Search

Detta kandidatarbete lyfter fram virtual reality som ett medium med potential för både lärande och underhållande syften. Begrepp som serious games, gamification, och edutainment undersöks för att ta reda på vad som gör vissa spel lärorika, vad som motiverar användaren till att vilja fortsätta spela ett spel, samt hur dessa egenskaper kan kombineras. För att utforska dessa områden har en gestaltning designats i form av en interaktiv miljö som kan upplevas med hjälp av ett VR-headset såsom Oculus Quest (2019) eller Oculus Rift (2014). I denna miljö får spelaren en unik möjlighet att lära sig om cirkulär ekonomi på ett inlevelserikt och interaktivt sätt. Förhoppningen är även att spelaren kan använda sig av denna nyvunna kunskap i verkligheten för att bidra till det framtida välmåendet av vår planet. This bachelor thesis aims to highlight virtual reality as a medium with potential within both educating and entertaining purposes. Exploration of concepts such as serious games, gamification, and edutainment is conducted to discover what makes certain games educational, what motivates the user to keep playing a game, as well as how these characteristics could be combined. To explore these areas, an interactive environment in virtual reality is designed, and meant to be used with VR-headsets such as Oculus Quest (2016) or Oculus Rift (2014). This environment allows the player to learn about circular economy in an immersive and interactive way. The hope is that the player can use this knowledge in real-life to contribute to the future wellbeing of the planet.

Dette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. Denne artikkelen vil med utgangspunkt i handlingsplanen «Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 2011 til 2015» (POD 2010) drøfte politiets oppgaver og rolle slik de kommer til uttrykk der. Hensikten med dette er å forsøke å si noe om ulike polisiære tilnærminger på feltet, hvordan de begrunnes, hva man forventer vil komme ut av dem og forhåpentligvis noe om forskning på feltet.

Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. Artikkelen tar for seg utviklingen innen bruk av politimetoder i narkotikafeltet de siste tiårene. Med politimetoder kan man mene både etterforsknings-, etterretnings- og forebyggende metoder. Her vil vi hovedsakelig ta opp såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder (Larsson 2014, Myhrer 2003), men som vi skal komme tilbake til så er det ofte ikke så enkelt å skille forebygging, etterretning og etterforskning i dagens situasjon (NOU 2004:6). Begrepet utradisjonelle politimetoder sikter primært til metoder som er hemmelige, bedragerske, manipulerende eller ekstraordinære. Ofte omtales de også som nye metoder, men sannheten er at de har en lang historie både innen politiet og særlig i militæret (Finjaut og Marx 1995). Metodene har det felles at de vanligvis oppfattes som noe som kun bør benyttes når andre, ordinære åpne metoder ikke fører frem. De strider mot eller stiller spørsmål ved flere av de grunnleggende idealer som det moderne politi er bygget rundt som åpenhet, transparens og offentlig innsyn og kontroll. Det stilles derfor også krav om at kriminaliteten som metodene benyttes overfor skal være alvorlig og samfunnstruende. Artikkelen omhandler metodene og gi noen eksempler på bruk, og er en argumentasjon for at dagens situasjon når det gjelder metodebruk har utviklet seg fra det ekstraordinære henimot en utglidning og normalisering i bruk. I denne prosessen har metodenes bruk på narkotikafeltet vært helt sentral. Dette stemmer med funn fra kriminologisk forskning på kontrollmetoder som beskriver utglidning i bruk til andre felter og andre lovbrudd. Det som i utgangspunktet var forbeholdt lovbrudd som truet rikets sikkerhet benyttes i dag, ofte under paraplyen organisert kriminalitet, mot en rekke former for kriminalitet.

The article deals with attempts to regulate the Norwegian taxi industry. Over the past thirty years there has been periodic focus on different forms of tax-related crime during which counter measures in the form of regulation have been heavy in the taxi industry. Despite this the biggest complex of tax-related crimes and other forms of fraud ever detected in Norway was recently uncovered in the industry. This article asks and tries to explain why it is so difficult to regulate the taxi industry.

Artikkelen omhandler endringer i rekrutteringen til politiyrket de siste 40 år. Det hevdes ofte å ha skjedd en ”akademisering” av norsk politi. En bevegelse fra ”armesterke bondesønner” på slutten av 60-tallet til i dag hvor politistudenter i større grad kommer fra små og mellomstore byer hvor så mange som 70 % har foreldre med universitets eller høyskoleutdannelse. Artikkelen beskriver når denne endringen oppsto, undersøker hvorvidt den resulterte i et mer akademisk politi og hvordan utviklingen kan forklares. Det kan ikke bevises at vi har fått et mer akademisk interessert politi, selv om de nå rekrutteres fra en bakgrunn hvor man skulle anta at de hadde en akademisk ”legning”. Det kanskje mest overraskende funnet er at motivasjonen for å velge en karriere i politiet ikke har endret seg vesentlig de siste 40 årene. Den mest vanlige grunnen for å ville bli politibetjent er at det er et yrke med sammensatte og varierte oppgaver, som gjør det mulig å jobbe med mennesker og at det fremstår som en stabil, sikker jobb. Forklaringer for endringen finnes hovedsakelig utenfor etaten. En er den gradvise økningen i utdanningsnivå i den norske befolkning, en annen er økt sosial status og profesjonaliseringen av det norske politi. I lang tid var det mulig å komme inn i politiet og lensmannsetaten uten noe særlig utdanning, den muligheten finnes ikke i dag. De armsterke bondesønnene må søke seg andre praktiske yrker hvor fortsatt deres kvaliteter i større grad er verdsatt.

The aim of this study is to estimate the costs of implementing anti-money laundering regulations in Norway and Sweden. The banks are the central institutions in this respect and the study shows that the annual costs of these regulations are approximately 400 million SEK in Sweden and 200 million NOK in Norway. It is difficult to estimate the effects of anti-money laundering regulations upon the magnitude of money laundering itself. There is little evidence that these regulations have had any noteworthy preventive effect upon either the original criminality that gives rise to illegal earnings or the illegal endeavours, e.g., terrorism, to which these earnings are sometimes applied. It is, however, possible that the regulations strengthen the security and integrity of the financial institutions themselves. The use of intelligence in connection with investigations of financial crimes and other types of criminality can be seen as another positive outcome. There are also nonfinancial costs associated with these anti-money laundering regulations. The loss of secrecy in the banks and the increase of supervision within one more area of private life can be seen as the most serious. The regulations can also have unintended costs by contributing to the marginalization of vulnerable groups of bank customers. The article ends with some suggestions for reforms that may be helpful as a basis for a more precise cost/benefit evaluation of anti-money laundering regulations

This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher's pdf version. Norwegian authorities often claim that the financial sector, and especially the securities market, is particularly vulnerable to activities of money laundering. Money laundering is a recurrent theme in the Norwegian media. Usually the media tend to present the forms and extent of money laundering in simple and rather vague terms. The numbers circulating in the media are based upon the assumption that all proceeds are laundered, an assumption which makes the black economy virtually equal to money laundering. Our starting point is that every discussion on the forms and extent of money laundering must be based upon concrete empirical analyses of the conditions of money laundering and on a precise definition of this concept. For this reasons it is relevant to analyse two conditions: who has the possibility and the need to launder money. Control is of major importance in this connection. Money laundering is a crime without a specific victim. Money laundering per se does not create new victims apart from those connected to the predicate offences. There is no prejudiced party that will have an interest to report the offence of money laundering to the police. Prevention and uncovering of laundering or rather, conveying suspicions thereof, are completely left to the regulating system of banks, financial institutions and all other entities obliged to report unusual or suspicious transactions. Furthermore, there are many economic sectors which offer opportunities for laundering: restaurants and pubs, real estate, or gambling. There is also concern about crime-money being laundered in the higher financial echelons: the securities markets. If that concern is correct we have to ask who really has the opportunity to launder money in the securities market, is this a way of laundering which is available to everybody?