Search

Bakgrunn: Barn som har vært innlagt ved nyfødtintensivavdeling kan ha økt risiko for å bli utsatt for fysisk vold etter utskrivelse. Dette fordi barna kan ha utfordringer knyttet til blant annet søvn og gråt. Gråt er identifisert som risikofaktor og trigger for at spedbarn blir påført vold. Studier kandidatene har funnet, antyder at vold mot spedbarn kan forebygges ved å gi foreldre informasjon og veiledning på gråt og trøst. Hensikt og problemstilling: Hensikten med eksamensarbeidet har vært å lage en kunnskapsbasert og systematisk plan for implementering av et informasjonsprogram for foreldre ved nyfødtintensivavdeling, Vestre Viken HF, Klinikk Drammen Sykehus. Bakgrunnen for valg av tema var et ønske om at alle ansatte ved avdelingen skulle ha et felles verktøy de kan bruke når de veiledet barnas nærmeste omsorgspersoner i temaene gråt og trøst. Dette for å redusere graden av uønsket variasjon i informasjon og veiledning av foreldrene. Problem: Plan for implementering av et informasjonsprogram for foreldre ved nyfødtintensivavdeling. Et kvalitetsarbeid. Metode: Masteroppgaven er et kvalitetsarbeid. Plan for implementering er utarbeidet med Konsmo et al. (2015) sin modell for kvalitetsforbedring og Maher et al. (2016) sin modell for vedvarende forbedring. Plan for implementering er utarbeidet etter prinsipper for kunnskapsbasert praksis. Resultat: Resultatet er en plan for en lokalt tilpasset implementeringsplan av Stine Sofie Foreldrepakke ved nyfødtintensiv avdeling, Vestre Viken HF, Klinikk Drammen sykehus. Background: Infants who have been admitted in neonatal intensive care unit (NICU) may have a higher risk of experiencing physical violence after discharge. These children can have a higher risk of challenges associated with sleep and crying, among other things. Crying is identified as a risk factor and trigger for physicial violence towards infants. The candidates have read studies which suggest that physical abuse against infants can be prevented by providing parents with information and guidance on crying and comforting. Objective and problem: The main objective of this master’s thesis has been to create a knowledge-based and structured plan for implementing an information program for parents at the NICU, Vestre Viken HF, Klinikk Drammen Hospital. The reasoning behind our objective was a desire for all staff to have a common tool they can use when guiding the children's closest caregivers in the areas of crying and comforting. A common tool may reduce the degree of unwanted variation in information and guidance of the parents. Problem: Plan for implementing an information program for parents in neonatal intensive care. A quality work. Method: The master's thesis is a quality work. The plan for implementation has been prepared with Konsmo et al. (2015)’s model for quality improvement and Maher et al. (2016)’s sustainability model. The plan for implementation has been drawn up according to principles for knowledge-based practice. Results: The result is a plan for a locally adapted implementation plan of Stine Sofie Foreldrepakke at the neonatal intensive care unit, Vestre Viken HF, Klinikk Drammen Hospital.

Bakgrunn: Om lag én av 20 barn vokser opp under forhold preget av barnemishandling. Likevel rapporterer sykepleiere og annet helsepersonell at de sjeldent eller aldri har sendt en bekymringsmelding til barnevernet. For å oppdage disse barna trengs det kunnskap, kompetanse og erfaring. Helseutfordringene barnemishandling kan føre til gir konsekvenser for barnet selv, familien og samfunnet generelt. Helsepersonell har et stort ansvar i å oppdage barn som utsettes for barnemishandling, og er lovpålagt å melde til barnevernet dersom det foreligger grunn til å tro at barnet er utsatt for barnemishandling. Barnesykepleiere skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppdage barn utsatt for barnemishandling, og til å kunne gjøre systematiske observasjoner av atferd, kroppslige tegn og reaksjoner. Barnesykepleiere vil på bakgrunn av denne spesialkompetansen være etterspurte undervisere, og har også ansvar for å videreformidle dette gjennom undervisning og kvalitetsutvikling. Undervisning basert på oppdatert forskning om barnemishandling kan bidra med å øke helsepersonellets kunnskap og kompetanse. Metode: Kvalitetsforbedringsarbeidet tar utgangspunkt i modellen for kvalitetsforbedring. Undervisningsprogrammet er laget ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen. Resultater: Masterarbeidet er et kunnskapsbasert undervisningsprogram. Det er gjennomført pilotutprøving på hele programmet. Konklusjon: Undervisningsprogram er en form for kvalitetsforbedringsarbeid som er aktuell å bruke for å heve kunnskap og kompetanse blant helsepersonell og derved styrke pasientsikkerheten. Background: About 1 in 20 children grow up in circumstances plagued by child abuse. However, nurses and other health professionals report that they rarely or never have reported a concern to The Norwegian Child Welfare Services. Knowledge, competence, and experience is required to recognize these children. Child abuse may result in a series of consequences, including health challenges for the child and family as well as society in general. Healthcare personnel bear significant responsibility in detecting children who are exposed to child abuse and are furthermore bound by law to report to The Norwegian Child Welfare Services if there is cause for concern. Pediatric nurses should have knowledge regarding signs of abuse, including behavior in children and caregivers, physical signs, and other reactions to being exposed to child abuse. On the basis of this special competence, pediatric nurses should be responsible for communicating this competence through teaching and quality development. Evidence-based educational programs can increase and improve healthcare personnel's knowledge and competence. Method: The master´s thesis is a quality improvement work established on the “Model for quality improvement”. The program has been designed by using the “Didactic relationship model”. Results: This master's thesis is an evidence-based educational program. Pilot trials have been conducted. Conclusion: Education is necessary for competence expansion, enhancing the quality of healthcare and thereby strengthen patient safety