Search

Resultat frå koronaundersøkinga desember 2021: • Deltakarar frå Bergen hadde høgare nivå av psykiske plager og lågare livstilfredsheit enn dei andre regionane. Ein høgare andel i Bergen rapporterte at innføring av smitteverntiltak ville medføre ei høg grad av belastning enn i dei andre regionane. Dette gjaldt på tvers av tiltak, med unntak av påbod om munnbind og det å halde minst éin meter avstand frå andre. • Likt med tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket, er det ein klar utdanningsgradient i favør dei med høgare utdanning. Di høgare utdanning, dess høgare andel rapporterte god helse, og lågare andel rapporterte einsemd. Vidare går nivået av psykiske plager ned og kor fornøgd ein er med livet stig med utdanningslengd. I kontrast til dette bildet, er andelen som rapporterte høg grad av belastning knytt til smittervernstiltak større blant dei med høgare enn blant dei med lågare utdanning • En lågare andel av dei yngste kvinnene rapporterte god helse og høgare andel einsemd samanlikna med dei andre aldersgruppene. Vidare er skåren på psykiske plager høgast og skåren på fornøgdheit med livet lågast i den yngste aldersgruppa. Også desse resultata er i tråd med funn i tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket. Ein høgare andel i den yngste aldersgruppa rapporterte at smitteverntiltak ville innebere høg grad av belastning enn dei eldre aldersgruppene. • De som rapporterte endring i arbeidssituasjon eller forverra økonomi under pandemien rapporterte også dårlegare fysisk og psykisk helse enn dei som ikkje opplevde endring i arbeidssituasjon eller berre hadde hatt heimekontor og stabil/forbetra økonomi. • Stengte butikkar, det å unngå heimebesøk og karantene etter nærkontakt med ein smitta, er dei tre enkelttiltaka som blei oppfatta som mest belastande. • Skjenkestopp, munnbind og det å halde éin meters avstand blei oppfatta som dei minst belastande tiltaka. • 65,5 % rapporterte at dei ønsker å fortsette med heimekontor, men berre om lag halvparten av dei som bur aleine og éin av tre av dei yngste kvinnene (18-24 år) rapporterte at heimekontor fungerte bra. • Resultata knytt til landbakgrunn er usikre. Likevel indikerer resultata at deltakarar som er fødd i Norge, med foreldre fødd i Norge kjem meir gunstig ut enn deltakarar med annan landbakgrunn på tvers av tema undersøkt i denne rapporten. Endringar frå før til under koronapandemien: • Andelen som oppgav god helse var om lag seks prosentpoeng lågare våren 2022 enn målingane både før (2018/2019) og under koronapandemien (2021 og 2022) (frå om lag 76 % til 70 %). • Nivået på psykiske plager og einsemd var noko høgare, både ved målingane vinteren 2020 og 2021, og våren 2022, enn før pandemien.

When COVID-19 started spreading in Norway in early 2020, the government, with strong support from the Directorate of Health and the Norwegian Institute of Public Health, launched the most comprehensive health education effort ever seen in Norway. Information about spread of the virus and precautions that needed to be taken were communicated continuously, in all possible media channels and with heavy appeal over several months. There were no obvious and visible disagreements among the central level communicators. From a health education research perspective it is interesting to examine the compliance with the recommendations advocated and its relationship with demographic factors. Knowledge about differences in compliance across population segments and insights into processes determining compliance are important for our ability to cope with future pandemics and health crises.

There may be different reasons why people chose to get vaccinated against an or not. In this experiment, we describe a hypothetical scenario where a vaccine is developed and offered to the public, but where the appeal for why people should get vaccinated is manipulated. We will use a 2x2 between-subjects design where the scenario is framed with either appeals to personal gain vs to public benefit, and with emphasizing either personal vs public responsibility. We will test whether intentions to be vaccinated in the hypothetical scenario varies with different framing. This study follows-up on a similar survey experiment that was conducted in the earlier phases of the COVID-19 pandemic. See the public registration of the first study here: https://osf.io/p2xt5

Utvalgte funn • 82 prosent av dem som deltok er fornøyde med livet • 72 prosent oppgir at helsen er god eller svært god • 11 prosent opplever ensomhet • 74 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet Om rapporten og metodisk tilnærming I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021. Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Viken fylkeskommune i perioden 8.-28. november 2021. Temaområdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgjengelighet av tjenester og fasiliteter lokalt, helserelatert atferd, selvrapportert helsetilstand, skader, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø og subjektiv livskvalitet. Vi analyserer temaområdene på tvers av kjønn, alder, utdanning og regioner innen fylket. Vi presenterer også resultater for Viken samlet sett og sammenligner med de fylkene som tidligere har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. Videre diskuteres ulike forbehold knyttet til representativitet og frafall. Disse forbeholdene må man ta høyde for når funnene i rapporten blir vurdert. Resultatene som presenteres gir et første, beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i datamaterialet. Kommunene får i tillegg en separat rapport med egne tabeller som viser lokale resultater. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelige for Viken fylkeskommune. Forskningsmiljøer kan søke både om tilgang til anonymiserte data og om utvidet tilgang til datamaterialet fra undersøkelsen. Utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Hvor stor prosentandel som ble trukket ut i hver kommune varierte; I kommunene med mindre enn 1 500 innbyggere i alderen 18 år og eldre, inviterte vi alle (100 %) vi kunne nå elektronisk. I øvrige kommuner ble rent tilfeldige utvalg inviterte; i kommunene med 1 500-2 000 voksne innbyggere ble det trukket utvalg på 75 %, i kommunene med 2 001-3 000 voksne innbyggere ble 50 % trukket ut til å delta og i kommunene med over 3 000 voksne innbyggere ble 25 % trukket ut. Dette ble gjort for å sikre et stort nok antall deltakere til å kunne presentere lokale tall. I denne rapporten har vi vektet ned kommuner der vi har trukket ut høyere andeler av befolkningen (såkalt «designvekting»). Slik sikrer vi at hvert område får en innvirkning på totaltallene som svarer til befolkningsstørrelsen. Av alle som ble inviterte til å delta i undersøkelsen, var det 40,9 % som svarte på skjemaet. Blant de 108 738 som svarte var 55,1 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 51,8 år. Nær halvparten av utvalget (46,7 %) oppgav at de hadde fullført utdanning fra høyskole eller universitet (designvektede tall). Prosentandelen som oppgav at de har fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå er høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget fra Viken (49,2 % og 43,8 %, designvektede tall). Også nasjonalt er andelen med høyere utdanning større blant kvinner enn blant menn. Samtidig er personer med utdanning fra høyskole eller universitet overrepresenterte blant dem som deltok i undersøkelsen, både blant menn og kvinner. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre kvinner (særlig fra 85 år og eldre). Kommunene er delt inn i delregioner for bruk i rapporten. Vi skiller mellom 11 slike delregioner i Viken (se figur under). I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Det gjøres ikke populasjonsvekting. Analysene av sammenhenger mellom alder og svar på ulike spørsmål (utfallsvariabler) blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler. Her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er tatt ut av analysene.

Pengespill er for de fleste en adspredende underholdning. Et mindretall opplever imidlertid å miste kontrollen over spillingen. Problemspilling er en tilstand knyttet til en rekke negative konsekvenser for spilleren, spillerens nærstående og det øvrige samfunnet. Omtrent 1.4% (55 000 personer) av den voksne befolkningen (16-74 år) i Norge har alvorlige pengespillproblemer. I denne rapporten anvendes en sykdomskostnadsanalyse for å estimere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av problemspilling i Norge basert på tall/statistikk fra 2019. I en sykdomskostnadsanalyse deles kostnadene inn i tre kategorier. Innen direkte kostnader estimeres kostnader knyttet til behandling, ideelle organisasjoner, gjeldsrådgivning og -håndtering, rettsvesenet, forebygging, forskning og regulering av spillmarkedet, samt rekruttering av nye ansatte i bedrifter pga. avgang av problemspillere. Vedrørende indirekte kostnader estimeres kostnader grunnet produksjonsbortfall i samfunnet som skyldes sykenærvær, arbeidsfravær, arbeidsledighet, uførhet og for tidlig død som er knyttet til problemspilling. Når det gjelder Immaterielle kostnader estimeres disse i form av nedsatt livskvalitet i befolkningen gjennom emosjonell, psykisk eller fysisk belastning som rammer spilleren og/eller spillerens nærstående grunnet problemspilling. Samlet sett estimeres de samfunnsøkonomiske kostnadene av problemspilling i Norge 2019 til 5.14 milliarder kroner, som tilsvarer kr 93 458,- per problemspiller. Den største kostnadskategorien er indirekte kostnader (47%) etterfulgt av immaterielle kostnader (37%) og direkte kostnader (16%). Det er generelt et behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom pengespillproblemer og helse-, økonomiske- og samfunnsmessige konsekvenser. Det understrekes at det foreligger usikkerhet i flere av kostnadsestimatene og ikke alle aktuelle kostnader kunne estimeres grunnet manglende data. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av problemspilling estimert i denne rapporten viser at problemstilling utgjør en betydelig kostnad for det norske samfunnet og understreker behovet for økt satsning på forskning og forebygging av pengespillproblemer.

Hovedbudskap Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Vestfold og Telemark fylkeskommune i perioden 27. september til 18. oktober 2021. Utvalgte funn • 83 prosent av de som besvarte undersøkelsen er fornøyde med livet • 71 prosent oppgir at helsen er god eller svært god • 12 prosent opplever ensomhet • 77 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet Kjønnsforskjeller • De fleste kjønnsforskjellene som handler om levevaner, går i retning av sunnere levevaner blant kvinner enn menn. Dette gjelder særlig spørsmål om kosthold, snusbruk og alkoholbruk. • Menn oppgir derimot færre fysiske og psykiske helseplager. Dette gjelder for eksempel nakkesmerter, søvnproblemer og psykiske plager. • Kvinner og menn er omtrent like fornøyd med livet. Kvinner oppgir imidlertid bedre, gjensidige sosiale relasjoner, mens menn oppgir mindre ensomhet og føler seg mer trygge i nærmiljøet. Aldersforskjeller • Jo høyere alder, desto høyere andeler oppgir å ha et sunt kosthold. Blant kvinner øker andelene så å si lineært med alder, mens økningen er tydeligst fra 50-års alder blant menn. • Andel som røyker daglig er svært lav blant de yngste. Andelen som rapporterer daglig snusbruk er derimot så høy som 24 prosent blant kvinner og 31 prosent blant menn i den yngste aldersgruppen (18-29 år). • De fleste aspekter knyttet til psykiske plager og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder; livet oppleves bedre med høyere alder. Det gjelder både for de mer generelle livskvalitetsmålene, som tilfredshet med livet, og for flere av mer spesifikke mål som trivsel og trygghet i nærmiljøet. Utdanning • Jo høyere utdanning, desto høyere andel oppgir et sunt kosthold og er fysisk aktive, og jo lavere andel røyker eller bruker snus. • For alle mål på helseplager og funksjonstap er det en klar utdanningsgradient i favør av de med høyere utdannelse. Eksempler på dette er nakke- og korsryggsmerter, søvnplager og funksjonsnedsettelse på grunn av skade. • Jo høyere utdanning, desto lavere skår på psykiske plager og ensomhet, og høyere skår på høy sosial støtte og opplevelse av at tilværelsen er meningsfull. Vestfold og Telemark sammenlignet med andre fylker • Andel som rapporterer stor grad av trivsel i nærmiljøet, er like høy eller høyere enn de andre fylkene vi kunne sammenligne med. • Det samme gjelder andel som opplever god eller svært god tilgang på kulturtilbud, idrettstilbud, og butikker, spisesteder og andre servicetilbud. Men det er til dels stor variasjon innad i fylket. • Samtidig oppgir en litt høyere andel i Vestfold og Telemark å drikke alkohol minst to-tre ganger i uken enn de andre fylkene som har gjennomført undersøkelsen. Også på dette spørsmålet er det en del variasjon innad i fylket.

Til tross for at smitteverntiltakene er nødvendige for å redusere spredningen av smitten i samfunnet, kan de også være belastende for den enkelte og for hele eller deler av befolkningen. Hensikten med denne rapporten er å undersøke befolkningens oppfatning av hvilken belastning ulike smitteverntiltak ville innebære for dem hvis de ble innført i dag og ville vare i 4-uker. I denne rapporten tar vi sikte på å belyse tre problemstillinger: Tiltaksbelastning som følge av nedstengning av samfunnet: Hvilke tiltak vil oppleves som mest belastende? Hvor belastende vil tiltak rettet mot begrensinger i 1) service-, fritids- og reisetilbud, 2) sosial kontakt og 3) påbud om smitteverntiltak oppleves? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt) i opplevelsen av belastninger eller variasjoner på tvers av utdanningsnivå, kjønn og alder? Tiltaksbelastning for forelderen/den foresatte og barn som følge av tiltak rettet mot barn i skolealder: Hvordan vil foreldre/foresatte og barn (rapportert av foreldre/foresatte) oppleve belastningene av tiltak rettet mot barn. Hvor belastende vil tiltak knyttet til 1) skole, 2) testing og 3) fritid oppleves? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt)1 i opplevelsen av belastninger og variasjoner på tvers av foreldres utdanningsnivå, kjønn og alder og barnas klassetrinn? Økt omsorgsbelastning som følge av økte omsorgsoppgaver høsten 2020: Har pårørende med omsorgsoppgaver til hjelpetrengende opplevd økt belastning på grunn av nedstengningen høsten 2020? Er det geografiske variasjoner etter fylke og sentralitet (by-distrikt)1 i opplevd økt belastning på grunn av nedstengingen 2020, eller variasjoner etter kjønn, utdanningsnivå og alder?