Search

Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022. Som i forrige beregningsrunde er framskrivingene basert på grundige vurderinger av de viktigste faktorene som forklarer utviklingen på både tilbuds- og etterspørselssiden. På tilbudssiden er opplegget forbedret for å håndtere innvandring av helsepersonell. For etterspørselen er det en grundig drøfting av betydningen av bedre helse når levealderen øker, effekter av ulike forutsetninger om endring i timeverk per bruker, samt endringer i arbeidskraftens sammensetning i de ulike næringene.

This study examines the effect of the COVID-19 pandemic on fertility in Norway at the individual level. Studies using data at the macro level have found a positive short-term effect of the pandemic on fertility level in Norway, but women’s fertility response to the pandemic may differ depending on their life situation. We use the first lockdown on March 12, 2020 as a marker of the pandemic and apply a regression discontinuity design to compare births of women that were conceived before the pandemic started with those conceived during the first eight months of the pandemic. The positive effect on women’s fertility in Norway was mainly driven by women in life phases that have generally high fertility rates (women aged 28–35 years and women who already have children). These groups are likely to be in an economic and socially secure and stable situation in which the restrictions due to the pandemic had limited influence. Besides two exceptions, we do not find differences in the effect of the pandemic on childbearing by women’s work situation. This is most likely related to the strong welfare state and the generous additional pandemic-related measures taken by the Norwegian government.

Den norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær firedobles til 2060. Gitt den kunnskapen vi har per i dag vil trolig en relativt stor andel av disse ha et stort behov for arbeidsintensiv langtidspleie (Chatterji mfl. 2015). I tillegg er det en pågående forskyvning i befolkningsmønstrene mot sentrale strøk (Leknes og Løkken 2022). Byene og deres omland vokser i befolkning, mens distriktene tenderer til å bli færre. Både aldringen og sentraliseringen har konsekvenser for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester regionalt. Denne rapporten er todelt. I den første delen ser vi nærmere på om det er regionale forskjeller i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester blant de eldre. I den andre delen av rapporten studerer vi samvariasjonen mellom formell og uformell omsorg. Vi kontrollerer for individenes demografiske kjennetegn og helsetilstand. Helsetilstand har en direkte påvirkning på bruk av helsetjenester, men også en indirekte påvirkning ved å plukke opp innflytelsen fra sosioøkonomiske forhold som utdanningsnivå. I analysen benytter vi data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for årene 2018-2020. Dataene omfatter hele befolkningen, og har detaljert informasjon om hver enkelt persons bruk av ulike kommunale helse- og omsorgstjenester.

Denne rapporten kartlegger omfanget av yrkesdeltaking og utenforskap til arbeidsmarkedet blant ulike grupper av innvandrere, og undersøker hva som bidrar til lavere versus høyere yrkesdeltakelse. Undersøkelsen er basert på kohortanalyser, der de som kom til Norge i 2003 og 2005 følges gjennom flere år på 2000-tallet fram til 2014. En viktig del av prosjektet er å undersøke om det har vært systematiske endringer over tid i hvilke næringer ulike innvandringskohorter får seg jobb og om varigheten av arbeidsforholdene deres er blitt kortere eller lengre. Høy yrkesdeltaking og lite utenforskap til arbeidsmarkedet er viktig både for bekjempelse av fattigdom og opprettholdelse av velferdsstaten. Studien forsøker derfor også å belyse enkelte faktorer som potensielt kan øke kontinuiteten i yrkesdeltakingen til innvandrere. I tillegg søker den å finne ut hvordan individenes tilknytning til arbeidsmarkedet i årene etter ankomsten til Norge påvirker sannsynligheten for å være i arbeid på et senere tidspunkt. Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Denne rapporten studerer hvorvidt det er regionale forskjeller i flyttemønster og yrkesaktivitet blant de to største yrkesgruppene av helsepersonell i helse- og omsorgssektoren, sykepleiere og helsefagarbeidere. I følge beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå vil mangelen på helsefag­arbeidere og sykepleiere på nasjonalt nivå øke fram mot år 2030 (Hjemås mfl. 2019). Denne mangelen er derimot ikke likt fordelt på tvers av kommunene. Selv om mange kommuner rapporterer at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, har vi lite kunnskap om hvordan situasjonen vil utvikle seg på regionalt nivå. I denne rapporten studerer vi atferden til nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleiere – begge gruppene ble utdannet i 2009 – når det gjelder regional mobilitet over tid og regional tilknytning til arbeidsmarkedet. Den regionale inndelingen er basert på opptaksområdene til helseforetakene, med 19 opptaksområder i alt.

This paper provides empirical results for internal migration and commuting flows using panel data for 89 economic regions in Norway for the years 2001-2014. The emphasis is on the potential effects of different incentive variables. We consider both in- and out-migration as well as in- and outcommuting with a common set of explanatory variables. We perform panel data analysis for four educational groups using seemingly unrelated regression (SUR) models, acknowledging that the effects of the incentive variables may vary across educational groups. Generally, we find weak responses to the incentive variables for the eight response variables, but they differ somewhat across the educational groups. The group comprised of those with a low education appears to be most responsive.

I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007, og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke. Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn. Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet.

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet oppdaterte og forbedrede framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2012, har vi utnyttet oppdatert informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2018. Foruten oppdateringene er det også innarbeidet noen forbedringer i beregningsopplegget. Det gjelder spesielt på etterspørselssiden hvor det er gjennomført en grundigere vurdering av de viktigste faktorene som forklarer utviklingen. Dessuten er det foretatt en grundigere drøfting av endringer i arbeidskraftens sammensetning i de ulike næringene. På tilbudssiden er opplegget forbedret for å håndtere innvandring av helsepersonell. Etterspørselen etter viktige grupper av helsepersonell rettet inn mot sykehusene og kommunale helse- og omsorgstjenester er i stor grad avhengig av aldringen av befolkningen. En betydelig økning i tallet på eldre i årene fram mot 2035 er en av de viktigste faktorene bak den forventede utviklingen i etterspørselen fram til 2035 for disse gruppene. Dette skyldes at de store årskullene født etter krigen kommer opp i en alder hvor en god del av dem kan bli syke og pleietrengende. Ettersom det første store kullet født i 1946 passerer 75 år i 2021, har betydningen av den demografiske utviklingen vært kjent lenge. Derimot er det langt større usikkerhet rundt de andre faktorene av betydning for ressursbruken ved sykehusene og i kommunale pleie og omsorgstjenester. Usikkerheten går på i hvilken grad helsetilstanden bedrer seg når levealderen øker, omfanget av ubetalt pleie- og omsorgsarbeid i hjemmet, og i hvilken grad det fortsatt vil finne sted standardvekst målt ved årsverk per bruker. Selv om alle forutsetninger i lavalternativet, slik som bedring i helsetilstanden, familieomsorg som øker i takt med tallet på eldre, og ingen ytterligere standardvekst slår til samtidig, vil det bli en klar økning i etterspørselen etter de aller fleste grupper av helsepersonell. Med noe mer sannsynlige, men likevel moderate, forutsetninger, kan veksten i etterspørselen bli en god del sterkere. For både leger, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, bioingeniører, radiografer, tannpleiere og psykologer har det i tillegg vært slik at bruken av arbeidskraft har blitt vridd i favør av disse på bekostning av andre grupper, og da i de fleste tilfeller helsefagarbeidere og andre med grupper med lavere utdanning. Vi legger til grunn at denne utviklingen kan fortsette. I tillegg vil både den demografiske utviklingen og effekter fra de andre faktorene nevnt ovenfor bidra til å trekke etterspørselen etter disse gruppene oppover. For mange grupper av helsepersonell kan det imidlertid også ventes en betydelig vekst i tilgangen. Både vernepleiere, tannpleiere, radiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og psykologer er grupper hvor det har vært en klar vekst i utdanningskapasiteten i de siste tiårene slik at de nye kullene som kommer inn i arbeidsmarkedet er forholdsvis store sammenlignet med kullene som går av med pensjon. For både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har dessuten norsk helsevesen i økende grad blitt avhengig av innvandring av personer med relevant utdanningen fra utlandet. Med realistiske forutsetninger fra etterspørselssiden og videreføring av dagens mønstre for utdanning og innvandring ventes det å være noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel for leger, fysioterapeuter, helsesykepleiere, tannleger og tannpleiere fram til 2035, mens det kan bli rikelig tilgang på psykologer. Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere. En allerede registrert mangel vil derfor forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter og jordmødre. Det ser også ut til at det utdannes for få bioingeniører, radiografer og helse- og tannhelsesekretærer. For flere av disse gruppene vil selv en klar økning i antall utdannede ikke være tilstrekkelig til å møte den forventede økningen i etterspørselen. Andre tiltak på tilbudssiden vil i praksis være av mindre betydning. Helse- og omsorgsdepartementet

This research was made possible thanks to a grant from the Norwegian Research Council, under the project “Treff: Trygd i kontekst: Rettferdighet, effektivitet, fordeling”, project number 199836/H20 Discouraged workers are those who have given up search due to (perceived) low chances of obtaining work. In this paper we first develop a model for the probability of being in the labor force as a function of the probability of getting an acceptable job offer. This model is based on standard search theory and it is consistent with the notion of aggregate rationality. Second, we apply this model to analyze and compare the discouraged worker effect for two categories of Norwegian females: immigrants from non-Western countries and Norwegian-born. The empirical results show that estimated search cost (disutility) per unit of time is much higher for the Norwegian-born than for immigrants whereas total (expected) estimated search cost is – on average – higher for immigrants. We also propose an alternative measure of unemployment which includes the discourage worker effect.

Rapporten beskriver utviklingen i bostedssegregering blant innvandrere og norskfødte innbyggere med to innvandrerforeldre i perioden 2005 til 2017. Hovedfunnet er at bostedssegregeringen har gått ned i de områdene vi studerer når vi bruker dissimilaritetsindeksen (D-indeksen) som mål på bostedssegregering. Vi finner dette til tross for at antall personer med innvandrerbakgrunn mer enn doblet seg fra 2005 til 2017, fra om lag 365 000 i 2005 til om lag 884 000 personer i 2017. Den årlige økningen i innvandringen var relativt moderat i årene 2000-2006 før vi fikk en sterkere vekst i årene 2007-2015.

Using Norwegian panel data, we specify and estimate transfer share equations for immigrants belonging to different subgroups. The share measures how import transfers are relative to a gross income concept incorporating transfers and gross income coming from labor market participation. For both genders, we consider three types of immigrants: refugees, individuals immigrating for reunification with refugees and individuals immigrating because of work. The transfer share for an individual depends on different characteristics of it. The explanatory variables we consider are related to age, duration of stay in Norway, family composition, educational attainment and area of geographical residence in Norway. Unobserved individual-specific heterogeneity is represented by random effects. Of special concern, not at least from a policy point of view, is the effect of duration of stay on the transfer shares. For refugees and individuals reunifying with refugees we find, at least for a substantial number of years, that the transfer share decreases as the duration of stay becomes longer. An essential part of the analysis is that we compare the effects across gender. Among the refugees we find that the effect of duration of stay is quite similar for men and women.

De fem første årene etter innvilget opphold øker andelen siktede gjerningspersoner blant innvandrere, før dette stabiliseres og deretter synker etter ti års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. I denne studien undersøker forskerne sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant alle innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse fra og med fylte 18 år mellom 1993 og 2014. I rapporten kan du blant annet lese at: Andelen som begår minst ett lovbrudd et gitt år, øker hvert år fram til fem års botid, før den synker gradvis fram til 22 års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer betydelig etter landbakgrunn. Blant innvandrere fra Europeiske land øker andelen gjerningspersoner kun de første par årene i Norge, mens det for innvandrere fra land utenfor Europa er en mer gradvis økning fram til mellom 5 og 10 års botid. Deretter synker andelen som begår kriminalitet i alle grupper Innvandringsgrunn har også stor betydning for sammenhengen mellom botid og kriminalitet: Blant arbeidsinnvandrere ser vi en svak økning fram til tre års botid. For flyktninger snur utviklingen etter fire år, men på et betydelig høyere nivå. Blant familieinnvandrere snur utviklingen etter ni år. Personer med ulik botid har ulik befolkningssammensetning og således ulik tilbøyelighet til å begå kriminalitet. Sosiodemografiske kjennetegn som alder, bosted, utdanning og inntekt endrer seg med botid og har derfor mye å si. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer noe for ulike lovbruddsgrupper. Analysene i denne studien er basert på statistikken over etterforskede lovbrudd, og undersøker sammenhengen mellom botid og kriminalitet med fokus på forskjeller etter innvandringsbakgrunn og type kriminalitet. Rapporten er skrevet med støtte fra Justis- og Beredskapsdepartementet, og er en fortsettelse av prosjektet «Selvforsørging og botid» som ble gjennomført i 2016. Hensikten er å øke kunnskapen om hvilke prosesser som bidrar til variasjoner i kriminalitetsratene i ulike grupper av innvandrere i Norge, og således få bedre innsikt i mulige årsaker til at noen innvandrere begår kriminalitet, mens andre ikke gjør det.

We consider immigrants living in Norway and their behavior with respect to mobility. Using cross-sectional data, we employ a trinomial logit model. An immigrant may (i) move to another centrality level, (ii) emigrate, or (iii) stay at the same centrality level as in the previous period. We carry out separate estimations for eight different groups, brought about combining four centrality levels with two genders. To assess the effect of different explanatory variables related to (i) duration of residence in Norway, (ii) labor market status, (iii) reason for immigration, (iv) the extent of education and (v) family size and composition, we calculate marginal effects. In line with earlier results, we obtain that longer duration of residence tends to decrease the probability of emigration and that immigrants who have stated escape as the reason for immigration to Norway tends to have lower probabilities for emigration than those who have stated work as the reason.

A phenomenon observed in many labor markets is that the supply of labor appears to depend on business cycles. In other words, workers who are searching for work become "discouraged" under unfavorable business cycle conditions because they believe that their chances of finding an acceptable job are so small that the costs of searching for work outweigh the benefits from searching. In this paper we present a new theoretical framework for job searching based on aggregate rational expectations, which is then used to analyze separately the discouraged worker effect for married/cohabiting immigrant women from non-Western countries and women born in Norway. The empirical results show that the search cost per unit of time is much higher for women born in Norway than for immigrant women. This means that an immigrant woman facing the same probability of obtaining work as a woman born in Norway is less likely to be discouraged from looking for work than a woman born in Norway. However, the actual expected search cost is higher for immigrant women than for women born in Norway. The reason for this is that the probability of obtaining an acceptable job is essentially lower for immigrant women compared to women born in Norway. Consequently, the fraction of discouraged workers is, for some groups, much higher for immigrant women than for women born in Norway, despite the fact that the search costs per unit of time for immigrant women are much lower than those for women born in Norway.

Flertallet av dem som har utvandret fra Norge de siste årene, er personer som tidligere i livet har innvandret til Norge. I denne rapporten har vi analysert hva som påvirker utvandringen av innvandrere.

Basert på mikrodata undersøker vi hvordan allmenngjøring har påvirket lønnsutviklingen og faktorbruken innenfor tre næringsområder, dvs. byggesektoren, verftssektoren og renholdssektoren. Dette gjøres ved hjelp av to separate paneldataanalyser. I den ene analysen er det lønnstakere som utgjør observasjonsenhetene, mens i det andre er det foretak som utgjør observasjonsenhetene. I begge tilfeller betrakter vi tidsperioden 1997-2012 eller deler av denne. I den førstnevnte analysen gjør vi bruk av lønnsligninger, mens i den andre formulerer vi betingede faktoretterspørselsfunksjoner for to typer arbeidskraft, dvs. arbeidskraft med hhv. kort og lang utdannelse. I begge analysene gjør vi bruk av step-dummyer for å representere innføring av allmenngjøring. Disse variablene slår kun inn for ansatte i de allmenngjorte næringene og ikke for de øvrige observasjonsenhetene som befinner seg i andre næringer. Videre har disse variablene kun en effekt etter at allmenngjøringen er innført. Ved estimering av lønnsligningene brukes kun data for noen selekterte yrkesgrupper, som allmenngjøringen sikter seg spesielt inn mot. Avgrensningen skjer ved at en utnytter yrkeskodeinformasjon. I lønnsligningene spesifiserer vi ulike forklaringsvariabler og åpner også for at det er en heterogen effekt av allmenngjøringen etter individets landbakgrunn, hvorvidt det er fagorganisert eller ikke og hvorvidt individet arbeider i en virksomhet som er med på AFP-ordningen eller ikke. Innenfor byggebransjen og verftsektoren finner vi at allmenngjøring slår ut i høyere lønn og at effektene til dels avhenger av verdiene for bakgrunnsvariablene nevnt over. For disse to sektorene er det fulltidsansatte vi betrakter, siden deltidsarbeid er lite brukt innenfor disse to sektorene. Derimot er deltidsarbeid ganske utbredt i renholdsektoren. Derfor gjennomfører vi to analyser for denne sektoren, der vi deler individene inn etter hvorvidt de arbeider heltid eller deltid. For de deltidsansatte finner vi for noen grupper at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn, mens for de heltidsansatte innenfor denne sektoren klarer vi ikke å påvise at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn. I samband med analysen på foretaksnivå åpner vi for at virkningen av allmenngjøringen skjer gjennom to kanaler, som vi refererer til som hhv. en indirekte og en direkte kanal. Den direkte kanalen er analog til den som vi bruker i samband med analysen av individdata. Den indirekte kanalen er knyttet til en variabel som fanger opp effekten av relative lønninger på foretaksnivå. Vi betrakter den gjennomsnittlige lønna i et foretak i et gitt år for de med kort utdanning i forhold til den gjennomsnittlige lønna for de med lang utdanning. Ved å betrakte begge disse kanalene finner vi totalt sett at allmenngjøringen trekker i retning av redusert etterspørsel etter individer med kort utdanning innenfor bygge- og verftsektoren, mens resultatene for renholdsektoren igjen er noe diffuse. Arbeids- og sosialdepartementet

Since the 1960s, Beckers’ New Home Economics has provided a central theoretical framework for studies of fertility behaviour. New Home Economics predict a negative effect of female wages on fertility. This prediction has been tested in a number of studies over the past decades, but the results are far from unanimous. In this paper we review past evidence of the impact of female wages on their childbearing behaviour and supply new evidence from Norway. We estimate a simultaneous hazard rate model of transitions to first, second and third birth, including predicted wage as a timedependent variable. Using a very large dataset covering all women born in Norway during the period 1955-74, we find that timing of births is associated with wage changes. The wage effect on the log hazard is U-shaped for all the four 5-year cohorts we are studying, but the effect varies across cohorts and parity. We also find that the relationship between timing of births and wages are not very sensitive to the omission of the women’s non-labour income. Norwegian Research Council

The wellbeing of children of immigrant mothers is of great concern worldwide. In this study, we investigate the relationship between infant mortality and maternal country of origin and whether or not this relationship varies with the number of years since maternal migration. We use an extensive dataset consisting of all births in Norway from 1992 to 2010 augmented by source country and other maternal characteristics. By measuring the source country infant mortality rate at the time the mother came to Norway, we are able to account for circumstances in the country the mother left behind. There are two main findings. Firstly, maternal source country characteristics are significantly associated with the infant mortality rate in Norway. Those with a maternal background from countries with a high infant mortality rate (e.g. countries in Africa and Asia) have a persistently higher infant mortality rate than those from countries with a low infant mortality rate (e.g. countries in Europe). Secondly, an assimilation process takes place, since the effect of maternal source country characteristics declines with the number of years since maternal migration. Hence, those with a nonnative maternal background have a higher infant mortality rate upon arrival, but the gap is eliminated after 20 years in Norway. The results cannot be explained by observable characteristics such as maternal age at birth, area of residence, maternal education or marital status.

While child welfare services of high quality are very important for many children, measuring quality is not a simple task. This paper presents a method for estimating differences in the quality of local child welfare services. We identify the contributions of municipalities to high school completion and employment of youth who have used child welfare services. By controlling for family background and by introducing non-users to eliminate common regional effects, we hope to eliminate effects that cannot be attributed to child welfare services. Our findings may then be interpreted as mainly quality differences between the child welfare services of different municipalities. According to our results there are substantial differences in the quality of local child welfare services in Norway, and large municipalities performed systematically better than smaller ones when the outcome is high school completion. Keywords: Child welfare; public services; high school graduation; labour market participation _____ Sammendrag Mens vi alle er enige om at det er viktig med god kvalitet i tjenestene til barnevernet, så er det ikke så lett å måle hvorvidt dette faktisk er tilfelle. En viktig grunn er at en vanskelig kan tenke seg at barnevernet kan utlikne alle forskjeller som går i disfavør av barnevernsbarn uansett hvor god kvaliteten er i barnevernstjenesten. I dette arbeidet har vi derfor en mindre ambisiøs problemstilling ved at vi begrenser oss til å studere forskjeller i kvaliteten i arbeidet til barnevernstjenesten i ulike kommuner. Dette gjør vi ved å identifisere kommunenes bidrag til fullføring av videregående skole og sysselsetting for personer som har vært i kontakt med barnevernet. Ved å kontrollere for familiebakgrunn og for hvor godt andre personer som ikke har vært i kontakt med barnevernet gjør det med hensyn til skolefullføring og sysselsetting i de ulike kommunene, håper vi å eliminere effekter som ikke skyldes barnevernets innsats. Gitt at dette er tilfelle, kan resultatene våre tolkes som forskjeller i kvaliteten i barnevernets arbeid i ulike kommuner. Vi finner at det er betydelige kvalitetsforskjeller i barnevernets arbeid i ulike kommuner, og at store kommuner gjør det bedre enn små kommuner når kvaliteten relateres til fullføring av videregående skole. This project was part of the STATRES (Central Government Performance) project in Statistics Norway, funded by the Ministry of Government Administration, Reform and Church Affairs

While child welfare services of high quality are very important for many children, measuring quality is not a simple task. This paper presents a method for estimating differences in the quality of local child welfare services. We identify the contributions of municipalities to high school completion and employment of youth who have used child welfare services. By controlling for family background and by introducing non-users to eliminate common regional effects, we hope to eliminate effects that cannot be attributed to child welfare services. Our findings may then be interpreted as mainly quality differences between the child welfare services of different municipalities. According to our results there are substantial differences in the quality of local child welfare services in Norway, and large municipalities performed systematically better than smaller ones when the outcome is high school completion.

Macroeconomic theories take polar views on the importance of choice versus chance. At the micro level, it seems realistic to assume that both dimensions play a role for individual employment outcomes, although it might be difficult to separate these two effects. Nevertheless the choice and chance dimension are seldom treated symmetrically in models that use micro data. We estimate a logistic model of the probability of being employed among married or cohabitating women that are in the labor force. Besides variables that measure individual characteristics (choice), we allow a full set of indicator variables for observation periods that represent potential effects of aggregate shocks (chance) on job probabilities. To reduce the number of redundant indicator variables as far as possible and in a systematic way, an automatic model selection is used, and we assess the economic interpretation of the statistically significant indicator variables with reference to a theoretical framework that allows for friction in the Norwegian labor market. In addition, we also estimate models that use the aggregate female and male unemployment rates as ‘sufficient’ variables for the chance element in individual employment outcomes. Data are for Norway and span the period 1988q2-2008q4. ------Sammendrag: Ulike makroøkonomiske teorier knyttet til arbeidsmarkedet har forskjellig syn på betydningen av valg kontra tilfeldigheter. Når det gjelder hvorvidt individer i arbeidsstyrken er i arbeid, er det rimelig å anta at både valg og tilfeldigheter har betydning. På tross av dette er det sjelden at disse to elementene blir behandlet på en symmetrisk måte i empiriske modeller basert på mikrodata. I denne artikkelen estimeres ulike logit-modeller for sannsynligheten for å være i arbeid gitt at en er i arbeidsstyrken. Modellene estimeres på norske data for gifte/samboende kvinner ved hjelp av kvartalsvise tidsserier av tverrsnittsdata for perioden 1988k2-2008k4. Ved siden av personspesifikke variabler som har betydning for den enkelte kvinnes valg, tillater vi også et komplett sett med indikatorvariabler som representerer potensielle effekter av aggregerte sjokk på sannsynligheten for å være i arbeid. For å finne fram til best mulig modell gjør vi bruk av et softwareprogram for automatisk modellseleksjon. Den økonomiske fortolkningen av de statistisk signifikante indikatorvariabler tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som tillater friksjoner i det norske arbeidsmarkedet. Som et alternativ til bruken av det komplette settet med indikatorvariabler nevnt ovenfor, presenteres også noen beregninger hvor ulike mål på aggregert arbeidsledighet er med i informasjonssettet. Disse variablenes synes å kunne fange opp all nesten all signifikant kalendervariasjon når det gjelder gifte og samboende kvinners sysselsettingstilbøyelighet.

Models of labor supply derived from stochastic utility representations and discretized sets of feasible hours of work have gained popularity because they are more practical than the standard approaches based on marginal calculus. In this paper we argue that practicality is not the only feature that can be addressed by means of stochastic choice theory. This theory also offers a powerful framework for developing a more realistic model for labor supply choices, founded on individuals having preferences over jobs and facing restrictions on the choice of jobs and hours of work. We discuss and clarify how this modeling framework deviates from both the conventional discrete approach (Van Soest, 1995), as well as the standard textbook approach based on marginal calculus (Hausman, 1985). It is argued that a model based on job choice opens up for a more realistic representation of the choice environment, and consequently offers the possibility of conducting a richer set of simulations of alternative policies.

The paper discusses some of the possible determinants of sick leave. The underlying medical health of workers is of course important, but other factors also determine if they manage to function at work. For example the degree to which workers are willing to endure discomfort at work and the demands for efficiency at work can be important. Also of importance is the ease with which workers can change jobs and whether increases in employment bring in marginal, less healthy, workers. Finally, one must take into consideration the ability of firms to accommodate workers with health problems, the age of the work force and the situation workers face at home. As an illustration, we discuss how these factors have influenced married women in ages 35 to 44 using a multinomial model. The main finding is that changes in wages has had a very strong effect on transitions to sick leave in the 90’s. In our estimation they explain almost all the change in the group.