Search

Denne oppgaven undersøker hvilke språklige valg partilederne for Norges største partier gjør i diskusjonen om abort, samt hvordan de språklige valgene kan påvirke argumentasjonen de fører. Analysematerialet er partilederdebatten fra 8. september, 2021, som hadde et segment som handlet om hvorvidt grensen for selvbestemt abort skulle beholdes eller utvide. Jeg har utført en kritisk diskursanalyse av dette debattsegmentet for å undersøke partiledernes ytringer, holdninger, og måten de diskuterer med hverandre. Her har jeg særlig basert meg på teoretiske perspektiver fra Norman Fairclough. Jeg har undersøkt alle diskusjonsdeltakernes ytringer om abort, foster og andre fenomener og aktører relatert til abort. I arbeidet med analysen har jeg brukt teoretiske perspektiver fra kognitiv lingvistikk og argumentasjonsanalyse. Fra kognitiv lingvistikk har jeg benyttet meg av Lakoffs idealiserte kognitive modeller (IKM), og hans perspektiv på hvordan man rammer inn verden med språket, for å undersøke deltakernes språklige valg. For å undersøke argumentasjonen til deltakerne, har jeg brukt Toulmins modell for strukturering av argumenter, og van Eemeren & Grootendorsts pragma-dialektiske tilnærming til argumentasjon for å gjøre en normativ vurdering av argumentasjonen. Analysen min viser at partiledernes språklige valg, selv om de tilsynelatende ikke skiller seg veldig mye fra hverandre, indikerer veldig forskjellige forståelser av fenomen som abort og foster. En grundig analyse av deltakerne Ropstad (KrF) og Lysbakken (SV) sine språklige valg viste også at det er to forskjellige diskurser i debatten, én som vektlegger kvinnens opplevelser med abort, en annen som vektlegger sikkerheten til fosteret. Argumentasjonen som blir brukt i debatten, er mangelfull i form av svak meningsutveksling, men funnene fra denne analysen viser ikke en tydelig sammenheng mellom deltakernes språklige valg og mangel på meningsfull argumentasjon. This dissertation explores what linguistic choices the party leaders from Norway’s biggest political parties make in the discussion on abortion, as well as how those choices might influence the argumentation they lead. My material consists of the political debate between the party leaders on September 8., 2021, where they had a segment about whether the limit for self-determined abortion should stay the same, or if it should be expanded. I chose to do a critical discourse analysis of the debate segment to explore the party leaders’ statements, stances, and the way they discuss between themselves. The analysis is primarily based on theoretical perspectives from Norman Fairclough. I have explored all the party leaders’ statements about abortion, fetus and other phenomena and actors related to abortion. To perform the critical discourse analysis, I have used theoretical perspectives from cognitive linguistics and argumentation analysis. From cognitive linguistics I have utilized Lakoffs idealized cognitive models (ICM) and his perspectives on framing of the world through language. To explore the discussants’ argumentation, I have utilized Toulmin’s model for structuring arguments, and van Eemeren & Grootendorst’s pragma-dialectic approach to argumentation to give a normative assessment of the argumentation. My analysis shows that the party leaders’ linguistic choices, even though they appear similar, reveal very different ways to understand phenomena like abortion and fetus. A thorough analysis of the discussants Ropstad og Lysbakken’s linguistic choices also show that there are two discourses in the debate, one where the woman’s freedom of choice is in focus, and one where there is a greater focus on the safety of the fetus. The argumentation in the debate is lacking when it comes to the exchange of views, but findings from this analysis do not show a clear coherence between the discussant’s linguistic choices and the lack of meaningful argumentation. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

I løpet av to tiår er betegnelser som løsgjenger, hjemløs og uteligger erstattet av begrepet bostedsløs i forskning, offentlige dokumenter og til dels i mer uformelle sammenhenger. Begrepet bostedsløs markerer at problemet dreier seg om fravær av bolig, selv om andre merkelapper for sosiale avvik, som historisk har fulgt denne gruppa, fremdeles henger ved. Begrepsendringen, sammen med en sosial vending i boligpolitikken fra generell til sosial boligpolitikk, bidro til at bostedsløse har fått, eller har nærmet seg, en posisjon som «verdige trengende», de som moralsk sett har rett til hjelp. I løpet av denne perioden ble en nye gruppe, betegnet som fattige tilreisende og «rumenske tiggere», synlige i gatene. Denne gruppa fattige tilreisende lever som bostedsløse, men de er ikke regnet som del av populasjonen av bostedsløse her i landet. Kapittelet undersøker om og eventuelt hvordan massemediene representert ved riks- og regionavisene er med på å forme ideen om våre egne bostedsløse som verdige trengende versus ideen om fattige tilreisende, som «de andre» utenforstående. Pressa er i hovedsak positiv eller nøytral i dekningen av bostedsløshet og tigging, men gjennom innrammingen (framing) bidrar avisene til å forme og opprettholde dikotomien mellom «våre bostedsløse» og «de andre». Over the course of two decades, terms such as «vagrant» and «drifter» have been replaced by the designation «houseless» in research, public documents and, to some extent, in more informal contexts. The concept of houseless (in English translated to homeless) indicates that the problem revolves around the absence of housing, although labels for social deviations that have historically been associated with the homeless still hang on. The change in terms, together with a social turn in policy from general to social housing policy, contributed to the fact that homeless people have gained or have approached a position as «worthy» of assistance, those who are morally entitled to help. During this same period, a new group, described as «poor visitors» and «Romanian beggars», became visible in the streets. This group still lives as homeless people, but they are not considered part of the homeless population in this country. The chapter examines whether and eventually how the mass media, represented by the national and regional newspapers, contribute to shaping the idea of certain homeless as worthy of help while some remain as «others» and outsiders. The press is mainly positive or neutral in its coverage of homelessness, but through framing of homelessness and related issues, contributes to shaping and maintaining a dichotomy between «our homeless» and «the others».

Denne oppgåva tek sikte på å kasta lys over korleis FrP og SV innramma temaet innvandring. Problemstillinga for oppgåva er: Korleis innramma FrP og SV temaet innvandring? I tillegg til den overordna problemstillinga, skal oppgåva forsøkja å svara på seks forskingsspørsmål: Korleis innramma FrP og SV spørsmålet kring innvandring med bakgrunn i partiprogramma frå tidsperioden 2009 – 2013, 2013 – 2017 og 2017 - 2021? Korleis innramma FrP og SV spørsmålet kring innvandring i Stortinget i tidsperioden frå 2009 - 2019? Korleis innramma FrP og SV spørsmålet kring innvandring i media i tidsperioden frå 2009 - 2019? Kva er skilnadar og likskapar i korleis desse to partia nyttar innramming i media og Stortinget, samanlikna med deira partiprogram? Kva er skilnadane og likskapane generelt mellom FrP og SV? Korleis kan me forklara desse skilnadane og likskapane? Oppgåva skal ved hjelp av teori kring innramming, teori om kommunikativ og koordinerande diskurs, teori om skiljelinjer, samt teori om ansvarleggjering forsøkja å svara på problemstillinga saman med ei kvalitativ og ei kvantitativ tilnærming. Datagrunnlaget til oppgåva er partiprogramma til FrP og SV frå 2009 – 2021, stortingsreferat frå 2009 – 2019, samt mediefråsegn frå 2009 – 2019. Analysen syner at det er skilnadar i korleis FrP og SV innramma temaet i dei tre ulike kanalane partiprogram, Stortinget og i media, og at FrP og SV legg vekt på ulike aspekt når dei innramma temaet innvandring. This master thesis is seeking to describe how the two political parties FrP and SV are framing the question about immigration. The main issue for this thesis is to answer the question: How does FrP and SV frame the question about immigration? In addition to this, the thesis tries to answer 6 research questions: How does FrP and SV frame the question about immigration in their party manifestos from 2009 – 2013, 2013 – 2017, and 2017 – 2021? How does FrP and SV frame the question about immigration in the Parliament in the period from 2009 – 2019? How does FrP and SV frame the question about immigration in media in the period from 2009 – 2019? What are the similarities and the differences in how these two parties’ frames immigration in the media and in the Parliament compared to their party manifestos? What are the similarities and differences in general between FrP and SV? How can we explain these differences and similarities? This thesis is trying to answer these questions with help from theory about framing, communicative and coordinated discourse, cleavage theory and theory about responsibility and accountability, but also with help from a qualitative and a quantitative approach. The data sources are the party manifestos for FrP and SV, reports from the Parliament and articles from the selected newspaper from the period stated. The analysis shows that there are indeed differences in how FrP and SV frames the question about immigrations in these tree arenas, and that they are emphasizing different aspects when talking about immigration. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

Oppgaven undersøker hvilke begrepsmetaforer som finnes for begrepet norskfaget, hvor analyseobjektet er setninger der substantivet norskfaget opptrer. Analysematerialet er hentet fra webkorpuset HaBiT. Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven er i hovedsak kognitiv metaforteori, introdusert av Lakoff og Johnson (1980), og kritisk metaforanalyse (Charteris. Black, 2004). I kognitiv metaforteori mener man kort fortalt at språket reflekterer tankemønstrene våre, og at begrepssystemet vårt er grunnleggende metaforisk. Sentralt er at man forstår ett begrepsdomene ved hjelp av et annet (MÅLDOMENE SOM KILDEDOMENE). Den kritiske metaforanalysen går ut på å identifisere de konvensjonelle metaforene for deretter å fortolke dem og til sist forklare dem. Her identifiseres den sosiale agendaen og metaforens rolle som retorisk virkemiddel. Med utgangspunkt i at ordet norskfaget er tolket som en ontologisk metafor, undersøkes først den språklige konteksten norskfaget opptrer i, for å forsøke å identifisere hvilke kildedomener som tas i bruk for å forstå begrepet. I forkant av metaforanalysen ble materialet tilrettelagt for analyse ved å ordne det etter syntaktisk funksjon ut fra hvilken syntaktisk funksjon ordet norskfaget har i setningene. Analysen viste at norskfaget ofte forstås som en BEHOLDER eller som en PERSON, og at det også finnes en rekke metaforer der læring i norskfaget forstås ved metaforer knyttet til RETNING og BEVEGELSE, særlig VEI/STI. I kapittelet der den diskursive utviklingen i norskfaget undersøkes i lys av disse metaforene, er det sentralt at metaforene omkring norskfaget legger til rette for emnetrengsel og at de kan være til hinder for dybdelæring. Dette skjer fordi norskfaget gjerne forstås som en ANSVARLIG PERSON, og kombinasjonen mellom denne personifikasjonen og BEHOLDER-metaforen gjør at norskfaget får store ansvarsområder i skolen. Dette kan igjen gå ut over fagets egenart. Metaforene vi bruker har konsekvenser for hva norskfaget er, og å fokusere på norskfaget som MØTEPLASS vil kunne rette fokus på norskfagets særlige danningsoppdrag og på litteraturens plass i faget. The thesis investigate what kind of conceptual metaphors exists for the concept of norskfaget, that is, what kind of source domains are used to understand the concept. The object of analysis is sentences that include the noun norskfaget, Norwegian as a school subject. The sentences are gathered from HaBiT, a norwegian web corpora. The theoretical background for the thesis is Conceptual Metaphor Theory, introduced by Lakoff and Johnson (1980), and also Critical Metaphor Analysis (Charteris-Black, 2004). This theory suggests that metaphors are not limited to linguistic expressions but rather are grounded in our conceptual system. Conceptual metaphor is defined as understanding one conceptual domain in terms of another (Kövecses, 2010), and that linguistic expressions are manifestations of the conceptual metaphors. With the purpose of creating a reasonable base for the metaphor analysis, a syntactic analysis was done prior to the metaphor analysis. Based on which syntactic function the noun norskfaget has in the sentences, a division was made. This was the base for the metaphor analysis in chapter 4. The results from the metaphor analysis consists of three superordinate groups of metaphors: NORSKFAGET AS A CONTAINER, NORSKFAGET AS A PERSON (mainly a RESPONSIBLE PERSON) and NORSKFAGET AS A MEETING PLACE (and other realizations of the PATH image schema). With methods from Critical Metaphor Analysis (Charteris- Black, 2004) the final chapter consists of a discussion of how the metaphors we use connected to norskfaget, influence the discourse. According to the Framing Theory (Evans and Green, 2006), the words we use in a discourse has an impact on the dicipline, and the metaphor is thus a strong rethorical instrument. The metaphors NORSKFAGET AS A RESPONSIBLE PERSON and NORSKFAGET AS A CONTAINER could lead to different kinds of the consequences, such as norskfaget being a dicipline with too much responsibility. According to the Framing theory, focusing on another metaphor , such as NORSKFAGET AS A MEETING PLACE could balance the picture and lead to an increased focus on formation, literature and the more aesthetic sides of the subject. Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norsk VID-MAUNOR NORMAU650

Når det er forskjell mellom stat og kommune i hvordan de forstår problemene eller faktaene i et politisk fenomen som kommunereformen, kan det beskrives som at stat og kommune har ulike fortolkningsrammer (frames). Dette kompliserer iverksetting av politiske vedtak fordi det hindrer samarbeid og effektiv koordinering. I denne oppgaven har det blitt forsøkt å finne svar på følgende: Har fortolkningsrammer på lokalt og nasjonalt nivå påvirket iverksettingen av kommunereformen fra 2014? Oppgaven har dratt nytte av teori og begreper funnet i rammeanalyse, for å avdekke hvilke rammer kommunene og staten har dannet seg om kommunereformen. Disse rammene er sluttproduktet av en prosess hvor aktørene innrammer en situasjon, det vil si at de forsøker å skape mening ut av et komplisert politisk fenomen. Har rammene mellom stat og kommune har vært ulik, forventes det at iverksetting av reformen har vært mislykket og omvendt. Som data har det blitt brukt kommunenes respektive lokalaviser som et uttrykk for deres innramming av kommunereformen, og proposisjoner som et uttrykk for statens. For å analysere disse lokale politiske diskursene har det blitt anvendt en metode kalt “structural topic modelling” som er en variant av kvantitativ tekstanalyse. Metoden avdekker ord som forekommer ofte, og som opptrer sammen i tekstene som analyseres, for så å sammenfatte disse i kategorier. Det er disse kategoriene som har blitt oversatt og tolket til å utgjøre fortolkningsrammer. Funnene viser at i diskusjonen rundt kommunereform og kommunesammenslåing i norske lokalaviser og - i forlengelsen av dem - i kommunene, har sentrert seg rundt temaene folkeavstemning og fagmiljø. Negative kommuner har i større grad vært kjennetegnet av en ramme tilknyttet fagmiljø og kompetanse i kommunene, som utgjør det som har blitt kalt en “organisatorisk ramme”. Positive kommuner derimot, har hatt en demokratisk ramme, med fokus på folkeavstemning, spørreundersøkelser o.l. Gitt statens organisatoriske ramme, er det ikke grunnlag for å påstå at fortolkningsrammer har påvirket iverksettingen av kommunereformen.

I denne masteravhandlingen belyses samsvaret mellom kompetansemålene i LK06 og et utvalg av lærebøker som benyttes i undervisningen på mellomtrinnet i den norske grunnskolen. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming der jeg benytter meg av kvalitativ tekstanalyse som forskningsmetode. I studien blir det først foretatt en analyse av kompetansemålene i LK06. Dette blir gjort ved å dele de komplekst sammensatte kompetansemålene i mindre delmål bestående av ferdigheter og kunnskaper. Ved å benytte meg av begrepene sterk og svak innramming har jeg videre vurdert graden av valgfrihet som ligger i hvert enkelt av disse delmålene. Det vil si i hvor stor grad elevene selv kan være med på å bestemme hvordan kompetansen i de ulike delmålene skal oppnås. Ut fra denne inndelingen har jeg utarbeidet et analyseskjema som har gjort det mulig å identifisere den tilsvarende kompetansen i lærebøkene. Ut fra mine tolkninger kategoriserte jeg graden av samsvar mellom kompetansemålenes delmål og lærebøkenes innhold i tre kategorier; godt samsvar, delvis samsvar og manglende samsvar. Til slutt ble resultatet innenfor hver av disse kategoriene tallfestet for å skape oversikt over analyseresultatene. Sentrale funn i studien viser at innholdet i de undersøkte lærebøkene i stor grad samsvarer med kompetansemålene i LK06. Funnene i studien er sett i lys av grundig drøfting av studiens validitet og reliabilitet.

Master's thesis in Risk management and societal safety Plast i havet har fått enorm oppmerksomhet i offentligheten det siste året. Det blir betegnet som et økende miljøproblem både globalt og lokalt. Denne oppgaven handler om hvordan fenomenet blir definert og presentert i den offentlige debatten med hjelp av innholdsanalyse av politiske dokumenter. Hvordan fenomenet blir håndtert og definert har en sammenheng med politiske prioriteringer og opinionens oppmerksomhet. Dette påvirker hvilken vilje det er til endring av problemet og hvilke løsninger som presenteres og aksepteres. Med utgangspunkt i tematikken ble følgende problemstilling formulert: Hvilke faktorer påvirker definisjonen av plast i havet som et problem? For å utdype og besvare problemstillingen ble det stilt noen forskningsspørsmål: (1) Samsvarer datamaterialets fremstilling av temaet med begrepet krise? (2) Hvordan benyttes kriseretoriske virkemidler i fremstillingen? Av hvem blir det benyttet og til hvilke formål? (3) Hvordan kan man identifisere om problemet er på den politiske agenda? Fenomenet blir ikke eksplisitt uttrykt som en krise, det er allikevel funn som tyder på at plast i havet kan være en krypende krise. Sakte og uklar utvikling er kjennetegn på en krypende krise, og wicked problems er en diffus og kompleks form for krypende krise. Dette er en krisetype som kan havne utenfor opinionens og politisk oppmerksomheten da det ikke er en tydelig utvikling av krisen. Dette kan medføre at det er vanskelig å få til endringer av problemet. I studiet ser man at det er en form for individualisering av problemet, hvor mye av ansvaret legges på individet selv om fenomenet også blir innrammet som et globalt problem som krever globale løsninger. En tydeligere innramming av problemet som en krise kan være et forslag for få til mer omfattende handlinger mot plast i havet. Dette er en grunnstudie av fenomenet plast i havet, som forhåpentligvis kan danne et kunnskapsgrunnlag for videre studier. Forslag til videre forskning på temaet kan være en kvantitativ undersøkelse for kartlegging av befolkningens oppfattelse av situasjonen. Det kan også være interessant å ta en mer omfattende undersøkelse av hvordan fenomenet blir presenter i media og sammenligne det med media i andre land, dette bør være litt frem i tid slik at man har mulighet å se en endring i oppfattelsen.