Search

Denne bacheloroppgaven har som hensikt å redegjøre for hvordan ulike elementer hentet fra klyngeteori påvirker en klyngebedrifts risikovillighet. For å besvare dette har vi valgt problemstillingen: “Hvordan påvirkes bedriftens risikovillighet av sentrale elementer hentet fra klyngeteori?” En definisjon av næringsklynger blir blant annet gitt av Reve og Sasson (2012): ”En næringsklynge er en kritisk masse av bedrifter i ulike deler av verdikjeden (eller verdinettverket og verdiverkstedet) lokalisert i samme region. Hensikten er å dele felles innsatsfaktorer, utnytte felles kunnskapsgrunnlag og lære av hverandres erfaringer.”. Vi har undersøkt i hvilken grad elementene kompetansedeling, nettverkstillitt, rivalisering og samarbeid påvirker risikovilligheten til bedriftene i Oslo EdTech klyngen. Undersøkelsen har en eksplorativ tilnærming og bygger på semi-standardiserte dybdeintervjuer med 6 informanter. For å belyse problemstillingen vår har vi valgt å bruke teori fra blant annet Michael E. Porter, Torger Reve og Erik W. Jacobsen, som alle er sentrale innenfor forskning på næringsklynger. Vi vil presentere grunnleggende teori om klynger, Porters diamantmodell, sosial kapital, bedriftens risikovillighet og sentrale elementer hentet fra klyngeteori. Videre i oppgaven presenterer vi valg av metode, våre informanter og deres synspunkter, ulike faktorer og i hvilken grad disse faktorene påvirker bedriftens risikovillighet, før vi diskuterer likheter og ulikheter opp mot hverandre. Funnene i undersøkelsen viser sammenheng mellom teori og praktisk bruk, og vi ser at elementene i teorien er gjennomgående viktig for klyngeaktørene. Videre drøfter vi disse funnene for å besvare problemstillingen. Til sist presenteres konklusjon og en evaluering av oppgaven.

Ungdom er en høyrisikogruppe i trafikken og ulike typer holdningskampanjer er tiltak som ofte blir benyttet for å forsøke å redusere den dystre ulykkesstatistikken. Innen psykologien er det gjort mange forsøk på å forklare individuelle forskjeller i forhold til risikoadferd i trafikken ved å benytte ulike forklaringsmodeller for atferd, eller ved å forklare atferd ut i fra personlighetstrekk. Det er imidlertid sjelden man har mulighet til både å se på endringer i holdninger, intensjoner og atferd over tid og samtidig undersøke hvilke faktorer som kan ha betydning for endring. Det foreliggende studiet undersøkte slike endringer hos unge trafikanter før og etter en trafikksikkerhetskampanje. Samtidig ble tilsvarende endringer i en sammenligningsgruppe med ungdom som ikke hadde vært utsatt for kampanjen målt. Det ble funnet støtte for at initielle oppfatninger i forhold til trafikksikkerhet, kjønn, personlighetstrekk og sårbarhet (det å tro at man selv kan bli skadd i en ulykke) har betydning for endring. Imidlertid var effekten av disse variablene (med unntak av sårbarhet) like store i sammenligningsgruppen. Dette tyder på at disse variablene har en effekt på naturlige endringer over tid og ikke det at kampanjen har en effekt. For å finne ut mer om de underliggende motivasjonene som kan forklare disse endringene, diskuteres teorier som omhandler påvirkningsprosessen. Implikasjoner for kampanjedesign rettet mot ulike grupper ungdom blir også diskutert.