Search

Hovedbudskapet i denne rapporten er at den norske instituttsektoren ser ut til å fungere noenlunde bra både faglig, økonomisk og organisatorisk. Samtidig er sektoren svært heterogen i seg selv med store variasjoner i størrelse, finansiering og en rekke andre forhold. Denne heterogeniteten får flere kompliserende dimensjoner når vi inkluderer hvordan universiteter og høgskoler (UoH) forholder seg til institutter i sin randsone, og hvordan departementer styrer forskningsbehov på sine områder. Slik styring og randsoneproblematikk er også preget av mangfoldige løsninger tilpasset lokale og historiske forhold. Norges forskningsråd

På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU utarbeidet en faktarapport om de tolv regionale forskningsinstituttene som alle mottar statlig basisfinansiering fra Forskningsrådet. Rapporten skal dannet et faktagrunnlag for rådets evaluering av disse tolv instituttene. Den beskriver instituttenes formål og rammebetingelser, inkludert økonomiske forhold og vitenskapelig produksjon. Rapporten viser status per 2010 og utviklingstrekk mellom 2006 og 2010. Norges forskningsråd

På oppdrag for Norges forskningsråd har NIFU STEP kartlagt bioteknologisk FoU for 2007. Kartleggingen omfatter bioteknologisk FoU-virksomhet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Tilsvarende kartlegging ble gjennomført for 2003 og 2005. Rapporten presenterer et FoU-statistisk tallmateriale som belyser innsatsfaktorer til FoU på bioteknologiområdet – utgifter og personale − og omfatter også data om resultater, kommersialisering og samarbeid om bioteknologisk FoU.

Denne rapporten gir en oversikt over ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) og instituttsektoren i 2005 og er en oppfølging av tilsvarende rapport som belyser ressursinnsatsen i 2003. Hovedvekt er lagt på 2005, men rapporten tar også opp utviklingen fra 2003 til 2005. I tillegg til FoU-utgifter og FoU-personale, presenteres tallmateriale om resultater, kommersialisering og samarbeid − nasjonalt så vel som internasjonalt.

Dette notatet er skrevet på oppdrag av de samfunnsvitenskapelige instituttene i instituttsektoren – både de regionale og de nasjonale instituttene. Oppdraget er finansiert av instituttene selv med bidrag fra Norges forskningsråd. Notatet er et bakgrunnsnotat som skal inngå som et grunnlagsdokument for instituttenes videre arbeid med å utarbeide et policydokument.

Rapporten viser hvordan instituttsektoren inngår i internasjonal FoU-statistikk og gjør en sammenligning mellom ulike land. Ved hjelp av OECDs statistikk og nasjonale kilder belyses blant annet omfanget av FoU ved instituttene i andre land og den offentlige støtten instituttene mottar. I tillegg sammenlignes trekk ved den norske forskerpopulasjonen og næringslivets FoU med tilsvarende i andre land. SINTEF har vært oppdragsgiver for prosjektet.

I denne samlingen inngår fem artikler om den norske instituttsektoren og en bibliografi. Den første artikkelen gir en kort oversikt over utviklingen med utgangspunkt i dagens situasjon og myndighetenes anstrengelser for å utvikle en instituttpolitikk. Artikkelen avsluttes med en drøfting av noen problemer og perspektiver i sektoren. To av de øvrige artiklene har primært fokus på den tidlige etterkrigstid innenfor henholdsvis den tekniskindustrielle instituttsektor og den samfunnsvitenskapelige (”tilblivelse”), mens de to øvrige behandler instituttenes situasjon tidlig på 1990-tallet. Artiklene er tidligere publisert og publiseres nå med bare mindre redaksjonelle rettinger. I samlingen inngår dessuten en bibliografisk oversikt over skriftlige arbeider som behandler sektoren – inklusive offentlige policydokumenter og generelle studier. Også jubileumsberetninger og historiske studier inngår.

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) presenterer med dette åttende utgave av katalog over forskningsenhetene i instituttsektoren. Siktemålet er å gi en samlet oversikt over instituttsektoren, med opplysninger av både praktisk og institusjonell art. Katalogen er ment å være til nytte for ulike brukere med behov for informasjon om dennedelen av det norske forskningssystemet. I instituttkatalogen presenteres både forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU, til sammen 125 enheter. Av disse er om lag 60 underlagt retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Katalogen er tidligere oversatt til engelsk (Rapport 21/98) og fransk (Rapport 10/99).

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og STEP-gruppen har siden 2001 arbeidet med prosjektet ”Instituttsektorens betydning for FoU i næringslivet” som finansieres av FAKTA-programmet i Norges forskningsråd. Dette notatet er Delrapport 3 fra prosjektet. Rapporten er en beskrivelse av hovedfunnene i en spørreskjemaundersøkelse av et utvalg norske bedrifter. Rapporten, sammen med Delrapport 1 og Delrapport 2 (fra STEP-gruppen), vil danne utgangspunkt for en syntetiserende sluttrapport hvor hovedfunnene settes i sammenheng og drøftes i en policy kontekst. NIFU vil benytte anledningen til å takke alle de bedrifter som har deltatt i undersøkelsen for deres bidrag.

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og STEP-Gruppen (Studies in Technology, Innovation and Economic Policy) har siden 2001 arbeidet med prosjektet ”Instituttsektorens betydning for FoU i næringslivet”, som finansieres av FAKTAprogrammet (Faktagrunnlaget for nærings- og teknologipolitikken) i Norges forskningsråd. Prosjektet har generert tre delrapporter som beskriver forskjellige sider av saksområdet. Herværende synteserapport er dels et resyme av de tre delrapportene og dels en drøfting av hvilke konsekvenser innføringen av SkatteFUNN kan få for FoU-aktiviteten og hvordan den kan tenkes å påvirke oppdragsmarkedet. Til slutt er det en diskusjon av policyrelevante tema knyttet til forskningsinstituttenes bidrag av FoU-tjenester til bedrifter, med særlig vekt på instituttsektorens funksjon og plass i det norske innovasjonssystemet.

Denne rapporten belyser til dels svært ulike sider ved instituttsektoren. Først redegjør vi for instituttenes FoU-ressurser (Del 1). Deretter tematiseres forskningsinstituttenes internasjonale relasjoner (Del 2) og deres deltakelse i og erfaringer med internasjonalt samarbeid og konkurranse (Del 3). Vellykket engasjement på den internasjonale arena avhenger bl.a. av instituttenes deltakelse i nasjonale nettverk, som behandles i et eget kapittel om instituttenes forhold til norske universiteter og høgskoler (Del 4). Til slutt redegjør vi for instituttforskningen i våre naboland Danmark, Finland og Sverige, og prøver å sammenligne den med sider ved den norske instituttpolitikken (Del 5).

Notatet beskriver forskningsinstituttenes omfang av prosjekter utført på oppdrag for og med finansiering i norsk næringsliv. Utover en ren kartlegging av dette markedet, går studien også litt nærmere inn på forhold vedrørende de instituttene som driver oppdragsforskning for næringslivet samt bedriftene som bruker institutter til utvikling av FoUtjenester.

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) presenterer med dette syvende utgave av katalog over forskningsenhetene i instituttsektoren. Siktemålet er å gi en samlet oversikt over instituttsektoren, med opplysninger av både praktisk og institusjonell art. Katalogen er ment å være til nytte for ulike brukere med behov for informasjon om denne delen av det norske forskningssystemet. I instituttkatalogen presenteres både forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU, til sammen 127 enheter. Av disse er nærmere 60 underlagt retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter.