Search

Prosjektet tok utgangspunkt i en ny type skjelettdeformiteter hos laks som ble observert vinteren 2016-2017, og som ble kalt korsstingsdeformiteter. Ved oppstart ble det gjennomført en studie av produksjonsdata. Den viste at type vaksine var en risikofaktor, og at høstsmolt var mer utsatt enn vårsmolt. Histologisk undersøkelse av ryggvirvler som var tatt ut i slakterier viste et entydig bilde, med ringformede defekter i virvlenes endeplater, symmetrisk om virvlenes midtpunkt nært sentrum av virvlene. I et langtidsforsøk med ulike vaksinegrupper ble det funnet korsstingsvirvler på røntgen ved avslutning (3,8 kg) i grupper som var vaksinert med oljebaserte vaksiner som inneholdt PD-komponent, og ikke i andre vaksinegrupper. Resultatene indikerte at vaksinene forårsaket en forbigående feil i virvlenes vekstsone i perioden etter vaksinering, og at det ble dannet en ringformet svakhet på det stedet der vekstsonen var lokalisert ved vaksinering, ytterst på virvlenes endeplater. Når virvelen gjenvant normal vekst, ble denne svakheten liggende på samme sted. Videre vekst og utvikling av virvlene kunne avgjøre om virvlene blir sterke nok til å utvikle seg normalt, eller om denne skjulte feilen i endeplatene resulterte i en ustabilitet som til slutt ga den karakteristiske patologien. Innledende forsøk med beinceller i kultur indikerte at dette kan være et nyttig verktøy for å studere denne problemstillingen i framtida. The project addressed a new type of vertebral deformities in Atlantic salmon, called “cross-stitch” vertebrae. Analysis of production data showed that vaccine was a major risk factor, and that 0+ smolts were more affected than 1+. On histology, a ring-formed defect in vertebral endplates was found in vertebrae with typical lesions, located close to vertebral centra. The link to vaccination was confirmed in a long-term fish experiment, and typical lesions were found in fish groups vaccinated with oil-adjuvanted vaccines which included a PD-component. Initial in vitro studies indicated that cell culture may be a useful future approach to this problem.

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. FLKI (fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett) / LSU (ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid). ABLU-BACH15

Bachelor sykepleie, 2018 Bakgrunn: Smerter er den vanligste årsaken til å oppsøke helsehjelp. Bruk av opioider er svært avhengighetsskapende og i tillegg øker risikoen for somatiske komplikasjoner ved langvarig bruk av opioider. Dermed er det en sannsynlighet for at sykepleier vil møte opioidavhengige i løpet av sin yrkeskarriere. Hensikt: Vi ønsker å belyse hvordan kunnskaper og holdninger påvirker smertelindring til opioidavhengige. Problemstilling: Hvordan kan vi som sykepleier påvirke smertelindring til opioidavhengige? Metode: For å besvare problemstillingen benyttes litteraturstudie som metode. Litteraturstudie innebærer at man ser på eksisterende kunnskap, til dette benyttes pensumlitteratur, selvvalg litteratur og relevant forskning. I tillegg trekkes praksiserfaring trekkes inn. Resultat: I dag er det bedre holdninger til opioidavhengige enn tidligere, men fremdeles finnes det en del negative holdninger blant sykepleiere. I tillegg møter vi en rekke fysiologiske utfordringer ved smertelindring til opioidavhengige. Sykepleiere føler de trenger med kunnskap og kompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Konklusjon: Med mer kunnskap og bedre holdninger kan sykepleiere være må på å sikre en bedre smertelindring til opioidavhengige. Ved å møte pasienten med respekt og åpenhet skapes tillit som resulterer i et bedre samarbeid mellom pasient og sykepleier.

Geologi og geofare GE491 Juni 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014