Search

Oppdragsgiver: Vågå kommune Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har på oppdrag fra Vågå kommune gjennomført en analyse av reiselivsnæringen i kommunen. Formålet med arbeidet er å få belyst betydningen av reiselivet med hensyn til koblinger mot andre næringer i og utenfor kommunen. Det er hentet inn grunnlagsmateriale fra flere kilder som SSB, infoland, Proff Forvalt, samt bruk relevant forskning til å besvare utredningsspørsmålene. Det er intervjuet syv representanter fra reiselivsnæringen og en representant fra forvaltningen.

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

I 2007 vart det første gang utført verdiskapingsberekningar for jordbruket i Møre og Romsdal basert på tal for 2005, og i 2012 vart det gjennomført oppdaterte berekningar basert på tal frå 2010. I denne rapporten er resultatet frå oppdaterte berekningar for jordbruket, basert på tal frå 2020, presentert. I tillegg er det berekna verdiskaping frå landbruksbaserte tilleggsnæringar, skogbruk og landbruksbasert industri. Det er også gjort ein analyse av ringverknader av landbruket i Møre og Romsdal. Det var registrert 13 293 landbrukseigedomar i Møre og Romsdal i 2020. Medan talet på landbruks-eigedomar i Møre og Romsdal er redusert med 6,6 prosent frå 2010 til 2020, er talet jordbruksføretak redusert med 21 prosent. 2 390 jordbruksføretak søkte om produksjonstilskot i 2020. Frå 2010 til 2020 gjekk jordbruksareal i alt i fylket ned med 10 prosent, frå 568 981 dekar til 509 409 dekar. Gjennomsnittsarealet per bruk i Møre og Romsdal var 187 dekar i 2010, 201 dekar i 2015 og 213 dekar i 2020. Verdiskaping frå jordbruket i Møre og Romsdal rekna som bruttoprodukt, er berekna til 1 025 mill. kr i 2020. Det er 49 mill. kr mindre enn det som vart berekna for 2010 (målt i 2020 kr.). Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i Møre og Romsdal, kjem 36 % frå kommunane Hustadvika, Surnadal, Molde og Volda. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 2 292 årsverk. Det er 706 årsverk mindre enn i 2010. Frå 2010 til 2020 er verdiskapinga auka med kr 85 500 per årsverk i jordbruket i Møre og Romsdal. Av den totale verdiskapinga i 2020, rekna som bruttoprodukt, kjem 67 prosent frå mjølke-produksjon Samanlikna med 2010, utgjer mjølkeproduksjon tre prosentpoeng mindre av verdiskapinga i fylket. Verdiskapinga i sauehaldet har gått ned med knapt to prosentpoeng frå 2010, medan kjøtproduksjon med ammekyr har auka med fire prosentpoeng i same periode. Svinehaldet har gått ned med eitt prosentpoeng, samanlikna med 2010. Om lag to prosent av dei sysselsette i landet som arbeider i skogbruket, hadde arbeidsstad i Møre og Romsdal, og i 2020 var 132 personar sysselsette i skogbruket i fylket. I Møre og Romsdal ble det avverka ca. 271 200 m3 industrivirke i 2020. Det utgjer om lag 2,6 prosent av den samla avverkinga i landet. Berekna omsetnadsverdi av skogprodukta i Møre og Romsdal er samla berekna til 212 mill. kroner i 2020, og verdiskaping rekna som bruttoprodukt for skogbruket er berekna til 186 mill. kr. Surnadal og Rauma er dei to kommunane som har høgast verdiskaping frå skogbruket i 2020, med høvesvis 19,1 og 16,9 millionar kroner. Leigekøyring og utmarksnæring er dei mest vanlege tilleggsnæringane i Møre og Romsdal. Av dei som driv tilleggsnæring, er det 26 prosent som driv leigekøyring, og 21 som driv ei eller anna form for utmarksnæring. Verdiskaping frå tilleggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, er berekna til 162 mill. kr for Møre og Romsdal i 2020. Det er leigekøyring og tenesteyting som bidreg med høgast verdiskaping med i overkant av 40 mill. kr kvar. Av kommunane er det Surnadal som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 15,6 mill. kroner. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 165 årsverk à 1845 timar for 2020. Samla sett har sysselsettinga i næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal auka med 2,3 prosent frå 3 464 i 2015 til 3 545 i 2020. Berekning av verdiskaping innanfor jordbruksbasert verksemd tar utgangspunkt i tal sysselsette ein kan seia er avhengig av lokalt jordbruk. Totalt er dette vurdert til å vere 850 sysselsette i Møre og Romsdal i 2020. For skogbruksbasert industri er det 539 sysselsette i fylket i 2020. Av desse er 35 vurdert å vere avhengig av lokalt skogbruk. Verdiskapinga i landbruksbasert industri som ein kan hevda er avhengig av landbruk i Møre og Romsdal er berekna til å utgjera 1 173 millionar kr., der næringsmiddelindustrien står for 1 151 millionar kr....

Full title: 10 statistical briefings on social impacts to provide an in-depth quantitative assessment of the 4 dimensions determining the social impact of migration at multiple-scales. The report presented the results of applying the MATILDE matrix and toolbox. The assessment was conducted through a combination of techniques, such as descriptive and interpretative statistics (univariate and multivariate analysis), spatial econometric regression, among other methods. Data processing and interpretation was conducted to quantify the implications of the arrival and settlement of TCNs in terms of changes in the endowment of resources in rural and mountain regions. Each partner delivered a country-based statistical briefing on the quantitative assessment of TCNs social impact in their case study region(s).

This document presents the impact assessments of a range of policies on migrants’ interaction with the social and economic structure of the remote and rural areas in the MATILDE countries – Austria, Bulgaria, Finland, Germany, Italy, Norway, Spain, Sweden, Turkey and in the United Kingdom. Each report includes firstly a systematic gathering of information on existing policies that have a direct/indirect impact on migrants’ interaction with the social economic structure of remote and rural areas. This includes also those policies that were not designed for this purpose but nonetheless contribute to shape such an interaction. The information for this task has been collected by means of desk research and informants’ interviews. Secondly, for each country we carried out a meta-analysis/literature review on the existing literature/research that has focused on assessing traditional and foundational economics as well as social migrants’ impact in rural and remote areas in their country of settlement. The overall purpose of the meta-analysis was to pick up those elements that extant studies have indicated as drivers or barriers to social/economic integration and development. This review focuses on recent research – notably those produced in the last 10years – however it may include relevant research produced outside that period. Thirdly, each report includes an assessment of the strengths and weaknesses of the policies and services explored through semi-structured interviews. A range of stakeholders has been consulted in gathering this information on the migration-related policies and governance in the socio-economic realm – policy makers and public officers, public service providers, practitioners and organizations working on migration related fields, social policies and territorial planning, experts/scholars, (social) entrepreneurs (both TCN and native) and other relevant stakeholder (e.g. unions’ representatives, employers’ organization leaders, etc.). Finally, each country report includes two separate conclusions, describing if and how policy related factors act on the one side on the migrants’ impact into the country economy and on the other on their social inclusion/impact. This final section also includes an inventory of good practices., published version, nonPeerReviewed

Denne oppgaven er skrevet i samarbeid med ION Racing, en studentorganisasjon ved Universitetet i Stavanger som hvert år bygger en elektrisk racerbil for å konkurrere i Formula Student konkurransen. Oppgaven dreier seg om implementering og ferdigstillelse av et batteriovervåkningssystem i racerbilens batterisystem. Batteriovervåkingssystemet var delvis designet i en tidligere masteroppgave skrevet våren 2020, men pga. koronasituasjonen som oppstod ble lite av de praktiske og programmerings delene i implementeringen fullført. For å implementere et fullstendig system dekker da oppgaven videre design av tidligere tenkt batterisystem, konstruksjon av batteripakker med nødvendige kretskort og programmering av overvåkingssystemet med nødvendig kommunikasjon til eksisterende system i bilen. Under designprosessen ble det tydelig at flere endringer måtte utføres på det tidligere designet ettersom det ble funnet feil som ikke ville fungere og designløsninger som ikke var tillatt etter konkurransens regelverk. Det ble dermed gjort flere design endringer på alle de forskjellige kretskortene (tilkoblings-, slave- og master-kretskort) som inngår i batterisystemet. De nydesignede kretskortene har også redusert kompleksitet og økt isolasjonsevne. Batterisystemets konstruksjon har blitt forbedret blant annet med mer isolasjon og redusert sannsynlighet for kortslutning. Mikrokontrolleren i systemet som styrer mastermodulen har fått implementert fungerende C-kode for overvåking av strøm, spenning og temperatur i batterisystemet. Samtidig med kommunikasjon over isoSPI til styring av slavemoduler, kommunikasjon over CANbus til andre systemer i bilen og kommunikasjon over RS232 til datamaskin. Det er også implementert cellebalansering og enkel estimering av ladestatus. På datamaskinen er det implementert et kjørende grafisk brukergrensesnitt i Python som presenterer all data fra batteriovervåkingssystemet. Her utføres enkel databehandling for å fremstille nøkkeldata og støtter ulike ekstra funksjoner. Det er altså implementert kode og redesignet nødvendige kretskort for å oppnå alle de opprinnelige mål som medfølgte oppgaveteksten. For å videre ferdigstille batteriovervåkingssystemet mangler en del testing med sammenstilling av hele bilen. Dette er en begrensning som ikke har nådd opp ettersom det er flere andre systemer på bilen fra andre medlemmer i ION Racing som må ferdigstilles før fullstendig testing av batteriet kan gjennomføres. Testene som er utført så langt viser gode resultater som tyder på et vellykket produkt. This thesis is written in collaboration with ION Racing, a student organization at the University of Stavanger that each year builds an electric race car to compete in the Formula Student competition. The task is to implement and complete a battery management system in the race car's battery system. The battery management system was partly designed in a previous master's thesis written in the spring of 2020 however, few of the practical and programming aspects were completed due to the corona situation. To implement a complete system, the project includes further design of the previously conceived battery system, construction of battery packs with necessary circuit boards and programming of the management system with necessary communication to the existing system in the car. During the design process, it became clear that several changes had to be made to the previous design because of fundamental errors that would disqualify the design due to competition reglations. Several design changes were thus made to all of the different circuit boards (connection, slave and master circuit boards) that are part of the battery system. The newly designed circuit boards have also reduced complexity and increased insulation. The construction of the battery system has been improved, among other things, with more insulation and a reduced probability of a short circuit. The microcontroller in the system that controls the master module has been implemented with working C-code for monitoring current, voltage and temperature in the battery system. Simultaneously with communication via isoSPI for control of slave modules, communication via CANbus to other systems in the car and communication via RS232 to the computer. Cell balancing simple state of charge estimation have also been implemented. The computer has a running graphical user interface implemented in Python that presents all data from the battery management system. Here, simple data processing is performed to produce key data and supports various additional functions. The code has been implemented and the necessary circuit boards have been redesigned to achieve all the original goals that came with the thesis text. To further complete the battery management system, some testing with assembly of the entire car is missing. This is a limitation that has not been reached as there are several other systems on the car from other members of ION Racing that must be completed before complete testing of the battery can be carried out. The tests performed so far show good results indicating a successful product.

På oppdrag fra Hafslund Eco har Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet vurdert ringvirkninger av utbyggingen av Nedre Otta kraftverk i kommunene Sel og Vågå. Oppdraget er finansiert av prosjekteier. Nedre Otta kraftverk er eid av Eidefoss Vannkraft, Hafslund Eco Vannkraft, Sel kommune og Vågå kommune. Utbyggingen startet i 2016 og kraftverket har produsert elektrisk kraft fra mai 2020. Eidsiva Vannkraft – nå en del av Hafslund Eco Vannkraft - har på vegne av eierne vært byggherre og kontraktspart mot alle leverandører. Kraftverket ligger på grensen mellom kommunene Sel og Vågå, og det deler inntaksdam med Eidefossen kraftverk. Eidefossen kraftverk vil etter utbyggingen minstevannføring og flomvann. Nedre Otta kraftverk er den andre store kraftverksutbyggingen i regionen de siste årene. Rosten kraftverk sto ferdig i 2018. I forbindelse med utbyggingen av Rosten kraftverk ble det utarbeidet en enkel ringvirkningsanalyse der det ble fokusert på de økonomiske virkingene i regionen av utbyggingen. Denne rapporten som belyser de økonomiske ringvirkningene ved utbyggingen av Nedre Otta kraftverk, er utformet med det samme metodiske rammeverket som ble benyttet i analysene av Rosten utbyggingen. Resultatene fra disse ringvirkningsanalysene er så langt det har vært praktisk mulig, sammenstilt i kapittel 4 i denne rapporten. Det er ulike metoder for å estimere økonomiske ringvirkninger. I dette arbeidet er det skilt mellom effekter i prosjektperioden, og i perioden fra oppstart av kraftverket og fremover. God og detaljert informasjon om bruk av arbeidstimer i prosjektet har lagt til rette for rimelig gode estimater på faktisk ressursbruk. En hovedproblemstilling i mange ringvirkningsanalyser er hvordan unngå å overestimere effektene. I dette arbeidet er det lagt et generelt forsiktighetsprinsipp til grunn i alle deler. De presenterte resultater er følgelig å anse som nedre estimater på effektene. I prosjektperioden på om lag 3,5 år er den samlede investerte kostnaden 1,181 milliarder kroner eksklusiv mva. Av disse er 149 millioner kroner omsatt regionalt. Prosjektet har gitt en sysselsettingseffekt på om lag 266 årsverk, hvorav 88 årsverk har regional tilknytning. Den regionale sysselsettingseffekten av de 88 årsverkene er estimert til om lag 25 millioner kroner i økt regional handel. Innpendlende anleggsarbeideres handel i regionen er estimert til 2,4 millioner kroner eks. mva. Nasjonalt har prosjektets sysselsettingseffekter gitt rundt 24 millioner kroner i arbeidsgiveravgift og rundt 40 millioner kroner i skatt på personinntekt. I en overenskomst mellom Sel og Vågå kommuner er det avtalt at kommunene deler eiendomsskatten kraftverket Nedre Otta genererer likt mellom kommunene. Begge 5 kommunene skriver ut eiendomsskatt på den delen som ligger i egen kommune, og Sel som har den største andelen, overfører mellomværende til Vågå. I utbyggingsperioden 2016 - 2020 har både Sel og Vågå inntektsført om lag 6,4 millioner kroner i perioden i eiendomsskatt og kompensasjon for «avbøtende tiltak». Fra produksjonsstart i 2020 og fremover vil Nedre Otta kraftverk sysselsette om lag 4,5 årsverk til oppfølging og vedlikehold. I tillegg kommer kjøp av varer/ tjenester til kraftverket på 0,4 – 0,5 millioner kroner pr år. Eiendomsskatt som hhv Sel og Vågå årlig vil motta kan sysselsette anslagsvis 1 – 1,2 årsverk i kommunal tjenesteyting i hver kommune fremover, etter dagens regler. De regionale eierne øker også sine verdier gjennom årlig avkastning på kraftstasjonen. Nedre Otta kraftverk bidrar derfor isolert til å styrke den regionale sysselsettingen, og dermed også den regionale bosettingen.

Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune og Høgskolesenteret Kongsvinger Denne rapporten undersøker samfunnsøkonomiske virkninger av telemedisinprosjektet Telma i Kongsvinger kommune. Telma Kongsvinger er et pilotprosjekt der om lag 20 pasienter deltar. Virkningene som belyses i rapporten er delt inn i tre områder: innbyggerperspektiv, da primært pasientene, helse- og omsorgstjenester i Kongsvinger kommune og spesialisthelsetjenesten. Utgangspunktet for metodisk tilnærming var å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse forankret i DFØs veileder, men datagrunnlaget begrenset arbeidet. Rapporten er basert på dokumentstudier, noe statistikk og intervjuer. Effekter utover de regionale er ikke belyst. Resultatene i rapporten må derfor brukes med forsiktighet. Fra innbyggerperspektivet fremstår Telma som et tiltak som i hovedsak gir positive effekter for pasientene, pårørende og befolkningen ellers. For pasientene innebærer Telma en bedre mestring av egen sykdom og økt trygghet. Innsparingspotensialet for Kongsvinger kommune avhenger redusert behov for kommunale tjenester. Potensielt innsparingsnivå er estimert til rundt 20 000 kr for deltakerne i prosjektet. Hovedforklaringen er at kolspasienter i liten grad er mottakere av kommunale hjemmetjenester. Kongsvinger kommune bekoster tjenesten som, inkludert prosjektkoordinering og lignende, utgjør ca. 860 000 kr/år slik den er organisert i dag. For spesialisthelsetjenesten kan Telma dempe behovet for spesialisthelsetjenester, men pasientgruppen utgjør såpass få personer at det neppe innebærer en endring i kapasitetsvurderingene til sykehuset. Det er med andre ord pasienten og pårørende som har best nytte av Telma, mens kommunen betaler regningen. Avslutningsvis peker rapporten på at en bør vurdere hvordan kommunen kan oppnå mer økonomiske innsparingseffekter av Telma. Ved å øke antallet deltakere vil en oppnå skalaeffekter og trolig lavere enhetskostnader. Det er også interessant å se på andre pasientgrupper som kan redusere behovet for kommunale hjemmetjenester, bl.a. hjertefeilpasienter.

This report provides an overview of the processes of immigration in European rural and mountain areas, i.e. labour, forced, student, family and amenity/lifestyle migration. For this purpose, Section A presents a literature review of migration studies from various disciplines of the social sciences, e.g. demography, economy, geography, sociology and regional studies. Section A further presents the prevailing immigration processes, including a diachronic perspective, as well as the framework for the description of MATILDE regions based on socio-economic, socio-demographic and territorial indicators. Finally, MATILDE regions are portrayed in terms of immigration of TCNs and spatial characteristics. In Section B, country and regional profiles are provided. As a basis for understanding current developments in MATILDE regions, for each region, the relevance of immigration phenomena and specific migration and integration policies in a given MATILDE country are presented from a historical perspective. Then, demographic, economic and migration-related developments in MATILDE regions are illustrated by means of a collection of statistical data from EUROSTAT and National Statistical Offices. As a conclusion, in Section C, patterns of immigration of TCNs to MATILDE countries and regions are classified in light of wider structural transformations.

I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

Sammanfattning Bakgrund: Enligt svenska försvarsmakten är den militära professionen under ständig förändring. Stora förändringar sker frekvent inom Försvarsmakten som organisation och kommer i förlängningen leda till nyttiga erfarenheter och kunskaper i framtiden. I sak är detta självklart men det finns även fler faktorer som vi ser mer troligt har större påverkan, exempelvis karriärmodellens utformning, metoder vid rekrytering, uppföljning av samhället och dess värderingar, förändringar och utvecklingar som sker inom teknik, inlärningsstilar och förväntningarna från de nya kommande generationerna. Nuvarande karriärmodell avseende taktiska officerare i den svenska försvarsmakten belönar avancemang och inte fördjupade kunskaper. Syfte: Syftet med studien var att undersöka vetenskaplig litteratur avseende militär karriär med fokus på den svenska försvarsmaktens karriärmodell. Till syftet valdes följande frågeställningar: Vilka teoretiska aspekter finns för en karriärmodell? Hur påverkar karriärmodeller taktiska officerare? Vilken teoretisk bärighet har den svenska försvarsmaktens karriärmodell? Metod: Denna studie är en kvalitativ systematiskt litteraturstudie med latent innehållsanalys som har genomförts med ett induktivt arbetssätt. Analysens metod inkluderade också det hermeneutiska perspektivet, där insamlad data sammanfördes till allmänna principer. Det organisationsteoretiska perspektivet valdes för att beskriva, förenkla och tydliggöra fenomenet med karriärmodell. Som källmaterial har internationella och svenska vetenskapliga artiklar samt böcker använts. Resultat: I den undersökta litteraturen fanns flera faktorer som påverkade den militära karriären och dess karriärmodell, både nationellt och internationellt, såsom komplexitet i officersrollen, hur olika karriärmodeller ser ut idag, utvecklingen av karriärmodeller och karriärplanering samt att HR-funktionen i en organisation bör ta ett större ansvar. Det framkom också att en mer mångfacetterad karriärmodell kan komma att gynna en organisation i det längre perspektivet. Abstract Background: According to the Swedish Armed Forces, the military profession is constantly changing. Major changes occur frequently within the armed forces as an organization and will in the future lead to useful experiences and knowledge in the future. In essence, this is self-evident, but there are also more factors that we see more likely to have greater impact, such as the design of the career model, methods of recruitment, follow-up of society and its values, changes and developments that occur in technology, learning styles and the expectations of the new coming generations. The current career model regarding tactical officers in the Swedish Armed Forces rewards advancement and not in-depth knowledge. Objective: The aim of the study was to examine scientific literature on military careers focusing on the Swedish Armed Forces' career model. The following questions were selected for the purpose: What theoretical aspects are there for a career model? How do career models affect tactical officers? What theoretical bearing does the Swedish Armed Forces career model have? Method: This study is a qualitative systematic literature study with latent content analysis conducted with an inductive method. The method of analysis also included the hermeneutic perspective, in which collected data was combined into general principles. The organizational theoretical perspective was chosen to describe, simplify and clarify the phenomenon with a career model. International and Swedish scientific articles and books have been used as source material. Results: In the literature examined there were several factors that influenced the military career and its career model, both nationally and internationally, such as complexity in the role of officers, how different career models look today, the development of career models and career planning and that the HR function of an organization should take a greater responsibility. It also emerged that a more multifaceted career model may benefit an organization in the longer term.

Denne utredning belyser konsekvenser av videre utvikling av reiselivsnæring og fritidsboligbygging relatert til attraksjonskraft og verdiskaping. Utredningen inngår i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med regional plan for Norefjell og Reinsjøfjell. Formålet med den regionale planen er å komme frem til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene, som inkluderer de fem kommunene Krødsherad, Sigdal, Flå, Nes og Nore og Uvdal. Buskerud fylkeskommune

Oppdragsgiver: Oppland Fylkeskommune På oppdrag fra Oppland Fylkeskommune har Østlandsforskning gjennomført en ringvirkningsanalyse. Formålet har vært å klarlegge eksisterende ringvirkninger og identifisere potensial for økte, langsiktige ringvirkninger i regionene som er vertskap for en eller flere større kulturfestivaler. Analysene er gjort med basis i regioninndelingen i Oppland, og med fokus rettet mot økonomiske ringvirkninger festivalene bidrar til. En ringvirkningsanalyse brukes for å få fram økonomiske verdier. Aktivitet innenfor kulturfeltet bidrar imidlertid med andre, og vel så viktige verdier, som verken kan måles i kroner eller er hensiktmessig å kvantifisere. Det betyr ikke at disse verdiene er mindre verdt, de er bare ikke med i en ringvirkningsanalyse. Empirisk tar rapporten utgangspunkt i åtte festivaler: Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene, Valdres sommersymfoni, Kristin Lavransdatter på Jørundgard, Vinjerock, Jørn Hilme-stemnet, Peer Gynt-stemnet, Fjellfilmfestivalen og Norsk Rakfiskfestival. Alle festivalene meldte sjølv interesse for å delta i prosjektet, og har bidratt med data til kunnskapsgrunnlaget rapporten bygger på. Rapporten bygger på to års drift i festivalene. Alle analysene er basert på to år - 2017 og 2018 unntatt for Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene der datatgrunnlaget gjelder 2018 og 2019. Data består av festivalregnskap og publikumsundersøkelser.