Search

Master's thesis in Structural engineering Denne masteroppgaven er en studie av de dynamiske responsene indusert av vind på hengebroen Lysefjordbrua. Mer spesielt er responsen mellom brodekkets vertikale retning og det nordvestlige brotårnets i broens lengderetning analysert, med formål om å finne en sammenheng mellom responsene i de ulike broelementene. I samarbeid med Statens vegvesen og deres prosjekt «Ferjefri E39» har Universitetet i Stavanger montert flere målesensorer på broen, hvor de første sensorene ble montert i 2013. Dermed har det vært en kontinuerlig overvåking av broens dynamiske oppførsel gjennom snart 5 år. Lysefjordbrua er en ett-spenns hengebro med en total lengde på 639 m og et hovedspenn på 446 m. Brotårnene er 102 m høye, hvor hvert brotårn består av to betongsøyler som er festet sammen med tverrbjelker. Broen er også modellert i elementmodell-programmet Abaqus, gjort av postdoktor J. Wang. Resultatene fra modellen ved to ulike tilfeller med middelvind, ett med kraftig vind og ett med svak vind, er sammenliknet med målte resultater ved tilsvarende middelvinder. Måledata fra en periode på 35 dager i starten av 2017 er brukt som grunnlag for analysen gjort i denne oppgaven. Ved hjelp av MATLAB er rådataene prosessert, analysert og lagret som .mat filer som er selve grunnlaget for alle resultater presentert, der det i denne oppgaven hovedsakelig er fokusert på 10 minutters intervaller for den dynamiske responsen. Det er valgt ut ett 10 minutters intervall for dagen med høyest middelvindhastighet, og tilsvarende ett 10 minutters intervall for dagen med en svakere middelvindhastighet. Analysen av den dynamiske responsen for brodekket omfatter akselerasjonene i retningene vertikalt, lateralt og torsjon om broens lengderetning. For brotårnet omfatter akselerasjonene i retningene langsgående med broen, lateralt og torsjon om broens lengderetning. Selve sammenlikningen mellom de ulike broelementenes responser er gjort ved å se på responsspektra, der teorien som spektraltetthet er benyttet. I beregningene er Burgs metode benyttet for estimering av power spektraltetthet, eller PST. Basert på resultatene som er presentert i denne oppgaven er det en reell målbar sammenheng mellom responsen i den vertikale retningen for brodekket og responsen broens lengderetning for brotårnet. Korrelasjonen var høyest for tilfellet med kraftig vind og den første vertikale symmetriske svingeformen (VS1) var den svingeformen hvor sammenhengen var størst mellom de ulike broelementene.

Master i energi og miljø i bygg Sterke indikasjoner på overdimensjonering av effektbehov i moderne kontorbygninger og som følge leveringstransformatorer fører til nødvendighet for analyse av dagens metode for dimensjonering av effekttopper, definering av svakheter av den metoden og årsaker til overdimensjonering. I motsetning til eldre bygningsmassen, som har ikke dokumentert energi- og effektforbruk fordelt på ulike tekniske systemer, har moderne næringsbygg strøm- og energimålere som loggfører måledata med veldig høy oppløsning. På bakgrunn av denne problemstillingen er det valgt 2 case-kontorbygninger i Trondheim og Oslo hvor det finnes energioppfølgingssystemer som tilbyr måledata på timesbasis. Måledata for ulike tekniske systemer i disse bygningene ble analysert med størst fokus til elektriske og termiske effekter til kjøle- og varmeanlegg. Deretter sammenlignes resultater av analyse med prosjekterte og installerte effekter. Dette arbeidet suppleres med intervjuer med rådgivende ingeniører og driftspersonalet

Høgskulen på Vestlandet / Avdeling for Ingeniør og Naturfag/ Institutt for Ingeniør og teknologifag/ Automatiseringsteknikk

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2003. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2003.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 2001. For Oslo og Andøya er trenden for tidsrommet 1979-2001 beregnet.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i2000. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon for tidsrommet 1979 - 2000 beregnet

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i1999. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979 - 1999 beregnet. For Tromsø er trenden for 1979 - 1999 beregnet.

Rapporten omfatter målinger av meteorologiske forhold på Kårstø januar-juni 1999.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 1998. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979-1998 beregnet. For Tromsø er trenden for 1985-1998 beregnet.

Rapporten omfatter målinger av meteorologiske forhold på KårstØ juli-desember 1998.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 1998. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979-1998 beregnet. For Tromsø er trenden for 1985-1998 beregnet.

Norwegian Institute for Air Research (NILU) co-ordinates on behalf of the ENSIS group (NILU, NIVA, Norgit) a project for Yantai Municipal Science and Technology Commission, China, regarding installation of an Environmental Surveillance and Information System (ENSIS). This system consists of modules for air and water monitoring and management. The Norwegian side is funded by NORAD. The project started in November 1996and will last for three years. This workshop report describes the costs the activities performed during the second workshop in Yantai 3-7 November 1997

Rapporten omfatter målinger av meteorologiske forhold på Kårstø januar-juni 1998.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 1997. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979-1997 beregnet.

Norwegian Institute for Air Research (NILU) carries out on behalf of the ENSIS group (NILU, NIVA, Norgit) a project for Yantai Municipal Science and Technology Commission, China, regarding installation of an Environmental Surveillance and Information System (ENSIS). This system consists of modules for air and water monitoring and management. The Norwegian side is funded by NORAD. The project started in November 1996 and will last for three years. This annual report for 1997 describes the project work and the costs for 1997 and a revised plan for 1998.

Rapporten omfatter målinger av meteorologiske forhold på Kårstø september-desember 1996.

Rapporten omfatter målinger av meteorologiske forhold på Kårstø januar-juni 1997.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1996.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1995.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1994.

Tidsrekkene av ozondata viste ingen signifikant trend fra 1981 til 1993, som er den lengste perioden med pålitelige data. Det var flest overskridelser av grenseverdien på 65 µg/m^3 (døgnmiddelverdi), i alt 339 datoer i 1991. Grenseverdien for melding til befolkningen (180 µg/m^3, timemiddelverdi) ble overskredet på to datoer i 1990 og tre datoer i 1992.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1993.

Rapporten beskriver målinger foretatt på stasjonene Birkenes i Sør-Norge i perioden februar 1992 til februar 1993 og Lista helt sør på kysten i juni-juli i 1992. Målingene er gjort ved store luftvolum og prøvene samlet på papirfiltre. Resultatene viser et vår- og et sommermaksimum på Birkenes med månedsmiddelkonsentrasjoner på 10-30 ng MSA-S/m3, og ukesmidler på opptil 43 ng MSA-S/m3. Lista, som er en kystnær stasjon, viser gjennomgående høyere verdier. Månedsmiddelkonsentrasjonen for henholdsvis juni og juli var 42 og 32 ng MSA-S/m3 med høyeste ukesmiddel også her på ca. 45 ng MSA-S/m3. Det er utviklet en metode for prøvetaking og analyse av metansulfonsyre. Arbeidet har omfattet testing av to separasjonskolonner og utvikling av en ionekromatografisk analysemetode for metansulfonsyre. Metoden gir reproduserbare resultater, og både prøvetaking og analyse er sammenlignet med andre metoder.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1992.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1991. Ozondata fra Dobson-instrumentet i Oslo for 1979-1991 er reanalysert. Data for 1991 from the Norwegian Ozone Monitoring Programme are presented. Total ozone data obtained with the Dobson instrument in Oslo for the period 1979-1991 have been reanalyzed.

NILU har for Statoil utført cyanid-målinger på fire målesteder i en måned rundt oljeraffineriet på Mongstad. Det ble ikke registrert døgnverdier over deteksjonsgrensen 0,1-0,25 μg/m^3 på noen av stasjonene i perioden.

NILU har for Statoil utført cyanid-målinger i omgivelsene rundt Mongstad- raffineriet. Det ble målt cyanid over deteksjonsgrensen totalt i 60% for alle stasjonene. Maksimale åttetimers verdier var på målestedene mellom 0.3 μg/m^3 og 0.9 μg/m^3. Dette tilsvarer opp til 3-4 μg/m^3 som timesverdi. Dette er 2-3% av forslag til retningslinje for uteluft og betydelig under lukteterskelen for cyanid.

The Norwegian scientific participation in the Eureka project EUROTRAC 1986-1990 is documented in the report. The main Norwegian activity is centered within TOR (Tropospheric Ozone Research) where measurements are carried. out at Birkenes and Ny-Ålesund on svalbard, and model calculations are done in support of the measurements to interpret atmospheric chemical change both on a European and global scale. There is also Norwegian contributions in Lactoz, Halipp, Glomac and Eumac.

A description of the NILU tracer technique used in Teruel, and a presentation of all SF6 concentrations measured from the ground level sampling stations is presented.

En statistisk bearbeiding av data for meteorologi og luftkvalitet for en målestasjon i Lillestrøm er presentert. Målestasjonen er opprettet i forbindelse med prosjektet "Metodeutvikling for undersøkelser av luftforurensningene i byer og tettsteder".

Datarapport med hydrokjemiske måleresultater fra mars 1974 - februar 1977. Fylkesingeniøren i Telemark

Vannføringsmålere er undersøkt på 15 avløpsrenseanlegg. På 14 av disse er det funnet målefeil større enn +/-20%, og på 11 av anleggene målefeil større enn +/-50%. Målefeilene er så store at de fører til mindre effektiv styring og drift av renseanleggene NTNF's Utvalg for drift av renseanlegg