Search

Denne oppgaven tar utgangspunkt i debatten rundt skjønnlitteraturens posisjon i norskfaget de siste 15-20 årene. Mer presist diskuterer den litteraturens dannelses-og identitetsutviklende potensial, og ett av målene har vært å undersøke i hvilken grad dette blir utnyttet i dagens fag. Oppgaven består av en teoretisk del og en kvalitativ analyse av intervjuer med 10 elever fra to videregående skoler i Bergen, våren 2021. De semi-strukturerte intervjuene ble tatt opp via lydopptaker og deretter transkribert. I første del av oppgaven presenteres dannelsesbegrepets kompleksitet, ulike tolkninger av det, og dets posisjon i norskfaget gjennom flere epoker. Wolfgang Klafkis kategoriale dannelsesbegrep gjøres rede for og danner grunnlaget for mye av Laila Aases bidrag som også er representert. Ett av hennes poenger var at dannelsesprosesser kun kan skje dersom tekstene gir mening for elevene. Siste del av teorien handler derfor om ulike syn på hvordan mening skapes i møte med litterære tekster, og noen sentrale, resepsjonsteoretiske tanker blir presentert. Et annet mål for oppgaven har vært å undersøke hvorfor man mener at skjønnlitteraturen og dannelsesaspektet er under press og hvilke faktorer som medfører dette. I den forbindelse kommenteres Kunnskapsløftets innføring av literacy-begrepet og hva det har resultert i. Stemmer det at det har ført til en devaluering av litteraturen og dannelsesaspektet i faget og at arbeidet med skjønnlitteratur nå har fått et instrumentelt preg? Spørsmålene blir besvart gjennom oppgavens siste del der intervjuene og analysen presenteres, og funnene kan tyde på at det i stor grad stemmer. Flertallet av elevene gir uttrykk for at de synes undervisningen har et oppskriftsmessig preg med mye fokus på ytre aspekter. De bemerker også at det blir lite tid til diskusjoner rundt viktige tema som tekstene aktualiserer og at de dermed ikke opplever det spesielt engasjerende og meningsfullt å holde på med. Hyppig bruk av tekstutdrag fremfor lesing av hele verk bidrar til å forsterke dette. Mange trekker frem særoppgaven som noe de derimot opplevde meningsfullt og berikende å jobbe med. Et annet viktig funn er at det er få tekster som har gjort inntrykk på elevene. De har med andre ord i liten grad blitt berørt gjennom lesingen. Alle disse momentene peker i retning av at potensialet for dannelse og identitetsutvikling i liten grad har blitt utnyttet i disse elevenes tilfeller. This thesis addresses the status of literature in the subject of “Norwegian Language and Literature” – a discussion which has evolved through the past 15-20 years and is still ongoing. More specifically, it addresses the concept of ‘dannelse’ or Bildung, which is concerned with the social and philosophical cultivation and identity-forming of the individual pupil. One of the objectives of this thesis is to explore the extent to which the Bildung-potential of literature is tended to in current education. The thesis consists of a theoretical discussion and a qualitative study based on interviews with 10 pupils at two upper secondary schools in Bergen during the spring of 2021. The semi-structured interviews were recorded, and subsequently transcribed and analysed. The first part of the thesis discusses the complexity of the Bildung concept, its various interpretations, and its position throughout different time periods. The discussion takes as its point of departure the concept of categorical Bildung, developed by German educator Wolfgang Klafki, which forms the basis of Norwegian educator, Laila Aase´s. Aase argues that the process of Bildung can only occur if the pupils experience the process of reading as meaningful.The second part of the theory section therefore presents different perceptions of how meaning is created through the reading process, outlining some central reader-response-theories. A second objective of the thesis is to examine how and why literature and Bildung is currently considered to be under pressure, and which causal factors are considered to be at play. In this regard, the thesis discusses the reform of the National Curriculum (2006) (Kunnskapsløftet) and its implementation of the concept of literacy, as well as the impact this has had on the subject. Is there reason to claim that this has caused a devaluation of literature and its Bildung potential, and that the teaching of literature has become strictly instrumental? These questions are answered in the final part of the thesis, which presents the interviews and the analysis. The findings indicate that this may indeed be the case: Several of the pupils state that they find the teaching to be standardized, largely focusing on external aspects. They also report that there is little time for discussions on important themes addressed in the texts, and that they consequently do not find the textual work engaging and meaningful. The frequent use of excerpts rather than full texts further contributes to this experience. Many emphasise the work on their individual literature essay (særoppgave) as something that they, in contrast, did experience as meaningful. The study also finds that very few of the pupils can think of texts that have made an impression on them. In other words, they have not to any extent been moved by literature. Taken together, the finding in this thesis indicate that, in the case of these pupils, literature´s Bildung potential has not been fulfilled in a considerable way. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

Denne studien ser på et utvalg ungdommers erfaringer med hvordan sosiale medier påvirker deres identitetprosesser. Ved bruk av kvalitative forskningsintervju av seks informanter, har jeg prøvd å belyse problemstillingen «Hvilke erfaringer har et utvalg 16-åringer av sosiale mediers betydning for konstruksjon og utøving av identitet?». Det har jeg gjort ved å drøfte funnene mine i lys av sentrale klassiske teorier om identitet, sosiale interaksjon og læring, og satt det inn i en forskningskontekst ved å se på nyere forskning om ungdommer, sosiale medier og identitet. Studien tar utgangspunkt i det ungdommene forteller om deres erfaringer og opplevelser med sosiale medier. Oppgaven viser hvordan ungdommene bruker sosiale medier som en forlengelse av deres sosiale, analoge liv, med fokus på nære relasjoner og interesser. De bruker ulike sosiale medier som Snapchat, Instagram og TikTok til forskjellige hensikter som å kommunisere, fremstille seg selv, finne informasjon, et tidsfordriv og føle sosiale tilhørighet. Det som preger hvordan de samhandler og fremstiller seg selv digitalt, er de ulike kontekstene de sosiale mediene fremmer. Kontekstene er knyttet opp til perfeksjon som et resultat av overførte og adopterte gjeldende normer og verdier som idealiserte kroppsbilder og anerkjennelse av sosialt nettverk. Det udefinerte publikumet på offentlige profiler hever terskelen for å dele. Det er et resultat av et behov for anerkjennelse og tilhørighet, som er særlig fremtredende i ungdomstiden. På private brukerprofiler opplever de en større frihet og deler mer av seg selv. De viser også at det digitale livet skiller seg fra det analoge gjennom masseeksponering av kroppsidealiserte bilder, spredning av informasjon og muligheten til anonymitet. Totalt sett skaper dette et sosialt press, preget av å vise perfeksjon og popularitet, de skulle ønske de var uten. Det er med på å påvirke hvordan de forstår og føler om seg selv, hvordan de lærer og hvordan de håndterer ungdomstiden. Refleksjon og bevissthet over de sosiale erfaringene de gjør seg, kan derimot bidra til å forme gjeldende normer og verdier i samfunnet.

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan den nye læreplanen, LK20, med dets mål om dybdelæring, kan realiseres i klasserommet. Den undersøker også hvorvidt målet om dybdelæring i LK20 videre kan bidra til å realisere den overordnede delen av læreplanens mål om danning. Derfor beskjeftiger oppgaven seg samtidig med identitetsutvikling, siden det kan være en forutsetning for danning. Oppgaven retter seg mot vg1 studieforberedende, siden læreplanen er implementert på dette trinnet. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan fremme identitetsutvikling og danning gjennom en dybdelæringsprosess? Gjennom forskningsspørsmål myntet på lærere, finner jeg i oppgaven ut hva norsklærere anser for å være danning, hvordan man kan gjennomføre dannende undervisning, og hva dybdelæring er for dem. Den andre kategorien av forskningsspørsmål er myntet på elever, der jeg får svar på hvordan elevene i utvalget utvikler sin identitet og danning, samt hvilke opplevelser de hadde av dybdelæringsprosessen. For å besvare problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene, har jeg triangulert ulike datamaterialer. Først gjennomførte jeg kvalitative intervjuer i semistrukturert form med to norsklærere ansatt i videregående skoler, som ble tatt opp med lydopptak og dernest transkribert. Deretter gjennomførte jeg 11 timer med norskundervisning i en vg1-klasse, som jeg etter undervisningen hadde fokusgruppeintervjuer med. Fokusgruppene besto av tre elever i hver gruppe, med et totalt utvalg på seks elever. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp med videoopptak og transkribert. Disse dataene ble triangulerte med mine egne feltnotater fra undervisningen og elevenes logger fra norskundervisningen. Gjennom datamaterialet, finner jeg at lærernes forståelse av danning i stor grad samsvarer med Klafki (2001) sin teori om kategorial danning. For å få til dybdelæring, peker de derimot på stofflige begrensninger, variasjon, undervisning på tvers av fag og at det er en tidkrevende prosess. Elevene har i løpet av de 11 norsktimene utviklet sine identiteter, samt sin danning ut fra Klafki (2001). Samtidig har elevene dybdelært fagstoffet fra undervisningen ved bruk av Nyhus og Talsethagen (2020) sin sirkelmodell for dybdelæringsprosesser. Derfor konkluderer jeg med at danning og dybdelæring kan gå hånd i hånd. Jeg ser det også slik at sirkelmodellen kan være en fruktbar didaktisk modell for å tilnærme seg dybdelæring i norskfaget. The purpose of this master thesis is to examine how the new curriculum for the Norwegian school system (LK20), which includes an objective of facilitating deep learning, can be implemented in classroom practices in the Norwegian subject. It also examines whether the objective of deep-learning can be seen as promoting Bildung. This paper will therefore also investigate identity formation of students, as it can be a prerequisite for Bildung. In the examination of these aspects of teaching, the focus is on first year upper secondary school students, as this is where the new curriculum (LK20) has been implemented. The thesis question of this paper is: “How can deep learning facilitate identity formation and Bildung?” Through the research questions, I examine how teachers in the Norwegian subject understand Bildung and how they work to achieve it in their classrooms. The teachers are also asked what they think deep learning is, and how they promote it through their classroom practices. The second group of research questions asks students how they develop their identity and Bildung, as well as how they experienced the process of deep learning. The data material for the first group of research questions, consists of qualitative interviews in a semi-structured form with two teachers. These were audio recorded and transcribed. The second group of research questions uses a classroom research design, in which I have been teaching a group of students in the Norwegian subject for the duration of 11 hours. Subsequently, six students from this group were interviewed in two separate focus groups, where the focus groups were videotaped and transcribed. The data material from the students were triangulated with field notes as well as logs written by students in the classroom. In my study, the teachers understanding of Bildung aligns to a great degree with the theory of Klafki (2001) on categorial Bildung. To achieve deep learning, the teachers point to limitations in the breadth of curricula, variation, interdisciplinary teaching and a time-consuming process. The students have developed their identities throughout the 11 hours of teaching, as well as their Bildung (Klafki, 2001), whilst deep learning with the use of a circular model, ‘sirkelmodellen’, for deep learning developed by Nyhus and Talsethagen (2020). The conclusion is that Bildung and deep-learning can be achieved at the same time, and that the circular model of Nyhus and Talsethagen (2020) can be a useful didactical model for working with deep learning in the Norwegian subject. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

Dette er en kvalitativ studie som drøfter estetiske læreprosesser som begrep i et utvalg utdanningspolitiske dokumenter ut ifra følgende problemstilling: Estetiske læreprosesser i grunnskolen kan forstås som både; i) en teori om læring og det estetiske ved erkjennelsesprosessen, og som i) en teori om produksjon og resepsjon av kunst og kultur. Hvordan viser disse forståelsene av estetiske læreprosesser seg i et utvalg dokumenter fra den utdanningspolitiske diskursen som gjelder grunnskolen? Studien tar utgangspunkt i et analytisk skille mellom den erkjennelsesorienterte og den kunstorienterte tilnærmingen til estetiske læreprosesser. Metoden for studien er diskursanalyse, der jeg drøfter funn fra dokumenter rettet mot grunnskolen når det gjelder verdier og prinsipper, praktisk og estetisk innhold samt grunnskolelærerutdanningen. Drøftingen skjer i lys av teori og forskning rundt estetiske læreprosesser, med bidrag fra Hansjörg Hohr, Helene Illeris, Bennyé D. Austring og Merete Sørensen, og Rapport om estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene- helhetlig integrert og forskningsbaert (Austring & Sørensen, 2006; By et al., 2020; Hohr, 2004, 2013, 2015; Hohr & Pedersen, 1996; Illeris, 2012). Mitt vitenskapsteoretiske perspektiv er sosialkonstruktivisme. Utvalget består av Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Skaperglede, engasjement og utforskertrang- Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning og Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kunnskapsdepartementet, 2016, 2017, 2019). Bakgrunnen for studien er uklarheten i måten estetiske læreprosesser beskrives i utdanningspolitiske dokumenter og forskning. Uklarhetene ligger i om det forstås innenfor en formal estetikkforståelse, der form, innhold og kunst er nødvendige karakteristikker. Eller forstått som det estetiske ved erkjennelsen uten formale krav, i retning en pragmatisk estetikkforståelse. Et teoretisk poeng i studien er at erkjennelsesorienteringen og kunstorienteringen bidrar med en ny måte å forstå estetiske læreprosesser på. Det konkluderes med at både den erkjennelsesorienterte og den kunstorienterte tilnærmingen til estetiske læreprosesser vises i dokumentene. Med unntak av Overordnet del nevnes estetiske læreprosesser eksplisitt. Drøftingen viser at estetiske læreprosesser ikke prioriteres og at begrepet fremstår som noe utvannet på grunn av upresise formuleringer i samtlige dokumenter.

Master's thesis in Didactics of Norwegian Fra høsten 2020 innføres en ny læreplan i norsk skole, der folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i alle fag. Hensikten med denne studien har vært å få et tydeligere bilde av hvordan lesing og arbeid med den multimodale og flermediale fiksjonsteksten Skam kan bidra til livsmestring og identitetsutvikling hos elevene. Problemstillingen har derfor vært: «Hvordan kan lesing og arbeid med den multimodale og flermediale fiksjonsteksten Skam bidra til skolens og norskfagets mål om livsmestring og identitetsutvikling?» Jeg har gjennomført en kvalitativ tekstanalyse av utvalgte deler av Skam, og reflektert rundt litteraturdidaktiske tilnærmingsmåter som kan benyttes på ungdomstrinnet i arbeidet med teksten, der livsmestring og identitetsutvikling er sentrale mål. Studien er forankret i teori knyttet til identitet, identitetsutvikling og livsmestring. Jeg valgte å fokusere på én av hovedkarakterene, Isak, og hans historie. Studien har vist at Skam og fortellingen om Isak innehar et didaktisk potensial og flere kvaliteter som gjør den relevant i norskfaget med tanke på målene om livsmestring og identitetsutvikling. Isak har utfordringer med å finne ut av hvem han er, særlig knyttet til hans seksuelle identitet, og hvordan han takler motgang og problemer kan gi elevene modeller for egen identitet og handlingsvalg. Jeg har vektlagt litterære samtaler og tekstskaping med utgangspunkt i Skam som mulige tilnærmingsmåter i undervisningen. Ut fra denne studien kan det se ut til at disse tilnærmingene kan fungere godt i arbeidet med Skam der de overordnede målene er livsmestring og identitetsutvikling.

Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk - rådgivning og endringsarbeid Problemområde: Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse hvordan elever som er adoptert fra utlandet forholder seg til egen identitet i møte med ungdomsskolen. Ungdomsalderen er forbundet med en periode der utvikling av personlig identitet og selvforståelse blir mer vektlagt. For adopterte som har et mer definitivt brudd i sin livshistorie, og en spesiell dobbelthet i sin livssituasjon, kan det bidra til at eksistensielle spørsmål får et mer komplisert meningsinnhold for dem enn for andre ungdommer. Ved å undersøke transnasjonalt adoptertes erfaringer i skolen har hensikten vært å få innsikt i hvilken betydning deres bakgrunn har for det relasjonelle og faglige aspektet i skolen. Problemstillingen som er lagt til grunn for masteroppgaven er: (1) Hvilken betydning kan det å være transnasjonalt adoptert ha for deres identitetsutvikling? (2) Hvilken betydning har forholdet til egen identitet for det relasjonelle og faglige aspektet i skolen? Metode: Det empiriske materialet består av livshistorieintervju med fem informanter som er adoptert fra utlandet. Informantenes fortellinger gir et innblikk i deres forhold til slektskap, faglig prestasjoner, relasjoner i skolen og selvoppfattelse. I studien har jeg baserte meg på et sosialkonstruktivistisk perspektiv, med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming til datamaterialet. Det teoretiske rammeverket har vært ment å belyse forholdet mellom individ og samfunn, og har basert seg på sosialkonstruktivisme, poststrukturalisme og sosiokulturell læringsteori. Gjennom min teoretiske plassering har jeg kunne etablere en forståelse for hvordan informantenes selvforståelse skapes innenfor de intersubjektive kontekster de inngår i. Resultater: På bakgrunn av informantenes opplevelser i ungdomsskolen finner jeg at de fleste har klart seg bra både i forhold til det faglige og sosiale aspektet. Jeg finner imidlertid at det er aspekter knyttet til identitet som i enkelte tilfeller kan oppleves som problematiske. Dette gjelder et fåtall av informantene i studien, og knyttes hovedsakelig til reaksjoner fra omgivelsene, som kan føre til usikkerhet rundt egen identitet og tilhørighet. Relasjoner preget av aksept, tillit og forståelse vektlegges som positivt for deres selvoppfattelse og for mestring og trivsel i skolen.

Problemstilling: Hvordan kan barnehagens innhold bidra til identitetsbekreftelse for barn med flere kulturtilknytninger?

Læreplanens generelle del fastslår at Norge har et særlig ansvar for å hegne om samisk språk og kultur, styrke samiske elevers identitet og gi felles kunnskap om samiske tema til alle elever. Samtidig blir norsk omtalt som et fag for kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene skal bli bevisst egen og andres identitet (Utdanningsdirektoratet, 2015a, s. 4). Formålet med dette forskningsprosjektet er å gi innblikk i hvordan lærere opplever norsk som identitetsfag, og om norskfaget er å forstå som en egnet arena for å tilnærme seg kunnskap om samisk språk og kultur. Studien er basert på data fra tre forskjellige skoler som er nært geografisk plassert, og som samtidig er innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Studien viser derfor både til læreres tolkninger av LK06 og LK06S, som førende for deres didaktiske praksis i norskfaget. Datamaterialet bygger på semistrukturerte, kvalitative intervju med ni lærere fra 5.-10.trinn. Temaet i intervjuene er lærernes erfaringer med norskfaget som identitetsfag og hvordan de stiller seg til samisk identitetsutvikling som del av faget. Studien viser at lærerne har ulike opplevelser med norskfaget som identitetsfag og som arena for å ta opp samiske tema. Denne forskjellen mellom lærerne kan henge sammen med lærernes forståelse av norskfaget, deres tolkninger av læreplanen, og ikke minst deres subjektive opplevelser av undervisningens rammefaktorer.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie av hvordan elever i tredje klasse på videregående skole opplever å ta utdanningsvalg. Empirien ble samlet inn ved å intervjue både elever og karriereveiledere. Elever ble intervjuet i grupper, mens karriereveiledere ble intervjuet individuelt. Sentrale funn var at utdanningsvalget opplevdes som utfordrende og usikkert. Elevene fokuserte i stor grad på å prestere i skolen og høyere utdanning ble opplevd som nødvendig. I hovedsak uttrykte elevene at utdanningsvalget ble tatt ut fra interesse, i motsetning til karriereveilederne som trakk frem at lønn og status påvirket valget til elevene. I tillegg oppfattet elevene en forventning om at de måtte søke videre utdanning, da spesielt fra venner og familie. Dessuten uttalte de at karriereveiledningstjenesten ved den videregående skolen sviktet i valgprosessen. Elevene etterspurte faget ”utdanningsvalg”, samt mer individuell obligatorisk veiledning. Oppgaven inneholder en gjennomgang av relevant norsk- og dels internasjonal forskning. Dessuten anvendes flere ulike teoretiske bidrag for å belyse problemstillingen grundigere. Det teoretiske grunnlaget ble valgt ut fra den empiriske analysen. Her var fokuset på Eriksons utviklingspsykologiske perspektiv, og da spesielt på identitet. Giddens struktursosiologiske perspektiv ble også trukket frem for å danne perspektiv på mennesket i det moderne valgsamfunnet. I tillegg presenteres Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, samt Bourdieus ”habitus” og kapitalbegrep. Illeris er gjennomgående i hele oppgaven og belyser de andre teoretiske bidragene. Teori om karriereveiledning blir i noen grad vektlagt. Analysens hovedfunn drøftes opp mot nevnt teori og tidligere forskning for å gi en rikere forståelse av hvorfor elevene opplever valgprosessen slik de gjør. Elevene gjennomgår et fundamentalt valg som dypt involverer deres identitet og som er innvevd i vår samfunnsstruktur. Valget er også komplekst fordi det omfatter påvirkning på flere nivåer og fordi det kan være mer eller mindre bevisst. Analysen og drøftingen bidrar med relevant forståelse for de som arbeider med å understøtte unges karrierevalg, ikke minst karriereveiledere. Det er grunn til å konkludere med at mennesker som skal ta et så stort og avgjørende valg som utdanningsvalget er, har behov for informasjon og erfaring samt tettere personlig oppfølging i valgprosessen.

Bakgrunnen for dette temaet var å forstå det uforståelige – hva er det som gjør at ungdom utvikler så ekstreme holdninger at de er villige til å dø for dem? Temaet for denne masteroppgaven er om, og i tilfelle hvordan, man gjennom utdanning kan forebygge ekstremisering blant ungdom i Norge, med fokus på ekstremislamisme. For å besvare denne problemstillingen har jeg i tillegg til litteraturinnsamling, innhentet og analysert kvalitative og kvantitative data. Det kvalitative materialet er basert på fem semi-strukturerte dybdeintervjuer med til sammen seks informanter, mens det kvantitative materialet er en kartlegging av 39 norske ekstremislamister basert på informasjoner hentet fra åpne kilder. Med utgangspunkt i disse dataene har jeg forsøkt å svare tre underordnede problemstillinger: «Hvordan foregår en ekstremiseringsprosess?», «Hva kjennetegner ekstremislamister?», og «Hva motiverer ungdom til å knytte seg til ekstremislamistiske miljøer?» Til sammen danner svarene på disse spørsmålene grunnlaget for svaret på overordnede problemstillingen min: «Kan utdanning forebygge ekstremisering?» Problemstillingen «Hvordan foregår en ekstremiseringsprosess?» er i denne oppgaven besvart gjennom å presentere tre ulike ekstremiseringsmodeller utformet av henholdsvis Randy Borum (2011), Fathali M. Moghaddam (2005), Quintan Wiktorowicz (2004). Den neste problemstillingen «Hva kjennetegner ekstremislamister?», er i hovedsak besvart på bakgrunn av det kvantitative materialet jeg innhentet, i tillegg til tidligere studier og kartlegginger av ekstremislamister og fremmedkrigere. Å konstruere en felles standardisert profil for ekstremislamistiske personer er vanskelig, om ikke umulig, men med utgangspunkt i det empiriske materialet som ligger til grunn for denne oppgaven fremstår de norske ekstremislamistene stort sett som en sårbar gruppe ungdom med svak tilknytning til samfunnet. Det dreier seg i hovedsak om unge menn, men også enkelte kvinner, hvorav i overkant av halvparten ser ut til å ha hatt ulike psykososiale utfordringer som omfatter rusbruk, kriminalitet og/eller psykiske vansker. Mange har også mistet en eller begge foreldrene i oppveksten. De fleste av dem later til å ha en svak tilknytning til arbeidslivet og nærmere 40% har ikke fullført videregående opplæring. Samtidig finner vi en liten gruppe som fremstår som ressurssterke og vellykkede, og for å gi et svar på den tredje problemstillingen: «Hva motiverer ungdom til å knytte seg til ekstremislamistiske miljøer?», ser det ut til at det i hovedsak er to typer motivasjonsfaktorer som har gjort seg gjeldende: ideologiske faktorer og psykososiale faktorer. De mer ressurssterke virker i større grad til å ha vært motivert av ideologiske faktorer. I vid forstand omfatter dette faktorer knyttet til religiøse, politiske, og humanitære utfordringer. De sårbare ungdommene ser ut til å ha vært motivert av psykososiale motivasjonsfaktorer, faktorer eller utfordringer, som omfatter psykiske vansker, rus og kriminalitet, vansker med å utvikle en selvstendig identitet, og utenforskap. Å knytte seg til et ekstremislamistisk miljø har for mange kanskje vært en løsning på de utfordringene de opplever at de står ovenfor. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er kategorisk slik at man enten er psykososialt eller ideologisk motivert, mest sannsynlig vil de fleste motivasjonsfaktorene gjøre seg gjeldende i større eller mindre grad i hvert enkelt tilfelle på ulike tidspunkt. Noen kan også rett og slett være kun sosialt motivert – dersom en man ser særlig opp til, eller «alle» i vennegjengen, støtter ekstremislamistisk ideologi adopterer kanskje enkelte dette synet. Sosiale bånd har mest sannsynlig og vært en viktig motivasjonsfaktor for mange. Svarene på disse tre delproblemstillingene danner grunnlaget for besvarelsen av oppgavens overordnede problemstilling: «Kan utdanning forebygge ekstremisering?». Dessverre gir ikke teorien og empirien som ligger til grunn for denne oppgaven, grunnlag for å gi en klar konklusjon på om det er en sammenheng mellom utdanning og ekstremisering om vi ser på utdanningsnivå. Det kan likevel være grunn til å tro at utdanningens innhold kan redusere forekomsten av ekstremisering. Det er også grunn til å tro at skolen som sosialiserings- og integreringsarena kan være viktig, blant annet for å forhindre marginalisering eller utenforskap.

Religion, livssyn og etikk faget har lenge vært et skolefag som skal formidle kunnskap om ulike trostradisjoner. Faget skal ta vare på det kulturelle og livssynsmessige mangfoldet, samtidig som det skal formidle kunnskap. Samspillet mellom RLE som et kunnskapsfag og RLE som et danningsfag har derfor vært grobunn for mange debatter og meningsutvekslinger opp gjennom årene, og resultatet har vært et endret fag og en endret læreplan. Jeg har derfor valgt temaet danning og identitetsutvikling, og problemstillingen for denne oppgave er: I hvilken grad bør RLE-faget skape rom for danning og identitetsutvikling i undervisningen?

MR690 Masteroppgave i organisasjon og ledelse - utdanningsledelse Formålet med studien er å belyse hvordan aktiv bruk av sosiale medier, i dette tilfellet Facebook, påvirker relasjoner mellom mennesker. Hva skjer når en tar i bruk en websjanger som i utgangspunktet er umiddelbar og uformell, til jobbrelatert og mer formell kommunikasjon? Er det sjangeren eller relasjonen som endres? Søkelyset rettes mot ledere som er “venner” med sine medarbeidere, og problemstillingen er: Hvordan mener ledere at forholdet til de ansatte påvirkes av at de er “venner” på Facebook? Forskningsspørsmålene er knyttet til synet på ledelse, ledernes strategier for å være på Facebook, samt utforsking av relasjonsbygging og endring av relasjoner som kan oppstå når leder og ansatt kommuniserer på sosiale medier. Det stilles også spørsmål ved om en er i ferd med å viske ut skillet mellom jobb og privatliv. Analysen av empirien viser at det kan se ut som lederens relasjon til de ansatte blir av en mer personlig karakter, og at Facebook er med på å minske avstanden mellom mennesker. I tillegg ser det ut som ledere tar i bruk Facebook til omdømmebygging, identitetsskaping og som en arena for samfunnsengasjement og politiske ytringer. Oppgaven drøfter også om ledere som aktivt har tatt i bruk Facebook har fellestrekk som vi kjenner fra moderne teorier om karismatisk ledelse.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2014. Norsk: Denne oppgaven omhandler trekulturelle barns hjemkomst fra vertslandet og identitetsutvikling. Først kommer en definisjon og beskrivelse av trekulturelle barn. Deretter blir det lagt frem teori om når barnet kommer tilbake til hjemlandet sitt etter utenlandsopphold. Hvordan det oppleves, og hvilke utfordringer som møter det. Oppgaven tar også for seg identitetsutviklingen til barnet sett i lys av den trekulturelle erfaringen. Hvordan dette påvirker identiteten dens, og hvilke utfordringer som kommer på bane med tanke på å være trekulturell. Forfatteren har selv trekulturell bakgrunn, og legger frem to erfaringer som drøftes sammen med teorien som fremstilles. Oppgaven konkluderer med at hjemkomsten er en lang prosess preget av en rekke utfordringer før barnet finner sin plass. Identitetsutviklingen er avhengig av trygge rammer å utvikle seg innenfor, og en stadig kamp om å integrere sin bakgrunn og sine opplevelser i identiteten sin. English: This thesis is about Third Culture Kids (TCK) and their experiences while returning home, and their identity development. The thesis starts by giving the reader a definition and description of what a TCK is. It tells about the challenges that meet the TCK upon arrival to their home country, and how their experiences are. The thesis also tells about how the children develop their identity, considering their third culture experience. How this affects their identity, and what challenges they encounter. The author was a TCK herself, and shares two experiences that will be discussed in light of the obtained theory. The thesis concludes that the return is characterized by a long process of challenges that lead to the TCK settling inn and finding their place. The TCK’s identity is recognized by a struggle of integrating their background and experiences in its identity.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2013 Sammendrag: Innenfor pedagogisk sosialiseringsteori har det lenge vært kjent at kultur spiller en avgjørende rolle for barnets identitetsutvikling. Kultur henviser her til et sett av normer og verdier som gjenspeiler tendenser og tradisjoner etablert i et samfunn. I dagens skole er også et estetisk kulturbegrep gjeldene, blant annet ved et samarbeid med Den kulturelle skolesekken hvor estetiske opplevelser og kulturuttrykk er i fokus. Dessverre har den estetiske dimensjonen av Kunnskapsløftet mistet sitt fokus til fordel for et ytterligere fokus på teoretiske fag, da i håp om å forbedre resultater på nasjonale prøver. Til tross for en slik utvikling er det viktig at det estetiske fokuset ikke forsvinner da dette kan ha en betydning for barnets identitetsutvikling. En velutviklet følelse av identitet hos barnet kan vise seg å ha en stor betydning for barnets motivasjon for læring, og dermed også for barnets læringsutbytte. Summary: Within educational theory, describing a child’s socialization process, it is well known that culture plays an important part in a child’s identity development. The term culture here represents the norms and values established in a society. In today’s school system, an aesthetic concept of culture is current by the collaboration with Den kulturelle skolesekken, where the focus is on aesthetic experiences and cultural expressions. Unfortunately the aesthetic dimension of the curricula has lost its attention in favor of theoretical subjects. This in hope of approving results on national tests. In spite of this development, it is important that the aesthetic dimension of the education stays in focus, because of its impact on a child’s identity development. A well developed sense of identity turns out to have a big impact on a child’s motivation for learning, and therefore also the child’s learning outcome.

This paper is on how people in Glastonbury relates to myth, narratives and place in the building of personal identity. It does this through discussing how there in the communication between people is a sort of reservoir of spiritual ideas that can be combined in many different ways. In this project five interviews have been conducted and the results from these interviews are that the people of Glastonbury are very different individual, but they do have similarities in the way in which they conceive the world. This balance between places, myth, personal narratives are further investigated through theories from many different traditions. The construction of me is not only based on personal preferences, but also on other peoples stories, your own experience with place and the vast reservoir of ideas you can take ideas from. Master i Religionsvitenskap MAHF-RELV RELV350

Master's thesis in Special education Tanken bag dette masterprojekt var at indhente information vedrørende nyuddannede pædagogiske ledere i deres første yrkesaktive år og dermed søge at belyse selve overgangen fra studentrollen til yrkesrollen. Udfordringer, forventninger, kaos, gru og glæde er alle elementer der præger den nyuddannede pædagogiske leder, når denne tager skridtet ind i et liv som professionsudøver; i dette tilfælde et liv som pædagogisk leder. I dette studie rettes blikket mod den nyuddannede pædagogiske leder og den kultur de møder på deres nye arbejdsplads. Ud fra relevant teori belyses den nyudannedes socialiseringsproces og identitetsudvikling til lederrollen. Yderligere forskes der på i hvilken grad vejledning har påvirket denne identitetsudvikling. Problemformuleringen lyder som følger: ”Hvordan oplever den nyudannede pædagogiske leder egen yrkesidentitetsudvikling? Hvilken rolle spiller vejledning for denne udvikling?” Studiet bygger på et kvalitativt forskningsdesign og studiens empiriske data blev indhentet ved hjælp af kvalitative forskningsinterviews. Udvalget bestod i dette studie af fire nyudannede pædagogiske ledere og to styrere. Alle disse seks informanter er alle deltagere i et kommunalt projekt der i tæt samarbejde med Universitetet i Stavanger, har fokus på vejledning af nyudannede pædagogiske ledere. Hovedfokus var i dette tilfælde at indhente information vedrørende de nyuddannedes oplevelser af egen yrkesidentitet som værende nyuddannet og nyansatte. Endvidere søgte jeg information om hvordan selve kulturen både imødekom og i varetog dem i selve overgangen fra endt udannelse til praksis. Afslutningsvis var fokus i dette studie også rettet mod selve vejledningen og på hvilken måde denne vejledning spiller en rolle for den nyudannedes yrkesidentitesudvikling. Datamaterialet blev transskriberet direkte efter hvert interview, for derefter at blive analyseret ved hjælp af meningskategorisering. Analysen og drøftelsen tager udgangspunkt i gjorte resultater og bliver derefter søgt belyst ud fra opgavens teoretiske bagtæppe. Dette under inspiration fra Kvale og Brinkmann (2009) sine tre analytiske tolkningskontekster; selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse. Resultaterne viser til et behov om sikring af overgangsperioden, dette gerne i form af kontinuerlig og struktureret vejledning af nybegyndere gennem hele deres første yrkesår. Her sigtes der til en vejledningsproces som både i varetager både deres faglige og sociale tilknytning til yrket.