Search

FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk – har nå publisert artikler i 15 år! Redaksjonen startet opp arbeidet i januar 2008 og publiserte det første nummeret i oktober samme år. Fordi FormAkademisk publiserer artikler fra forskning innen et bredt felt, både design, slik som industri­design, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, tjenestedesign, arkitektur, landskaps­arki­tektur og urban­isme, og designdidaktikk på alle utdanningsnivå fra barnehage til doktorgrad, har vi behov for en stor redaksjon

Første gang vi møttes var da du intervjua meg om hovedfagsoppgaven min om selbustrikking i 1992, du som redaktør for tidsskriftet Forming i skolen, det som nå heter Form. Da var jeg nytilsatt på SLFO, mens du allerede hadde jobba der i 8 år. Det første vi samarbeidet om var Reform 94 i videregående skole, jeg som etterutdanningsleder på VEIF og du som faglig ansvarlig for etter- og videreutdannings-kurs for lærere i videre­gående skole. Statens lærerkurs, som den gangen var ansvarlig for kursing av lærere i Norge, hadde fått 1 million kron­er og vi fikk hele potten, fordi det bare var vi som allerede hadde planene klare for etter- og vid­ere­ut­dan­ninger. Mange som ikke tidligere hadde kompetanse til å undervise i Tegning, form og farge i vi­de­re­­gående skole, fikk det over natta i forbindelse med omstrukturering av skole­struk­turen. Men de måtte få en halvårsenhet, 30 studiepoeng, i Tegning, form og farge for å kunne under­­vise i faget. Det gjaldt blant annet frisører, fordi Tegning, form og farge ble grunnkurs også for det faget. For at dette stu­die­til­budet skulle bli landsdekkende, opprettet vi 15 lokale studiesteder rundt i hele landet. Lærerne på dis­se kursene var i stor grad tidligere PPU-studenter av deg. I tillegg satte vi i gang fjernundervisning med direktesendte TV-forelesninger med noen av de ledende fagpersonene på den tida. Dette var i sam­arbeid med Arild Boman på Universitetet i Oslo, og sendingene gikk på TV-Norge, som ikke hadde send­inger sjøl på dagtid på den tida. Så kursdeltakerne på alle kursstedene kunne se sendingene, men det kunne også alle andre som tilfeldigvis slo på TV-Norge. Så vi fikk stedig kommen­tarer fra andre folk som hadde sett oss på TV.

I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fag­feltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i uni­vers­itets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverks­konferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksis­felles­skap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 pre­sen­ta­sjon­er, i form av paper, praksis­for­tel­ling­er eller poster har blitt pre­sen­tert, 20 personer har bidratt i ar­­beidsutvalg (AU) og 11 i viten­skap­elige ko­mi­teer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nett­verk – har vist seg å være en vellykket strategi.

This article focuses on design education for the general public and the ways in which students and teachers can become more design literate through the development of networks, such as professional groups for teachers. The aim of professional groups is to create a structure that focuses on design competency among Design, Art and Crafts teachers as well as design education in Norway’s primary and secondary schools. Etienne Wenger's theories of community of practice and Unn Stålsett's theory about the development of networking through professional groups are highlighted in this study through the comparison of two municipalities in conjunction with informant interviews. The emphasis of this study is on how each municipality gives time and space for the development of design competence through professional groups. A well-organized professional group will hopefully contribute to a deeper level of expertise in schools and an increased ability for the general public to recognize design education.

Myndighetene har sagt at vi alle må delta i dugnaden for å bekjempe smitte fra kor­ona­viruset. Vi i redak­sjonen i FormAkademisk ber dere om å si ja til å bidra til den dugnaden som fag­felle­vurdering av artikler er. Alle artikler må vurderes av minst to uavhengige fagfeller. Under korona­pandemien har vi dessverre opplevd at langt flere takker nei til å bidra til dette viktige og helt nød­vendige bidraget for vitenskapelig publisering. Mange forfattere har måttet vente uvanlig lenge på tilbakemelding på artiklene de har sendt inn til FormAkademisk. I FormAkademisk spør vi alltid de beste forskerne først om å være fagfelle for artiklene forskere sender inn. Vi spør internasjonalt ledende forskere dersom artikkelen er skrevet på engelsk og i Skandinavia hvis artikkelen er skrevet på norsk, svensk eller dansk. De aller beste forskerne, som kanskje har det mest travelt, svarer oftest ja og leverer fagfellevurderinga si raskest. Så, hvis vi spør deg, er det fordi vi mener du er best til å vurdere akkurat den artikkelen. Å være fagfelle for andre gir også god læring for deg, både når det gjelder å bli oppdatert på ny faglig kunnskap og for gode referanser for egen vitenskapelig skriving. For hver artikkel du får fag­fellevurdert, bør du si ja til minst to artikler andre har skrevet – fordi det er minst to som har fag­fellevurdert din artikkel. Det er rettferdig!

This article presents an ongoing research project regarding blended education; Flexible Digital Class­room (FlexiDig), and a survey on full-time and part-time students’ experiences with blended education in a master’s degree programme in Art and Design Education. To optimise educational resources, the lectures for the full-time students were recorded, including the dialogue between the students and the lecturers, and made digitally available for all students. Generally, both the part- and full-time students participating in the questionnaire expressed their experience as “satisfactory” for the availability of the recorded lectures. Moreover, the capture of dialogues in the recording was found to be extremely useful for better understanding and learning, according to the students. This idea forms a basis to develop FlexiDig as simple as possible with a transfer value to other educational situations based on the approach of Student-Centered Learning and Teaching in Higher Education (SCLT).

In the current special issue, FormAkademisk, for the first time, will publish the complete proceedings of a conference. We are proud to announce that this will be the 1st Biennial International Conference for the Craft Sciences (BICCS, 2021), held on the 4–6th of May 2021 online, initiated by the Craft Laboratory, affiliated with the Department of Conservation, University of Gothenburg, Sweden. As a result of the Covid-19 situation, the conference will be held completely online. The special editor of this issue is Camilla Groth, who is also a member of our main editorial team. In addition, Tina Westerlund and Gunnar Almevik are members of this special issue editorial team (Groth et al., 2021).

In recent years, we at FormAkademisk have taken a certain approach to changing our graphic profile. Now that we have also changed the article template, which is the last piece of a puzzle that Tore André Ringvold began when he started working for FormAkademisk in 2016. He is a trained industrial designer from England and has extensive experience with graphic design and marketing communication in the advertising industry. The work began with a new logo and a new cover image for each issue. The idea behind the new graphic profile was that it should better reflect both the role and function of the journal. We have strived for the logo to be classic in terms of form, and at the same time contemporary. Each year will have its own colour, and each issue will have its own design. In the current, new template, all articles will now contain a cover image in the left corner corresponding to the number to which the article belongs. This also helps to create wholeness in the ‘system’.

FormAkademisk sender i disse dager ut brev om finansiell støtte for de kommende årene til institusjoner som i stor grad bruker tidsskriftet som publiseringskanal. FormAkademisk er det eneste vitenskapelige tidsskriftet i Norden som publiserer artikler innen alle de fagområder som Profesjonsråd for designutdanning og Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning i Universitets- og høgskolerådet (UHR) dekker. I tillegg publiserer FormAkademisk artikler innen designdidaktikk fra barnehage til doktorgrad. Profesjonsråd for designutdanning sin støtte, som ble vedtatt på deres møte 13.oktober 2008 var svært viktig under etableringen av tidsskriftet og i prosessen mot vitenskapelig godkjenning på nivå 1 i 2008 og når tidsskriftet nå feirer sitt 10-års jubileum er støtten minst like viktig. FormAkademisk er også blitt nominert av Profesjonsråd for designutdanning til nivå 2 i Norsk vitenskapsindeks (NVI).

FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk fyller 10 år omtrent på denne tida. I 2017 feira vi 10. årgang og i år er det 10 år siden den første redaksjonen starta sitt arbeid.

FormAkademisk was invited to the Design Journal Editors' Meeting at the College of Design, Architecture, Art, and Planning (DAAP), University of Cincinnati in late October, as the only design research journal from the Nordic region. The meeting was organized in advance of the International Association of Societies of Design Research (IASDR) 2017 conference. Liv Merete Nielsen, who initiated the creation of FormAkademisk and has been a Section Editor since the start-up and I, who have been the Editor-in-Chief for the entire period, travelled to the meeting. FormAkademisk was in good company - among the others invited, we can mention the American Design Issues and the British Design Studies, both of which are at Level 2 of the Norwegian Science Index - NVI. Other reputable journals invited were the International Journal of Design from Taiwan, She Ji - The Journal of Design, Economics, and Innovation from Tongji University in Shanghai, China, Design and Culture from the United States, Co-Design from the United Kingdom, Information Design Journal published in the Netherlands with an international editorial board, Journal of Design, Business & Society with an international editorial board, the French Sciences du Design and Visible Language published at the University of Cincinnati, USA who hosted the meeting. First, we warmed up by describing each journal's editorial profile. For FormAkademisk we emphasized that we have two equal focuses – research in design, but also research in design education for the general public. This combination seems to be unique internationally. Common issues we discussed further were challenges with the quality of submitted articles and obtaining qualified peer reviewers. We also discussed whether we would agree on a common understanding of what it means to be included as an author of an article. Based on the discussions, FormAkademisk comes well prepared compared to the other internationally leading design research journals. After the meeting in Cincinnati, there have been lively discussions on email between those invited to the Design Journal Editors' Meeting in Cincinnati in October. We look forward to the next meeting to discuss common challenges for research journals in design and design education, especially in connection with the largest international design research conferences. We also want workshops in peer review and article writing. A common issue for the journals is finding good peer reviewers who can review the articles. We therefore encourage anyone who is asked to say yes. Keep in mind that for each article you submit for review, there are two peer reviewers who stand up for you!

Interest in open access (OA) to scientific publications is steadily increasing, both in Norway and internationally. From the outset, FORMakademisk has been published as a digital journal, and it was one of the first to offer OA in Norway. We have since the beginning used Open Journal Systems (OJS) as publishing software. OJS is part of the Public Knowledge Project (PKP), which was created by Canadian John Willinsky and colleagues at the Faculty of Education at the University of British Columbia in 1998. The first version of OJS came as an open source software in 2001. The programme is free for everyone to use and is part of a larger collective movement wherein knowledge is shared. When FORMakademisk started in 2008, we received much help from the journal Acta Didactic (n.d.) at the University of Oslo, which had started the year before us. They had also translated the programme to Norwegian. From the start, we were able to publish in both Norwegian and English. Other journals have used FORMakademisk as a model and source of inspiration when starting or when converting from subscription-based print journals to electronic OA, including the Journal of Norwegian Media Researchers [Norsk medietidsskrift]. It is in this way that the movement around PKP works and continues to grow to provide free access to research. As the articles are OA, they are also easily accessible to non-scientists. We also emphasise that the language should be readily available, although it should maintain a high scientific quality. Often there may be two sides of the same coin. We on the editorial team are now looking forward to adopting the newly developed OJS 3 this spring, with many new features and an improved design for users, including authors, peer reviewers, editors and readers.

Mange av artiklene i FORMakademisk blir ofte lastet ned og sitert. Stipendiater publiserer stadig flere artikler i tidsskriftet for sine artikkelbaserte avhandlinger. Vi tror at FORMakademisk har bidratt til å gjøre artikkelbaserte doktorgrader innen design og designutdanning mulig, og ser dette som en anerkjennelse av FORMakademisk. Vi ønsker å opprettholde og ytterligere styrke vår posisjon som den fremste publiseringskanal for studenter og forskere innen design og designutdanning. Vi inviterer de mest etablerte forskerne til å publisere i FORMakademisk, men vi ønsker samtidig å bidra til å rekruttere yngre forskere til å publisere i tidsskriftet for å bidra til å videreutvikle forskningsfeltet. I år har vi invitert masterstudenter til å publisere fra sine masteravhandlinger, sammen med sine veiledere. Vi ser dette som viktig for å sikre kvalitet gjennom å bygge en ‘kritisk masse’ innen vårt forskningsfelt. Den første artikkelen som er et resultat av denne invitasjonen, blir publisert i dette nummeret.

I tillegg til fokus på designforskning, er designutdanning fra barnehage til doktorgrad et hovedfokus for FORMakademisk. Vi ser på utdanning av brukere, innkjøpere og beslutnings­takere i forhold til design som like viktig som utdanning av profesjonelle designere. Det hjelper ikke at det blir laget god design hvis den ikke blir kjøpt inn og tatt i bruk. Hva folk flest lærer i grunnopplæringa er derfor viktig, og her er læreplanene et fundament. Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid interesse­organisasjonen Kunst og design i skolen, arrangerte denne våren et debattmøte om Kunst og håndverk i framtidas skole. Hovedinnleder var Sven Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder av utvalget som har utredet grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. I tillegg innledet Eivind Moe på vegne av Kunst og design i skolen og Liv Merete Nielsen på vegne av bachelor- og master­utdanningen for faglærerutdanning i formgiving, kunst og design ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus. FORMakademisk ser med spenning fram til de nye læreplanene som skal utvikles for framtidens grunnopplæring. Når det gjelder faget Kunst og håndverk, må det innebære en plan som legger til rette for vide oppgaver som fører til dybdelæring og at kompetanse om bærekraft utvikles ved å jobbe kreativt med verktøy i materialer. Kompetanse innen design må være allmenn­dannende når det gjelder å forberede elevene som brukere, fremtidige beslutningstakere og innkjøpere av design og samtidig gi den grunnleggende kompetansen for de som velger et designrelatert yrke i framtida. Issue cover photo: Design by David Salafia

The Ludvigsen Committee (Ludvigsen-utvalget), which aims to assess primary and secondary educational subjects in terms of the competence Norwegian society and its working life will need in the future, has published an interim report entitled Pupils’ Learning in the School of the Future – A Knowledge Foundation (Norwegian Ministry of Education and Research, 2014). The committee wrote the following about arts and crafts: “That subject will contribute to personal development and simultaneously strengthen opportunities to participate in a democratic society, which can be seen as a desire to protect both individual-oriented and community-oriented training. The breadth of the subject can restrict the ability to delve into individual topics” (NOU 2014: 7, 2014, p. 89, our translation from Norwegian). This will be an important challenge for the team in the near future. The committee shall submit their principal report by June 2015. Practical work with materials must not be removed from primary school. It should be required that qualified teachers are employed on the lower grades. Practical/hands-on work can give the trades a boost, encourage students to choose vocations and prevent dropouts in vocational education programmes. We need skilled craftsmen in the future, and good teaching in Arts & Crafts in compulsory education could provide an important basis for both future craftsmen and customers of good craftsmen.

In this article, I explore a single case of vernacular clothing design — the practice and learning of design for contemporary Iñupiaq-Inuit clothing made by women from Kaktovik in Northern Alaska — and I hope to contribute to a better understanding of design practice and learning in general. Design research has many unexplored areas, and one of these omissions is vernacular design, or folk design. In my opinion, professional and academic design may well have something to learn from vernacular design, although this research is about vernacular learning and about what, why and how the‘making’ discipline of clothing design is learned. This study was based on observations of and interviews with seamstresses and research-by-design, which includes authorial participation in designing and sewing in adherence to Iñupiaq tradition. All of this was recorded on digital video film. The investigation of Iñupiaq-Inuit clothing design indicates that watching was the most common way of learning, a phenomenon I have chosen to call learning-by-watching, a concept that can be seen as a development of both Schön and Wenger’s theories of learning, as influenced by John Dewey’s theory of learning-by-doing. This study will be discussed in connection with design education, from kindergarten to professional studies in higher education, in the forthcoming research project, Design Literacy, the purpose of which is to develop theory to improve design education in both compulsory and academic design education. Consequently, to improve design education in general, a thorough focus on learning-by-watching in communities of practice would make for more reflective practitioners and more sustainable design practices in the long run.Keywords: Vernacular design, clothing design, design thinking, learning-by-watching, learning-bydoing.

Vi deler mange læreres frykt for at det praktisk skapende arbeidet kan bli nedprioritert i faget Kunst og håndverk i grunnskolen eller Formgivingsfag i den videregående skole i Norge. Læreplanene legger imidlertid opp til praktisk skapende arbeid – så frykten må komme fra andre kilder enn læreplanene. Noen har hevdet at økt forskning innen formgiving, kunst og håndverk bidrar til teoretisering av praksis. Det mener vi er en myte. I de senere årene har både masteroppgaver og doktor­avhandlinger innen vårt fagfelt hatt motsatt virkning – de har bidratt til å forbedre praksis.

FORMakademisk is the only scientific journal in the Nordic countries that publishes articles in both design and design education. The modern education requirement for research-based teaching also applies to higher education in design and design education, which is the primary field of research published in the journal FORMakademisk. As a relatively young field of research, a great deal of research in design and design education is published as articles rather than monographs. The journal plays an important role as a source of research-based teaching and education, and the articles are used as part of the curricula at several institutions. The purpose of FORMakademisk is to build and strengthen design and design education as a research field of its own, to enhance existing design research fields, and to strengthen design education as a field in itself. Encouragement To maintain a permanent operation of FORMakademisk it is necessary to enter into long-term economic agreements with institutions that use the journal to publish or reference literature. We therefore wish to make a statement about the long-term support to FORMakademisk with these institutions as soon as possible. We encourage all our authors, peer reviewers, readers and especially the members of the editorial board to ask their institutions to provide financial resources and long-term agreements to support FORMakademisk when a letter is being sent to institutions as soon as possible.

PhD dissertations consisting of separate articles published in various journals and anthologies are becoming increasingly prevalent. Since its inception, FORMakademisk has been a publishing channel for these types o farticles from different countries. We see this purpose as an important contribution to the broadly defined research fields of design and design education. The published articles that comprise doctoral dissertations will provide publishing points and additional revenue for the institutions with which doctoral candidates are affiliated.

På side 1 i nummer 1 i årgang 1 da vi publiserte det første nummeret av FORMakademisk for fem år siden, sa vi at: Målsettingen med tidsskriftet er å skape en arena for design og designdidaktikk som et interesse- og arbeidsfellesskap for å bygge disse fagene som et eget forskningsfelt. Redaksjonen oppfatter design som et generisk begrep som inkluderer diverse skapende og utøvende aktiviteter der disse resulterer i produksjon av et mangfold av artefakter, både av fysisk og virtuell karakter, innen det store spennet mellom hverdagsgjenstander som kopper og klær til byrom og landskap. Redaksjonen forholder seg til designdidaktikk som et praksisområde som inkluderer formidling av design i samfunnet og alle som underviser i design på ulike nivå fra førskolelærere som introduserer design for småbarn, skolelærere på alle skoletrinn til profesjonsdidaktikere som underviser i design for fremtidig profesjonelle innen designfagene. Siden da har vi publisert to nummer i året, til sammen ni, med mer enn 50 artikler. Redaksjonen regnet med at de fremtidige bidragsytere til FORMakademisk hovedsakelig ville bli rekruttert blant forskere innen de utøvende og skapende designfagene og at deres forskningsinteresse ville ha sitt utspring i skapende og utøvende praksis. Samtidig inviterte vi også forskere fra etablerte akademiske disipliner, når deres interesse var rettet mot skapende og utøvende prosesser og mot resultater i form av design og designede artefakter.

Universitets- og høgskoleloven fastslår at høyere utdanning skal være forskningsbasert. Kravet om forskningsbasert undervisning gjelder også høyere utdanning innen design og designdidaktikk, som er de primære forskningsfeltene som publiseres i tidsskriftet FORM­akademisk. Som relativt unge forskningsfelt blir mye av forskningen innen design og design­didaktikk publisert som artikler heller enn monografier. Tidsskriftet FORMakademisk spiller derfor en viktig rolle som kilde til forskningsbasert undervisning, som det eneste norske vitenskapelige tidsskriftet innen dette området. Ved at FORMakademisk også publiserer artikler på norsk, bidrar vi i tillegg til at universitet og høgskoler kan oppfylle kravet i Universitets- og høgskoleloven til vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk innen design og designdidaktikk. I FORMakademisk legger redaksjonen vekt på å bruke de mest kompetente fagfellene vi kan finne nasjonalt og internasjonalt for å vurdere artiklene før publisering, for å utvikle en så høy standard som mulig på den forskningen vi publiserer. Dette krever mye arbeid, men er svært viktig for at det vi publiserer skal være relevant og ha god kvalitet for lærere og studenter i høgere utdanning innen design og designdidaktikk. For at høyere utdanning innen design og designutdanning skal kunne ha nytte av denne viktige publiseringskanalen også i framtida er det avgjørende at institusjonene og organisasjonene innen design og designdidaktikk støtter tidsskriftet økonomisk.

Det var med stor glede redaksjonen mottok meldingen fra Norges forskningsråd om at FORMakademisk var innvilget produksjonsstøtte for Open-Access-tidsskrift for 2011. Det er første gang forskningsrådet gir publiseringsstøtte til nettbaserte tidsskrift, og vi ser på dette som en stor anerkjennelse for FORMakademisk.

Ved slutten av 3. årgang for FORMakademisk går vi nå et skritt videre når det gjelder å utnytte fordelene ved digital publisering. I forrige temanummer, Research by Design, publiserte vi artikler hvor videoer var integrert i teksten som illustrasjoner. I dette nummeret benytter vi muligheten til å publisere artiklene kontinuerlig. Dette gjør at tiden fra innsending, via fagfellevurdering til publisering av artikkel blir kortet ned. Forfatterne jobber i ulikt tempo, og nå slipper forfatterne å vente på at et visst antall artikler som utgjør et nummer er klare samtidig. Denne utgaven av FORMakademisk er et åpent nummer, som vil speile noe av bredden innen forskningsfeltet design og designdidaktikk.

Dette nummeret av FORMakademisk tar utgangspunkt i en workshop på Høgskolen i Oslo i november 2008 som ble arrangert av forskernettverket DesignDialog. Forsker­nettverket samler forskende praktikere innen design, arkitektur, kunst og designdidaktikk. Da dette nettverket ble startet på begynnelsen av 2000-tallet var det blant annet med visjoner om å fremme forskning som kunne bidra til å tette gapet mellom intensjoner om en god dialog om design på ulike områder i samfunnet og den operasjonaliserte praksis. Nettverket har ulike inn­fallsvinkler til designdialoger: innen bedrifter og miljø, innen utdanning og offentlige dialoger om design.