Search

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

Hovedtemaet er å evaluere Interreg-prosjektet Två länder – Én elv (TLEE). Det sentrale hovedmålet er å øke bestanden av Vänerlaksen, bla. ved å reintrodusere den i hele vassdraget fra Femunden til Vänern. Hovedfokus er laksen, men en reintroduksjon vil også gangen andre fiske- arter og økosystemene som helhet. Omfattende kraftutbygging med ni kraftverk på svensk side og to i Norge, samt det 30 km lange Höljesmagasinet, hindrer laksen å vandre i vassdraget og blant annet ta i bruk gode gyteområder på norsk side. Potensiell fare for smitte med Gyrodactilus salaris ved at ulike stadier av Vänerlaks innføres på norsk side er en viktig problematikk Reintroduksjonen bygger på fire hovedmål og en rekke delmål for arbeidspakker. Det ble antatt at disse til sammen ville fremme en økt stamme av laks og reintroduksjon av laksen. Graden av måloppnåelse på hovedmål og delmål varierer mye. Noen mål er oppnådd, mens andre bare delvis eller ikke i det hele tatt. Når en ser på den gjensidige sammenhengen mellom målene, så må det samla sett sies at en ikke har nådd målene med TLEE i prosjektperioden. TLEE har imidlertid fått fram kompleksiteten i problematikken og har fått fram en rekke ulike momenter som det kan jobbes videre med dersom en ønsker å reetablere laksen. Evalueringen er basert på dokumentstudier, deltakende observasjon og intervjuer. Hovedkonklusjon er at det videre arbeidet med å fremme hovedmålet om økt laksebestand og reintroduksjon bør løftes til å bli et felles nasjonalt svensk-norsk mål for hele vassdraget. Det bør bli en langsiktig organisering som sikrer dette, og hvor en på sikt tar i bruk ulike elementer og prosjekter for å nå det langsiktige hovedmålet for vassdraget.

Samarbeidspartner: Innlandet Fylkeskommune 12. mars 2020, som for ettertiden blir stående som en merkedag, var dagen da Norge stengte ned som følge av covid-19, omtalt som korona-pandemien. Kort tid etter innførte regjeringen et forbud mot å oppholde seg på fritidsboliger utenfor egen bostedskommune. Med dette bakteppet, er det gjennomført en bortfallsanalyse. Det vil si en analyse av bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet som følge av hytteforbudet. I tidligere analyser har det vært en utfordring å identifisere omsetning knyttet til fritidsboligbrukere. Denne innsikten ville kunne gi et viktig kunnskapsbidrag om den lokaløkonomiske betydningen av fritidsboligsegmentet. Det er Innlandet fylkeskommune som har finansiert arbeidet med bortfallsanalysen. Å kartlegge hva fritidsboligbrukerne faktisk betyr, viste seg å være lettere sagt (eller tenkt) enn gjort. Men det funnene indikerer er at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede økonomiske effekter med mindre disse områdene er koblet til en fungerende og mer helhetlig reiselivsdestinasjon. Fritidsboligområder som utvikles uten en slik tilknytning gir mindre grunnlag for utvikling av et tilsvarende bredt vare-, tjeneste- og servicetilbud. Dette underbygger det en tidligere har funnet i forskning på effekter. Effekter av fritidsboligutvikling og bruk av fritidsboliger avhenger av lokal kontekst, noe som vanskeliggjør generalisering av identifiserte effekter et sted. Men, skal det bli positive økonomiske effekter, må det være et lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud. I kommuner med store fritidsboligområder representerer fritidsboligbrukerne et kundepotensial som kan gi grunnlag for et bredere og mer variert detaljhandelstilbud, som det ellers ikke ville være grunnlag for. Dette kan igjen bidra til økt bostedsattraktivitet.

I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet. Utført av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet sammen med Trøndelag Forskning og Utvikling. Det er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en følgeevaluering av forsøket Yrkesutdanning med 2+2 modell for agronom og gartner. Forsøket ble igangsatt i 2015 og avsluttet høsten 2020. Alle fylker ble invitert med i forsøket, men kun fylkene Finnmark, Nordland, Buskerud og Vestfold deltok. Forsøket har omfattet seks videregående skoler, seks opplæringskontor og om lag 100 lærlinger. Til sammen 122 lærebedrifter har bidratt. Basert på fylkenes rapporteringer til Utdanningsdirektoratet og intervjuer i årene 2015 til 2020 summerer rapporten opp funn, drøfter disse og trekker noen konklusjoner omkring forsøksordningen. Funn og konklusjoner er summert opp under. • Søkningen til Vg2 Landbruk og gartnernæring har økt i hele landet, men økningen i forsøksfylkene har vært sterkere enn i resten av landet. Det er grunn til å tro at forsøket med 2+2 modellen har bidratt positivt til økningen. • Om lag to-tredjedeler av de ferdige kandidatene arbeider i landbruks- eller gartnernæringene ett til to år etter ferdig utdanning. • Opplæringskontorene for landbruk og gartnerfag har hatt en viktig rolle i å rekruttere lærebedrifter og koble lærlinger og lærebedrifter. Det ble etablert et godt samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og lærebedriftene. • Kvaliteten på den praktiske delen av utdanningen økte med 2+2 modellen sammenlignet med tidligere erfaringer med tre år i skole i forsøksfylkene. • Lærebedriftene mener at de ferdige kandidatene er godt forberedt for arbeidsoppgaver innen landbruk- og gartnernæringene. • Forsøkslæreplanene er basert på avveininger mellom behov for praktisk og teoretisk kunnskap. Ett funn er at forsøkslæreplanen for opplæring i bedrift i landbruk har vært for omfattende når det gjelder teoretisk opplæring innen økonomi og driftsledelse. • Forsøksordningen har resultert i 103 lærekontrakter og 79 beståtte fag- eller kompetanseprøver. Av disse har 18 bestått fag- eller kompetanseprøve i gartnerfaget. Andelen lærlinger som har avlagt fag- eller kompetanseprøve er 76 prosent. • Erfaringene fra forsøksordningen har medvirket til at Kunnskapsdepartementet i 2020 vedtok at opplæringsmodellen for gartnerfag endres til en 2+2 modell. • Erfaringene fra forsøkene gir et godt grunnlag for å diskutere mulige nasjonale 2+2 modeller for utdanning innen landbruk. Forutsetninger for ulike utdanningsløp vil variere mellom fylkene. • Aktørene melder om en tung start på forsøket. Det måtte aktiv informasjon til for å overbevise næringene om verdien av å ta inn lærlinger. Gjennom forsøket har dette endret seg og næringene etterspør nå lærlinger. • En vellykket innføring av en 2+2 modell vil kreve aktiv deltakelse fra landbruks- og gartnernæringene gjennom å rekruttere lærebedrifter og slik være med å ta et samfunnsansvar for yrkesutdanninga.

Oppdragsgiver: Klima- og moderniseringsdepartementet Østlandsforskning har på oppdrag fra Klima- og moderniseringsdepartmentet identifisere og analysert mulige sammenhenger i markedet for omsetning av fritidsbygg og skoggrenser. Er omsetningsomfang og omsetningsbeløp gjennomgående høyere jo nærmere eller over skoggrensen objektene er lokalisert? Analyseområdet er det indre fjellområdet med til sammen 113 (2919)-kommuner i Sør-Norge sør for Trøndelag Fylke. Studien konkluderer med at det for perioden 2000 til 2020 og i det indre fjellområdet ikke kan påvises sammenheng mellom omsetningsbeløp og avstand til klimatisk skoggrense. Derimot er en stadig økende andel fritidsbygg lokalisert til Markedssonen (inntil 200 høydemeter under klimatisk skoggrense, eller over denne) gjennom de knappe 20 år denne analysen dekker. Viktigere enn om et objekt er plassert over eller undere skoggrensen, synes utsikt og tilgang til infrastruktur (teknisk infrastruktur, aktivitetsinfrastruktur, kommersiell infrastruktur) å være viktigere for etterspørsel og prising i markedet.

Rapporten dokumenterer gjennomføringen av et toårig forsøk i Trøndelag, der ansvaret for regionalt næringsprogram for landbruket ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen fra 1.1.2018. Evalueringen inkluderer studier av andre regionale program rettet mot landbruket, fylkeskommunale planer og strategier i Trøndelag. Lignende studier ble gjennomført i Nordland og Agder, men ikke så omfattende. Forsøket har en kort tidshorisont noe som medfører begrensninger m.h.t å måle effekter. Likevel kan det gis noen anbefalinger som kan bidra til å nå målene med overføringen av ansvaret for næringsprogrammet når det som ledd i regionreformen skal overføres til alle fylkeskommunene fra 1.1.2020. Det er behov for klare retningslinjer fra LMD om hva overføringen av ansvaret innebærer. De brede regionale fora for landbruket er viktige og må fortsette. Det regionale partnerskapet bør fortsatt være sentralt for det regionale arbeidet med landbruk, tilknytta næringsutvikling og samfunnsutvikling og det bør forutsettes at dette skal fortsette når RNP er overført til fylkeskommunen. Informantene etterlyser et større regionalt handlingsrom i arbeidet med landbruk. Sammen med mer regionale utviklingsmidler kan det bidra til at landbruk og tiknyttet næringsutvikling i bred forstand blir så interessant at det kommer høyere på den politiske dagsorden i fylkene. Dette kan forsterkes ytterligere om en samtidig samler flere tilgrensende regionale programmer og planer til et felles dokument, som en regional landbruksstrategi. Det bør likevel være rom for regionale variasjoner for hvordan dette kan løses. Regional planstrategi kan gi retning for ulike typer planer og strategier for å nå regionale mål for samfunnsutviklingen. Landbruks- og matdepartementet

Oppdragsgiver: Oppland Fylkeskommune På oppdrag fra Oppland Fylkeskommune har Østlandsforskning gjennomført en ringvirkningsanalyse. Formålet har vært å klarlegge eksisterende ringvirkninger og identifisere potensial for økte, langsiktige ringvirkninger i regionene som er vertskap for en eller flere større kulturfestivaler. Analysene er gjort med basis i regioninndelingen i Oppland, og med fokus rettet mot økonomiske ringvirkninger festivalene bidrar til. En ringvirkningsanalyse brukes for å få fram økonomiske verdier. Aktivitet innenfor kulturfeltet bidrar imidlertid med andre, og vel så viktige verdier, som verken kan måles i kroner eller er hensiktmessig å kvantifisere. Det betyr ikke at disse verdiene er mindre verdt, de er bare ikke med i en ringvirkningsanalyse. Empirisk tar rapporten utgangspunkt i åtte festivaler: Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene, Valdres sommersymfoni, Kristin Lavransdatter på Jørundgard, Vinjerock, Jørn Hilme-stemnet, Peer Gynt-stemnet, Fjellfilmfestivalen og Norsk Rakfiskfestival. Alle festivalene meldte sjølv interesse for å delta i prosjektet, og har bidratt med data til kunnskapsgrunnlaget rapporten bygger på. Rapporten bygger på to års drift i festivalene. Alle analysene er basert på to år - 2017 og 2018 unntatt for Norsk Litteraturfestival/ Sigrid Undset-dagene der datatgrunnlaget gjelder 2018 og 2019. Data består av festivalregnskap og publikumsundersøkelser.

På oppdrag fra Rollag næringsforening er Østlandsforskning gitt i oppdrag å gjennomføre en hyttebruksundersøkelse. Rollag kommune har primo 2018 i overkant av 2 000 fritidsboliger. Som ledd i et omstillingsprogram ønsker man nå å undersøke hvorvidt fritidsboligene og deres eiere har ønsker og behov som kan bidra til å øke verdiskapingen i lokalt næringsliv. Selve Hyttebruksundersøkelsen, en spørreundersøkelse til fritidsboligeiere i Rollag kommune, ble gjennomført høsten 2018. Rollag næringsforening

For å vurdere om forsøket med mentorordning har nådd målene som ble satt og om det er overlapp med andre deler av virkemiddelapparatet har Østlandsforskning samlet inn informasjon fra adepter og mentorer gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. Vi har intervjuet ansatte i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og noen av adeptene (de som søker veiledning) og mentorene (de som gir veiledning), samt hatt samtaler Norges Bondelag og Norsk bonde og småbrukerlag. Vi har også vært i kontakt med Innovasjon Norge (IN). Denne informasjonen har dannet grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger om en eventuell videreføring av ordningen. Trøndelag, Innlandet, Agder og Sogn og Fjordane har deltatt i forsøksordningen i 2017 og 2018. Til sammen har 85 adepter og 82 mentorer deltatt. Samlede kostnader, basert på regnskapene, er på NOK 2 985 000,- over de to årene. En høy andel av adepter og mentorer fikk informasjon om ordningen gjennom NLR. Adepter og mentorer søker om å delta og NLR kobler adepter og mentorer. Kontakten mellom adept og mentor etableres på oppstartsamlinger i regi av NLR og består deretter av inntil fem fysiske møter og kontakt på telefon eller Skype. På spørsmål om hvorfor adeptene ønsket en mentor er mangel på kompetanse og behovet for å diskutere krevende beslutninger oppgitt som de to viktigste årsakene. En høy andel av både adepter og mentorer mener at ordningen bidrar til å gi et tryggere beslutningsgrunnlag og ny kunnskap. Hjelp med praktiske spørsmål og sterkere nettverk oppgis som andre viktige bidrag fra mentorordningen. Respondentene er i stor grad enige i at det er et behov for en mentorordning i landbruket og vil anbefale ordningen til andre. Vi oppfatter at en mentorordning er et tilbud som kan utfylle utdanningstilbudene og rådgivingstilbudene innen landbruket, ved at det tilbys skreddersydd kompetanse for adeptene. Gjennom denne ordningen vil en bidra til å styrke humankapitalen i norsk landbruk. Gjennom mentorordningen kan en også Stimulere til utvikling av nettverk mellom adeptene. Her kan erfaringer fra mentorordningen til Norsk landbrukssamvirke ‘Ta grep’ hentes inn og danne grunnlag for hvordan en tilrettelegger for utvikling av nettverk mellom adeptene. Hvordan mentorordningen «samspiller» med det øvrige kompetansetilbudet vil avhenge av mål og innretting. Mentorordningens legitimitet vil avhenge av flere forhold, bl.a. grad av komplementaritet, addisjonalitet og bidrag til måloppnåelse. Forsøket med en mentorordning i landbruket vært gjennomført som et lavterskeltilbud i den forstand at det var en ordning åpen for alle unge bønder /nye bønder. Resultatene fra evalueringen viser at NLR sammen med faglagene og distriktskontorene til IN (INdk) har lykkes i å etablere dette som et lavterskeltilbud. Vi mener imidlertid at skal mentorordningen videreføres bør den ikke innrettes som et lavterskeltilbud i den forstand at tilbudet om mentor er åpen for alle unge /nye bønder. Til det er tilbudet om en-til-en veiledning for kostbart etter vår vurdering. Skal tilbudet om mentorordning videreføres må ordningen gis et tydelig mål og en definert målgruppe. Det må stilles krav til adeptenes motivasjon for å delta og de må kunne konkretisere sitt kompetansebehov. Det vil igjen stille andre krav til rekruttering av mentorer. Ordningen er i forsøket bl.a. markedsført som «Bonde hjelper bonde», noe som signaliserer at ordningen først og fremst er innrettet mot tradisjonelt landbruk. Ved en videreføring bør informasjon om ordningen tilpasses mål og innretting. Mentorordningen bør innrettes og kobles mot andre utviklingstiltak i landbruket. Landbruks- og matdepartementet

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført prosjektet.

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Hedmark er beregnet til 1,3 mrd. kr i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 3 800 årsverk. Dette er en økning på 144 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 638 årsverk. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 totalt 1,0 mrd. kr. Hamarregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for over 40 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. [...]

Denne utredningen, som er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, har som formål å bidra til å øke kunnskapen om verdiskapingen og sysselsettingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. Generelt defineres i denne utredningen verdiskaping som forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. I rapporten brukes to mål på verdiskaping, bruttoprodukt og nettoprodukt, hvor sistnevnte er bruttoproduktet fratrukket kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse). For å beregne verdiskapingen i jordbruket har vi i hovedsak benyttet to datakilder. Statens Landbruksforvaltning (SLF) sitt register over utbetalte produksjonstilskudd er benyttet på kommunenivå for de enkelte driftsformer og størrelsesgrupper til å finne antall dyr og areal for ulike vekster. Data fra driftsgranskingene i jord- og skogbruk er nyttet for å bestemme (estimere) tall for inntekter og kostnader for de forskjellige driftsformene og størrelsesgruppene. For enkelte driftsformer har vi benyttet kalkyler, da det ikke foreligger nok detaljerte tall i Driftsgranskingene. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Oppland er beregnet til ca. 1,5 mrd. kr. i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 5 000 årsverk. Dette er en økning på 74 mill. kr i verdiskaping fra 2005, og en reduksjon på 922 årsverk i perioden. Verdiskapingen målt som nettoprodukt var i 2010 ca. 1,1 mrd. kr. Gjøvikregionen er den regionen som har størst verdiskaping, og målt med nettoprodukt står denne regionen for ca. 25 prosent av fylkets verdiskaping i jordbruket. […]