Search

Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i såkalte refugier. Granskogene var mer isolert fra hverandre under istiden enn det de er i dag, og ulike genetiske varianter oppsto. Ved å se på dagens geografiske fordeling av genetiske varianter, og kombinere denne med aldersfordelingen av fossilt granpollen, kan vi kartlegge hvilke refugier grana hadde under siste istid og spredningsveiene den fulgte da klimaet ble varmere.

Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at grana ”husker” klimaforholdene under frødannelsen, og tilpasser seg disse senere i livet. Våre forsøk tyder på at grana også har ”korttidshukommelse”, og justerer knoppbryting om våren etter temperaturen høsten året før.

Jeg ser det som et privilegium å ha fått bruke over ett år av mitt liv til å studere media og musikk. Norske avisers dekning av jazz er et lite utforsket felt som det har vært interessant å fordype seg i, og jeg bruker gjerne mer tid på å forsøke å forstå og forklare feltet ytterligere, da en rekke spørsmål fremdeles står ubesvart og min nysgjerrighet fremdeles er stor. Likevel gleder jeg meg over å kunne konstatere at nettopp denne oppgaven er i havn. Det har utvilsomt vært en lærerik og spennende, men også krevende og til tider komplisert prosess. En prosess jeg ikke ville vært foruten, men som det nå føles riktig å avslutte. I studien har jeg forsøkt å anvende diskursanalytisk teori i praksis. De følgende beskrivelser og analyser av et utvalg avisartikler, støttet av en rekke relevante teorier, er et innspill i debatten om medias samfunnsrolle, sett fra et historisk, medie- og kultursosiologisk perspektiv. Jeg håper og tror oppgaven vil gi leseren nye og interessante innsikter om norsk kulturjournalistikk, hovedsakelig omhandlende jazz.

Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under embryogenesen (fosterutviklingen) og dannelsen av frøet. Embryogenese i kalde omgivelser fører til tidlig vekstavslutning og akklimatisering til kulde om høsten, og en tidlig vekststart om våren. Embryogenese i varme omgivelser forsinker disse prosessene.