Search

Master's thesis in Change management Det er i dag et okende fokus pa pasientsikkerhet. Bade i helsevesenet og samfunnet for evrig, Dagens sikkerhetstenkning bygger pa en helhetlig tilneerming, En er opptatt av a finne de bakenforliggende arsakene til at det skjer uonskede hendelser, hvor menneskelig svikt ofte er en konsekvens av de ramrnebetingelsene man jobber under (Reason, 1997). Denne masteroppgaven studerer sykehuslegers arbeidstid og praktiseringen av disse. Sporsmalet som sakes besvart er hvorvidt rammebetingelser og dagens arbeidstidsbestemmelser paviker sikkerheten for pasientene. Av hensyn til sykehusdriften er leger som en av fa yrkesgrupper i Norge unntatt deler av arbeidsmiljoloven, gjennom de sakalte vemebestemrnelsene. Vemebestemmelsene innebeerer at legene kan jobbe 19 timer i strekk, og 60 timer i uken med loven i ryggen (Kvavik, 2007). Andre yrkesgrupper som piloter og langtransportsjeforer har strengere restriksjoner knyttet til arbeidstid med henvisning til sikkerhetsmessige forhold. Masteroppgaven inngar i et storrc forskningsprosjekt initiert av Helsetilsynet. Formalet med prosjektet og oppgaven har veert a utvikle et kunnskapsgrunnlag for risikovurdering knyttet til forholdet mellom legers arbeidstid og konsekvenser for sikker pasientbehandling. Studien er eksplorerende. Den bygger pa gjennomgang av intemasjonal forskningslitteratur, som studerer forholdet mellom arbeidstid og risiko. Det henvises til studier fra helsesektoren i den grad de foreligger. Kartlegging fra andre samfunnssektorer inngar ogsa i litteratursoket. En casestudie er gjennomfort ved Kirurgisk seksjon ved Stavanger Universitetssykehus for a fa et "temperaturmal" knyttet til norske forhold. Casestudien har en kvalitativ tilneerming og bestar av 16 dybdeintervjuer med tumusleger, assistentleger og overleger ved seksjonen. Casestudien avdekker at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene ikke alltid korresponderer med de feringer som er lagt i lov- og avtaleverket. Utfordringer knyttet til bemanning og sykefraveer vektlegges som iirsakene til at bestemmelsene i stor grad ikke overholdes. Med stette fra forskningslitteraturen kan brudd pa vemebestemrnelsene utgjore en risiko for pasientene. Lange vakter med stor arbeidsbelastning kan pavirke legenes iirvakenhet, arbeidsutforelse og dommekraft. De star da i fare for a gjore feil som kan resulterer i uenskede hendelser. Spesieit utsatt er ferieavviklingen, der det fremkommer at vemebestemrnelsene ofte overskrides.

Bakgrunn: Omtrent to til tre prosent av eldre over 65 år i Norge har venøse leggsår. Sårene er oftest kroniske sår som er vanskelige å få til å gro, og mange opplever forverring eller utvikling av nye sår. Mennesker med venøse leggsår kan oppleve svekket livskvalitet knyttet til ubehag. Videre betaler staten årlig omtrent 600 millioner kroner for å behandle disse sårene. Antall eldre i befolkningen er i stadig økning, og som konsekvens vil vi få flere pasienter med venøse leggsår. Det er sykepleierne i hjemmesykepleien som oftest behandler disse pasientene, og det er de som har mulighet til å forklare hva som skal til for å bedre behandlingen. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke sykepleiernes erfaringer med behandling av venøse leggsår i hjemmesykepleien. Metode: Det ble benyttet en integrativ litteraturoversikt som metode, der fire kvalitative forskningsartikler ble analysert ved å bruke Friberg sin analysemodell. Resultatene fra artiklene, relevant teori og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen. Resultater: Sykepleierne opplevde at samarbeid, kompetanse og arbeidsmiljø var utfordrende når de skulle behandle venøse leggsår i hjemmesykepleien. De syntes at både sykepleierne, pasientene og fastlegene trengte bedre kompetanse innen sårbehandling for å behandle sårene optimalt. Arbeidsmiljøet i hjemmesykepleien var, ifølge sykepleierne, utfordrende med tanke på kontinuitet, tid, ressurser og det fysiske arbeidsmiljøet. Konklusjon: Sykepleierne opplever at det er tydelige utfordringer og mangler knyttet til helhetlig sårbehandling av venøse leggsår i hjemmesykepleien, og behandlingen kan som en konsekvens bli ineffektiv og virkningsløs – hovedsakelig grunnet manglende kontinuitet og utilstrekkelig kompetanse. Alle faktorene som sykepleierne drar frem; samarbeid, kompetanse og arbeidsmiljø påvirker hverandre i stor grad, og utgjør sammen kvaliteten på sårbehandlingen. Basert på studien er det store forbedringsområder.