Search

The Perspectives on Design Literacy special issue features selected peer reviewed articles discussing the Design Literacy concept in relation to a specific area of design education. Thus, the special issue provides the design research community with a useful reference point on which to further knowledge development related to Design Literacy and it update as a framework to examine for example what it means to be Design Literate. The Perspectives on Design Literacy special issue covers contributions exploring Design Literacy in diverse contexts including the educational level covering primary, secondary and Higher Education as well as different national educational context. The special issue provides a useful reminder that Design Literacy as with other types of literacies should gain a greater prominence withing the design research community to support development of general and professional education to prepare future citizens to navigate designed artificial world which is becoming increasing automated through the rapid deployment of the AI.

I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) initiativ til å samle lærerutdannere i formgiving, kunst og håndverk i et eget nettverk for å styrke samhold og utvikle fagfeltet. Første samling var på Gardermoen, og siden da har Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektoren (KHUH) hatt årlige konferanser der lærerutdannere har presentert egne utviklingsprosjekt og egen forskning. Disse presentasjonene har ført til gode og utviklende diskusjoner på tvers av landets utdannings­insti­tu­sjon­er. Deltakerne har vært selve ryggraden i det praksisfellesskap som har utviklet seg i de 10 årene som har gått. Som deltagere utvikler vi oss i et forsknings- og praksisfelt. Vi møtes som kollegaer, under­visere, veiledere, artikkelforfattere, fagfeller og redaktører i et fagfelt hvor ulike forståelser og innsikter brytes frem i et nettverk av samskapt viten. Med dette jubileumsnummeret ønsker vi å styrke koblingen mellom KHUH-nettverket og utviklingen av det akademiske fagfeltet.

I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fag­feltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i uni­vers­itets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverks­konferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksis­felles­skap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 pre­sen­ta­sjon­er, i form av paper, praksis­for­tel­ling­er eller poster har blitt pre­sen­tert, 20 personer har bidratt i ar­­beidsutvalg (AU) og 11 i viten­skap­elige ko­mi­teer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nett­verk – har vist seg å være en vellykket strategi.

In today’s complex world, a variety of perspectives are needed to better understand and solve challenges. For decades, global organisations and researchers have pointed to interdisciplinarity as a way forward for educational systems. Educational research offers great possibilities and gains for students involved in interdisciplinary teaching and learning processes, and the interdisciplinary nature of design thinking and practice can play a vital role in interdisciplinary general education. This paper explores how future scenario-building, as part of general design education, can serve as a framework for inter-disciplinarity in general education and contribute to a better understanding of complex problems, challenges and design literacy.

Dette temanummeret av FormAkademisk er det andre i rekken som oppsummerer fyrtårnsprosjektet Didaktikk for teknologi, design og innovasjon (2016-2021). Det første temanummeret ble publisert i 2020 (Nielsen et al, 2020). Fyrtårnsprosjektet er finansiert av Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet – storbyuniversitetet. Når prosjektet nå er avsluttet er det to områder der prosjektet har bidratt til utvikling av praksis. Det gjelder utviklingen av et fruktbart samarbeid om undervisning, tek­n­ologi og forskning innad på TKD, men også med andre forskere og institusjoner. Videre gjelder det internasjonal profilering av design- og designdidaktisk forskning ved TKD gjennom internasjonale forsk­er­­nettverk, publikasjoner og konferanser.

Utdanning er en nøkkel til varige endringer i samfunnet. I denne studien bruker vi teori fra bærekraft og didaktikk for å sette søkelys på utdanning av produktdesignere, lærere og ingeniører ved Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) i lys av OsloMets overordnede strategi om velferd og bærekraft. Empirien bygger på læringsutbyttebeskrivelser fra programplanene for 2019 og 2020 for disse profe­sjons­utdanningene og er analysert med utgangspunkt i Goodlad og STAUNCH-kategoriene. Alle de analyserte profesjonsutdanningene har integrert bærekraft i sine programplaner. Bærekraft er tydeligst artikulert i programplanen for Produktdesign. Det betyr imidlertid ikke at bærekraft er uartikulert for lærer- og ingeniørutdanningene. Disse utdanningene er styrt av nasjonale rammeplaner der bærekraft inngår på en overordnet og forpliktende måte. Miljøperspektivet er imidlertid tydeligere artikulert i planene enn det økonomiske- og det sosiale perspektivet på bærekraft.

Dette temanummeret av FormAkademisk er et resultat av fyrtårnsprosjektet Didaktikk for teknologi, design og innovasjon (2016-2020) som er finansiert av Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet–storbyuniversitetet og ledet av Liv Merete Nielsen. Prosjektet er et bidrag til realiseringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Kunnskapsdepartementet, 2018). Regjeringens opp­trappings­­planer inkluderer et teknologiløft, fornyelse og omstilling av nærings­livet og styrking av kvalitet i høyere utdanning. Fyrtårns­­prosjektet har som mål å bidra til å nå disse målene, fordi nøkkelen til ny praksis ligger i utdanning.

Hele 50% av de lærerne som underviser i faget Kunst og håndverk i grunnskolen har ingen studiepoeng i faget. Det er et svakere resultat enn for 20 år siden, og da er det nærliggende å tro at det svake resultatet skyldes mangel på utdannede lærere i faget. Men slik er det ikke. I spørreundersøkelsen som blir presentert i denne artikkelen oppgir de som utdannet seg til faglærere i design, kunst og håndverk i perioden 2008-2018, at det er vanskelig å få ansettelse i skolen. Og dersom de får jobb i grunnskolen, så viser under­søkelsen at de ofte settes til andre oppgaver enn å undervise i Kunst og håndverk. Når lokale skoleledere unnlater å ansette og bruke kvalifiserte lærere, så får ikke elevene nyte godt av den lærerkompetansen som staten allerede har finansiert utdanningen til. Nøkkelord: Kunst og håndverk, lærerutdanning, lærerkompetanse, skoleledere, ansettelse, grunnskolen

Artikkelen beskriver hvordan forskning innen skapende profesjonsfag har blitt drevet fram av professor Halina Dunin-Woyseth. Med bakgrunn som arkitekt har hun hatt et innsideperspektiv på de utfordringene de skapende profesjonsfagene sto overfor. Som en av de få arkitekter som også hadde doktorgrad fikk hun ansvar for utviklingen av doktorgradsprogrammet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 1992. Sammen med Jan Michl utviklet hun ‘the making professions’ og ‘the making disciplines’ for å synliggjøre de skapende profesjonenes utfordringer og behovet for forsking slik andre disipliner ved universitetene hadde. Hun åpnet også doktorprogrammet på AHO for designere og designdidaktikere, noe som har spilt en avgjørende rolle for framveksten av et designdidaktisk forskningsfelt i Norge. Innsatsen til Dunin-Woyseth går langt ut over det å være én persons innsats, den eksemplifiserer hvordan utdanning og forskning med et innsideperspektiv har avgjørende betydning for et demokrati der også representanter for de praktiske profesjonene må kunne artikulere sin innsidekunnskap med akademisk troverdighet. Viktigheten av et innsideperspektiv (Ryle, 1945) og utviklingen av aktive fagmiljøer (Becher & Trowler, 2001) setter også Halina Dunin-Woyseths innsats inn i et større perspektiv. Hun har også høstet internasjonal anerkjennelse både som teoretiker og feltbygger.

En lærer i faget Kunst og håndverk på ungdomstrinnet har mindre tid til for- og etterarbeid enn lærere i andre fag. I denne artikkelen søker vi etter opphavet til denne differensieringen av lærernes arbeidstid og finner det i Lesepliktutvalgets utredning fra 1977. Der er det imidlertid ingen gode begrunnelser for hvorfor fagene får ulik leseplikt. Ti år senere legger Utvalget til å vurdere undervisningspersonalets fremtidige arbeidssituasjon (UFA-utvalget) beskrivelsene i de enkelte fagplanene til grunn for vurdering av lærernes leseplikt. Selv ikke etter innføringen av L97, der faget Kunst og håndverk fikk tydeligere innhold og lærerne større arbeidsbyrde, ble forskjellene i lærernes tid til for- og etterarbeid endret. Lærere har påpekt skjevheten, men leseplikten har forblitt uendret. Skoleledere har imidlertid gitt uttrykk for at leseplikten er rettferdig. I denne artikkelen drøfter vi hva som kan ligge til grunn for opprettholdelsen av denne gammeldagse leseplikten.

Studier av bøker på studentenes pensumlister er en indikator på studiets profil og i hvilken grad studiet er forskningsbasert. I denne artikkelen har vi fokus på lærebøker i tegning for faglærerstudenter i formgiving, kunst og håndverk. Denne artikkelen har fokus på en analyse av de lærebøkene som ble benyttet ved grunnstudiet i faglærerutdanningen i Oslo studieåret 2014/2015 og hvordan kontur og linje blir omtalt og knyttet til uttrykk i bøkene (Stavnås, 2015). De fleste av disse er oversatte lærebøker med førstegangsutgivelser i tidsrommet 1983–1988. Bare én av bøkene, Billedrom av Per Rauset (1989), er skrevet av en norsk forfatter. Lærere ved faglærer­utdanningene i Oslo, Notodden og Volda, oppgir at de benytter egne kompendier som ikke er utgitt på forlag. Mot slutten av artikkelen drøftes hva som kan ligge til grunn for at det ikke er utviklet flere norske offentlig tilgjengelige læremidler i tegning som holder høgskolenivå.

This issue of FORMakademisk is built upon papers from the DRS//CUMULUS Oslo 2013 con­fer­ence — 2nd International Conference for Design Education Researchers — at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HIOA) 14-17 May 2013 in Oslo. The conference was a cooperative event between the Design Research Society (DRS) and the International Association of Universities and Schools of Design, Art and Media (CUMULUS), and hosted by the Faculty of Technology, Art and Design at HIOA. The theme for the conference was Design Learning for Tomorrow — Design Education from Kindergar­ten to PhD. The conference received an overwhelming response both ahead of the conference, with 225 admitted papers, and during the conference with 280 delegates from 43 countries listening to 165 presentations and having a good time in Oslo. The last day of the conference was the 17th of May, Norway National Day, with traditional songs and a children’s parade in the centre of Oslo. We see this positive response to the conference as a growing awareness of perceiving design in a broad interdisciplinary perspective in support for a better tomorrow. For years the Design Literacy Research Group, with a base at HIOA in Oslo, has promoted the idea that sustainable design solutions should include more than ‘professional’ designers; they should also include the general public as ‘conscious’ consumers and decision makers with responsi­bility for quality and longevity, as opposed to a ‘throw-away’ society.

The hegemonic position of verbal text in formal education is in this article questioned. The increasing need for competence related to complex visual communication is seen in relation to the education of youngster to develop citizenship for future challenges. Traditions and attitudes in education ofchildren and youngsters (aged 6-12) is discussed in perspective of a teacher attitude I have chosen to call “Resistance to Teaching Drawing” (RTTD). This RTTD-attitude is seen as a hindrance for the development of design literacy for the future. By articulating the ideas of which this RTTD-attitude is grounded, the position of the attitude might be reduced in practical education of children and youngsters.Keywords: drawing, design literacy, Resistance to Teaching Drawing (RTTD), RTTD-attitude.

The Ludvigsen Committee (Ludvigsen-utvalget), which aims to assess primary and secondary educational subjects in terms of the competence Norwegian society and its working life will need in the future, has published an interim report entitled Pupils’ Learning in the School of the Future – A Knowledge Foundation (Norwegian Ministry of Education and Research, 2014). The committee wrote the following about arts and crafts: “That subject will contribute to personal development and simultaneously strengthen opportunities to participate in a democratic society, which can be seen as a desire to protect both individual-oriented and community-oriented training. The breadth of the subject can restrict the ability to delve into individual topics” (NOU 2014: 7, 2014, p. 89, our translation from Norwegian). This will be an important challenge for the team in the near future. The committee shall submit their principal report by June 2015. Practical work with materials must not be removed from primary school. It should be required that qualified teachers are employed on the lower grades. Practical/hands-on work can give the trades a boost, encourage students to choose vocations and prevent dropouts in vocational education programmes. We need skilled craftsmen in the future, and good teaching in Arts & Crafts in compulsory education could provide an important basis for both future craftsmen and customers of good craftsmen.

Vi deler mange læreres frykt for at det praktisk skapende arbeidet kan bli nedprioritert i faget Kunst og håndverk i grunnskolen eller Formgivingsfag i den videregående skole i Norge. Læreplanene legger imidlertid opp til praktisk skapende arbeid – så frykten må komme fra andre kilder enn læreplanene. Noen har hevdet at økt forskning innen formgiving, kunst og håndverk bidrar til teoretisering av praksis. Det mener vi er en myte. I de senere årene har både masteroppgaver og doktor­avhandlinger innen vårt fagfelt hatt motsatt virkning – de har bidratt til å forbedre praksis.

14-17 May 2013, Oslo, Norway We have received more than 200 full papers for the 2nd International Conference for Design Education Researchers in Oslo. This international conference is a springboard for sharing ideas and concepts about contemporary design education research. Contributors are invited to submit research that deals with different facets of contemporary approaches to design education research. All papers will be double-blind peer-reviewed. This conference is open to research in any aspect and discipline of design education Conference theme Design Learning for Tomorrow - Design Education from Kindergarten to PhD Designed artefacts and solutions influence our lives and values, both from a personal and societal perspective. Designers, decision makers, investors and consumers hold different positions in the design process, but they all make choices that will influence our future visual and material culture. To promote sustainability and meet global challenges for the future, professional designers are dependent on critical consumers and a design literate general public. For this purpose design education is important for all. We propose that design education in general education represents both a foundation for professional design education and a vital requirement for developing the general public’s competence for informed decision making. REGISTRATION AT http://www.hioa.no/DRScumulus

Designere, beslutningstakere, investorer, brukere og konsumenter har ulike roller i en designprosess. Alle vil på et tidspunkt ta valg som får konsekvenser for en bærekraftig framtid, om det er gjennom byutvikling, kjøp og kast, produktutvikling eller markedsføring. Utdanning innen design i det 13-årige skoleløpet er derfor både et grunnlag for rekruttering til designprofesjonene og en allmenndannelse for å bli reflekterte konsumenter og brukere. Vi spør: Hvilke utfordringer står skoleverket overfor dersom målet er å fremme grunnleggende designkompetanse på de ulike utdanningsnivåene? Med søkelys på den gjennomgående designutdanningen i det 13-årige skoleløpet og overgangen til ulike profesjonsutdanninger vil vi problematisere utfordringer knyttet til overganger og kontinuitet mellom skoleslag og utdanningsnivå. Nøkkelord: Design og samfunn, bærekraftig design, utdanning, dannelse, læreplanutvikling, designkompetanse.

This international conference is a springboard for sharing ideas and concepts about contemporary design education research. Contributors are invited to submit research that deals with different facets of contemporary approaches to design education research. All papers will be double-blind peer-reviewed. This conference is open to research in any aspect and discipline of design education. Conference theme: Design Learning for Tomorrow - Design Education from Kindergarten to PhD

This issue of FORMakademisk is the result of a cooperative effort involving the Nordcode research network, the Department of Product Design at Akershus University College and the FORMakademisk. It builds on the Participation and Dialogue seminar, held in May 2010, which was supported by Nordforsk, The Norwegian Research Council and Kjeller Science Park.

Da yrkesskoler, husflidsskoler og gymnas i Norge ble samlet i én felles videregående skole i 1976, var en av intensjonene at elevene skulle kunne kombinere praktisk og teoretisk utdanning. På ”husflidslinja” fikk kunst- og designfagene gode rammer for utvikling, men elevene fikk ingen sluttkompetanse. I perioden 1994-2006 fikk kunst- og designfagene stor oppslutning med utdannings­­tilbudet Tegning, form og farge med studiekompetanse. Denne hybriden ble opprettet under den yrkesfaglige studieretningen Formgivingfag, og den fungerte som et studie­­forberedende tilbud som både ga studie­kompetanse og realkompetanse som grunnlag for opptak på høyere utdanning innen kunst, design og arkitektur. Ambisjonen fra 1976 om å kombinere teoretiske og praktiske fag har blitt fulgt opp med å øke antall obligatoriske teoretiske allmennfag på de yrkesfaglige studieretningene, spesielt etter 1994. Departementet har ikke på tilsvarende måte pålagt skolene å integrere flere praktiske fag på allmennfaglig studie­retning. Det valgbare linje-/studieretningsfaget Form og farge har derfor bare i beskjedent omfang blitt gitt som tilbud til elevene i denne perioden.

Dette nummeret av FORMakademisk er i hovedsak viet ett aspekt ved profesjonaliseringen av dr.gradsstudier innen design og designdidaktikk i Norge, med vekt på dr.gradsutdanningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det er et aspekt som, sammen med andre, konstituerer det som i nyere forskningsdidaktisk litteratur kalles ”doctorateness”.

Dette nummeret av FORMakademisk tar utgangspunkt i en workshop på Høgskolen i Oslo i november 2008 som ble arrangert av forskernettverket DesignDialog. Forsker­nettverket samler forskende praktikere innen design, arkitektur, kunst og designdidaktikk. Da dette nettverket ble startet på begynnelsen av 2000-tallet var det blant annet med visjoner om å fremme forskning som kunne bidra til å tette gapet mellom intensjoner om en god dialog om design på ulike områder i samfunnet og den operasjonaliserte praksis. Nettverket har ulike inn­fallsvinkler til designdialoger: innen bedrifter og miljø, innen utdanning og offentlige dialoger om design.

Denne artikkelen gir en oversikt over designdidaktisk forskning som har utviklet seg i Norge i perioden 1997-2007. Da Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) åpnet sitt doktorgrads-program for kunstnere, designere og undervisere innen dette fagfeltet i 1995, fikk profesjons-praktikere mulighet til å forske innen eget fagfelt. Derfor er de doktoravhandlinger som har blitt avlagt ved AHO av historisk betydning. Artikkelen gir også eksempler på tematisk beslektede doktoravhandlinger som er utviklet innen rammen for andre disipliner som for eksempel pedagogikk og sosiologi. Designdidaktikk ligger i skjæringsfeltet mellom den profesjonelle designers yrkesutøvelse, designteori, materiell kultur i samfunnet, forbruker-aspektet og utdanningsproblematikk. Artikkelen skisserer hvordan feltene er gjensidig påvirket av hverandre gjennom en designdidaktisk akse. Det finnes forholdsvis lite tilgjengelig forskning om problematikk knyttet til den undervisning som gis ved profesjons-utdanningene i design. Dette speiles i artikkelens innhold.