Search

Revdalen avfallsfylling, Bø kommune, ble stengt i 1997. Overvåkingsprogrammet fortsetter imidlertid med 4 prøvetakingsserier i 2000 fra flernivå prøvetakingsbrønner og drikkevannbrønner. Undersøkelsene fra 2000 viser at det fortsatt er store forurensningskonsentrasjoner i akviferen, og at disse blir produsert av fyllinga. Konsentrasjonene har avtatt i forhold til i fjor for de fleste parametrene. Dette skyldes at fyllinga ikke lenger produserer så mye forurensning, men en viktig grunn er stor fortynning etter kraftig nedbør høsten 2000.Det er størst konsentrasjoner nær fyllinga, men tyngdepunktet for en del av forurensningen er i ferd med å flytte seg utover i akviferen. Dette kan vi se ved oppførselen til klorid- og nitrogenparametrene. Av tungmetallene er det bly, kopper og sink som markerer seg, men alle verdier tilfredsstiller drikkevannsforskriftenes krav. Etter lengre tids observasjoner og annen kartlegging i feltet ser det ut til at strømningen av grunnvann går fra fyllinga mot 2 drikkevannkilder. Amoniuminnholdet er for høgt i alle drikkevannkildene, dette kan skyldes både sigevann og, mest sannsynlig, gjødsling av dyrka mark. Jernverdiene er for høge i forhold til krava til drikkevann fra en drikkevannskilde, de andre parametrene er bra.

Revdalen avfallsfylling, Bø kommune, ble stengt i 1997. Overvåkingsprogrammet fortsetter imidlertid med 4 prøvetakingsserier i 1998 fra flernivå prøvetakingsbrønner og drikkevannsbrønner. Undersøkelsene fra 1998 viser at det fortsatt er store forurensningskonsentrasjoner i akviferen, og at disse blir produsert av fyllinga. Det er en liten nedgang i nitrogenkonsentrasjonene i forhold til i fjor. Blyverdiene var og på veg ned mot slutten av året. 450 m fra fyllinga, etter ca. 11/2 års oppholdstid i akviferen, er vannet fortsatt helsefarlig. Drikkevannskildene som er undersøkt er ikke prega av forurensning fra fyllinga. Høge verdier av jern og nitrogen i disse brønnene skyldes trolig lokale forhold.

Gjennom Styringsutvalget for jordforskning, NLVF, Ås, har Telemark distriktshøgskole, Bø, fått som oppdrag å undersøke mulighetene for infiltrasjon av avløpsvann fra Rauland Fjellstoge og hyttegrendene Lauvåsen og Fiskemo. Oppdraget var å kartlegge mulige resipientmasser, lokalisere og dimensjonere et infiltrasjonsanlegg og beregne forurensingers oppholdstid fra utslippet og fram til vassdrag. Feltarbeidet er utført 23.7.-25.7. og 19.8.-21.8.1980.

Undersøkelsesboringen viser en elveavsetning over 5 m tykt torvlag som veksler med tynne gruslag. Under følger en avsetning av stein, sand og grus. Sonderboringen 100 m unna viser nesten samme profil. Det vannførende laget under torvlaget er trolig et isranddelta. Feltet består av 2 akviferer. En akvifer med fritt vannspeil over torvlaget med grunnvannstand på ca. l m. Mektigheten er ca. 2 m. Akviferen under torvlaget er artesisk og renner over med 20 l/min. Trykkhøyden over markoverflaten er 0,33 m. Vannkvaliteten er tilfredsstillende i forhold til SIFF sine krav.

Notodden kommune har gitt Telemark distriktshøgskole som orosjekt å kartlegge resipientmulighetene på Grønvollfoss. Her er det 25 eksisterende boliger, og det er planlagt et boligfelt på 15 boliger. Løsavsetningen er kartlagt ved boringer og maskingravde profil (vedlegg 2, 3, 4.). Avsetningen er preget av elveerosjon med flere terrassenivåer. Det undersøkte området har vi delt i 2 felt. Feltene er atskilt med en markert terrassekant (vedlegg 7). Avsetningen er en 4-lagsmodell med elveavsatt fin-middels sand over elveavsatt stein med sandig grus. Elveavsetningen er 1-6 m mektig. Deretter følger glacimarin siltig sand ned til fjell. Felt 1 inneholder et leirlag av ukjent mektighet og utbredelse. Området består av 2 grunnvannsreservoar (vedlegg 8). Det øverste ligger i felt l, og vannspeilet ligger 5 m. over vannspeilet i felt 2. De to reservoarene er atskilt av en fjellterskel. Det øverste reservoaret mates ·utelukkende av nedbøren. Elva infiltrerer i det nederste reservoaret, men nedbøren gir en vannstandsheving, og grunnvannet strømmer vinkelrett på elva. Massene i begge reservoarene er siltig fin sand med liten permeabilitet. Grunnvannsstand er 5 m i øverste reservoar, og 8 m i nederste reservoar. Det er 2 brønner for vannforsyning i det nederste reservoaret. Det kan være en hydraulisk forbindelse mellom reservoarene. Ut fra de geologiske forholdene anbefaler vi å legge et eventuelt fellesanlegg på felt 2, det nederste nivået, på kote 131.00. Grøftene vil ligge i stein-grus, men er dimensjonert etter minste registrerte permeabilitet i finsandlaget. Infiltrasjonsflate pr. p.e. blir 3 rn 2 . Arealet må fordobles slik at det blir vekselvis 3 mndr. belastning på 2 anlegg. Oppholdstida fra utslipp fram til vassdrag er stor i dag , men tilførsel av store vannmengder vil gi en gradientøkning og en større strømningshastighet for grunnvannet. Anlegget må derfor ikke dimensjoneres for mer enn 160 p.e. Det er ingen fare for forurensing av eksisterende brønner. Enkelthusanlegg kan legges på felt 1 (øverste nivå) . Mektigheten over fjell er liten mot terrassekanten, og infiltrasjonsanlegg for hus her kan legges på nederste flaten (felt 2). Anleggene dimensjoneres etter forskriftene. De eksisterende utslippene ( vedlegg1l og 5) qår alle i grunnen, og fungerer trolig bra. Men det er viktig å tømme slamavskilleren hvert år. SKK må bygge nytt anlegg og kan kobles inn på et felles anlegg på felt 2 eller på eget område. Det kan være mulighet for grunnvannsforsyning i området, men det krever nærmere undersøkelser. Boringen liqger også vanskelig til, siden den ligger nedstrøms felt 2.

Notodden kommune har gitt Telemark distriktshøgskole i oppgave å kartlegge eksisterende utslipp langs Kloumannsjøen og finne løsninger for direkte og uheldige utslipp.