Search

Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner (SOIs) er stigende. I og med at SOIs overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt, kan tiltak som oppmuntrer gutter til å bruke kondomer bidra til at forekomsten av SOIs går tilbake, hos begge kjønn. Vi søkte etter systematiske oversikter og nyere enkeltstudier om denne problemstillingen. Vi fant én oversikt som omhandlet menn i alle aldre og valgte dessuten å inkludere en oversikt som omfattet tiltak rettet mot ungdom av begge kjønn. Alle studiene av tiltak rettet mot menn som inngikk i disse oversiktene var rettet mot andre populasjoner enn vår målgruppe – unge menn generelt. Blant studiene av tiltak rettet mot begge kjønn var det to hvor resultatene for gutter ble rapportert for seg. Begge gjaldt skolebaserte seksualundervisningsprogram: ett fra Skottland (“SHARE-programmet”) og ett fra USA (“Safer Choices”). I tillegg fant vi en ny, liten amerikansk studie hvor tiltaket var visning av video om sikker sex til college-studenter. I den skotske studien kunne man ikke påvise noen effekt av tiltaket. I den amerikanske skolestudien fant man flere positive resultater: Hyppigheten av ubeskyttet sex og antall partnere de hadde hatt ubeskyttet sex med, var begge lavere i tiltaksgruppa sammenliknet med guttene som mottok ordinær seksualundervisning. Kondombruk ved siste samleie var også statistisk signifikant høyere. Videovisning blant college-studenter gav lovende, men i hovedsak ikke statistisk signifikante, resultater. Vi fant to oversikter av kvalitative studier. Forfatterne av den ene oversikten identifiserte sju tema som kan påvirke seksuell atferd blant ungdom. Temaene gikk igjen i studier fra mange deler av verden. Den andre oversikten så på hva som kjennetegnet vellykkete SOI/hiv-forebyggende tiltak fra USA. Resultatene tydet på at tiltak som var skreddersydd med tanke på en særskilt gruppe oftere gav positive resultater en en “one size fits all” tilnærming. Det er ingen opplagte konklusjoner basert på studiene vi har inkludert. Det bør gjennomføres flere grundige effektevalueringer av nye tiltak på dette feltet.

In summer 2006, the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (Kunnskapssenteret) was asked to assist in a project commissioned by the Regional Centre for Child and Adolescent Psychiatry (R.BUP), in Oslo. The main focus of the project was to evaluate the effect of early intervention on the psychiatric outcomes of young children and infants (aged 0 to 3 years) from socalled high risk families, when compared to other interventions, standard care, or no intervention at all. Nasjonal satsing på sped- og småbarn

Source at https://www.fhi.no/en/publ/2009-and-older/jordmorstyrte-fodestuer/. De siste tiårene er fødselsomsorgen i de fleste vestlige land sentralisert fra fødestuer til sykehus og fra små sykehus til større sykehus (1). I Norge har antall jordmorstyrte fødestuer sunket fra 60 i 1970 til 13 i 2006. I femårsperioden 1999–2003 foregikk 1,5 prosent av fødslene i Norge ved landets fødestuer (4). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at der det regnes som medisinsk forsvarlig, skal den fødende tilbys omsorg nærmest mulig hjemstedet (10). I Norge er det slik at dersom en gravid kvinne sokner til en fødestue og det ikke finnes risikofaktorer som tilsier at hun bør føde ved sykehus, kan hun likevel fritt velge om hun vil føde på fødestuen eller nærmeste sykehus. Statens helsetilsyns utredning "Faglige krav til fødeinstitusjoner" fra 1997 foreslår en desentralisert og differensiert fødselsomsorg som er i tråd med WHO sine anbefalinger. Utredningen foreslo en inndeling av fødeinstitusjoner basert på antall årlige fødsler og på tilgjengelig bemanning (6). Det foreligger ingen oversikt over hvordan inndeling av fødeinstitusjoner reelt praktiseres i Norge i dag. Helsetilsynet hadde i 2003–2004 tilsyn med 26 av 60 fødeinstitusjoner. Tilsynet bemerker at en del institusjoner bruker benevnelser som ikke samsvarer med tilsynets definisjoner (7). I Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk beredskap understrekes det at ” …antall(et) fødsler både ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer ikke må være absolutt”. På denne måten gis et ikke-definert slingringsmonn for inndelingen av fødeinstitusjoner (8). I dag har halvparten av fødeinstitusjonene i Norge mindre enn 850 fødsler i året. Flere fødeavdelinger har synkende fødselstall, og opptil en firedel av avdelingene har færre enn 400 fødsler i året (9). Dette medfører at mange fødeavdelinger må omdefineres til jordmorstyrte fødestuer dersom fortsatt status som fødeavdeling forutsetter minimum 4–500 fødsler i året. Fordi seleksjonskriteriene er strengere, vil en omdefinering til fødestue medføre at færre kvinner kan føde på den lokale fødeinstitusjonen. Omgjøring fra fødeavdeling til fødestue har flere steder møtt betydelig lokal motstand.