Search

Hovedbudskap Flere par og familier trenger hjelp fra familievernet til å styrke relasjoner, løse konflikter og bedre samarbeidet. Tilstedeværelse av flere enn én terapeut er anbefalt arbeidsform i en del saker, men det mangler kunnskap om når og hvorfor flere enn én terapeut bør brukes i par- og familieterapi. Vi utførte derfor en systematisk oversikt over effekter og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi. Vi søkte i databaser og etter grå litteratur. Vi identifiserte ingen studier om effekt. Vi oppsummerte 13 kvalitative studier, fem om co-terapi (to terapeuter deltar i terapien) og åtte om reflekterende team (flere terapeuter observerer terapien), ved hjelp av tematisk syntese. Vi vurderte deretter tilliten til funnene med GRADE-CERQual tilnærmingen. Hovedfunn: Co-terapi kunne bidra til personlig og faglig utvikling og bedre sikkerhet for terapeutene samt bedre ivaretakelse av klientene. En forutsetning for samarbeid mellom terapeutene var at de hadde en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Det var en fordel å introdusere involverte terapeuter for klientene tidlig i terapiforløpet. Systemene var imidlertid ofte ikke tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak. Vi har moderat tillit til disse funnene. Faktorer som kunne bidra positivt for reflekterende team var et positivt fokus på terapien, en tilpasset sammensetning av terapeuter, tilbakemeldinger i klarspråk, konkrete råd og verktøy, samt tidlig introduksjon av teamet for klientene. Det kunne oppleves overveldende å bli møtt og observert av flere terapeuter, samtidig som det kunne virke skjerpende for klientene. Vi har lav tillit til disse funnene og de må derfor tolkes med varsomhet. Key messages Many couples and families need help from family counselling services to strengthen relationships, resolve conflicts and improve cooperation. The presence of more than one therapist in family and couples therapy is recommended in some cases, but there is a lack of knowledge about when and why more than one therapist should be used. We therefore carried out a mixed methods systematic review of the effects and experiences of using two or more therapists in couples or family therapy. We carried out systematic searches in databases and for gray literature. We identified no studies of effect. We thematically synthesized 13 qualitative studies, five on co-therapy (participation of two therapists in the therapy) and eight on reflective teams (several therapists observe the therapy). We then assessed our confidence in the findings with the GRADE CERQual approach. Main findings: Co-therapy could contribute to personal and professional development for therapists, better care of the clients (especially in complex family cases and cases with children) and increased feelings of safety for therapists. A prerequisite for cooperation between therapists was having a safe relationship and respect for different professional points of view. It was advantageous to introduce the involved therapists to clients early in the process. The health system was often not set up to accommodate the use of two therapists on one case. We have moderate confidence in these findings. Factors that could positively impact reflective teams were a positive focus on the therapy, an appropriate combination of therapists, feedback given in clear language, concrete advice and tools, as well as an early introduction of the team to the clients. It could be overwhelming to be met and observed by several therapists, while at the same time it could sharpen clients’ focus. We have low confidence in these findings, and they should be interpreted with caution.

Hovedbudskap Maskinlæring (ML) er et satsingsområde for klynge for vurdering av tiltak, Område for helsetjenester, FHI. Høsten 2021 overtok ML 2.0 arbeidet etter ML 1.0. Denne rapporten beskriver ML 2.0 teamet sitt arbeid, resultater og erfaringer. ML team 2.0s nøkkelprestasjoner inkluderer: • gjennomføring av en intens maskinlæringsuke med mål om kompetanseheving i hele klyngen, • oppstart av en studie som vil anslå ressursbesparelsene ved bruk av ML i kunnskapsoppsummeringer, • formidling av vårt ML-arbeid i internasjonale fora, som har tydeliggjort det unike arbeidet ML laget har bidratt med inn i kunnskapsoppsummeringsarbeidet i klyngen, • støtte innovative bruksområder for ML innen metodevurderinger og oppdateringer, • utarbeidelse av to finansieringssøknader, • bidrag inn i andre nasjonale og europeiske finansieringssøknader. ML-teamet har bidratt til en gradvis tilpassing av klyngens metoder til mer effektive arbeidsflytprosesser, noe som nå merkes i ressursbesparelser i klyngens prosjekter. Ressursbesparelsene gjorde at vi kunne levere flere rapporter enn mulig ved bruk av kun tradisjonelle metoder eller bruke mer tid på andre deler av prosessen. ML 2.0 fremstår fortsatt som et unikt og innovativt team som leder og tilrettelegger for implementering av ML innenfor kunnskapsoppsummering. Nye ML-aktiviteter knyttet til utforskning og evaluering av nye funksjoner, verktøy eller emner vil gi et mer åpent og flytende ML-miljø der enhver ansatt kan føle mestring og eierskap over ML-funksjoner eller -verktøy. Disse faktorene er avgjørende for Folkehelseinstituttets evne til å tilpasse seg og fortsette å utmerke seg i kunnskapsoppsummeringsfeltet.

Hovedbudskap Vi mangler kunnskap om betydningen av tvang i psykisk helsevern, og om det er sammenheng mellom bruk av tvang og voldsutøvelse. Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern. Systematisk litteratursøk med sortering er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister. Vi inkluderte 52 publikasjoner som i hovedsak omhandlet tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold samt behandling uten eget samtykke. Vi identifiserte følgende: • 8 kunnskapsoppsummeringer og 44 primærstudier • Over halvparten av primærstudiene ble publisert for over 10 år siden • De fleste publikasjonene omhandlet ikke en spesifikk diagnose, men inkluderte personer med ulike alvorlige psykiske lidelser • 25 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i samfunnet • 22 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i institusjon • 13 særlig relevante publikasjoner er kartlagt i mer detalj.

Additional file 2. ROBINS-I.

Since the covid-19 pandemic began, the Cluster for Reviews and Health Technology Assessments at the Norwegian Institute of Public Health has been increasingly using supervised and unsupervised machine learning to produce reviews faster, without sacrificing quality. These include health technology assessments (HTAs), reviews with meta-analyses, qualitative evidence syntheses, scoping/mapping reviews, and evidence and gap maps, commissioned by national health and welfare directorates, centres of expertise, and the NIPH department of infectious diseases. This page shares a selection of our standard operation procedures, such as an example train-the-trainer material, our syllabus for new team members, and an evaluation protocol. To read or download published articles, protocols, reviews, and presentations (either in Norwegian or English), please see our researchgate page (link below)

Syllabus and introduction for new core members – IQWiG IRM conference 2022

Background Machine learning and automation are increasingly used to make the evidence synthesis process faster and more responsive to policymakers’ needs. In systematic reviews of randomized controlled trials (RCTs), risk of bias assessment is a resource-intensive task that typically requires two trained reviewers. One function of RobotReviewer, an off-the-shelf machine learning system, is an automated risk of bias assessment. Methods We assessed the feasibility of adopting RobotReviewer within a national public health institute using a randomized, real-time, user-centered study. The study included 26 RCTs and six reviewers from two projects examining health and social interventions. We randomized these studies to one of two RobotReviewer platforms. We operationalized feasibility as accuracy, time use, and reviewer acceptability. We measured accuracy by the number of corrections made by human reviewers (either to automated assessments or another human reviewer’s assessments). We explored acceptability through group discussions and individual email responses after presenting the quantitative results. Results Reviewers were equally likely to accept judgment by RobotReviewer as each other’s judgement during the consensus process when measured dichotomously; risk ratio 1.02 (95% CI 0.92 to 1.13; p = 0.33). We were not able to compare time use. The acceptability of the program by researchers was mixed. Less experienced reviewers were generally more positive, and they saw more benefits and were able to use the tool more flexibly. Reviewers positioned human input and human-to-human interaction as superior to even a semi-automation of this process. Conclusion Despite being presented with evidence of RobotReviewer’s equal performance to humans, participating reviewers were not interested in modifying standard procedures to include automation. If further studies confirm equal accuracy and reduced time compared to manual practices, we suggest that the benefits of RobotReviewer may support its future implementation as one of two assessors, despite reviewer ambivalence. Future research should study barriers to adopting automated tools and how highly educated and experienced researchers can adapt to a job market that is increasingly challenged by new technologies.

A presente investigação tem o objetivo de avaliar como a como a música é consumida na era digital, bem como analisar a importância do algoritmo dentro das plataformas de streaming e sua relação com os usuários. Para isso, foi feita a revisão da literatura, para um maior entendimento sobre como a música começou a ser consumida e disseminada ao longo dos anos até chegar a era do streaming e das redes sociais. O que antes dependia de uma reprodução através das mídias, ou da posse de quaisquer dispositivo como vinil, CD, entre outros, hoje pode ser reproduzida em qualquer hora ou lugar. Entretanto, os usuários já não usufruem da posse dos conteúdos, embora tenham acesso a uma infinidade de playlists e faixas musicais dentro do aplicativo. Com isso, o algoritmo do Spotify acabou por ser um aliado na escolha das músicas, ao sugerir para o usuário as playlists baseadas nos gêneros que ele gostaria de ouvir, de acordo com o que foi pesquisado no aplicativo. Para além da revisão da literatura, foi aplicado um questionário aos usuários do aplicativo Spotify com o intuito de avaliar as preferências dos mesmos dentro da plataforma e o quanto utilizam e valorizam as sugestões propostas pela inteligência artificial.

Additional file 1: Appendix 1. Interview guide.

Hovedbudskap En omsorgsovertakelse er en alvorlig hendelse for en familie. Ofte blir relasjonen mellom barnevern og foreldre vanskelig. For å sikre best mulig oppfølging av foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse kan det derfor være fordelaktig at familievernet tilbyr foreldrene støtte og rådgivning. Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging etter en omsorgsovertakelse innen tjenester som tilsvarer det norske familievernet. Vi gjorde omfattende søk i databaser og grålitteraturkilder. Vi identifiserte 17 unike studier beskrevet i 20 publikasjoner, som omhandlet totalt 18 tilbud til foreldre. Én studie undersøkte virkningen av foreldreoppfølging. Den fant at blant foreldre som deltok i gruppebasert foreldretrening var det flere som fikk barnet tilbake eller beholdt barnet i hjemmet, sammenlignet med foreldre i kontrollgruppen. Funnene i studiene som undersøkte foreldre og ansattes erfaringer med foreldreoppfølging, var at: • Foreldrene var generelt sett tilfredse med tilbudet de deltok i, enten tilbudet var fleksibelt, semistrukturert eller strukturert. • Mange foreldre fortalte at de hadde behov for bistand av en støtteinstans på et tidlig tidspunkt i omsorgsovertakelsen. • Mange foreldre syntes støtteinstansen burde være uavhengig av barnevernstjenesten, taushetsbelagt og uten dokumenterings- eller rapporteringsplikt. • Mange foreldrene mente at å få og gi støtte og møte foreldre i samme situasjon var noe av det viktigste ved tilbudet. • Det så ut til at foreldre som fikk oppfølging opplevde en bedring i samarbeidet med barnevernstjenesten. • De fleste foreldrene hadde stort bistandsbehov i lang tid etter at omsorgsovertakelsen hadde skjedd. Key messages Having children placed in public care (child removal) is tough on any family. The relation between the child protective services and parents often grows difficult. To ensure the best follow-up of parents after child removal, it may therefore be useful for the family welfare services to offer parents support and counselling. The purpose of this scoping review was to map and present the research on the effects of- and experiences with parental follow-up after child removal within services that correspond to the Norwegian Family Welfare Services. We conducted extensive searches in both scientific databases and grey literature sources. We identified 17 unique studies described in 20 publications, including a total of 18 parental follow-up services. One study examined the effect of a parental follow-up service. It found that, among parents who participated in a group-based behavioral training program, there were more positive placement outcomes (the child was reunified or remained at home), compared to parents in the control group. The findings across the studies that investigated parents' and staff's experiences with parental follow-up services, were: • The parents were generally satisfied with the service they attended, irrespective of whether the service was flexible, semi-structured or structured. • Many parents said they needed assistance from a support agency at an early stage in the child removal process. • Many parents felt that the service provider should be independent of the child welfare services, bound by confidentiality and without documentation- or reporting requirements. • Many parents believed that receiving and giving support and meeting parents in the same situation, was one of the most important aspects about the service. • Parents who received follow-up services seemed to experience an improvement in their cooperation with the child protective services. • Most of the parents had a great need for support for a long time after the child had been removed from the home

Key messages In 2021, the Norwegian Institute of Public Health published an evidence and gap map (EGM) on interventions to reduce sick leave among employees. The Norwegian Labour and Welfare Administration requested an updated EGM, now with broader inclusion criteria, to gain a greater overview of available research in the field. We identified 12,131 references through our systematic literature searches, screened them against the inclusion criteria, and coded the included publications. 531 publications concerned an intervention to reduce sick leave among employees on sick leave. Of these publications, we included 346 studies in this map and placed 185 in appendices. • The most common primary diagnosis among the people on sick leave was musculoskeletal (34% of 346 studies) • 22% of the studies were from Norway • Half of the studies involved interventions categorized as multidisciplinary (46% of 346 studies) • With regard to non-multidisciplinary interventions, the most common intervention was psychological follow-up (11% of 346 studies) • The most common category with regard to providers was multiple providers (30% of 346 studies), followed by intervention creator (23 % av 346 studier). There is a considerable number of studies on measures to reduce sick leave for employed people, including many studies from Norway. This evidence and gap map, including the appendices, can be used to develop commissions for future systematic reviews as well as to plan new primary studies. Hovedbudskap I 2021 publiserte Folkehelseinstituttet et forskningskart om tiltak for å redusere sykefravær i arbeidslivet. NAV ønsker nå et forskningskart med bredere inklusjonskriterier for å få et større overblikk over forskningen på feltet. Vi identifiserte 12 131 referanser via systematiske litteratursøk, vurderte hver og én opp mot inklusjonskriteriene, og kodet de inkluderte publikasjonene. Vi fant 531 publikasjoner som omhandlet tiltak, virkemidler eller tilnærminger for å redusere sykefravær hos personer i et aktivt arbeidsforhold, som er sykmeldte. Av disse inkluderte vi 346 publikasjoner i forskningskartet og 185 publikasjoner plasserte vi i vedlegg. • Den hyppigiste diagnosen hos sykmeldte var muskel- og skjelettplager (34 % av 346 studier) • 22 % av studiene var fra Norge • Halvparten av tiltakene ble kategorisert som tiltakskjede eller tverrfaglig tiltak (46 % av 346 studier) • Av tiltakene med kun én komponent var psykologisk oppfølging det mest brukte (11 % av 346 studier) • Den hyppigst rapporterte aktøren var ‘minst to profesjoner/ tverrfaglig tiltak’ (30 % av 346 studier), etterfulgt av ‘tiltaksleverandør’ (23 % av 346 studier). Vi fant at det fins mye forskning om tiltak for å redusere sykefravær hos personer i et aktivt arbeidsforhold, inkludert mange studier fra Norge. Kartleggingen, inkludert vedleggene, kan brukes som et grunnlag for å planlegge og utarbeide systematiske oversikter om mer avgrensede problemstillinger, samt igangsetting av nye primærstudier.

Hovedbudskap Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen. Mye tyder på at det er et behov for å tilpasse tjenestene til en mangfoldig befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle. Vi utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere. Vi kartla og beskrev forskning publisert siste ti år. Vi identifiserte 24 studier fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia og New Zealand. Vi vurderte metodisk kvalitet på de nordiske studiene, og disse presenteres mer detaljert enn de resterende studiene. Hovedfunn fra de nordiske studiene: • 22 av 24 studier hadde et kvalitativt design • Seks studier omhandlet erfaringer med tilpassede tiltak for eldre innvandrere • En stor andel av studiene omhandlet erfaringer med helse- og omsorgstjenester generelt og erfaringer med demens og demensomsorg • I studiene der setting var spesifisert var den hyppigste settingen sykehjem • De fleste av studiene omhandlet personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land Blant de nordiske studiene ser det ut til å mangle forskning om effekt av tiltak, brukeres erfaringer med tiltak og forskning på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fastlege, tjenester innen psykisk helse, fysioterapeut og omsorgsstønad. Key messages Older immigrants do not necessarily have the same needs and preferences for health and care services as the majority population. There is an indication that there may be a need to adapt these services to a diverse population to ensure an equitable service for all. We carried out a systematic scoping review of research on older immigrants, family caregivers, and healthcare personnel’s’ experiences with and perspectives on health and care services as well as research on adapted interventions for older immigrants in the health and care services. We mapped and described existing research. We identified 24 studies from the Nordic countries, 36 from other European countries and 27 from Canada, Australia, and New Zealand. We assessed the methodological limitations of the Nordic studies, and these are presented in more detail than for the remaining studies. The main findings from the Nordic studies are: • 22 of 24 studies had a qualitative design • Six studies were about experiences with adapted interventions for older immigrants • A large proportion of the studies were about experiences with healthcare services in general and experiences with dementia and dementia care • In the studies that specified setting, the most frequent setting was nursing homes • Most of the studies dealt with people originating from European or Asian countries Among the Nordic studies, there seem to be a lack of studies on the effect of interventions, users’ experiences with such interventions, and studies about intermediate care, acute care services, general practitioners, mental health services, physiotherapists, and care allowances.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene.

Innledning: Kunnskapsgrunnlaget for legemidler med antipsykotisk effekt er i hovedsak basert på studier hvor pasientene mottar disse legemidlene frivillig. I praksis forekommer også bruk av antipsykotika i behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling). Det er et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for hvorvidt antipsykotika gitt som tvangsbehandling har den samme effekten som når legemidlene tas frivillig. Formålet med denne systematiske oversikten er å oppsummere forskning om effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling) sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser. Metode: Vi har utarbeidet en systematisk oversikt ved hjelp av framgangsmåter som beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i åtte internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, i desember 2020. Vi søkte også i Google, skandinaviske bibliotekkataloger og gjennomgikk referanselistene til studier lest i fulltekst. Vi identifiserte ingen studier publisert etter 2010 som møtte våre inklusjonskriterier, men én studie publisert før 2010 som var relevant når vi gjennomgikk referanselistene til studier lest i fulltekst. I februar 2021 gjennomførte vi derfor et nytt litteratursøk og inkluderte studier uten begrensninger på publikasjonsår. Vi inkluderte kontrollerte studier (studier med en sammenligningsgruppe), som undersøkte effekten av tvangsbehandling med antipsykotika sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer over 16 år med psykoselidelser. Utfallene vi ønsket å måle var: endringer i psykosesymptomer, bivirkninger (alvorlige hendelser), reinnleggelse, livskvalitet, funksjonsendring i sosiale relasjoner eller arbeid. To medarbeidere valgte uavhengig av hverandre ut relevante studier og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene (dette ble gjort ved bruk av sjekkliste for kohortstudier). Videre hentet to medarbeidere ut relevant data og oppsummerte resultatene i tekst og Tabeller. Vi beregnet effektestimater for relevante utfall rapportert i de inkluderte studiene, der det lot seg gjøre. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen. Resultat: De to litteratursøkene og søket etter grå litteratur resulterte i 7601 referanser. Vi inkluderte to observasjonsstudier; én retrospektiv kohortstudie fra USA med 102 deltakere publisert i 1991 og én tysk prospektiv kohortstudie med 88 deltakere fra 2004. Settingen for begge studiene var døgnbehandling på institusjon, og studiene sammenlignet pasienter som ble tvangsbehandlet med frivillige behandlede pasienter. Studiene målte psykosesymptomer, reinnleggelse og fungering. I tillegg målte de andre utfall som ikke var relevante for vår problemstilling. De inkluderte studiene hadde begge høy risiko for systematiske skjevheter, da gruppene ikke var sammenlignbare når det gjaldt viktige bakgrunnsfaktorer (f.eks. sykdommens alvorlighetsgrad og generell behandlingsmotvilje). Studiene hadde heller ikke tatt hensyn til mulige kjente forvekslingsfaktorer i analysene, og det var generelt mangelfull rapportering av data. Den ene studien hadde et retrospektivt design og beskriver ikke hvilke kriterier/verktøy som ble brukt for å måle psykosesymtomer. Den andre studien omfattet svært få deltakere som mottok antipsykotika under tvang, stor forskjell i antall deltakere i de to gruppene og personene som målte utfallene var ikke blindet. Tilliten til effektestimatene er for lav til at vi kan konkludere hvorvidt antipsykotika gitt under tvang har en annen effekt enn antipsykotika gitt i frivillig behandling (Tabell 1). Tabell 1: Antatt effekt og tillit til resultatene i de to inkluderte studiene Utfall Antall deltakere (studier) Tillit til effektestimatet (GRADE) Relativ risiko (95 % KI) Forventete absolutte effekter Risiko ved frivillig behandling Forskjell i risiko ved tvangsbehandling Bedring i tankeforstyrrelser 11 (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,c, RR 1,75 (0,38 til 8,06) 286 per 1 000 214 flere per 1 000 (177 færre til 1000 flere) Bedring i hallusinasjoner 19 (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,c, RR 1,38 (0,59 til 3,19) 455 per 1 000 173 flere per 1 000 (186 færre til 995 flere) Bedring i vrangforestillinger 46 (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,c, RR 2,52 (1,10 til 5,78) 238 per 1 000 362 flere per 1 000 (24 flere til 1000 flere) Reinnleggelse 102 (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,c, RR 0,88 (0,34 til 2,23) 157 per 1 000 19 færre per 1 000 (104 færre til 193 flere) Psykosesymptomer (PANSS) (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,,d, Forfatterne rapporterte ingen forskjell, men oppga ikke tallene Psykososial fungering (GAF) (1 studie) ⨁◯◯◯ SVÆRT LAV a,b,,d, Forfatterne rapporterte ingen forskjell, men oppga ikke tallene KI: konfidensintervall; RR: relativ risiko; PANSS: Positive and Negative Syndrome Scale; GAF: Global Assessment of Functioning Forklaringer a. Nedgradert to ganger pga. høy risiko for systematiske skjevheter b. Nedgradert to ganger pga. liten presisjon, svært få deltakere og brede konfidensintervaller for å få det såpass kort c. Nedgradert to ganger pga. liten direkthet, studien er ikke fra land med lik kontekst og lovgivning som Norge, og gruppene har ikke like sykdomsgrad/pasientegenskaper noe som er nødvendig for å besvare problemstillingen d. Nedgradert en gang pga. liten direkthet, tiltaksgruppen besto av personer som var underlagt tvang (N 13) men kun 5 ble tvangsmedisinert. I tillegg til ulike pasientegenskaper/sykdomsgrad mellom gruppene Diskusjon: Basert på vårt uttømmende litteratursøk kan vi med sikkerhet si at det finnes svært lite forskning på problemstillingen, og at det som finnes er eldre studier med høy risiko for systematiske skjevheter grunnet mangelfull rapportering og mangel på justering for viktige forvekslingsfaktorer. En betydelig forskningsinnsats er derfor nødvendig for å kunne svare på problemstillingen vår. Ideelt sett skulle en slik forskningsinnsats bestå av større, veldesignete randomiserte studier. Dette er ikke mulig da det finnes store forskningsetiske, metodiske og medisinske utfordringer som er uforenelige med å forske på denne problemstillingen i denne pasientgruppen. En alternativ måte å besvare problemstillingen er å bruke registerdata. De fleste pasienter vil i løpet av sykdomsforløpet være eksponert for forskjellige behandlingsregimer, mange vil både eksponeres for tvangsbehandling og for frivillig behandling. En måte å bruke registerdata er å sammenligne pasienters symptomer og funksjonsnivå i perioder med frivillig eller ingen behandling med perioder under tvang. Slik sammenlignes pasientene både med seg selv og med hverandre. Konklusjon: Det er usikkert hvorvidt effekten av tvangsbehandling med antipsykotika er forskjellig fra effekten av frivillig behandling med antipsykotika for utfallene psykosesymptomer, reinnleggelse, og psykososial fungering.

Innledning Det er unge i alderen 18–20 år som utgjør høyeste andelen siktede i Norge i dag. Forebygging av ungdomskriminalitet er derfor svært viktig, og i Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013–2016) videreføres en bred tilnærming til forebygging, med et spesielt fokus på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Generelt har det i senere år over tid vært en nedgang i antall straffede ungdommer. Seksuallovbrudd er den eneste typen lovbrudd hvor det mellom 2007 og 2017 ikke var en generell nedgang i antall straffede ungdommer over tid. Radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme får mye oppmerksomhet i media, og skaper frykt hos mange mennesker. Til tross for dette ansees terrortrusselen i Norge å være lav. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine trusselvurderinger, er det mulig at personer eller grupper inspirert av ekstrem islamisme vil forsøke å utføre terrorangrep. Antall nye personer som radikaliseres til slike grupper vil imidlertid fortsette å være lavt. Trusselen fra høyreekstreme personer har blitt oppjustert til at det er mulig at det kan bli gjennomført voldsaksjoner av slike. Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt. Det er vanskelig å finne klare tall på hvor mange som er eller står i fare for å bli radikalisert. Foreliggende prosjekt omhandler arbeidet politiet planmessig og systematisk utfører alene eller i samarbeid med andre for å redusere risikoen for kriminalitet. Problemstillingen var: Hvilken effekt har politiets ulike kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom og unge voksne opp til 24 år? Metode Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra Område for Helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Vi utførte fra mars til mai 2020 et omfattende søk etter studier. Vi søkte etter studier både i elektroniske litteraturdatabaser og i grålitteraturkilder. Med grålitteratur menes forskning som ikke er publisert i tradisjonelle eller formelle-kommersielle publiseringskanaler, slik som rapporter og avhandlinger. Vi søkte etter studier fra år 2000 eller senere. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom referansene som ble identifisert i søkene. Først vurderte de tittel og abstrakt til hver publikasjon, deretter gikk de gjennom aktuelle fulltekster. Alle studiene ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene. Inklusjonskriteriene var: P (populasjon): Unge til og med 24 år. Vi ville se på grupper/personer som politiet har virkemidler overfor, altså som ikke er utilregnelige eller dømt til psykiatrisk behandling. Vi skulle også inkludere forebygging rettet mot personer som allerede har utført lovbrudd (i tillegg til personer som ikke har utført lovbrudd). I (tiltak): Tiltak som er en del av politiets forebyggingsarbeid, og skal forebygge seksuallovbrudd og radikalisering. Tiltak kunne være på tre nivåer: Universelle, selekterte og indikerte. K (Komparasjon/ sammenligning): Ingen tiltak; standard tiltak som ikke involverte forebygging; annen type forebygging (for eksempel tiltak igangsatt av andre enn politiet). O (utfall): (Nye) seksuallovbrudd, radikalisering, holdningsendringer. Vi ville for eksempel se etter utfall som: Nedgang i omfang av registrerte lovbrudd/radikaliseringssaker, nedgang i selvrapportering på utsatthet, og nedgang i omfang av bekymringsmeldinger. Studiedesign: Systematiske oversikter over effektstudier. Primærstudier: Randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før og etter studier, prospektive kontrollerte kohortstudier, tidsserier med minst tre målepunkter før og etter tiltaket. Oppfølgingstid: Ingen begrensning Språk: Vi ville i utgangspunktet inkludere studier på alle språk. Kontekst: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge: 1: Nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island) 2: Nederland og Storbritannia 3: Europa År: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge: 1: fra år 2000 2: fra år 1980 Resultat Vi vurderte titler og sammendrag til 12404 referanser, hvorav 1157 kom fra grålitteratursøkene. Av disse ble 31 studier vurdert som mulig relevante med tanke på inklusjonskriteriene for denne oversikten og derfor gjennomgått i fulltekst. Ingen av disse studiene møtte inklusjonskriteriene for denne systematiske oversikten. Diskusjon og konklusjon Det mangler europeisk forskning på effekten av politiets forebyggende arbeid rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. Årsakene til dette er trolig sammensatt, og i planlegging av framtidig forskning er det flere elementer det bør tas høyde for. Det er stort behov for kontrollerte studier om effekten av det forebyggende arbeidet politiet gjør for å forebygge seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. I framtidige studier på effekten av forebyggende arbeid bør det også tydeliggjøres hvilke effekter en ønsker å oppnå gjennom forebyggende arbeid, og dermed hvilke effekter en ønsker å måle i forskningen. I denne sammenhengen må en også tenke på oppfølgingstid, og i hvilket tidsperspektiv det er interessant å se effekten av forebyggende tiltak.

Background Sick leave among Norwegian workers is somewhat high, relative to other countries. The current letter of intent regarding a more inclusive working life (‘IA-avtalen’) aims to reduce the number of people in Norway who are outside the labour force and who have sickness absence. The IA-agreement stresses that long-term sick leave is one main reason for people drifting out of the labour force and into longstanding health-related welfare benefits. The Directorate of Labor and Welfare's research and development program related to the IA-agreement defines long-term and/or frequent sickness absence as eight weeks and longer. In Norway, there are a number of initiatives to reduce the risk of long-term and/or frequent sickness absence, and thus the risk of drifting out of the labour force, such as dialogue meetings, Health|Work, work-oriented rehabilitation measures and partial/graded sick leave. Objective The purpose of this literature review, which is presented in an evidence and gap map, was to get an overview of the research about measures to reduce the rate of long-term and/or frequent sickness absence, get an impression of the extent of risk of bias in the research, and to uncover potential gaps in research. Method We conducted an evidence and gap map. The research team and the commissioner (the Directorate of Labor and Welfare) clarified the research question, as well as searches and delimiters with regard to inclusion criteria prior to conducting the review. We conducted systematic literature searches for any empirical study (all study designs) that aimed to describe the effect of measures to reduce long-term (≥8 consecutive weeks) and/or frequent recurring (≥8 weeks in total) sick leave. The studies had to be published in 2001 or later, and be from Norway, Denmark, Sweden, Iceland, Finland, the Netherlands, the United Kingdom, Germany or Australia. Studies from Germany and Australia were to be placed on a separate list without data extraction. The studies had to report outcomes related to return to work or use of social security benefits and graded sick leave. Two researchers, working in pairs and independently of each other, assessed titles and abstracts against the inclusion and exclusion criteria. We reviewed the full texts of the included publications and coded them in the data extraction tool EPPI Reviewer, using a predetermined framework. The coding of the studies was performed by one researcher and controlled by another researcher. Two researchers performed independent assessments of the methodological quality of the included studies. We present the research in this report also as an interactive web-based evidence and gap map. Results The systematic literature searches resulted in 10,638 unique references. Of these, we identified 98 relevant publications (plus 11 from Germany, which we placed in a separate list, as per the protocol). The research questions addressed were: 78 publications on the effect of measures to reduce long-term and/or frequent sickness absence (some also examined cost-effectiveness), five on cost-effectiveness, three on experiences with a measure, five on implementation and seven publications on predictors for return to work. About half of the publications described the results of a randomized controlled trial (RCT) (48%), but there were also many other study designs represented, including ten registry-based studies, five systematic reviews, and three qualitative studies. Overall, the studies’ methodological quality was quite good, with only 22% of the studies assessed as having low methodological quality. Among the RCTs, 22% had low methodological quality and 48% had moderate, while among the controlled before-after studies, 11% had high methodological quality and the remaining eight (89%) had low methodological quality. All of the registry-based studied had moderate methodological quality and all the cohort studies had high methodological quality. The three qualitative studies had high, uncertain and low methodological quality. Most of the studies were from Sweden (34%), Norway (23%), and the Netherlands (19%). We included no studies from Iceland, only one study from Great Britain and two studies from Finland. Almost all studies examined interventions with both men and women who were on long-term sickness absence (that is, there were few or no studies with only men or only women or frequent workplace sickness absence). The studies had mostly study participants with a mix of diagnoses (41%) or a muscoloskeletal disorder (34%). With respect to the interventions, the most frequently mentioned intervention was work-related measures (46 studies) followed by measures given by the Norwegian Labour and Welfare administration (NAV). Six studies concerned part-time sickness absence. Follow up was generally administered by more than one party or another office than NAV, those providing the sickness note or employer (78%). The interactive online gap map is available here: https://www.nornesk.no/forskningskart-sykefravaer/tiltak-redusere-sykefravaer.html Discussion There was an increase in the number of publications since 2001, with one third of the 109 included publications being published in the years 2017-2021. Given the wide scope of the evidence and gap map, the objectives of the studies were similarly wide, covering questions of effect, cost effectiveness, experiences, implementation, and predictors or return to work. Yet, the majority of the publications concerned effect of interventions (80%). Overall, the studies had rather good methodological quality, with only 22% of the studies assessed as having low methodological quality. The majority of the studies were from Sweden, Norway, and the Netherlands and almost all had both male and female study participants with long-term workplace sickness absence. There may be a need for additional research on experiences with- and implementation of measures; part-time sickness absence and policy changes; measures for specific age groups, specific diagnoses, employees with frequent workplace sickness absences, and for women with pregnancy-related health problems. Conclusion Over the last twenty years, there has been a slew of methodologically well conducted studies addressing a wide range of objectives on measures to reduce the rate of long-term and/or frequent sickness absence. Given this is an evidence and gap map, we have not synthesized the results from the studies. However, we identified some possible needs for further research, such as research on part-time sick leave and for employees with frequent sickness absences.

Key Messages: Machine learning (ML) has the potential to increase the efficiency of evidence syntheses. During 2020- 2021, a team in the division for Health Services at the Norwegian Institute of Public Health, tested and documented pros and cons of using ML in various phases of the conduct of various evidence syntheses, and built employees’ competence in using ML. This report describes the work undertaken by the ML team, project results and lessons learned. The ML team focused attention on ML functions and systems available within EPPI Reviewer: Priority screening, Custom and Pre-built classifiers, RobotReviewer to assess Risk of Bias, Automatic text clustering, and Microsoft Academic Graph (MAG). We implemented ML functions across 19 project teams and trained 23 employees. We found that utilizing ML in our reviews increased speed, with no identified threats to methodological quality. Screening time was reduced by 60-90% in all projects. Automated study categorization – while applicable to a smaller range of projects – reduced manual time in this phase by 60-70%. ML can, and should, change usual project workflows. The review process can become less linear and more cyclical, and several tasks can be conducted in parallel. However, workflow changes are not insignificant for those involved, and future ML work would benefit from a structured approach to both change management and innovation diffusion. The report concludes with lessons learned and experiences gained. They shaped our proposals for future ML strategies, covering capacity-building, innovative activities, evaluation of effect, and workflow optimization.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene. Key messages: User involvement is necessary to ensure well-adapted health services for individuals with mental illness and alcohol or substance use disorders. The aim of this gap map was to map existing research on the effect of user involvement (including informal caregivers) on different levels within the fields of mental health and addiction and identify knowledge gaps. A research gap map is a systematic review that categorises and makes available research on broad topics visible. We searched for systematic reviews in eight online databases. We screened the identified references and coded the reviews that met our inclusion criteria according to a predefined framework. We included 54 systematic reviews. Our main findings: • We identified several systematic reviews that evaluate the effects of user involvement in mental health and addiction services •Most of the reviews thematised interventions targeting mental health. •We identified few reviews targeting persons with alcohol or substance use disorders •The main part of the reviews thematised user involvement on an individual level, few were about the service level, and one thematised involvement on system level. •We categorised 25 different interventions from 6 different settings. It is worth noting that there might be sizeable amount of primary studies on the topic that are not covered by the included systematic reviews.

Innledning Barn og unge i barnevernsinstitusjoner er en av samfunnets mest sårbare grupper. Denne gruppen presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen sammenlignet med barn som ikke er under omsorg av barnevernet. De har også en lavere sannsynlighet for å fullføre grunnutdanning, samt til å begynne eller fullføre senere utdanning som for eksempel kurs, lærlingplasser eller universitetsutdanning. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor behov for kunnskap som konkretiserer opplevelsen og effekten av skolefokuserte tiltak gitt utenfor skolens område. Ved å vite hva som er de mest effektive skolefokuserte tiltakene som kan gis utenfor skolen, samt hvorfor og hvordan de virker og oppleves er det mulig å støtte barns skoleprestasjoner og hindre skolefrafall. Kunnskapsoppsummeringen vil, sammen med annen kunnskap om temaet (jf. andre prosjekter i Bufdir), danne grunnlag for direktoratets videre arbeid for å styrke skolesituasjonen for barn og unge på institusjon. Denne rapporten har som hovedfokus skolefokuserte tiltak som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall. De er levert utenfor skolens område, f.eks. i barnevernsinstitusjoner, i fritidsklubber, eller av andre organisasjoner. Hensikt Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Metode Vi utarbeidet den systematiske oversikten i overenstemmelse med FHIs metodehåndbok for kunnskapsoppsummeringer. Prosjektplan er publisert på FHIs webside (https://www.fhi.no/cristin-prosjekter/aktiv/effekter-av-og-erfaringer-med-eksterneskolefokuserte-tiltak-for-barn-og-un/). For å identifisere relevante studier søkte vi i internasjonale litteraturdatabaser etter studier fra høyinntektsland publisert mellom 2010 og juni 2021(primærstudier) og 2015-2021 (systematisk oversikter). Vi hadde følgende inklusjonskriterier: Studiedesign • Kvantitative studier med en sammenligningsgruppe, eller systematiske oversikter over disse studiene • Primærstudier som bruker kvalitative forskningsmetoder for datainnsamling og analyse, eller systematiske oversikter over disse studiene Populasjon Barn og unge i alderen 12-18 år som bor på barneverninstitusjon og går på «ordinær» skole. Intervensjon • Skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall • Skoleforbredende tiltak til «ordinær» skole Sammenligning Dagens praksis/ingen særskilte skolefokuserte tiltak, eller annet aktivt tiltak Utfall (kvantitative studier) Primært utfall: • Skolefravær (målt i antall timer, dager, eller uker) Sekundære utfall: • Frafall fra skole og opplæring (målt dikotomt, dvs “ja/nei”) • Faglig utvikling/skoleprestasjoner, målt med: o validerte og standardiserte tester (f.eks. California Achievement Test, Stanford Achievement Test, Wide-Range Achievement Test, osv.) o resultater fra nasjonale eller lokale prøver o skolekarakter • Antall bytter til/fra spesialundervisning eller pedagogisk støtte (placements/referals to or out of special education programs or support services) (målt i antall deltagere og i antall hendelser per deltager) • Sosial fungering i skolen, målt med: o Social skills Intervention eller Rating system (SSIS/SSRS) o Child Behavior Checklist (CBCL) – «Total Problems» samlet skår o Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) – “Total difficulties” samlet skår Fenomen av interesse (kvalitative studier) (i prioriterte rekkefølge) 1- Erfaringer med skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall 2- 2- Barns ønsker eller preferanser for tiltakene, inkl. hypotetiske tiltak 3- 3- Erfaringer med implementering av tiltakene Vi brukte både manuelle og maskinlæringsprosesser for å vurdere og inkludere studier opp mot inklusjonskriteriene. To kvalitative studier møtte våre inklusjonskriterier. Vi hentet deretter ut data fra de inkluderte studiene og vurderte deres metodiske begrensninger med et verktøy fra Critical Appraisal Skills Programme (CASP). Studiene utforsket to forskjellige tiltak og i den ene studien var barn kun en liten del av utvalget. Vi valgte derfor å beskrive studiene og deres funn hver for seg, istedenfor å utføre en tematisk analyse på tvers av studiene. Resultater To kvalitative studier møtte inklusjonskriteriene. Begge var utført i Spania og omhandlet ungdom mellom 12-17 år. Den ene studien undersøkte et mentorprogram. Studiens forfattere rapporterte at mentorer har en supplerende rolle når det gjelder de akademiske prestasjonene til barn under institusjonell omsorg. Den andre studien så på en serie vitenskapelige workshops gitt etter skoletid, til ungdom i institusjonell omsorg i Spania, i regi av programmet “Extended Learning”. Funnene viste at ungdom i institusjonell omsorg som deltok på vitenskapelige workshoper etter skoletid fikk økte fagkunnskaper (content knowledge), utdanningsambisjoner og kunnskap om vitenskapelige yrker. Disse erfaringene endret deltakernes akademiske og yrkesrelaterte forventninger til seg selv, samt forventinger til fremtiden. Vår vurdering er at begge studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. Gitt at begge studiene har alvorlige metodisk begrensninger er vi usikre på hvordan de er utført og i hvilken grad dette påvirker studienes funn. Diskusjon og konklusjon Vi identifiserte ingen studier som omhandlet effekter av skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Vi identifiserte og inkluderte to studier som omhandlet erfaringer med slike tiltak. Studiene var fra Spania og omhandlet ungdommer i alderen 12-17 år. En undersøkte et mentorprogram og den andre en serie av vitenskapelige workshops. Vi vurderte at studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. For eksempel beskrev ingen av studiene hvorvidt de hadde innhentet samtykke fra barna. Særlig i kvalitativ forskning med sårbare grupper er det viktig at forskerne tenker gjennom hvordan de som forskere kan påvirke livet til deltakerne og mulige positive og negative konsekvenser av forskningen. Vi brukte ikke et verktøy for å vurdere hvor mye vi kan stole på funnene (f.eks. GRADE CERQual), men med kun to studier som vi vurderte at hadde alvorlige metodiske begrensinger må vi tolke funnene med forsiktighet. De to studiene som finnes gir for lite kunnskap til at vi kan svare på problemstillingen. Studiene gir ikke tilstrekkelig kunnskap til å bidra i noen utstrekning til kunnskapsgrunnlaget for utvikling av nye skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner i Norge. Vår kunnskapsoppsummering viser at det mangler forskning på effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det trengs mer forskning som undersøker erfaringer og opplevelser av tiltak (med kvalitative studier) og effekt av tiltak (med kvantitative studier med en sammenligningsgruppe) på tvers av aldersgrupper, land og kontekster. Det er viktig at eventuelt tiltak som implementeres utføres med en evalueringsplan for å bygge opp og styrke forskningen på temaet.

Key messages: In 2020-2021, a team in the Cluster for Reviews and Health Technology Assessments, Division for Health Services at the Norwegian Institute of Public Health (NIPH) ran a project on machine learning (ML) related to the conduct of evidence syntheses. Part of the work involved creating a vision and proposals for expanding ML activities in 2021-2022. This report describes the team’s suggestion for a strategic approach to meeting the continued need for innovation, evaluation, and implementation of ML for health technology assessments, systematic reviews, and other evidence syntheses. We propose a vision and goals, and a novel and flexible team structure. We divide activities into innovation, evaluation, and implementation, and present a risk assessment to inform the roll-out of a future team working on ML activities. Hovedbudskap: Et lag i Klynge for vurdering av tiltak, Område for helsetjenester ved Folkehelseinstituttet undersøkte i 2020-2021 bruken av maskinlæring i kunnskapsoppsummeringer. En del av arbeidet var å utforme et overordnet mål og en strategi for å kunne oppskalere maskinlæring i framtida. Denne rapporten beskriver lagets forslag til en strategisk tilnærming for å møte behovet for ytterligere bruk av maskinlæring i metodevurderinger, systematiske oversikter, og andre typer kunnskapsoppsummeringer. Vi forslår en visjon og flere mål, samt en ny og fleksibel lagstruktur. Vi beskriver nøkkelaktiviteter når det gjelder innovasjon, evaluering, og implementering, og presenterer en risikovurdering som kan støtte framtidig oppstart av et nytt maskinlæringslag.

Hovedbudskap Studier som omhandler bruk av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoseepisoder og ikke unge personer med førstegangspsykose. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av antipsykotika sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak hos personer med førstegangspsykose. Vi søkte etter randomiserte studier i seks forskningsdatabaser. To forskere uavhengig av hverandre gjennomgikk referanser for inklusjon, vurderte risiko for systematiske skjevheter for inkluderte studier, hentet ut data og vurderte tillit til resultatene med GRADE tilnærmingen. Vi inkluderte tre små randomiserte kontrollerte studier. Alle studiene sammenlignet antipsykotika med kognitiv atferdsterapi eller andre psykososiale tiltak, hvor to studier inkluderte en tredje sammenligningsgruppe med kombinasjonstiltak. De inkluderte studiene målte utfall på psykosesymptomer og sosial fungering. Ingen av studiene målte tilbakefall. Det var små til ingen forskjeller i effektestimatene mellom sammenligningsgruppene og vi har svært lav tillit til alle resultatene inkludert i rapporten.

Source at https://www.fhi.no/publ/2020/beskrivelse-og-vurdering-av-oversikter-om-samvar-etter-omsorgsovertakelse/ Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i juni 2020 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å vurdere et antall publikasjoner om samvær etter omsorgsovertakelse i regi av barnevernet.

Hovedbudskap: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en rask oppdatering av rapporten «Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge: Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak» av Skogen og Torvik fra 2013. Forskningsspørsmålene var 1) forekomst av atferdsforstyrrelser og atferdsproblemer hos barn og unge, 2) antall i behandling i Norge, 3) vurdering av overensstemmelse av anslått forekomst og antall i behandling. Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi utførte et litteratursøk og vurderte 3815 referanser. Av disse vurderte vi 227 relevante fulltekster hvorav vi inkluderte 29 nordiske studier av forekomst av atferdsforstyrrelser og atferdsproblemer. Vi kvalitetsvurderte ikke studiene. Vi innhentet informasjon om antall barn og unge i behandling fra åtte ulike tjenesteytere og tiltak. Hovedfunnene var: 6 studier målte diagnostiserte atferdsforstyrrelser på bakgrunn av befolknings- eller registerstudier 11 studier målte diagnostiserte atferdsforstyrrelser sammenslått med lignende diagnosekategorier, alle hentet fra pasientregistre 9 studier målte ikke-diagnostiserte atferdsproblemer i befolkningsstudier 5 studier målte endringer i ikke-diagnostiserte atferdsproblemer over tid gjennom siste 10-20 år Sammenlignet med 2012 var det i 2019 en økning i antallet som fikk behandling fra Funksjonell familieterapi, PMTO og Treatment Foster Care Oregon, mens BUP, barnevernsinstitusjon, MST og De Utrolige Årene lå på samme nivå. Det var ikke mulig å vurdere overenstemmelse Key messages: The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to update a 2013 report on the prevalence and treatment of conduct disorders. The main research questions were: 1) what is the prevalence of conduct disorders among youth; 2) how many are receiving treatment in Norway; and 3) are youth who need treatment currently receiving it? We conducted a rapid systematic review: a review conducted within a short timeframe and with simplified steps. The literature search identified 3,815 publications, of which 227 were read in full. Ultimately, we included 29 Nordic studies of prevalence and treatment. We did not assess studies’ methodological quality. We extracted data on treatment utilization from eight provider sources. The main results were: • 5 studies measured diagnosed conduct disorders using population or registry studies • 10 studies measured diagnosed conduct problems intandem with other diagnostic categories, all from patient registry studies • 9 studies measured non-diagnosed conduct problems in population studies • 5 studies measured changes over time in non-diagnosed conduct problems during the past 10-20 years • Between 2012 and 2019, more children and youth received Functional Family Therapy, PMTO, and Treatment Foster Care Oregon. There was no increase in utilization of outpatient mental health services, child welfare institutions, MST, or The Incredible Years • It was not possible to assess whether youth in need of behavioral treatment are receiving it

Hovedbudskap Vi utførte på oppdrag fra Politidirektoratet (POD) en systematisk kartleggingsoversikt. Oppdraget var å sammenfatte studier om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. Vi utførte et omfattende søk og vurderte i overkant av 12000 studier. Vi inkluderte seks studier som omhandlet målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdom. Det var fem kvalitative studier og en mixed-metode studie. Tre av studiene er masteroppgaver fra Norge. De tre øvrige er fra Sverige: to rapporter og en artikkel. Studiedeltakerne er ansatte i politimyndighetene. Ingen av de identifiserte studiene traff alle våre inklusjonskriterier helt nøyaktig, og studiene besvarer bare indirekte våre problemstillinger. Funnene i studiene viser at hovedtemaer om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdom er: • Utfordringer med hva som blir målt og hvordan disse indikatorene registeres. • Tillit og lokalkunnskap er sentralt i forebyggingsarbeid. • Prioriteringer og knappe ressurser. • Uoverensstemmelser mellom strategier og målformuleringer. • Forståelser av begrepet forebygging. • Samarbeid med andre aktører i forebyggende arbeid. Det finnes svært begrenset dokumentasjon om målstyring i politiets forebyggende arbeid rettet mot ungdomskriminalitet. Det vil være nyttig med ytterligere forskning på tematikken.

Innledning På barnevernsfeltet i Norge benyttes i dag flere verktøy for å kartlegge situasjonen til utsatte barn. Kartleggingsverktøyene skal gi en bedre forståelse av barn og unges behov for hjelp samt bidra til beslutninger om videre tiltak. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal som ansvarlig fagdirektorat bistå barnevernet med oppdatert informasjon om relevante og egnede kartleggingsverktøy med gode psykometriske egenskaper. Derfor bestilte Bufdir en oversikt over kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge. Verktøyene som beskrives i denne kunnskapsoppsummeringen skal kunne brukes av ansatte i barnevernet som ikke nødvendigvis er spesialister. Instrumentene skal kartlegge behov for tiltak, eventuelt behov for videre kartlegging og undersøkelser. Vi har hatt følgende forskningsspørsmål: • Hvilke eksisterende kartleggingsverktøy kan være nyttige for å vurdere utsatte barn og unges hjelpebehov i kontakt med barnevernet? • Hva er kunnskapsgrunnlaget for måleegenskapene for disse verktøyene? Relevante tematiske områder var psykisk helse (fra tilknytning til psykiske problemer), livskvalitet, resiliens, rusmiddelbruk, kriminalitet, familievansker og ulike risikofaktorer. Metode Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i tråd med relevant metodelitteratur og metodehåndboken fra område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Kartleggingsoversikter gir primært oversikt over forskningen på et felt og gjør vanligvis ikke kvalitetsvurderinger av inkluderte studier eller datasyntese. I januar 2019 gjorde vi et første systematisk litteratursøk i relevante databaser og identifiserte nesten 100.000 primærstudier. Disse ville ikke vært mulig å oppsummere. I samråd med oppdragsgiver Bufdir valgte vi da å begrense søket til systematiske oversikter. Et nytt litteratursøk etter systematiske oversikter publisert etter år 2000 ble avsluttet i februar 2019. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle oversikter i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Deretter gransket to forskere de aktuelle oversiktene for å avgjøre om de var systematiske oversikter (dvs. klare inklusjonskriterier, et systematisk litteratursøk og kvalitetsvurdering av inkluderte studier). Til slutt kvalitetsvurderte to forskere de systematiske oversiktene med område for helsetjenesters sjekkliste og inkluderte kun oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. De inkluderte oversiktene hadde vurdert en stor mengde kartleggingsverktøy, så vi valgte å presentere mer detaljert de verktøyene som oversiktsforfatterne selv hadde trukket frem. To forskere hentet ut data fra de inkluderte oversiktene samt de inkluderte kartleggingsverktøyene, og uthentede data ble kontrollert av andre forskere. Oversiktene og verktøyene er sortert og presentert på flere måter i denne kartleggingsoversikten, i tekst og tabeller. Resultat Vi identifiserte 12 systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Disse vurderte 163 unike kartleggingsverktøy. Vi har presentert de 37 verktøyene som oversiktsforfatterne selv fremhevet eller som var de eneste verktøyene oversiktene vurderte. Alle de 163 kartleggingsverktøyene er listet i vedlegg, sortert tematisk og alfabetisk. ADHD To verktøy som kartlegger ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse) ble fremhevet. Disse hadde usikre psykometriske egenskaper og viste også at etnisitet hadde effekt på lærerens vurderinger av hvorvidt barnet eller ungdommen har symptomer på ADHD. Atferdsproblemer Ett verktøy som måler atferdsproblemer ble fremhevet. Dette var særlig beregnet på afroamerikansk ungdom, og verktøyet viste gode psykometriske egenskaper. Generell psykisk helse Åtte verktøy ble fremhevet. Disse verktøyene kartlegger generell psykisk helse hos barn og ungdom. Fire av disse viste akseptable til gode psykometriske egenskaper, mens for de andre var resultatene noe mer usikre. Samspill barn-foreldre Verktøyene kartlegger samspill mellom foreldre og barn. Fem verktøy ble fremhevet, men kun ett verktøy ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper. Selvmordsrisiko Ett verktøy ble fremhevet. Dette måler risiko for selvmord blant unge og viser høy sensitivitet men usikkert kunnskapsgrunnlag. Sosiale ferdigheter Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger sosiale ferdigheter blant barn og unge; alle tre viser gode psykometriske egenskaper. Rusmiddelproblemer To svært kortfattede verktøy ble fremhevet. Begge verktøyene kartlegger rusmiddelproblemer blant unge og viste gode egenskaper for raskt å identifisere unge med mulige problemer. Traumer/mishandling Tolv verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger erfaringer med fysiske, psykologiske eller seksuelle overgrep eller forsømmelse, og alle ble vurdert til å ha tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Ett instrument ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper. Utvikling Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger små barns fysiske og psykiske utvikling. To verktøy viste gode psykometriske egenskaper men alle tre hadde noe usikkert kunnskapsgrunnlag. Diskusjon De 12 inkluderte oversiktene fremhevet 37 verktøy som alle kartlegger barns og ungdoms behov på relevante livsområder. På området generell psykisk helse, samspill, sosiale ferdigheter og mishandling fant vi flere verktøy som i oversiktene ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper og holdbart kunnskapsgrunnlag. Kun fire av de 11 kartleggingsverktøyene Bufdir på forhånd var særlig interessert i, ble identifisert i søket. Vi fant heller ingen godt utførte systematiske oversikter som hadde vurdert de tematiske områdene resiliens, familievansker, kriminalitet eller risikofaktorer generelt. Vi inkluderte bare systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Alle oversiktene bruker sjekklister eller kriterier for å vurdere kvaliteten på primærstudiene, og alle har gjort vurderinger av verktøyenes psykometriske egenskaper, men det er betydelig variasjon i hvor tydelig de presenterer disse resultatene. Begrensninger ved kartleggingsoversikten Denne oppsummeringen er kun en kartleggingsoversikt og ikke en full systematisk oversikt. I tillegg har vi kun inkludert allerede systematisk oppsummert forskning, av høy eller middels metodisk kvalitet. Dette gir noen begrensninger. Vi kan ha gått glipp av hele tematiske områder og vi kan ha gått glipp av enkeltverktøy, fordi de ikke er oppsummert i en publisert systematisk oversikt med høy eller middels metodisk kvalitet. At dette er en kartleggingsoversikt over oversikter tilsier at vi kan ha gått glipp av vesentlige detaljer om verktøyene eller studiene av disse. Konklusjon Vi identifiserte et antall kartleggingsverktøy på flere tematiske områder, og noen av verktøyene ser ut til å ha godt kunnskapsgrunnlag for gode psykometriske egenskaper. Disse kan man se nærmere på for å vurdere om de er aktuelle for bruk i barnevernet i Norge.

Remote patient monitoring (RPM) allows for the real-time transmission of health data, evaluation of this data, and appropriate follow-up. This allows providers to monitor the health status of chronically ill patients and quickly adjust treatment regimes, without requiring that patients continually visit providers’ offices. We summarized systematic reviews of a specific type of RPM that the Norwegian Directorate of Health is most interested in: RPM that is occurring in primary health services, in which provider feedback is included, and not including technologies based on internet, mobile, or tablet applications. We included 11 randomized controlled trials of patients with diabetes and/or hypertension, from four systematic reviews. Patients were on average in their 50s, 60s, or 70s, and roughly one to two of every 20 patients had at least one additional multi-morbidity. Based on summaries of each outcome and our assessment of the certainty of the evidence, we have drawn the following conclusions: RPM probably makes little to no difference on HbA1c in dia-betic patients (types I and II) and on systolic blood pressure in hypertensive patients. RPM probably has a small negative effect on the physical component of health-related quality of life. RPM may make little to no difference to diastolic blood pressure, cholesterol, number of patients needing hospitalizations or emergency stays, and the mental health component of health-related quality of life. The specific type of RPM we examined in this review does not appear commonly implemented among people with chronic conditions other than diabetes or hypertension. Evidence of its clinical and health care utilization effectiveness is weak.

Hovedbudskap: Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og amiliedirektoratet (Bufdir) å identifisere studier om bruk av lukkede institusjoner i OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) land. Metode Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’. Vi søkte i august 2020 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur, publisert 2015-2020. Én forsker gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Det styrende inklusjonskriteriet var at publikasjonen omhandler lukkede institusjoner for barn og unge. Resultater Vi inkluderte 128 studier: 6 kunnskapsoppsummeringer 27 primærstudier om effekt av tiltak 97 primærstudier om barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner (2 studier omhandlet både effekt og erfaring med tiltak) De fleste studiene undersøkte effekt av eller barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner generelt sett. Kun ca. 30 studier undersøkte effekt av eller erfaringer med spesifikke tiltak eller tilnærminger tatt i bruk i lukkede institusjoner. I dette systematiske litteratursøket med sortering har vi ikke lest publikasjonene i fulltekst og dermed ikke vurdert studienes kvalitet. Vi har kun sortert referansene etter type, basert på sammendragene. Key messages The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to conduct a systematic literature search with categorization of empirical research about the use of secure institutions for children and youth with serious behavioral issues. Methods We conducted a systematic review (of the format ‘systematic literature search with categorization’). In September 2020, we searched in major databases for empirical research published 2015-2020. One of four reviewers screened all retrieved records and considered relevance relative to the inclusion criteria. The main inclusion criterion was that the publication regarded the use of secure institutions for children and youth with behavioral issues. Results We included 128 studies: • 6 literature reviews • 27 studies of effect • 97 studies of children and youth’s experiences with secure institutions (2 studies concerned both effect of and experiences with secure institutions) The absolute majority of studies examined the effect of or youth’s experiences with secure institutions in general. Only about 30 studies examined a particular treatment or approach within secure institutions. In this systematic literature search with categorization we have neither read the studies in full text nor critically evaluated the studies. We have only categorized the references by type, based on the abstracts.

Background The relationship between families from ethnic minority backgrounds and the child welfare services is sometimes described as challenging by those delivering the services, not for profit organisations working with the families, and the families themselves. One possible solution for better communication and cooperation between child welfare services and ethnic minority families is the use of link workers, also known as cultural mediators. Link workers function as bridge builders and mediators between two parties. They give support in cases where cultural sensitivity and contextual understanding are beneficial for successful communication, cooperation, and conflict resolution. Objective The purpose of this systematic mapping review is to map and describe research conducted between 2000 and 2020 about link workers in child welfare services and related services in cases involving children and families from ethnic minority backgrounds. Method We conducted a systematic mapping review. A mapping review gives descriptive information about and classification of research on a specific topic. To identify relevant studies a search specialist searched in ten international databases – including MEDLINE, EMBASE and PsycINFO – in April 2020. We also searched in Google and examined the reference lists of relevant and included studies. We included empirical primary studies and literature reviews published between 2000 and 2020 on the use of link workers in child welfare or related services in cases involving families from ethnic minorities. Two researchers independently screened and selected studies. First, they screened titles and abstracts and thereafter full texts in accordance with the inclusion criteria. Two researchers independently evaluated the methodological quality of the included studies using the Critical Appraisal Skills Programme checklist for qualitative studies. One researcher extracted data and results from the included studies and a second researcher double checked the data extraction. We then sorted and summarized the results from the included studies narratively, in line with the research questions. Tables were created where relevant. Results We identified six studies that met our inclusion criteria. The six studies were published between 2002 and 2019 and included a total of 199 participants. Two studies were conducted in Europe (England, Italy) and four in North America (Canada, USA). All of the studies included link workers as participants and three included also other workers/professions. Only one study included ethnic minority families as participants. Link workers were active in different settings. In three studies, link workers were used within child- or welfare services, whereas the link workers in the three remaining studies were involved with local organisations or public programs. We critically assessed the methodological quality of the included studies. We assessed the methodological quality of two of the studies as high, one as moderate and three as low due to poor reporting of methods and researcher reflexivity. All of the included studies used qualitative research methods to explore experiences with or viewpoints related to different aspects of being a link worker. One study used a mixed-methods design, using both qualitative research methods and a survey to gather data. Our mapping review set out to answer several research questions and our classification of the included studies showed that the results could best be presented in reference to four research questions. In brief, the results were: The impact of using link workers All the included studies, to some extent, explored the impact of using link workers in child welfare or related services. Link workers often took on the role of advocate for families when they were interacting with public services. In two studies, link workers supported public services in choosing interventions that would ensure cultural sensitivity and adjust to meet the families’ needs. In all six studies, link workers contributed to an increase in cultural understanding within the social services and supported these services by providing important information about the families. Central to the link workers’ role was relationship building with families and offering emotional support in difficult situations. Experiences in relation to selecting and training link workers All six of the included studies, to some extent, explored the selection of which families link workers would work with and their training. In five of the studies, link workers were selected because they shared the same background as the families they were going to work with (same culture, ethnicity or language). Only three studies reported that link workers received specific training. The studies gave no details about this training. None of the studies reported on quality control of the work conducted by link workers. What is needed to make the role of link worker function well Four of the six included studies said something about what should or must be taken into consideration for the role of link worker to function well. Many of the studies uncovered a need for clearer understanding of the link worker role along with a more specific/clear role description. One study found there were organisational challenges in relation to the use of link workers in the public service. None of the studies compared the use of link workers between different types or groups of ethnic minority families. Link workers’ roles and areas of responsibility None of the included studies explored this research question. While many of the studies described which roles the link workers in the studies actually had, they did not discuss which areas of responsibility link workers should have in relation to child welfare services and ethnic minority families. Discussion and conclusion In this mapping review we have summarized primary studies that investigated the work of link workers in cases involving ethnic minority families involved with child welfare services or related services. We found that there is limited research in this area – almost all research that exists is qualitative – and that the research that does exist has variable methodological quality. We found no quantitative studies investigating the effect, impact or prevalence of the use of link workers in child welfare and related services. We found no studies from Norway or other Scandinavian countries that met our inclusion criteria. All of the studies included in this mapping review used qualitative methods and had relatively few participants, who were mostly link workers. The views expressed by these participants may not be generalizable to other link workers or those in similar positions. The findings from across the studies, for the most part, show that link workers can serve as advocates and bring forward the viewpoints of families from ethnic minority backgrounds to the services they are interacting with. Link workers can provide emotional support and build trusting relationships with clients. Furthermore, this allows link workers to provide detailed information about the families, which enables them to support child and welfare services in decisions around referrals and the choice of supportive interventions. However, the studies also found that in most cases there was a lack of standardization of training and education of link workers as well as a lack of clarity around their roles and responsibilities. Although the included studies had a broad scope, there is a need for more, methodologically well-conducted studies on this topic. These future studies should focus on what is needed for link workers to function and fulfil their intended purpose and explore ways to ensure the quality of eventual training and education of link workers within child and family services. This research should also look at topics such as quality appraisal of the services (evaluation and or implementation research), what is required to qualify as a link worker and the breadth of the roles and responsibilities that the role of link worker could have. In this mapping review we have not systematically synthesized the results of the included studies or evaluated our confidence in the findings of the studies. Therefore, the interpretation of our summary of the results of the included studies should be interpreted with caution.