Search

The Viking Age and early medieval period in Denmark was marked by extensive social, political and religious change but also strong continuity. Following the Conversion to Christianity old norms and beliefs were gradually replaced by new ways of thinking, new institutions and practices, even by new fashions in both dress and ornament. A wide variety of ornaments dating from the ninth to the twelfth centuries have been recovered over the past decades, the vast majority by means of private metal detector usage. Many of the jewellery motifs resemble those depicted in contemporary coinage or in the architecture and inventory of early churches but whereas coins and church buildings were very much associated with the upper levels in society, the small items for personal use, most of them of copper alloy, offer a different perspective on changing fashions and the integration of Christian beliefs in late Viking-Age and early medieval Denmark.

Om afsnittet Nye tider, nye motiver: I løbet af vikingetiden og den tidlige middelalder dukker nye motiver op på tidens smykker. Motiverne har deres rødder i den kristne billedverden.

Denne masteroppgaven sammenligner fremveksten av kristendommen i Romerriket og kristningen av Norge. Kristningsprosesser som utartet seg på to vidt forskjellige måter, til tross for å ha felles utgangspunkt i vekkelsesbevegelsen rundt personen Jesus i det nordlige Palestina. I Romerriket var det mennesker fra lavere samfunnslag bosatt i byene forskere mener utgjorde kjernen av tidlige kristne. Det var disse som sørget for å gi religionen et fotfeste i det romerske samfunnet. En kontrast til Norge der samfunnets verdslige ledere, først og fremst kongemakten, gikk i spissen for å innføre kristendommen. Hva forklarer denne forskjellen? For å svare på dette spørsmålet har teorien om rasjonelle valg blitt tatt i bruk. Dette er en sentral teoretisk retning innenfor religionssosiologien som argumenterer for at mennesker er rasjonelle aktører som velger religiøs tilhørighet fordi det lønner seg. I The Rise of Christianity anvender sosiologen Rodney Stark teorien i sin analyse av kristendommens fremvekst for å forklare hvordan religion lyktes i å etablerere seg i Romerriket, og senere bli keiser Konstantins (306-337) foretrukne religion. Starks forklaring legger vekt på kristne doktriner, og hvordan disse utspilte seg i sosiale omgivelser via nettverk. De tidlige kristne var i stand til å tilby noe visse mennesker i det romerske samfunnet etterspurte i forbindelse med sin egen religiøsitet. Når nye medlemmer ble rekruttert inn, var det ikke lenge før deres familie og venner også ble kjent med fordelene ved å være en del av den kristne bevegelsen. Hvordan kan teorien om rasjonelle valg forklare den norske kristningsprosessen som utartet seg ulikt fra den romerske? Kristendommens evne til å tilby den norske kongemakten organisatoriske og ideologiske fordeler står sentralt. Denne evnen forklarer ikke bare hvorfor kongen lot seg omvende, men også hvorfor han var villig til å spre den nye religionen til resten av samfunnet. Denne masteroppgaven argumenterer for at det først og fremst var de sosiale nettverkene som forklarer hvorfor kristningen av Norge ble vellykket. Utenom kongemakten, spilte kristne doktriner en sekundær rolle i den norske kristningsprosessen og omvendelsen av den norske befolkningen. Båndene mellom individer i sosiale nettverk, og makten enkelte hadde over andre innad i disse nettverkene, sørget for at kristendommen til slutt ble det norrøne samfunnets dominante religion.

Vår tradisjonelle historieskrivning forteller at det islandske folk i 999/1000 AD. vedtar å innføre kristendommen i sitt samfunn. Med den nye skikk følger da med tiden også kravet om et nytt kultisk rom for den religiøse utøvelse, slik den institusjonelle kristne kirke setter som universell standard. I den følgende tid bygges dermed mange kirker over hele Island. Den akademiske diskurs vedrørende de tidligste islandske kirkenes virke og institusjonens omfang, har lenge vedvart. Dagens forskere ser seg noen lunde enige i at innen det 11. århundre er kirkebygget etablert over hele øya. Likevel er det noe større usikkerhet og uenighet vedrørende hvilken faktisk funksjon de tidligste kirkene hadde. I denne avhandlingen rettes søkelys mot disse tidligste kirkene og den kirkelige institusjonelle etableringen på Island. Det historiske møtepunkt ved førkristen tid og tidlig middelalder i 999/1000 AD. bygger nettopp på innføringen av en ny religion, en ny skikk, innad det islandske samfunn. Likevel er det viktig å anerkjenne hvordan tradisjoner i en overgangstid kommer til utrykk, hvor kristendommens nye ideer fungerte både med og mot de allerede etablerte ideologiske grunnmurer. Det islandske samfunn kan på mange måter analyseres som et ungt samfunn ved inngangen til det 11. århundre, hvor politisk ustabilitet og lokal maktkamp kjennetegner samtiden. Samtidig må de vedvarende tradisjoner og den ideologiske arven fra det skandinaviske fastland anerkjennes, slik det videreføres av øyas tidligste bosettere fra og med det 9. århundre. Dette danner grunnlag for den sosiopolitiske struktur ved kristning. På bakgrunn av dette må et analytisk perspektiv understreke tiden frem mot kristning av det islandske samfunn, ikke fra og med kirkebyggets oppkomst. Den etablerte forskningsdebatten viser lite interesse for tiden før 999/1000 AD. Det er denne periode jeg ønsker å fremheve i denne avhandlingen, da jeg mener dette er et avgjørende aspekt for analysens metodiske utgangspunkt. Middelalderens kirker på Island finnes alltid i relasjon til et privat gårdsbruk hvor et religiøst utrykk finner sin rette plassering, i tradisjon tro. Det eksisterer et sterkt bånd mellom den sekulære maktelite og kirkebygget, og i denne relasjon finnes ideologiske strukturer med rot i en tydelig kognitiv tradisjon. Jeg vil i denne avhandling argumentere for at å bygge kirke på Island på 1000-tallet ikke er utrykk for nye ideer i brudd med de gamle. Dette bygget representerer et ekko av tradisjon og etablert ideologi, slik det utfolder seg i den sosiopolitiske samtid. Som illustrerende for min tese vil jeg nærmere undersøke et bestemt område nord på Island. Skagafjörður kjennetegnes i den kirkeinstitusjonelle sammenheng som nord-Islands senter, da Hólar bispedømme etableres her i 1106 AD. Ved analyse av den sosiopolitiske situasjonen i Skagafjörður frem mot kristning, og videre mot opprettelsen av Hólar, vil jeg forsøke å vise hvordan innføringen av kirken og kirkeinstitusjonen på Island må analyseres og anerkjennes på bakgrunn av den lokale islandske sosiopolitiske situasjon. I den nordeuropeiske sammenheng gir dette et helt eget ideologiske utgangspunkt for det islandske samfunn, som former denne særegne kristningsprosessen på øya i vest.

Master's thesis in History didactics Oppgaven omhandler kristningskongenes forhold til tingsystemet i Norge, med utgangspunkt i ulike sagakilder. I oppgaven undersøkes også sammenheng mellom ting og kult, og kristningens konsekvenser for tinget.

Through a critical review of previous scholarship, the article argues that the conversion of the Danish king Harald Bluetooth should not be dated to c. 965, as is usually done, but to 963, which is the date implied by Widukind of Corvey. The cleric Poppo, whose ordeal convinced the king and his men of the superiority of Christ, was not an obscure missionary, but a close collaborator of Archbishop Bruno of Cologne, who at the time was the regent of Germany. On this background, a new interpretation of the political significance of the event in Germany and in Denmark is developed. Finally, it is suggested that the new clerical culture that was developing in German court circles in the mid-tenth century, as well as the concomitant exaltation of the German king and emperor’s quasi-sacral nature, made conversion a much more attractive option for pagan rulers in northern and eastern Europe than during previous centuries; this might contribute towards explaining the sudden success of Christianization in these reg...