Search

International audience; Marine-estuarine opportunist (MEO) species are fish that occur in the continental shelf and use estuaries and/or shallow coastal areas as nurseries. These commercially important resources are facing significant environmental modifications caused by direct and/or indirect anthropogenic climate change effects. In this study, we investigated the directionality and the magnitude of the distribution shifts (i.e., range size, gravity centroids, and margins) in marine environment suitability for six main MEO fish species within the Northeast Atlantic expected for the end of the 21st century. In the framework of this study, we have distinguished ‘sub-boreal’ from ‘sub-tropical’ species. The ‘hierarchical filters’ concept was adopted for modelling the potential species distributions and combined the predictions of i) a bioclimatic model with ii) a habitat model. The bioclimatic model is based on large-scale and time-variant variables while variables of the habitat model are fine-grained and time-invariant. Two Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) scenarios are tested: an intermediate (SSP2-4.5) and a pessimistic one (SSP5-8.5). We applied this framework using international databases of biodiversity occurrences, ensemble forecasting producing consensual predictions, and innovative indices of distribution shifts. A visible north-westward shift was predicted for all six species in our study area. However, the northward expansion was greater for ‘sub-tropical’ than for ‘sub-boreal’ species due to faster gravity centroid displacement shifts and faster margins shifts. These range shifts may lead to major ecological and socio-economic impacts (e.g., changes in recruitment to estuarine and coastal nurseries, as well as changes in spawning grounds) that may alter populations’ connectivity.

This deliverable consist of the deployment of the project's web portal through which the storage and management of the integrated data regarding NAUTILOS, and the services defined and implemented during Task 8.4 have been organised. The implemented tools and services for data management and visualisation, designed in close connection with end-users requirements, are described.

Prosjektleder Marijana Stenrud Brkljacic Marin overvåking Nordland har som mål å overvåke og angi den økologiske miljøtilstanden i seks ulike fjordområder i Nordland hvor det er en aktiv akvakulturnæring. I 2016-2019 ble det gjort undersøkelser i Sjona, Nordfoldfjorden, Sagfjorden, Tysfjorden, Ofotfjorden og Øksfjorden og har omfattet de biologiske kvalitetselementene planteplankton (klorofyll a), makroalger og bløtbunnsfauna samt støtteparametere for disse. Rapporten presenterer resultatene fra denne perioden, og gir en endelig klassifisering basert på data innsamlet fra prosjektets start i 2013. Planteplankton og næringssalter ga «svært god» tilstand i alle fjordområder unntatt i Sjona, som fikk «god» tilstand for begge parametere. Oksygenmålinger i bunnvannet viste tilstandsklasse «god» for alle fjordområder unntagen Sjona, som hadde tilstandsklasse «moderat» (SJON2) og «svært god» (SJON1). Oksygen var utslagsgivende for den samlede tilstanden for støtteparameterne for de fleste stasjoner. For makroalger oppnådde samtlige fjordområder undersøkt i 2018 minst «god» tilstand. Sagfjorden og Tysfjorden var de eneste som fikk «svært god» tilstand. Tilstanden for bløtbunnsfauna i 2019 var «svært god» i de fleste fjordområdene, unntagen Sagfjorden og Sjona som fikk «god» tilstand. Innholdet av organisk karbon (TOC) i sedimentet var lavt, med unntak av Sagfjorden og Øksfjorden som hadde hhv. «moderat» og «svært dårlig» tilstand. Bunnfauna i Øksfjorden så imidlertid ikke ut til å være negativt påvirket, noe som kan ha sammenheng med gode oksygenforhold i bunnvannet målt året før. Samlet tilstandsvurdering basert på datagrunnlag fra hele overvåkingsprogrammet (2013-2019), viser at fem av seks undersøkte fjordområder oppnår vannforskriftens miljømål om god økologisk tilstand. Sjona, ved SJON1, oppnår også «god» tilstand, mens SJON2 blir klassifisert med «moderat» tilstand. Overvåkingen har ikke kunnet påvise eutrofieffekter eller organisk belastning fra oppdrettsvirksomheten på de undersøkte stasjonene.

Prosjektleder/Hovedforfatter Anders Ruus Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2021 viste følgende: Bløtbunnsfauna viste god til svært god tilstand på samtlige stasjoner. Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselementene viste oksygen(minimum-)konsentrasjon moderat tilstand på stasjonene Lind1 og S22Sør, og dårlig tilstand på Sø7/2. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte moderat tilstand på stasjon Lind1 og dårlig tilstand på Sø7/2 og S22Sør. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) og særlig i sediment (metaller; sink, arsen og kobber, samt PAH-forbindelser) oversteg i mange tilfeller grenseverdiene (EQS) og vil dermed begrense økologisk tilstand til maksimalt moderat tilstand på de fleste stasjoner. Også prioriterte stoffer i sediment (metaller og PAHforbindelser) oversteg grenseverdiene (EQS) og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd på de fleste stasjoner. I sjøvann var det kun bly, blant de prioriterte stoffene, som oversteg grenseverdien på stasjon S16. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 1300 μg/L i mai. Med unntak av en målt thalliumkonsentrasjon på 0,06 μg/L Tl på stasjon Sø7/2 i januar 2021, ble det kun observert konsentrasjoner ≤0,05 μg/L Tl i sjøvann i Sørfjorden.

Prosjektleder Trond Kristiansen Vi beskriver statistisk nedskalering av det marine fysisk-biologiske klimaet for norskekysten under tre klimagassutslippscenarioer (SSP1-2.6, SSP2-4.5, SSP5-8.5). Resultatene inngår i beregningene for fremtidig habitatskvalitet for fem utvalgte marine arter langs norskekysten: kysttorsk, kongekrabbe, Atlantisk laks, stortare og drøbakkråkebolle. Resultatene indikerer at kongekrabbe vil hovedsakelig finnes i Nord-Norge, men habitatkvalitet vil synke frem til 2100. Kysttorsk vil kunne finnes langs hele norskekysten frem mot år 2100, men en nedgang i habitatkvalitet forventes uavhengig av klimascenario. For Atlantisk laks vil økte havtemperaturer gi redusert habitatskvalitet, men uavhengig av klimascenario vil kystsonen forbli egnet habitat. Habitatskvaliteten for stortare forventes å holde seg stabil i sørlige kystområder og øke i nordlige områder, men med en sterkere økning i temperatur mot slutten av århundret kan vi forvente nedgang eller lokal utryddelse i Sør-Norge avhengig av scenario. Habitatet for drøbakkråkebolle vil holde seg stabilt under utslippsscenarioene SSP1-2.6 og SSP2-4.5, men under SSP5-8.5 vil forsuring føre til sterk reduksjon i utbredelse. Disse resultatene kan gi forvaltningen bedre innsyn i hvordan kystsonen vil påvirkes forskjellig fra de åpne havområdene. En mer helhetlig tilnærming til forvaltning av kystsonen og havområdene vil kunne gi bedre mulighet til å fange opp endringer som skyldes klima og innføre tiltak som kan begrense den negative effekten av klimaendringer. Dette kan inkludere bærekraftig fiskeriforvaltning og opprettelse av marine verneområder. Miljødirektoratet

This document aims to give a detailed picture of the processes and tools used to validate the dataset found in product INSITU_GLO_BGC_REP_OBSERVATIONS_013_046. This is the In-Situ Thematic Assembly Centre Re-Processed Bio-Geo-Chemical product (hereinafter BGC REP) that integrates observation aggregated from the Regional EuroGOOS consortium (Arctic-ROOS, BOOS, NOOS, IBI-ROOS, MONGOOS) and Black Sea GOOS as well as from SeaDataNet2 National Data Centers (NODCs) and EMODnet chemistry 2018 and JCOMM global systems (Argo, GOSUD, OceanSITES, GTSPP, DBCP) and the Global telecommunication system (GTS) used by the Met Offices. The BGC REP dataset integrates updated quality flags from the Near-Real Time (hereinafter NRT) product (INSITU_GLO_NRT_OBSERVATIONS_013_030) history directory files downloaded from the Global Distribution Unit at IFREMER on 2021 July 7th. Quality flags have been reanalysed in delayed mode using updated real-time and delayed mode quality assessment procedures as described in this document. The data set is a subset of the Global Ocean In-Situ Near-Real-Time Observations (INSITU_GLO_NRT_OBSERVATIONS_013_030), where the biogeochemical (chlorophyll, oxygen and nutrients (nitrate, phosphate, silicate)) parameters have been quality controlled and new quality control flags have been applied. The other parameters present in the files (and their quality control flags) are identical to the data of the original files in the data set mentioned above. Files which do not contain suitable chlorophyll, oxygen or nutrients data have not been included.

This Product User Manual describes reprocessed biogeochemical dataset called INSITU_GLO_BGC_REP_OBSERVATIONS_013_046 distributed by the CMEMS In Situ Thematic Assembly Centre: how it is built, what is the content, what data services are available to access them, and how to use the files. The INS-TAC is a distributed system built on the existing activities and services developed previously within the EU supported projects (MyOcean, Mersea, MFSTEP, FerryBox, SEPRISE ...) and EuroGOOS Regional alliances (ROOSes). It aims at providing a research and operational framework to develop and deliver in situ observations and derived products based on such observations, to address progressively global but also regional needs either for monitoring, modelling or downstream service development.

Previous versions of this document and up to version 2.5 were generated during MyOcean, MyOcean2 and MyOceanFO EU-projects. Starting in CMEMS, several updates have been performed but not officially released. Version 3.1 is the first official release within CMEMS with focus on chlorophyll-a fluorescence. The present Version 6 is the method used for the production of CMEMS INSITU_GLO_BGC_REP_OBSERVATIONS_013_046 release for the V4 of CMEMS in 2018. This document presents quality assessment tools that can be applied as soon as data are delivered to the CMEMS production units, as well as reprocessing tools. The latter requires a certain knowledge about the type and structure of the data in order to build the control quality test. In addition, a set of tools have been developed for the evaluation of the tests themselves and are likely to be applied on monthly and history repositories only. These evaluation tools are not expected to be implemented at production unit (PU) level, but applied by experts and scientists. The resulting analysis should confirm or provide an upgrade of the quality control tests implemented at PU level.

International audience; Existing European observation tools and services have the potential to take advantage of cutting-edge technologies to obtain a wide range of data at a much higher spatial resolution and temporal regularity and duration. The EU-funded NAUTILOS project will develop a new generation of sensors and samplers for physical, chemical, and biological essential ocean variables in addition to micro-and nano-plastics. The project will improve our understanding of environmental variations and anthropogenic impacts connected with aquaculture, fi sheries, and marine litter. The project will integrate recently advanced marine technologies into different observing platforms and deploy them through innovative and cost-effective methods in a wide range of key environmental settings and EU policy-related applications. The project aims to complement and expand existing European observation instruments and services and further enable and democratise the monitoring of the marine environment for both traditional and non-traditional data users.; Les outils et services d'observation européens existants ont le potentiel de tirer parti des technologies de pointe pour obtenir un large éventail de données à une résolution spatiale et une régularité temporelle et une durée beaucoup plus élevées. Le projet NAUTILOS, financé par l'UE, développera une nouvelle génération de capteurs et d'échantillonneurs pour les variables océaniques essentielles physiques, chimiques et biologiques, en plus des micro- et nano-plastiques. Le projet améliorera notre compréhension des variations environnementales et des impacts anthropiques liés à l'aquaculture, aux pêcheries et aux déchets marins. Le projet intégrera des technologies marines récemment avancées dans différentes plateformes d'observation et les déploiera par le biais de méthodes innovantes et rentables dans un large éventail de contextes environnementaux clés et d'applications liées aux politiques de l'UE. Le projet vise à compléter et à étendre les instruments et services d'observation européens existants et à permettre et démocratiser davantage la surveillance de l'environnement marin pour les utilisateurs de données traditionnels et non traditionnels.

Prosjektansvarlig Trine Dale Økokyst-delprogram Nordsjøen Nord består av tolv vannforekomster hvorav åtte ble undersøkt i 2020. I områdene Aurlandsfjorden og Sognefjorden ble hele grunnprogrammet gjennomført, mens det i områdene Korsfjorden, Fusa/Bjørnafjorden og Hardangerfjorden kun var prøvetakning av vannmasser. Prøvetakningen inkluderte syv pelagiske stasjoner (hvorav en FerryBox stasjon), tre bløtbunnstasjoner og syv hardbunnstasjoner. Alle undersøkte vannforekomster tilfredsstiller kravet om minst «god» økologisk tilstand. Vannforekomstene Korsfjorden og Bjørnafjorden fikk samlet tilstand «svært god». Vannforekomstene Aurlandsfjorden, Sognefjorden, Sognesjøen, Maurangerfjorden, Samlafjorden og Nyhammarsundet fikk samlet tilstand «god».

Project Manager Phil Wallhead A model investigation was carried out of the potential impacts of reduced riverine inorganic particle loading in the Oslofjord region. Some significant improvements in water clarity, particularly in the Glomma estuary, were projected by the model for a 100% reduction in inorganic particle loading. This was partly offset by an intensification of phytoplankton blooms, due to more light availability, although this did not strongly impact bottom water dissolved oxygen levels. More focused modelling and observational work is recommended before any large-scale implementation of particle reduction measures, in view of the risks of exacerbating eutrophication and potential harmful algal blooms, and a potential need for concurrent reductions in nutrient loading to minimize these risks.

Prosjektleder André Staalstrøm I dette prosjektet har de marine forholdene ved fem lokaliteter i Oslofjorden som var bebodd i perioden fra omtrent 9700 til 8700 år siden blitt undersøkt. Denne perioden på ca. 1000 år er en del av det som kalles den mellom-mesolittiske epoken. Bunntopografien har endret seg svært mye de siste 10000 år på grunn av landhevningen, og vannstanden ved lokaliteten Løvås var ca. 80 m høyere enn i dag. I denne perioden hadde man ikke startet opp med jordbruk og befolkningen var svært liten, og det kan antas at økosystemene var nær et klimakssamfunn og at tilgangen til ressursene som fantes må ha vært svært god. Alle de undersøkte lokalitetene hadde en gunstig plassering i forhold til marine ressurser.

Prosjektleder Anders Ruus Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2020 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann) viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte hhv. dårlig, moderat og dårlig tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2, S22Sør og S1/4). Også prioriterte stoffer (bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på stasjon Sø7/2 og S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 600 μg/L. Thallium kunne detekteres i 2 av 14 sjøvannsprøver, men dette ble ikke bekreftet av parallelle analyser på annet laboratorium. Tl ble funnet i blåskjell i konsentrasjoner på 4-6 μg/kg.

Prosjektleder Anders Ruus Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2019 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann) viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte også moderat tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2 og S22Sør). Også prioriterte stoffer (kadmium og bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på stasjon S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 910 μg/L. DIHVA IKS på vegne av Boliden Odda AS og Tizir Titanium & Iron AS

Prosjektleder Marit Norli Her rapporteres resultatene for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2019. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Temperaturen i vannet var litt varmere på vinteren og kaldere om sommeren sammenliknet med 2018 og saltholdighet noe høyere. Næringssalter lå som normalt for fjorden med innholdet av oppløst organisk materiale litt lavere enn 2018. Klorofyll-a mengden i produksjonsperioden lå mellom 1 og 4 μg klorofyll-a L-1 med biomasse maksimum i april (våroppblomstringen) og juni. Utviklingen av planteplanktonsamfunnet, mengden av planteplankton og artsrikdommen var i 2019 innenfor det som regnes for normalt i Oslofjorden. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord

Prosjektleder Christian Vogelsang På oppdrag for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune er det gjennomført en detaljert kartlegging av partikler av mikroplast i innløpet til Bekkelaget renseanlegg under ulike forhold i løpet av et helt år, og hvor det blir av disse partiklene. Det er også gjort en første kartlegging av den videre spredningen av mikroplast i fjorden ved utslipp av renset avløpsvann på 50 m dyp i Bekkelagsbassenget.

Prosjektleder Trine Dale I ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Nord var det kun prøvetakning av vannmasser i 2019. Den samlede vurderingen av vannforekomstene baserer seg på undersøkelse av det biologiske kvalitetselementet planteplankton samt fysisk-kjemiske støtteparametere. Av de tolv vannforekomstene i delprogrammet, ble ni prøvetatt i 2019. Det var tilstrekkelig datagrunnlag til å foreta endelig tilstandsklassifisering i alle vannforekomstene. Vannforekomstene Sognesjøen, Korsfjorden og Fusa-Bjørnafjorden fikk samlet tilstand «Meget god». De øvrige vannforekomstene fikk alle samlet tilstand «God». Miljødirektoratet