Search

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, spring 2016 MV 17 Sc

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, may 2016 MV 17 Sc

Rape is a global challenge that confronts women in all context and from all race. There has been an increase in rape cases and rape prevalence in Kenya, especially in major urban centres. This research was influenced and inspired by the increased cases of rape in Kenya, especially Nairobi. It was hereby where as a researcher I wanted to explore how church is challenged by the rising issues of rape in Kenya. The research has shown that certain behaviours, and certain situational factors are contributing to the increased rape cases. This shows that the factors are known, however no serious attention has been taken in reducing vulnerability. It is hereby where the research questioned the place of the church in the society in relation to rape cases. The research discovered that the church is limited in addressing rape cases and rape issues since it is a victim and theologically a perpetrator in subjugation of women. Based on the research, the author offered some suggestions, regarded as the way forward. These should be the programs in rape prevention, risk reductions interventions, addressing negative stigmatization towards women which might be socially or culturally engineered, empowering women and through other ways which can effectively reduce rape and its negative consequences within the context.

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, spring 2016 MV 17 Sc

In the world today, there are many churches that are operational, some run by ordained ministers and some run by self-ordained ministers. Each church has a doctrine they teach and they have a mission statement that governs their operations. There are different perspectives when it comes to teachings and doctrines in these churches. This makes it not a simple task to agree with each other concerning all matters that may arise concerning faith and things of the kingdom of God. People join certain congregations because they feel the connection within them and are comfortable with the doctrines of a particular church. They go where their needs are met. When a church preaches about prosperity healing and success, you will notice that many people who are in need will be found there because they can relate to the teachings of the church. Same way it is when one is sick, they will go to the hospital, when one needs knowledge they will go to education institutions and not just any, but those that cater for their needs as per what they desire. When one needs a designer shoe, they will not go to the local market that sells vegetables, likewise when people have needs in life and are looking for a church to serve, they will identify the church that serves them according to their desire or need. Something else that matters is that, you ca not go shopping in a designer shop when you do not have enough money to shop there, likewise you cannot go to a distant school that costs a lot, so you can get education while there is an option of another school where you can go and save the little you have. Those who have limited resources or provision, will identify with those of the like standards and mentality as them, and those with more, big visions, will identify and go where like minds like them are. The two kinds of comparisons am making show that there is a difference in perspective and thinking and thus cannot be the same. They may think of the same thing but differently. When it comes to prosperity and healing, all have a different way they view the gospel, some because they want to get richer and support ministry work, some out of lust and desire to live a flashy life, some because they are weak in health and need healing, some because they are tired of living with limitations and some because they want to exercise their faith and try the word which is life by speaking it. I will end by saying there is a great difference in perspective amongst, charismatic Christians when it comes to theological interpretation of prosperity and healing in the charismatic churches.

This thesis seeks to investigate which role Christianity, Islam and the Indigenous religions (Poro and Sande) plays during Liberia’s civil war, the peacemaking process, and during the Truth and Reconciliation Commission’s work. In the study each religious tradition role is thoroughly investigated separately in order to uncover each of these religions’ relation to various rebels’ factions and the government troops during the conflict, as well as their contributions in efforts towards peacemaking, truth and reconciliation. The thesis also discusses the role of these religious traditions collectively in view of theories on religious conflict resolution, and the success and challenges of peacemaking in the Liberian context. The emphasis is on factors of successful religious peacemaking which other countries’ religious traditions can adopt in their own given context. The study also accesses and seeks to uncover the impact and effects of the civil war on these religious communities’ physical institutions, their adherents ’beliefs and worldviews from the Liberian perspective. The thesis argues contrary to widespread conceptions that religion did play an important role in perpetuating in and during the conflict itself; I argue that it in this period played an important albeit secondary role, whereas in the various stages of the peace processes and the truth and reconciliation commission’s work it can be seen as playing a primary role. The former and latter above tenets conform the basic argument in the thesis. In chapter four and five I explore “why and how” religion play a secondary role in regard to the civil war, as well as primary factor in resolving the conflict and in the truth and reconciliation commission’s work.

Formålet med masteroppgaven er å bidra til å forbedre produktet Tidslinjen – den store fortellingen i Bibelen før det gis ut på Verbum forlag. Produktet er et bibeldidaktisk redskap med trosopplæring i Den norske kirke som et viktig bruksområde. Masteroppgaven relaterer seg derfor til kirkedidaktikk og vil bidra til utvikling av dette fagområdet. Teoriene som er brukt, er teori om mediert handling, didaktisk relasjonstenkning, og teori om praksisteori. Problemstillinga er: Hvordan bør Tidslinjen endres for at produktet skal gi gode mulighetsbetingelser i måten det brukes på som redskap i didaktiske prosesser? Ei delproblemstilling spør på hvilken måte didaktiske faktorer og utprøverens praksisteori har betydning for hvilke mulighetsbetingelser produktet har i utprøvingsfasen. Metoden følger aksjonsforskningsstrategi ved at målet med forskninga er endring. Studien er kvalitativ og bruker abduktiv analysestrategi. Utvalget besto av seks utprøvere som gjennomførte sju utprøvingssekvenser. Sekvensene inneholdt for-intervju, observasjon av undervisning, og analyserende etter-samtale, det vil si at observasjonen og den første analysen skjedde i samarbeid med utprøveren. Den fortsatte analysen viste at ønsket om levende formidling av og sammenhengende plan for bibelfortellinger i trosopplæring, ulike forhold knytta til gruppa av barn og unge, forberedelse av undervisning med tanke på tid og kunnskap, samt mål og vurdering, var didaktiske faktorer og elementer av praksisteori som spilte inn på mulighetsbetingelsene i utprøvingssituasjonene. Blant mulighetsbetingelsene var utprøvingsmateriellets forutsetninger for regi, og muligheten til å velge og å velge bort forslag. Avhandlinga drøfter disse resultatene, blant annet med tanke på at mål og vurdering så ut til å være ubevisste deler av utprøvernes praksisteorier. Basert på resultatene og drøftingene, gjør avhandlinga rede for de endringene som var et resultat av utprøvingsfasen. Endringene ønsker å forsterke grunnideen, samtidig som de vil åpne for at Tidslinjen kan brukes basert på brukernes ulike behover og didaktiske faktorer. Bedre formidling av grunnideen i regien, visualisering av en bibeldidaktisk livstolkningsmodell, større åpning for temabasert undervisning, mer tilgjengelig veiledningsmateriell, generelle målformuleringer og synliggjøring av vurderingsmetoder er blant endringene. Den bibeldidaktiske livstolkningsmodellen kan utforskes videre som et bidrag til generell kirkedidaktikk.

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, May 2015 MV 17 Sc

Motivasjon er en viktig drivkraft bak menneskers atferd. Frivillige organisasjoner er i stor grad basert på mennesker som selv har valgt å engasjere seg i organisasjonenes arbeid. Det betyr at frivillige medarbeidere vil ha en form for motivasjon bak sine engasjement. Likevel er en mulig antagelse at individers motivasjon kan endres. På grunn av frivillige organisasjonenes egenart, kan lav motivasjon blant medarbeidere resultere i at de avslutter sine engasjement. Av den grunn vil det være viktig at organisasjonene fokuserer på å opprettholde motivasjonen blant sine medarbeidere. Tematikken frivillighet og motivasjon, kan derfor være av betydning for frivillige organisasjoner. Formålet med denne oppgaven har vært å få et større innblikk i hvordan ansatte i kristne, frivillige organisasjoner bidrar til å motivere sine lokallagsledere. Undersøkelsen er utført som en casestudie, hvor Acta- barn og unge i Normisjon er case. Datamaterialet er innsamlet gjennom elleve semistrukturerte intervjuer, hvor lokallagsledere i organisasjonen er informanter. Metodevalget har resultert i dybdeinformasjon tilknyttet tematikken. Funnene viser ulike forventninger og ønsker om at organisasjonens ansatte skal bidra til å motivere lokallagslederne i sine engasjement. Noen uttrykker lite behov for at ansatte i Acta skal motivere dem. Det ser ut til å bunne i at andre sosiale kontekster ivaretar dette behovet, som for eksempel lederteam eller en lokal menighet. På den andre siden påpeker flere informanter et ønske om at Actas ansatte i større grad motivere dem i sine engasjement, blant annet gjennom økt involvering og oppfølging. Resultatene gir også innsyn i hva som er viktig for at lokallagsledernes motivasjon blir ivaretatt, men også styrket. Funnene knyttes primært til hva Actas ansatte kan gjøre for å bidra på dette feltet.

Kva slags preferansar har ungdom i alderen 16-17 år for deltaking i eit kyrkjeleg fellesskap? Og kva rolle spelar sosial kapital for ungdom i fellesskapet? I denne oppgåva ynskjer eg å belyse kvifor ungdom søkjer eit kyrkjeleg fellesskap. Om ein ungdom skal trivast bør vedkomande vere komfortabel i settinga. Ein riktig motivert ungdom vil då kunne nyte godt av alt det eit fellesskap kan kome med. Og eit fellesskap er viktig. Det sosiale er noko mange ungdomar oppsøker og set pris på. Det kyrkjelege fellesskapet har då også gjort suksess med å leggje til rette for ungdomen. Men det er dermed ikkje sagt at ein har eit fasitsvar på korleis dette skal gjerast. Det kan fungere så og så lenge, men plutseleg kan det seie slutt. Eg vil heller ikkje kome fram til eit fasitsvar, men eg vil likevel prøve å belyse nokon av sidene for kvifor ungdom deltek i eit kyrkjeleg fellesskap. Av dei ungdomane eg har intervjua så kan ein tydeleg sjå at den sterkaste tilknytinga til eit kyrkjeleg fellesskap er det sosiale aspektet. Anten det er fordi dei blir sosialisert inn i det, eller dei vel det rasjonelt fordi venane er der, eller fordi dei vil få fleire vener og skaffe seg ein sosial kapital så er det det sosiale som knyt dei for det meste saman.

The aim of my study was to answer the research question and sub questions, in other words, to find out the relationship between Small Christian Communities ( SCCs) and development; their vision of development, as a mission of the church or a secular task? According to SCCs, the mission of the church is to impact faith, to evangelize the people, to proclaim the Word of God or to make Him known, to bring peace and salvation, to help the poor and to practice charity. Her most important mission is to dispense peace, love, unity and salvation. However, this does not exclude her from engaging in development work and practice. Cases abound where the Church is involved in developmental issues: poverty alleviation, health care services, education, and provision of clean portable water. Contrary to some assumptions, mindsets, practices and views, therefore, development is an essential aspect of the mission of the Church. This is rooted in the mission of Christ which was characterized by the concern he showed to those who were suffering. Consequently, as John Paul II has said, “ It is impossible to accept that in evangelization one could or should ignore the importance of the problems so much discussed today, concerning justice, liberation, development and peace in the world” (John Paul II, 1995, Ecclesia in Africa, paragraph 68). Because of human dignity, people should not live in sub-human social, economic, cultural and political conditions. In her evangelizing mission, therefore, the Church should defend human dignity; strive for justice and peace, for the promotion, liberation, and integral human development of all individual human beings (John Paul II, 1995, Ecclesia in Africa, paragraph 69). On the strength of this evidence, my conclusion is that the church has something to do with development: it is her mission to be involved in developmental issues. From the activities of SCCs and the answers to the interview questions, it is evident that there is a relationship between the perspective of SCCs and the secular perspective on development. It is a relationship of similarities and dissimilarities. On the one hand, since the SCCs recognize the importance of human dignity, respect for human rights, and the need for participation, their perspective on development is similar to the human development paradigm which includes the basic needs, capabilities and freedomcentered and enlarging people’s choices approaches. The basic needs approach sees development as a moral imperative aimed at satisfying the basic needs of human beings such as food, shelter, access to clean drinking water, health care, sanitation, education, and to participate in decision-making processes. The human development approach also envisages development as a process of expanding people’s capabilities and freedom. In this sense, the end of development is to give people the opportunities to reach their human potentials, that is, to be educated, to be healthy, to participate in the life of the community, to engage in relationships, to live in a peaceful environment, and to enjoy nature. Another commonality lies in the area of sustainable development (gender-centered and environmental approaches). SCCs are concerned with social justice in the form of poverty alleviation and gender equality and women empowerment as evident from the activities of the women’s affairs commission. They also affirm the importance of environmental sustainability. In this sense, SCCs bear some similarity with the conventional perspective on development. On the other hand, there are some fundamental differences from the point of view of the anthropological vision of a human being, and the aim of development.For the SCCs, the human being is a composite of body and soul, created to live in communion with other human beings and with God; he/she finds ultimate fulfillment in God. This conception of the human person introduces a more integral or holistic vision of human development, what is commonly referred to as integral human development. Since human development is integral and is open to the transcendental or spiritual aspect of life, the end of human progress is eternal life. Without this dimension, economic and material development is insufficient to bring about genuine development.

Master's thesis in Theology. School of Mission and Theology, December 2014 MV 17 Sc

Å tenne lys kan for flere være en meningsfull handling når ord ikke strekker til. Stearinlys brukes for å skape en hyggelig stemning. I kirken tennes lys på alteret og i syv-armede lysestaker i alterrommet. I den senere tid har flere av de norske kirkene fått eget lystenningssted. Menigheten kan benytte seg av lystenningsstedet ved behov og etter eget ønske kan en tenne lys til for eksempel bønn og ettertanke. Rituelle handlinger har et meningsskapende innhold som bidrar til å skape fellesskap og trygghet. Media er som jeg har nevnt en viktig årsak til den økende og voksende interessen for rituelle handlinger. Jeg har valgt å se på lysgloben som en artefakt (en gjenstand skapt av mennesker) som åpner opp for muligheter og har en menigsfull oppgave i kirkerommet. Interessen min er å analysere gudstjenestedeltakeres bruk av lysgloben i kirkerommet. Ved hjelp av følgende problemstilling vil jeg forsøke å finne svar: Hvordan bruker og opplever gudstjenestedeltakerne lysgloben i kirkerommet? Dette vil jeg, som nevnt innledningsvis, gjøre i lys av rite- og artefaktteori. Problemstillingen er rettet mot en undersøkelse av bruk av lysgloben, knyttet opp mot artefakt og riteteori. Lystennerne opplever lysgloben som et sted der de kan komme med tanker og bønner. De opplever også lysgloben som et sted der de kan utføre en handling uten ord. De opplever lystenningen som en handling som berører og vekker følelser. Det er en handling som gjør godt, og som er med på å bearbeide vanskelige opplevelser og erfaringer i livet.

This thesis focuses on the role of Christian immigrant churches in helping their participants to integrate in their new society. It does so by doing an empirical study on three different immigrant churches in Oslo, Norway, where it investigates their activities, programs, connections and associations, the sort of social capital they help provide and whether or not it can be said to facilitate incorporation into the larger society. To help do that, this thesis applies social capital theory and gives a broad presentation and analysis of the churches in question focusing on four factors namely: Activities and programs, connections and associations with other organization and the state, participants’ residential status, and organizational culture. In spite of limited mentioning of linking social capital by previous researches, this thesis is concerned whether linking social capital can be identified and whether or not it can be said to facilitate better incorporation.

Two questions that soon faced me, and that FI staff workers ask themselves, are: a. In our ministry are we particularly good at hospitality and befriending, while the other three parts of reaching out to IS, evangelism, discipleship and support of returnees, play a secondary role? b. Are we stressing evangelism to the extent that real discipleship is not happening, and students do not retain their faith on return to their home countries? Both of these questions represented the matter of balance between the four core aspects of Friends International’s ministry. This could, I believe, be expressed in the term of holistic ministry. The question I therefore will try to answer in this study is: To what extent can a Friends International local centre be a holistic diaconal ministry?

Introduction: This thesis looks at how the people of Grand Bassa County perceive the work of the United Methodist Church in Grand Bassa County. The introductory chapter gives a full outline of the thesis and highlights the profile of the thesis. It also states the problems, study objectives, research question and an overview of the literature which forms the basis for the study. Methodology: The method used in was a qualitative approach where a semi-structure interview style of interviewing was employed. Semi-Structure Interview- is typically refers to a context in which the interviewer has a series of questions that are in a general form of an interview guide but is able to vary the sequence of questions. The interviewer also has some latitude to ask further questions in response to what are seen as significant replies. Findings: The research finds out that the United Methodist Church (UMC) in Grand Bassa County is participating in the transformation of lives of the Bassa people according to the five marks of global mission. However, the people of Grand Bassa County perceive the UMC to be more engaged in transformation through Proclamation, Teaching, Baptism and Nurturing its members and as well as other Christian and the Respond to Human needs by loving service such as the provision of schools, awarding of scholarships to the poor and disinherited in Grand Bassa County, health services delivery, improving their living conditions through the construction of Hand Pumps, connecting farms to market roads and building bridges, which the people believe are crucial to their survival. However, the study further find out that not much has been done in the areas of transforming the unjust Structures of Society as the people are divided on the topic. While some feel that the church is playing her role in addressing the unjust structure of society, there are many others who believe that the church is silent and needs to wake up if the church must be the voice of the voiceless. On the fifth mark of mission, the people believe that the church has not and is not doing much to educate the people on the danger of climate change. Conclusion: The thesis concludes with a summary and cite some observations and suggests where the church needs to pay attention in it mission based on the five marks of Walls and Ross five marks of mission. Thesis finds out that the church is making significant progress in light of the first, second and third marks of mission. However, according to the interviewees, the church needs to do more when it comes to the church the church addressing the social structure of society in Grand Bassa county and to enlighten people on sustaining the earth.

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, May 2013

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, April 2013

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, May 2013

Sentralt i den kristne tro står inkarnasjonen. Gud som ble menneske av kjøtt og blod. Det at Gud ble menneske, gjennom at Jesus Kristus kom ned på jorden, gir et bilde av en Gud som ønsker et forhold til menneskene. Og det viser at Gud er mye større enn det menneskene noen gang kan fatte. I noen religioner kunne det at Gud ble menneske bli sett på som noe nedverdigende. I kristendommen har dette motsatt effekt; det gjør Gud større og gir Gud egenskapen av både å være konkret og å være evigvarende. Dette viser seg henholdsvis gjennom at Gud ble menneske på jorden i Jesus Kristus, å være den himmelske Faderen som alt springer ut fra og gjennom Den Hellige Ånd som fremdeles virker på jorden. Det er denne treenige Gud som Den norske kirke bekjenner, misjonerer og tror på. Og det er denne Gud de kristne har som forbilde og strekker seg etter. Den norske kirke er både opptatt av å være et sted der tro kan deles, men også å kunne være et sted der forskjellige mennesker kan komme sammen for fellesskapet. Kirken er bærer av et fellesskap med gode verdier og intensjoner. I dette fellesskapet ligger også intensjonen om at alle skal føle seg sett og verdsatt. Med den treenige Gud som forbilde og et godt fellesskap, er det da mulig at kirken kan utgjøre en forskjell for ungdommer som lever i en pårørenderolle? Med utgangspunkt i et ønske om å undersøke hvordan kirken kan bidra til at ungdommer i en viss livssituasjon og setting kan føle seg sett av kirken, er problemstillingen for denne masteravhandlingen som følger: Hvordan kan kirken være den signifikante andre for ungdom når de har en rolle som pårørende til foreldre med psykiske lidelser?

My research question is as follows: How do diaconal agents at different levels in China understand the term diakonia and its theological foundation, and how does this find expression in their self- understanding, education and relationship with society? Because of the lack of literature on the diaconal work in China, the basis for this study are interviews with China experts, the management of the China Christian Council, Amity Foundation, people that work within the provincial councils and churches in China, diaconal students in Hong Kong and other key persons with knowledge of the topic. The Chinese word for diakonia is shè guān fú chi, witch means Society- Care-Service. The word diakonia is a new concept in China and because of this, most of my informants will find it difficult to relate to this term. Other informants are familiar with the concept of diakonia, but thinks of it as a western concept more related to the Lutheran church. I have therefore chosen to use the words Christian Social Service instead of diakonia in my interviews and interview guides. Since the two organizations have chosen have somewhat different approaches to their social service, I have chosen to focus on their understanding of the term diakonia, self-understanding as diaconal agents and to what extent training and education is given to nourish and inspire continuing Christian social service.

Det er mange måter å arbeide med tilknytningsteori og bønn på. I min oppgave fokuserer jeg på forholdet mellom tilknytning og opplevd relasjon til Gud i forbindelse med personlig bønn. Dette forholdet kan en nærme seg på ulike måter. En måte er å se på det som skjer og oppleves i forbindelse med personlig bønn. En annen måte er å søke å forstå og kjenne tilknytningsmønsterets historie og funksjon i personens liv. Begge måtene har verdi teologisk og psykologisk, og begge måtene påvirker hverandre gjensidig. Å arbeide med den opplevde relasjonen til Gud i forbindelse med personlig bønn kan påvirke tilknytningsmønsteret. Motsvarende kan det å arbeide med tilknytningsmønsteret påvirke opplevelsen av relasjonen til Gud i forbindelse med personlig bønn. Hva som må til for å bevege seg fra utrygg til trygg opplevelse av relasjonen til Gud og endre tilknytningspersoner, beskrives i relasjonell psykodynamisk sammenheng som korrigerende relasjonelle erfaringer. I følge tilknytningsteorien kan slike erfaringer skje gjennom hele livssyklusen, her for eksempel i forhold til Gud. Erfaringen av forutsigbarhet og lydhørhet er det som muliggjør korrigerende relasjonelle erfaringer og dermed endring av tilknytningsmønster. Av dette har jeg formulert følgende hovedproblemstilling for min oppgave: Hvordan kan vi forstå sammenhengen mellom tilknytningserfaring og den opplevde relasjonen til Gud i bønn?

Why does the Church Care for the Environment? Value Orientation Among the ELCN’s Diaconal Employees: Abstract: In 2007, the Evangelical Lutheran Church of Norway (ELCN) included environmental stewardship in its definition of diakonia. In the ELCN’s national plan for the diaconal ministry, it emphasizes nature’s intrinsic value, and highlighs that stewardship is a biospheric commission. Neither before nor after ELCN’s new definition and plan of diakonia was established, has research examined value orientation among local diaconal employees. Using a survey based upon the New Ecological Paradigm (NEP) and Schwartz value scale, information on value orientation from 115 deacons, deacon workers, and deacon advisors was gathered. Because the Schwartz scale does not measure local value orientation, additional data from another survey designed for Paper II in this thesis was used. A majority of the survey respondents held an altruistic, rather than biospheric, value orientation, indicating that ELCN biospheric policy has low support among local diaconal employees. Correlations with demographic factors were considered, but varied too much to fully explain value orientation. Why Diaconal Employees Are Not Motivated to Walk the Talk of Stewardship: Abstract: In 2007, the Evangelical Lutheran Church of Norway (ELCN) officially changed from a social altruistic to a biospheric value orientation, when including environmental protection as part of its diaconal ministry. Despite ELCN’s official change, results from Paper I suggest that diaconal employees still maintain altruistic value orientation. To explain why diaconal employees have not adapted ELCN’s biospheric value orientation, a combined quantitative and qualitative approach was used. Two online surveys were sent to all ELCN diaconal employees. In addition, study leaders at the master programs in diakonia were interviewed. Data were gathered on diaconal employees’ knowledge, attitude, and practice correlated with environmental protection and stewardship. Gender and education were the core variables explaining environmental attitude and value orientation. Pro-environmental affective attitude was positively correlated with men and higher education. Proenvironmental cognitive attitude was positively correlated with men, higher education, and older age. Pro-environmental conative attitude and behavior correlated positively with men, higher education, young age, and working in urban or semiurban areas.

Jeg ønsker gjennom denne studien å få mer innsikt i hva ungdommer som velger å konfirmere seg i kirken tenker om Gud og religion og min problemstilling er: Hva tenker ungdom i dag om Gud og religion i kontekst av konfirmasjonsundervisning i kirken?I Norge har vi i forhold til mange andre land, en høy prosent av ungdomskullene som velger å konfirmere seg i kirken. I møte med kirkens konfirmasjonsundervisning har disse ungdommene med seg ulik bagasje. Med et stort antall konfirmanter, er det derfor en stor ufordring å ha en undervisning som møter den enkelte konfirmant der de er i livet. Konfirmantene er oppvokst i et samfunn som mange beskriver som et postmoderne, pluralistisk mediesamfunn. Samfunnet er preget av mange endringer både i hjem, skole og samfunnsliv. Øia og Fauske beskriver to ulike syn på virkningene av disse endringene for oppvekstvilkårene for barn og unge i sin bok ”Oppvekst i Norge”: ”Mange mener at de endringene som har skjedd, er så raske, omfattende og grunnleggende at vi befinner oss i en helt ny historisk epoke. Barn og unge blir i dag voksne på helt nye måter, slik at overleverte erfaringer og sannheter fra foreldre og andre voksenpersoner har liten verdi. Ny teknologi, nye levemåter, ideer og forestillinger gjør at vi kan snakke om et historisk brud. Andre legger vekt på at sjøl om sosiale, kulturelle og teknologiske endringer skjer raskt, er det også mye som vedvarer. Det er noen trekk ved oppveksten som er relativt stabile, og som bidrar til å binde generasjonene sammen og skape kontinuitet” (Øia og Fauske 2010:13). Selv om en vurderer endringenes betydning ulikt, er det enighet om at store endringer skjer. Dette er endringer som også påvirker de religiøse og livssynsmessige områdene i livet, både på det kognitive og erfaringsmessige plan. Jeg stiller da spørsmål ved om trosopplæring, og spesielt i denne sammenheng konfirmasjonsundervisningen i kirken, henger med i endringene som skjer i oppvekstvilkårene for barn og ungdommer i Norge. Gir kirken en konfirmasjonsundervisning som oppleves aktuell og møter den ungdommenes spørsmål og tanker, eller bommer undervisningen fordi konfirmantene ikke er der kirken forutsetter at de er?

I TOP (Plan for trosopplæring fra 2010) står det at målet for konfirmasjonstiden er «å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen, slik at de unge kan leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn». Videre står det at trosopplæringen skal være for alle. Vår forskningsinteresse er å se på hvordan opplegget fungerer i møte med sårbar ungdom i konfirmasjonstiden. Vi ønsker å se på hvordan tre menigheter utformer og praktiserer konfirmantopplegget med tanke på sårbar ungdom. Sammen med forskergruppen kom vi frem til vår problemstilling som lyder som følgende: Hvordan utformes og praktiseres trosopplæringen i møte med sårbar ungdom i konfirmanttiden?

Problemstillingene som jeg skal drøfte i denne oppgaven, er hvordan ungdom danner identitet og hvilke utfordringer de møter når de danner identitet i et pluralistisk samfunn. Er identiteten krisetruet, eller er det slik at når kulturen blir pluralistisk så blir identiteten det også og at ungdommen i dag danner en integrert plural identitet?

Denne avhandlingen skal handle om etableringen av Døvehjemmet på Nordstrand. Det ble åpnet i 1898 av initiativtaker døveprest Conrad Svendsen. Han gikk i spissen for dette pionertiltaket i samarbeid med Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Men man kan ikke fortelle denne historien uten å nevne andre viktige personer og hendelser som banet vei for opprettelsen av Døvehjemmet på Nordstrand. Hovedspørsmål for oppgaven blir da: Hvorfor ble døvehjemmet på Nordstrand stiftet og hvordan skjedde det? Denne problemstillingen reiser en rekke nye spørsmål som jeg vil belyse i løpet av avhandlingen. Like viktig som historien om etableringen av institusjonen på Nordstrand er veien dit. For å forstå denne hendelsen må man også forsøke å forstå den historiske sammenhengen. Hva rørte seg ellers i landet av arbeid for døve? Hvilke aktører spilte en rolle i utviklingen av døvearbeidet? Hvordan gikk man frem for å etablere Hjemmet for døve? Hvem var det som kom og hvordan drev man arbeidet?

I denne masteroppgaven vil jeg skrive om mestring og meningsdannelse i møte med traumatiske dødsfall. Som diakon vil jeg møte mennesker i sorg. Derfor mener jeg det er viktig å ha kunnskap om dette feltet. Jeg har som utgangspunkt at mennesker alltid vil forsøke å finne en sammenheng og mening i det som skjer. Men finnes det i det hele tatt muligheter til meningsdannelse, mestring og vekst i møte med det meningsløse? Ut fra et diakonalt perspektiv er jeg interessert i hvordan etterlatte kan mestre sorg og hva det er som gir mennesker mening. Da spesielt sett ut fra hvordan det kristne håpet kan bidra til både å skape mening og til å mestre sorg etter å ha mistet noen man er glad i. Min problemformulering og tema for oppgaven knytter seg til følgende spørsmål: Hvordan kan det kristne håp danne en meningsramme rundt sorg og bidra til mestring for mennesker som har opplevd traumatiske dødsfall?

HIV/AIDS represents one of the greatest health challenges confronting the world. The epidemic has evolved to become one of the greatest hindrances to national health of most countries in the developing world. HIV/AIDS has slowed down economic growth, reduced life expectancy and negatively affected development. Responding to these challenges, different organisations have mounted exceptional responses that have drawn on the commitment and wisdom of people from all walks of life. Worldwide there is evidence of FBOs contributions to health sector. They include providing care and support, building infrastructure, capacity building through training programs and mobilizing large numbers of volunteers to causes they consider worthy. However, FBOs have been accused of being “paper umbrellas” in the rain, exposing the people they are supposed to protect to the HIV/AIDS epidemic. This study seeks to find out how FBOs have responded to HIV/AIDS pandemic in the Kibera slum, Kenya. I chose to carry out a qualitative study that sought to gather information on the current faith- based HIV/AIDS initiatives in Kibera slum. Through data that were gathered by qualitative interviews from FBO members and people living with HIV/AIDS (PLWHA) the research intent was to understand the deeper structure of the epidemic within cultural and contextual situations. A strong emphasis has been on premarital abstinence and marital fidelity vis-a-vis condom use. This is attributed to the fact that the organisations’ religious principles and the values that guide them are not conducive of condom use. Some organisations have incorporated other interventions due to the ever changing nature of the virus. Some leaders emphasized the need for providing all the necessary information about condom use for the beneficiaries to make informed choices. Conclusions were then drawn that FBOs in Kibera are using a multi-sectorial approach to the HIV/AIDS epidemic prevention, care and support interventions. In their comprehensive approach, the FBOs have not only geared their efforts towards behavioural change strategies, but also tackled issues like poverty that predispose people to the epidemic. Various recommendations have been made, among them the need for FBOs to document their work, the need to expand their network with other secular organisations and the need to viii expand their initiatives towards other vulnerable populations like commercial sex workers and men who sex with men.

Problemstillingen jeg vil reise er hvorfor og hvordan gjennomførte Margarethe Wiig prosjek- tet ABC på samisk? Politikken fra 1880-tallet og fram til etterkrigstiden var at alle skulle bruke norsk i skolen og samisk skulle bare brukes som hjelpespråk. Alle lærebøkene var på norsk. Dette vanskelig- gjorde arbeidet med samisk ABC. De fleste lærere kunne ikke samisk og elevene kunne ikke norsk. Lærerne hadde i utgangspunktet lav lønn, men de kunne søke om ekstra lønn fra Fin- nefondet hvis de kunne vise til progresjon i norskferdighetene blant samisktalende elever. Lærere som ikke etterkom, eller etterkom dårlig, påbudet om norsk som språk i skolen fikk ikke økonomisk like vilkår som den første gruppen. Margarethe Wiig plantet ideen om egen samisk ABC hos lærere hun vurderte som faglig kompetente, men ingen hadde mulighet til å gå videre med saken. Arbeidet med samisk ABC var et motstrømsprosjekt. Selv hadde hun ingen formell kompe- tanse til å ta fatt på arbeidet. Hun kom fra Bergen og var uten samisk tilhørighet. Hun hadde lært språket av barn og eldre mennesker som besøkte prestegården. Hun var autodidakt, og det var lite som tilsa at nettopp hun skulle ta initiativet til å utarbeide en pedagogisk samisk lese- bok. Dette til tross maktet hun å lage og få utgitt en ABC for skolebarn med nordsamisk som morsmål.

Hvordan ivaretar oppgavetekstene i utvalgte læreverk på barne- og ungdomstrinnet knyttet til emnet ritualer og høytider i hinduisme, kristendom og islam, kreative og praktiske arbeidsmåter? I oppgaven vil jeg først kort se på RLE fagets historie og planer, i den grad det berører problemstillingen i min oppgave. Før jeg går på undersøkelsesdelen av oppgaven, vil jeg ta for meg forskjellige teorier og bakgrunnsstoff som belyser kreativ og praktisk læring i skolen. Herunder vil jeg også se på læring i et sosiokulturelt og sosialt-kognitivt perspektiv. For å belyse min problemstilling vil jeg undersøke alle oppgaver på de angitte trinn, knyttet til det emnet og de religionene jeg har valgt. Jeg vil gjøre bruk av et skjema som deler oppgavene inn i ulike kategorier, og dette vil jeg gjøre rede for i undersøkelsesdelen. De innsamlede data vil fremvises i nummererte tabeller, dette for å tydeliggjøre funn og lette sammenligninger. Til slutt i oppgaven vil jeg oppsummere og drøfte funnene fra undersøkelsen og se om jeg kan gi et svar på oppgavens hovedproblemstilling: Om oppgaveformuleringene ivaretar kravet om varierte og engasjerende arbeidsmåter ved å etterspørre kreative og praktiske arbeidsmåter. Jeg håper at jeg ved oppgavens slutt vil kunne si noe om hvorvidt det er grunnleggende forskjeller i arbeidsmåter gjennom skolegangen, fra de lavere trinn på barneskolen, til de høyere trinn på ungdomsskolen. Blir det flere eller færre kreative og praktiske oppgaver gjennom skoleløpet? Jeg håper også å kunne gi et svar på om det er variasjon i arbeidsmåter mellom religionene, og hvorvidt det er forskjeller læreverkene i mellom. Jeg vil også være på jakt etter om det er «noe som mangler», arbeidsmåter jeg ville forventet å finne, men som er utelatt.

En undersøkelse av hvordan ritualer knyttet til omsorg for døende kan bli en integrert del av kirkens diakonale tjeneste i møte med det lokale sykehjemmet. Trettisju menighetsdiakoner i Oslo og Borg bispedømme fikk mail med spørsmål om de hadde erfaring fra arbeid med døende. Tjue svarte, hvorav syv sa de hadde erfaring fra ritualer ved livets slutt. De fem med mest erfaring ble valgt ut til semistrukturelt kvalitativt dybdeintervju des 2012/jan 2013. De diakonene som jobbet mest med døende hadde til felles at de jevnlig gikk på menighetens lokale sykehjem og etablerte relasjoner med ansatte og beboere. Det kom frem at de sykehjemmene som var eid av lokal menighet eller kirkens bymisjon, oftere tok kontakt med kirken for at prest eller diakon skulle komme. Det kom også frem at kirken i altfor liten grad synliggjør at de har et forbønnsrituale og nattverd for døende. Ved å analysere materialet gjennom diakonifaglig teori og Urie Bronfenbrenners økologiske nettverksteori, kan en få økt forståelse for samhandling mellom kirke og sykehjem. Bronfenbrenners modell forstår kirken og sykehjemmet som mikronivåer og det systemiske samarbeidet mellom de som mesonivå. Videre forstås arenaer der avgjørelser blir tatt, som indirekte påvirker mikronivåene, som eksonivå. Det kan være stabsmøte i kirken, politiske avgjørelser, personalmøter på det lokale sykehjemmet. Tilslutt er det generelle strømninger og verdier i samfunnet som utgjør makronivået. Sekulariseringen i samfunnet kan bli sett på som en av flere faktorer som avgjør om døende får tilbud om samtale/forbønn/nattverd ved livets slutt. Diakonen blir i Bronfenbreners begrepsverden å forstå som en primærlenke som beveger seg mellom ulike mikronivåer og etablerer relasjoner og knytter nettverk. Funnene i undersøkelsen er i hovedsak sammenfallende med funnene i en større undersøkelse gjort av Eva Jeppsson Grassman og Anna Whitaker fra Sverige i 2010 på den svenske kirkens støtte til alvorlig syke og døende.

The problem question of this master thesis is: what reflections do scout leaders in the United Methodist Church scout movement in Norway have on Christian education of scouts? The problem question is investigated through a qualitative method building on focus group interviews with scout leaders. The results are measured against the theory of education about didactic models, and theory of the content and methods of education. The findings can be divided into overarching reflections, reflections related to the content of education and the methods of education. The overarching reflections includes reflections on that scouting has a low-threshold approach where preaching is toned down. The content of Christian education ranges from a major focus on ethics and morale to a major focus on both ethics and morale as well as contemporary Christianity. In the methods of education the reflections ranges from not having any worship to having worship. Both groups have scout services as a part of the work. The findings indicate that it can be useful for scout leaders and congregation to speak about the goal of working with scout issues and the content and methods of Christian education, to ensure that the scouts will receive such a broad education in Christianity as possible.

Dette er en kvalitativ empirisk studie av tre påskevandringer for 2.klassinger som inngår i skole - kirkesamarbeidet, med en målsetting om å foreta en didaktisk analyse for å finne ut av nødvendige grenseoppganger. Kan kirken levere en pedagogisk pakke med innlevelse i en religiøs fortelling til grunnskolen uten å invitere til religiøs deltakelse? Kjennskapet til begge disse institusjonene har gjort meg nysgjerrig på samarbeidets styrke og svakheter, utbytte og utfordringer. Kirke og skole har sammenfallende interesser, men likevel helt forskjellig målsetting og grunnlagsforståelse. Begge har undervisning i og formidling av gamle religiøse tekster som felles oppgave. Kirken skal forkynne til tro, mens skolen skal gi kjennskap til fortellingene som kulturarv og gi kunnskap om en religion. Skolen skal vise varsomme i formidlingen av de religiøse tekstene fordi de ikke skal invitere til utøvelse eller tilslutning til en bestemt religion. Skolen har RLE - faget som på lik linje med andre fag som skal gi kunnskap, felles referanserammer og allmenndannelse. Påskefortellingen inngår som religiøs tekst i dette faget.

The youth in this study belong to various churches. Some attend typical immigrant churches, others more multicultural churches or various non-immigrant churches. Wherever they find their place, they have to relate to different cultures and different ways of expressing the Christian faith. Sometimes the youth are not ready to comply with the cultural and/or religious expectations they meet in their congregations. In these situations dilemmas arise and it is these which create the backdrop for the main research question of this project: How do Christian youth with integrated plural identities deal with dilemmas they face in the churches they attend and how do these experiences influence how they participate in their congregations?

Temaet for denne oppgaven er hvordan norske kristne Israelsorganisasjoner forstår konflikten mellom Israel og Palestina sett ut fra hvordan religion og politikk blir kombinert. Kristne har i 60 år tolket de ulike hendelser i landet Israel /Palestina på svært forskjellige måter, og forståelsen av opprettelsen og ekspansjonen av staten Israel er en sak som har skapt stor splid i kristen- Norge. I hovedsak går polariseringen ut på at kristensionister tar Bibelen til inntekt for både landekspansjonen og fordrivningen av det palestinske folk, mens den motsatte posisjon forfekter en teologi som ikke forstår opprettelsen av staten Israel i 1948 som en profetisk oppfyllelse, men begrunner dens eksistens ut fra folkerettslige prinsipper. En faktor som ikke skiller de kristne er synet på kirkens anti-judaistiske arv, hvor en betrakter dette som en skamplett på kirkens historie. I denne avhandling vil jeg analysere tre norske organisasjoner som forstår seg som kristneorganisasjoner, og hvor deres arbeide og engasjement er knyttet opp mot det jødiske folk. Interessen vil ligge i hvordan disse respektive organisasjonene forstår konflikten ut fra sitt teologiske ståsted, og videre hvilke politiske konsekvenser deres teologi utkrystalliserer.

Jeg har stoppet opp ved en fremragende norsk maler, Harriet Backer, som blir ansett som en brobygger mellom realismen og mer moderne retninger på 1900-tallet. Hun har ved sine malerier Altergang i Stange kirke og Barnedåp i Tanum kirke gitt uttrykk for kirkelige handlinger og sentrale ritualer som Kunnskapsløftet nevner som mål for opplæringen. Samtidig vil hellighetsbegrepet kunne drøftes ut fra disse malerier uavhengig av malerens intensjoner med dem. En bakenforliggende tanke vil være at disse maleriene vil kunne være nyttige i skolens undervisning, selv om dette tema i seg selv ikke tas opp til drøfting. Med bakgrunn i de forannevnte betraktninger ønsker jeg med utgangspunkt i Harriet Backers malerier Altergang i Stange kirke og Barnedåp i Tanum kirke å belyse hvordan disse malerier uttrykker det hellige. Som hovedspørsmål har jeg derfor valgt: Hvordan kommer det hellige til uttrykk i Harriet Backer sine malerier Altergang i Stange kirke og Barnedåp i Tanum kirke?

Denne oppgaven har fått følgende problemstilling: Hvordan forstår trosopplæreren sårbar ungdom og hvilke følger får dette for utformingen av trosopplæringen? Med sårbar ungdom mener jeg i denne sammenheng ungdom som lever i en vanskelig hjemmesituasjon eller har sosiale, psykiske eller kognitive vansker. Spesifiseringen av hva jeg i denne oppgaven mener med sårbar ungdom, er hentet fra trosopplæringsplanen, side 18. Når det gjelder begrepet sårbar, kan det diskuteres hvorvidt dette er det beste begrepet å bruke. Vi er alle sårbare mennesker, i en eller annen forstand. Like fullt kan det kanskje kalles spesielt sårbart med ungdom i utfordrende situasjoner som beskrevet ovenfor. Vi bør like fullt være oppmerksom på hva begrepene vi benytter oss av, rommer og ikke rommer. Torborg Aalen Leenderts beskriver i sin bok Når glassflaten brister (2005:17-­‐18) nettopp sårbarheten som en av barneegenskapene – en av de viktige egenskapene vi er født med, men som underveis i livet forstyrres. Hun beskriver her sårbarheten som avkleddhet, og det å være i kontakt med sitt sanne selv. Hun mener sårbarheten er den egenskapen som mer enn noen annen hjelper oss til å bevare vår menneskelighet.

Målsettingen med denne avhandlingen er å gi svar på problemstillingen vår: Hvordan kan retreat inspirere til kontemplativ bønn i hverdagen og være med å forme diakoner i møte med medmennesker? Veien for å belyse de ulike delene i problemstillingen har først bestått av et dykk ned i et teologisk bakteppe. Gjennom et tredelt fokus på retreat, kontemplativ bønn og diakoners spiritualitet i hverdagen, har vi opparbeidet oss en forståelsesramme for analysedelen. Informantene har fått spørsmål knyttet til de tre temaene, og med dette utgangspunktet har vi drøftet delproblemstillingene.