Search

SINTEF Ocean AS og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført en analyse av teknologi-, service- og forleverandørene til sjømatnæringen. Analysen omfatter: Oversikt over og kategorisering av leverandører Beregning av verdiskaping og sysselsetting, inkludert ringvirkninger Viktige utviklingstrekk for leverandørnæringen, inkludert styrker og utfordringer Vurderinger av eksport fra norske leverandører For å styrke datagrunnlaget er det gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse. Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Avhandlingen undersøker hvem av selskapet og leverandøren som bærer risikoen for ulike typer av oppfyllelseshindringer i NSC 05 (Norwegian Subsea Contract 2005). Avhandlingen fokuserer særlig på risikoen for vær- og bunnforhold.

Digitalisering av markedsføringskanaler sammen med ny teknologi gjør kunder i stadig større grad i stand til selv å velge ulike leverandører av tjenester og skape en opplevelse som er tilpasset egne ønsker. Kunden blir den aktive part i en interaksjonsprosess med både forskjellige leverandører og andre brukere av samme type tjenester (Vargo & Lusch, 2004; Boysen mfl., 2015). Med utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført i forbindelse med musikklytting, hvor ny teknologi og digitalisering preger tilbud av tjenester og kundeatferd, viser resultatene en signifikant sammenheng mellom kundens emosjoner i bruk av strømmetjenester og intensjon om å dele både tjenester og erfaringer med andre kunder. Med andre ord hvordan emosjoner i opplevelsen av musikk påvirker brukerens intensjoner om aktiv kontakt med andre kunder når det gjelder både deling av innhold og vareprat. Resultatene har betydning utover musikkbransjen, både med henblikk på prioriteringer av ressurser i markedsføring, for segmentering, tjenesteutforming og kommunikasjon. Praktiske og teoretiske implikasjoner blir utdypet mot slutten av artikkelen.

Temaet for denne avhandlingen er leverandørens stilling ved salg på kreditt til et skipsbyggingsprosjekt. Spørsmålet er hvilken sikkerhet leverandøren har i sin egen leveranse i disse tilfellene. Fremstillingen fokuserer på leverandørens stilling som salgspanthaver ved skipsbygging, og metodisk vil jeg følge salgspantet gjennom ulike stadier i byggeprosjektet. De ulike stadier reiser forskjellige problemstillinger. Kapittel 1 er innledning, og i kapittel 2 vil jeg ta for meg tidspunktet for avtale om salg og levering av leveransen. Spørsmålet er i hvilke tilfeller en leverandør kan avtale salgspant i leveranser til skipbyggingsprosjekter. Salgspantavtalens rettsvern behandles i kapittel 3. Her er det salgspanthavers vern mot kjøperens kreditorer som vurderes. I kapittel 4 behandler jeg diverse problemstillinger som oppstår når den salgspantbeheftede leveransen sammenføyes med nybygget. Her vurderes blant annet verftets erverv av eiendomsrett til leveransen ved sammenføyning, bortfall av salgspant ved sammenføyning, og et eventuelt vederlagskrav som følge av dette. Der salgspantet består etter sammenføyning, blir spørsmålet hvilket rettsvern salgspanthaver har overfor kreditorer med panterett i nybygget. Dette behandles i kapittel 5, hvor jeg også tar opp enkelte spørsmål knyttet til verftets tilbakeholdsrett. I kapittel 6 ser jeg på utstyrsleie, herunder leasing, som alternativ til kjøp av leveranser på kreditt. Endelig vil jeg i kapittel 7 behandle salgspantets bortfall ved overgangen fra skip under bygging til ferdig levert og registrert skip.

Oppgaven omhandler selskapets mulighet for retroaktiv heving ved mangler ved leverandørens leveranse.

Master's thesis in Risk management and societal safety Moderne produksjon av varer og tjenester fører med seg en rekke trusler ovenfor økologiske, biologiske, psykososiale og materielle verdier (Karlsen 2010). Tjenester og produkter utsettes stadig for en mer multinasjonal produksjonsprosess. Petroleumsindustrien er en virksomhet hvor utviklingstrekkene innebærer økt internasjonalisering (Arbeidsdepartementet 2013). Den økte internasjonaliseringen i industrien har ført til at norske selskaper i økende grad har startet opp med virksomhet i Asia. Dette er et relativt nytt område for den norske petroleumsindustrien å være involvert i. Manglende kunnskap om hvilke utfordringer dette innebærer med tanke på HMS-styring og sikkerhet gjør dette til et aktuelt tema. I denne oppgaven blir følgende problemstilling undersøkt; Hvilke utfordringer ved sikkerhetsstyring identifiserer leverandørorganisasjonen ved samhandling i leverandørkjeden? Problemstillingen undersøkes ved å gjøre en to-casestudie, med utgangspunkt i Yins (2014) forskningsdesign; casestudie. Begge casene er hentet fra en leverandørorganisasjon i petroleumsindustrien, som har konstruksjonsvirksomhet i henholdsvis Thailand og Dubai. Empirien samles inn gjennom intervju og dokumentanalyse. Innsamlede data analyseres og utfordringer identifiseres. Utfordringer oppstår innen kontraktsforhold, sikkerhetsstyringssystem, sikkerhetskultur og HMS-lovgiving og regulering. Funnene diskuteres opp mot teori om sikkerhetskultur med utgangspunkt i DeJoys (2005) teori om atferds- og kulturbasert tilnærming, Antonsens (2009) maktperspektiv, HRO-teori (Weick, Sutcliffe og Obstfeld 1999, Aven m.fl. 2004) og Argyris og Schöns (1996) læringsteori. Man ser at ved å støtte seg på teoretiske tilnærminger, samhandling, relasjonsbygning, erfaring og læring kan man møte utfordringene som oppstår.

I takt med globalisering, outsourcing og kortere produktlevetid har virksomheder fået stadig større fokus på samarbejde med deres leverandører. Det er dog kun relativt få virksomheder, som kender de omkostninger, der er forbundet med leverandørsamarbejder. I lyset af, at det ofte er indkøb af input til virksomhedens produktionsproces i form af f.eks. materialer og viden, der figurerer som den tungeste omkostningspost i virksomhedens årsregnskaber og budgetter, er det relevant for virksomheder at kunne være i stand til at opnå besparelser i denne omkostningsgruppe. Artiklen introducerer begrebet Total Cost of Ownership (TCO), som giver et bud på, hvordan virksomheder kan opnå en bedre indsigt i, hvilke leverandører der forårsager hvilke omkostninger og dermed danne et forbedret beslutningsgrundlag for besparelser i leverandørleddet. I artiklen argumenteres først og fremmest for, hvorfor TCO er blevet et relevant værktøj til løsning af forskellige problemstillinger forbundet med samarbejdet med virksomhedens leverandører. Dette leder videre til en mere generel og dybere forklaring af begrebet, som afsluttes med en diskussion af anvendelsesmuligheder og ulemper for omkostningsinformationssystemet. Udgivelsesdato: Marts