Search

Vi har alle et ønske om å være trygg i byrommet og i vårt eget nabolag. Dette er et av menneskets primærbehov og er essensielt for et godt liv. Livskvaliteten blir betydelig redusert dersom en føler seg utrygg, dette kan påvirke andre aspekter av livet. Norge er et av verdens tryggeste land å bo i, med lave tall på voldskriminalitet. Likevel oppgir rundt 6% av befolkningen at de ikke føler seg trygg i det offentlige rom og frykter kriminelle handlinger. Kvinner er de som føler mest på utrygghet og yngre mennesker er mer bekymret enn eldre (Statistisk sentralbyrå, 2017). I planleggingsfaget har planleggere mange muligheter til å påvirke folks opplevde og reelle trygghet. Gjennom diverse tiltak og design er det mye som kan gjøres for å forebygge kriminalitet. I teoridelen presenteres ulike teorier og metoder/ planverktøy for kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging. Også sosiale faktorer som planleggere har mulighet til å påvirke blir lagt frem. Den valgte metoden er en kvalitativ forskningsmetode med flercasestudie av to bydeler i Trondheim kommune, Saupstad-Kolstad og Lademoen. Begge har tidligere kommet dårlig ut i levekårsundersøkelser, og har dårlig omdømme og rykte hos innbyggerne i Trondheim. Nå har en av bydelene hatt et områdeløft gjennom de siste 9 årene som har økt attraktiviteten, spesielt hos innbyggerne selv. For å besvare problemstillingen «hvordan kan et områdeløft bidra til økt trygghet og mindre kriminalitet» blir kvalitativ forskningsmetode tatt i bruk gjennom intervju, observasjoner av begge områdene samt kart og illustrasjonsproduksjon. Hensikten med oppgaven er å se på tiltakene som ble gjort i områdeløftet på Saupstad-Kolstad i forhold til trygghet og kriminalitetsforebygging, hvilke virkning det har hatt på området og om det er tiltak som er mulig å implementeres på Lademoen for å økte tryggheten der. Områdeløft er et planverktøy som brukes for å øke levekårsstanderen i et gitt område eller bydel gjennom ulike metoder, strategier og tiltak (Ruud et al., 2020). Planleggere i samarbeid med innbyggerne har gjennom denne metoden mulighet til å øke tryggheten i området og redusere kriminalitet. Selv om en aldri kan planlegge for alle farer er det et felles ansvar vi har og er nødt til å ta. Et trygt byrom er også et byrom som bidrar til rekreasjon, lek, tilhørighet og et ønske om å ta vare på nærmiljøet. Alle er derfor tjent med trygge byrom, gjennom diverse tiltak er dette mulig. Dette kan være tiltak som tilrettelegging av gode møteplasser, belysning, sosial overvåkning og tilhørighet, samt vedlikehold av de fysiske omgivelsene i ettertid av et områdeløft. We all have a desire to be safe in our urban environment and in our own neighborhood. This is one of human’s primary needs and is essential for a good life. The quality of life is significantly reduced if one feels unsafe, this can affect other aspects of life. Norway is one of the world’s safest countries with a low number of violent crimes. Nevertheless, around 6% of the population state that they don’t feel safe in public spaces and fear criminal acts. Women feels the most insecure, and young people are more worried than older people (Statistisk sentralbyrå, 2017). Planners have many opportunities to influence peoples perceived and real safety. Through various measures and design, much can be done to prevent crime. The theory section presents various theories and methods/ planning tools for crime prevention in physical planning. Social factors that a planner have the opportunity to influence is also presented. The chosen method is a qualitative research method with a multi-case study of two districts in Trondheim municipality, Saupstad-Kolstad and Lademoen. Both districts have previously performed poorly in surveys about living conditions, and also had a bad reputation among the population of Trondheim. One of the districts have over the past nine years been thru an area-based initiative (områdeløft) which has increased the attractiveness, especially among the residents themselves. To answer the research question “how can area- based initiatives contribute to increased safety and less crime”, quality research methods are used through interviews, observations of both the areas, as well as maps and illustration production. The purpose of this thesis is to look at the measures that were made in the area- based initiative at Saupstad-Kolstad in relation to safety and crime prevention, how it affected the area and whether there are measures that can be implemented at Lademoen to increase the safety there. Area- based initiative is a planning tool used to increase the standards of living in a given area or district through various methods, strategies and measures (Ruud et al., 2020). Through this method, planners in collaboration with the residents can increase safety in the area and reduce crime. Although one can never plan for all hazards, it is a shared responsibility we all need to contribute in. A safe urban space is also a space that contributes to recreation, play, ownership, and a desire to take care of the local environment. Everyone is therefore served by having safe urban spaces, and through various measures this is possible to achive. This can be measures such as arranging good meeting places, lighting, eyes on the street, and ownership of the neighborhood, as well as maintaining the physical surroundings in the aftermath of an area-based initiative.

Klimaendringer har satt i gang et behov for å adaptere byrommene slik at de er rustet til å tåle mer ekstremt vær. Norge har spesielt to utfordringer ved klimaendringene og det er stigende havnivåer og ekstremregn, noe som har økt risikoen for flom i mange byer og tettsteder. Arealplanlegging med førenende nasjonale ambisjoner og krav ned til en kommunal planleggingsnivå er blant de viktigste faktorene for å sikre byene. Bærekraftig planlegging betyr og arbeidet for en fremtid som ivaretar økonomi, miljø og samfunnet. Den siste komponenten har lenge blitt neglisjert. Sosial bærekraft og trivsel er vanskelig å definere og kan inneholde subjektive meninger, men det koker ned til at en må ha mulighet og plasser til å møtes, der en kan utføre ymse aktiviteter og dyrke lokalmiljø eller oppsøke folkeliv. Naturbaserte løsninger som metode for å håndtere overvann og flomvann tilbyr mulighet for å innføre flere blågrønne byrom som er bevist å øke folkehelsen. Blågrønne arealer reduser stress, gir opplevelsesverdi, plass til sosiale møter og aktiviteter, vegetasjon som igjen gir økologisk mangfold. Det er plasser for lek og lære og kan bli viktige for byene. Ut ifra det teorigrunnlaget vil denne oppgaven undersøke hvordan klimatilpasning av byrom kan bidra til sosial bærekraft. For å avgrense oppgaven er det utfordringer knyttet ekstrem nedbør som oppgaven skal fordype seg i. For å besvare oppgaven har det først vært utført litteratur og dokumentstudier for å danne et teorigrunnlag for behovet for å utføre klimatiltak i byene, hvilke tiltak som vil egne seg mest for å skape sosial bærekraftige plasser også hvilke kriterier som må være tilstedeværende for å skape trivelige byer. Midtbyen i Trondheim er så blitt valgt som et case studie å ta utgangspunkt for behov og metoder en kan tilføye byer for å oppnå mer sosial bærekraft. København og Oslo er eksempelstudier, ettersom dette er byer som har klare langsiktig planer og ferdigstilte prosjekter. Åtte av disse prosjektene har blitt oppsøkt og det har blitt gjort observasjoner og intervjuer for å undersøke hvordan de kan ha påvirket sosial bærekraft i disse klimatilpassede byrommene. Fire eksempel områder i Trondheim ble også valgt basert på byrommene i Oslo, København og byroms registeringen gjort av Trondheim kommune. Hensikten var også her å samle inn data på kriterier på gode byrom og avdekke hva som er allmenngyldig for å skape trivsel i en by og finne ut hvordan folk bruker byrommene. Teorigrunnlaget sammen med observasjon og intervju fra eksempelområdene i Oslo og København og fra Trondheim har vært grunnlaget i en diskusjon. Hensikten er å avdekke kriterier for innhold og utforming av klimatilpassede byrom for å oppnå mer sosial bærekraft. Diskusjonen starter ved å avdekke metoder for å håndtere overvann som er blitt brukt på en måte som øker kvaliteten på de åtte eksempelområdene de ble etablert i. Deretter avdekkes det ti konsepter å planlegge etter, fra analyse av intervjuene og observasjonen, for å oppnå trivsel i byrom. Sist har oppgaven sett på hvordan eksempelområdene har oppnådd å skape disse byrommene, hva man kan bli inspirert eller lære fra og hvordan andre kan oppnå slik suksess i egne prosjekter. Konseptene for trivsel kan kombineres eller spilles sammen med blågrønne arealer som skaper byrom av god kvalitet slik som det er blitt observert i eksempelcasene at Oslo og København. Climate change has triggered a need to adapt urban spaces so that they are equipped to withstand more extreme weather. Norway has two challenges in particular due to climate change and there are rising sea levels and increase in precipitation, which gives a higher risk of flooding in many cities and towns. Spatial planning with leading national ambitions and requirements down to a municipal planning level are among the most important factors in securing cities. Sustainable planning also means working for a future that safeguards the economy, the environment and society. The latter has neglected in planning. Social sustainability and well-being are difficult to define and may contain subjective opinions, but it boils down to the fact that one must have the opportunity and places to meet, where one can perform various activities and cultivate the local environment or seek out public life. Nature-based solutions as a method for managing surface water and flood water offer the opportunity to introduce more blue-green urban spaces that have been proven to increase public health. Blue-green areas reduce stress, provide experience value, space for social meetings and activities, vegetation which in turn provides ecological diversity. There are places for play and learning and can be important for the cities. Based on that theoretical basis, this thesis will investigate how climate adaptation of urban spaces can contribute to social sustainability. To limit the thesis, there are challenges associated with extreme precipitation that the thesis will delve into. To answer the thesis, literature and document studies have first been carried out to form a theoretical basis for the need to carry out climate measures in cities, which measures will be most suitable to create socially sustainable places also what criteria must be present to create pleasant cities. The city centre in Trondheim has then been chosen as a case study to take as a starting point the needs and methods one can add to cities to achieve more social sustainability. Copenhagen and Oslo are exemplary studies, as these are cities that have long-term plans and completed projects. Eight of these projects have been approached and observations and interviews have been conducted to investigate how they may have affected social sustainability in these climate-adapted urban spaces. Four example areas in Trondheim were also selected based on the urban spaces in Oslo, Copenhagen and the urban space registration made by Trondheim municipality. The purpose here was also to collect data on criteria for good urban spaces and to uncover what is universal in order to create well-being in a city and find out how people use the urban spaces. The theoretical basis together with observation and interviews from the example areas in Oslo and Copenhagen and from Trondheim has been the basis for a discussion. The purpose is to uncover criteria for the content and design of climate-adapted urban spaces in order to achieve more social sustainability. The discussion begins by uncovering methods for dealing with surface water that have been used in a way that increases the quality of the eight example areas in which they were established. byrom. Most recently, the thesis has looked at how the example areas have achieved creating these urban spaces, what one can be inspired or learn from and how others can achieve such success in their own projects. The concepts for well-being can be combined or played together with blue-green areas that create good quality urban spaces, as has been observed in the example cases in Oslo and Copenhagen.