Search

This dissertation contributes to the implementation of the interdisciplinary topic public health and life skills in the Norwegian Language Arts in upper secondary school. It combines humanities and social science approaches with the aim of examining teaching materials, methods and teachers’ perspectives based on 13 qualitative interviews. First, the challenges that current conceptualizations of public health and life skills can create for teachers are examined. Second, literature as teaching material is discussed, and finally the transferability of narrative medicine to the teaching of life skills is examined. Among the dissertation’s key findings is that there is an impression that public health and life skills have been introduced as a response to increasing prevalence of mental illness among young people, which can affect teachers’ role and purpose in society. A number of findings indicate that it can be challenging to find a place for life skills in the Norwegian Language Arts, due to a focus on exams and management by objectives, among other things. On the other hand, there are possibilities for including life skills as a part of a Bildung perspective. Literature creates an aesthetic space where experiences related to life skills, such as dichotomies, stereotypes, typecasting and externalization of problems can be investigated. Affective narratology can also help to increase the understanding of emotional structures. Narrative medicine demonstrates how fiction can unite disciplines, without compromising their respective professional frameworks. Narrative medicine is based on the connection between close reading of literature and the development of attention to others. Denne avhandlingen er et bidrag til implementeringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfaget på videregående skole. Avhandlingen kombinerer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i den hensikt å undersøke undervisningsmateriell, metode og lærernes perspektiver basert på 13 kvalitative intervju. Først undersøkes utfordringene som begrepsforståelsen av folkehelse og livsmestring kan skape for norsklærerne. Deretter drøftes skjønnlitteraturens potensial som undervisningsmateriell, og til sist undersøkes narrativ medisins overføringsverdi til undervisning om livsmestring. Vesentlige funn fra avhandlingen er at innføringen av livsmestring gir inntrykk av å være en respons på at flere unge opplever psykisk sykdom, noe som kan påvirke lærernes rolle og samfunnsoppdrag. En rekke funn indikerer at det kan bli utfordrende for lærerne å implementere livsmestring, blant annet på grunn av eksamens- og målstyring. Det er imidlertid muligheter for at livsmestringsbegrepet kan inngå i et danningsperspektiv. Skjønnlitteraturen er et estetisk rom der erfaringer knyttet til livsmestring kan testes ut, blant annet i forbindelse med dikotomier, stereotypier, rolletildeling og eksternalisering av problemer. Affektiv narratologi kan også bidra til å øke forståelsen for emosjonelle strukturer. Narrativ medisin demonstrerer hvordan skjønnlitteratur kan forene fagfelt, uten at fagene må gå på akkord med egne faglige rammer. Narrativ medisin tar utgangspunkt i at nærlesning av litteratur kan ha overføringsverdi til det levde liv i form av å skape oppmerksomhet for andre.

Arnhild Lauveng har med sin autobiografiske patografi, I morgen var jeg alltid en løve (2005), gitt en annerledes fortelling om schizofreni som innebærer det å bli helt frisk. Denne oppgaven analyserer boken med særlig vekt på plot, metaforer og sykdomsformidling. I forbindelse med dette berøres teorier fra Arthur Frank, Susan Sontag og Anne Hunsaker Hawkins. Undersøkelsen av plot, metaforer og sykdomsformidling bidrar til at bokens tema, konflikt og identitet, kommer godt frem. Lauveng ønsker å gi et håp til andre schizofrene, samt diskutere hvordan psykisk syke burde behandles. Det som er viktig er å se mennesket i behandlingen. Jeg tar i bruk en blanding mellom nærlesing og narratologisk metode, og oppgaven åpner også opp for tverrfaglige tilnærminger. Oppgaven er skrevet med tilknytning til forskningsgruppen Health, Art and Society, som jobber innenfor forskningsfeltet Medical Humanities. I forbindelse med at denne oppgaven er skrevet som en del av lektorprogrammet i språk og samfunnsfag, vil jeg ta for meg hvordan personlige sykdomsskildringer, patografier, kan brukes i undervisning i videregående skole. Her berøres tema som den litterære samtalen, kildekritikk, retorikk og tverrfaglig samarbeid.

This study assessed five scoring methods of the Clock-Drawing test (CDT).

INTRODUCTION: The Mini Mental State Examination (MMSE) is widely used in Denmark, but often in non-validated versions. In 2000 a cross-sectional workgroup decided on a new common version of the MMSE with a corresponding manual, which is validated for the first time in the present study. MATERIALS AND METHODS: The study was performed from April 2003 until August 2005 in four psycho-geriatric departments. The participants (65+ years) were assessed on three consecutive occasions (week 0, 1 and 26) with the MMSE (nurse), and global scales as well as diagnostically with ICD-10 (psycho-geriatrician). RESULTS: 101 persons were included, 29 were healthy, non-demented; 82 participants were assessed at visit two, 90 at visit three, but only 88 ratings were useable. The best cut-off value for the MMSE was > or = 26. Inter-rater and test-retest (r=0.91) correlations of the MMSE were high as were the correlations to the global scales. However, there were considerable variations in mean score (+/-SD) as well as median score and range in relation to CGI and GDS values. The MMSE score is independent of sex and educational level. CONCLUSION: The MMSE also proved to be a robust scale in the present Danish version. It achieved excellent inter-rater and test-retest reliability. A cut-off value of = 26 proved better than 24 which was preferred hitherto. However, the ranges of the MMSE scores are so dispersed within the same global degree of severity that the MMSE should not generally be used to describe the severity of dementia disorders. Udgivelsesdato: 2008-Feb-25

Dette masterprosjektet er en kvalitativ studie hvor vi har undersøkt problemstillingen: Hvordan forstår et utvalg norsklærere forholdet mellom arbeid med skjønnlitteratur og norskfagets danningsoppdrag? Hensikten med prosjektet er å se nærmere på hvordan arbeid med skjønnlitterære tekster kan legitimeres ut fra et danningsperspektiv. Dette har vi gjort ved å gjennomføre kvalitative intervju med syv norsklærere på tre forskjellige ungdomsskoler. Skolen skal få nye læreplaner i 2020, og i den forbindelse skal innholdet i norskfaget fornyes. Denne oppgaven er ment som et bidrag til debatten om norskfagets danningsoppdrag og hvilken rolle skjønnlitteratur kan spille i dette. Et slikt bidrag mener vi er viktig da vi opplever den norskdidaktiske debatten å gå i retning av et mer instrumentelt og ferdighetsrettet norskfag hvor danningsfaget norsk blir tilsidesatt. Undersøkelsen viser at selv om utvalget har forskjellige måter å forstå danning på, har alle en helhetlig forståelse av konseptet generelt og i norskfaget. Om forholdet mellom norskfagets danningsoppdrag og arbeid med skjønnlitteratur mener alle informantene at skjønnlitteraturen kan være en god måte å arbeide med norskfagets danningsoppdrag på. For å imøtekomme norskfagets danningsoppdrag må både skjønnlitteraturens innhold og arbeidsmåter være dannende. Hva som er dannende tekstinnhold og arbeidsmåter, forstås forskjellig av informantene. Dette har blitt drøftet opp mot teori av forfattere som har en sentral rolle i danningsdiskursen: Reinhart Koselleck (2002), Wolfgang Klafki (1996), Jon Hellesnes (1975; 1992) og Laila Aase (1988; 2002; 2005a; 2005b; 2005c).

Denne masteroppgaven handler om skriving i wiki. Oppgaven fokuserer i hovedsak på tre tema: motivasjon, skriving og digitale ferdigheter. Studien blir kategorisert som en kasusstudie og datainnsamlingen har foregått gjennom observering av en femteklasse og elevintervju. Problemstillingen min er: Hva skjer når en femteklasse får skrive i wiki for første gang? I tillegg har jeg formulert et forskningsspørsmål som lyder slik: Hvordan kommer motivasjon til uttrykk i løpet av skriveprosessen? I løpet av én uke gjennomførte en klasse på femte trinn et wikiprosjekt for første gang. I hver norsktime jobbet de med å skrive forskjellige tekster i det digitale samskrivingsverktøyet wiki. Det meste av arbeidet foregikk på datamaskin. I wikien opprettet de et fiktivt lokalsamfunn der hver elev fikk sin karakter. Elevene fikk deretter skrive om karakteren sin, i tillegg til at de skrev om andre personer og steder i lokalsamfunnet. Elevene fikk frie tøyler når det kom til skrivingen, og de fikk selv velge både tema og sjanger. I løpet av prosjektuka fokuserte jeg på å finne ulike uttrykk for motivasjon hos elevene. Funnene viser at det er flere aspekt ved wikiprosjekt som kan bidra til motivasjon hos elevene. Bruk av datamaskin, elevenes selvbestemmelse og elevenes samarbeid kom fram som det mest motiverende.