Search

Correlation among measures of weight for length size, changes in weight for length and conditional growth in weight for length (n=900) (all growth z-scores). Also shown are the unconditional (unadjusted) odds ratios for overweight at 8years. Figure S1. Scatter of raw data and internally generated growth centiles (estimated using the LMS method) for length/height and BMI in the NCG cohort. Boys are on the right and girls on the left. Also shown is the mean WHO z-score at each appointment. The coloured scatter and red line represent those individuals included in the illustrative analysis (complete cases), the grey scatter and black WHO z-score are those excluded due to some missing data. (DOCX 276 kb)

Background: Identifying important ages for the development of overweight is essential for optimizing preventive efforts. The purpose of the study was to explore early growth characteristics in children who become overweight or obese at the age of 8 years to identify important ages for the onset of overweight and obesity. Methods: Data from the Norwegian Child Growth Study in 2010 (N = 3172) were linked with repeated measurements from health records beginning at birth. Weight and height were used to derive the body mass index (BMI) in kg/m2. The BMI standard deviation score (SDS) for each participant was estimated at specific target ages, using a piecewise linear mixed effect model. Results: At 8 years of age, 20.4% of the children were overweight or obese. Already at birth, overweight children had a significantly higher mean BMI SDS than normal weight 8-year-olds (p < .001) and this difference increased in consecutive age groups in infancy and childhood. A relatively large increase in BMI during the first 9 months was identified as important for being overweight at 8 years. BMI SDS at birth was associated with overweight at 8 years of age (OR, 1.8; 1.6–2.0), and with obesity (OR, 1.8; 1.4–2.3). The Odds Ratios for the BMI SDS and change in BMI SDS further increased up to 1 year of age became very high from 2 years of age onwards. Conclusions: A high birth weight and an increasing BMI SDS during the first 9 months and high BMI from 2 years of age proved important landmarks for the onset of being overweight at 8 years of age. The risks of being overweight at 8 years appear to start very early. Interventions to prevent children becoming overweight should not only start at a very early age but also include the prenatal stage. publishedVersion

Bakgrunn: Barns vekst i Norge, også kalt Barnevekststudien, ble etablert på Folkehelseinstituttet i 2008 som en nasjonal overvåkningsstudie. Hensikten var å dokumentere status og fange opp endringer i forekomst av overvekt og fedme blant barn i Norge. Undersøkelsen er gjennomført høsten 2008, 2010 og 2012 i samarbeid med skolehelsetjenesten på de utvalgte skolene og Helsedirektoratet. Barnevekststudien er en del av overvåkningsprogrammet WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative (COSI), hvilket gjør det mulig å sammenligne resultater mellom flere land i Europa. Undersøkelsen vil bli gjennomført igjen i nye tredjeklasser på de samme skolene høsten 2015. Materiale og metode: I Barnevekststudien deltok et nasjonalt utvalg av tredjeklassinger (gjennomsnittsalder 8.3 år) fra hovedsakelig de samme 127 skolene ved hver målerunde, fordelt på 10 fylker og fire helseregioner. Om lag 90 prosent av elevene deltok hver gang, gjennomsnittlig 3400 elever ved hver av de tre målerundene, totalt 10 221 elever. Helsesøstrene ble opplært i standardiserte målemetoder for høyde, vekt og livvidde i henhold til Barnevekststudiens metodebok. Fra de 3400 tredjeklassingene som deltok i undersøkelsen i 2010 ble det også samlet inn tidligere høyde og vekt rutinemessig målt på helsestasjonen av hvert barn. Hovedfunn: • Det var ingen økning i overvekt og fedme eller bukfedme blant norske tredjeklassinger fra 2008 til 2012; det betyr at forekomsten ser ut til å ha stabilisert seg i denne perioden. • Gjennomsnittlig hadde 16 % av tredjeklassingene overvekt (inkludert fedme), det vil si hver sjette elev var overvektig eller hadde fedme i perioden 2008 - 2012. • I samme periode hadde i gjennomsnitt 8 % av elevene bukfedme. • Jentene hadde en signifikant høyere forekomst av overvekt (inkludert fedme) enn guttene; henholdsvis 17,9 prosent og 14,5 prosent. Med hensyn til bukfedme var det små kjønnsforskjeller. • Det var signifikante forskjeller i overvekt (inkludert fedme) mellom helseregionene; andelen i Helseregion Sør-Øst var signifikant lavere enn i de andre regionene, mens den var signifikant høyere i Helseregion Nord. Øvrige resultater fra Barnevekststudien: • I retrospektive analyser av høyde og vekt fra fødselen så vi at elevene som var overvektige eller hadde fedme i tredjeklasse, hadde en signifikant raskere vekst allerede første leveår sammenliknet med de tredjeklassingene som ikke var overvektige eller hadde fedme ved 8 års alder. • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 1,5 – 2 ganger høyere blant tredjeklassinger fra små kommuner sammenliknet med elever i store kommuner. Forskjellene i forekomst av bukfedme mellom små og store kommuner var enda større enn for overvekt (inkludert fedme). • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 30% høyere og bukfedme var 80 % høyere blant barn av lavt utdannede mødre sammenlignet med barn av høyt utdannede mødre. • Det var 50 prosent større andel barn med overvekt (inkludert fedme) og nesten dobbelt så stor andel barn med bukfedme blant tredjeklassinger som har skilte foreldre sammenlignet med de som har gifte foreldre. • I gjennomsnitt gikk eller syklet 55 % av elevene til skolen og hver tredje elev ble kjørt i privatbil, uansett skolestørrelse. Utfordringer fremover? Hovedfunnene fra Barnevekststudien tyder på at forekomsten av overvekt og fedme i gjennomsnitt har stabilisert seg blant barn. Utfordringen er derimot at det er en betydelig andel barn med overvekt (inkludert fedme) og bukfedme i undergrupper knyttet til familiens sosioøkonomiske status, foreldrenes sivilstand og om de bor i små eller store kommuner (by/land). Det er en fare for at utviklingen av overvekt (inkludert fedme) og bukfedme i deler av barnebefolkningen vil kunne bidra til å opprettholde og øke sosiale helseforskjeller fremover. I et folkehelseperspektiv må allmenne helsefremmende tiltak i barnehage, skole og nærmiljø rettes mot å forebygge overvekt blant barn med mål å utjevne sosiale helseforskjeller fra tidlig barndom. Videre møter helsestasjons- og skolehelsetjenesten alle småbarnsfamiliene regelmessig og følger hvert enkelt barn med vitale helsemål fra fødselen til barna er 20 år. Denne tjenesten har unike muligheter til tidlig å fange opp barn og familier som er i risiko for å utvikle overvekt og andre helseprobleme. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må gis kompetanse og handlingsrom til å ivareta sine forebyggende oppgaver blant barn og unge i kommunene.

Bakgrunn og hensikt med oppgaven Overvekt og fedme blant barn representerer et stort folkehelseproblem nasjonalt og internasjonalt, på grunn av de store konsekvensene det får for individet og samfunnet. Skolen har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn og unge. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke om overvekt og fedme hos barn er assosiert med størrelsen på skolen barna går på, og samtidig om tilbudt fysisk aktivitet og kosthold i skolen og barns transport til skolen kan påvirke dette forholdet. Metode Analysene i oppgaven er basert på innsamlet materiale fra 2012 i prosjektet «Barns vekst i Norge» (N=126 skoler, N=3522 elever). Deskriptive analyser av utvalgte faktorer på skolene knyttet til fysisk aktivitet og kosthold ble gjennomført. Sammenhengen mellom KMI og overvekt inkludert fedme og skolestørrelse ble undersøkt med regresjonsanalyser. Det ble kontrollert for alder, kjønn, skolenes helsefremmende profil og transport til skolen. Sentralitet i kommunen og mors utdanning ble undersøkt på skolenivå. Resultat Barn som går på store skoler har 29 % redusert sjanse (odds) for overvekt inkludert fedme, sammenliknet med barn som går på små skoler (OR= 0,71, 95 % KI: 0,52 til 0,97). De samme trendene vises for KMI, der gjennomsnittlig KMI reduseres med 0,33 kg/m2, fra små til store skoler (beta= -0.33, 95 % KI: -0.63 til -0.03). Resultatene er fortsatt signifikante når det kontrolleres for alder, kjønn og skolenes helsefremmende profil, men ikke når elevenes transport til skolen inkluderes i modellen. Fortolkning Studien viser at barn som går på små skoler har en signifikant høyere andel overvekt inkludert fedme og gjennomsnittlig KMI, sammenliknet med de som går på store skoler. Skolenes helsefremmende profil kan ikke forklare denne forskjellen. Tidligere studier viser også at intervensjoner i skolen knyttet til fysisk aktivitet og kosthold har begrenset effekt på barns KMI (Harris et al. 2009; Waters et al. 2011). Studien viser derimot at transport til skolen kan forklare noen av forskjellene. Videre forskning bør inkludere flere faktorer i og rundt skolene, som kan forklare variasjonen i overvekt inkludert fedme hos barn som går på små og store skoler. Background Childhood overweight and obesity represents a major public health problem worldwide, due to its consequences for the individual and society. The school is an important arena for health promotion among children. The purpose of my master thesis is to study if overweight and obesity among children is associated with the size of the school the children attend, and if offered physical activity and nutrition in school, and the children’s transport to school, could explain the variance. Methods The analysis in this master thesis is based on material from 2012 in the project “Child Growth study 2012 (N=126 schools, N=3522 pupils). Descriptive analysis of selected factors in schools related to physical activity and nutrition were performed. Associations between BMI and overweight including obesity and school size were investigated with regression analyzes. We controlled for age, gender, the schools health promoting profiles and transport to school. Mothers level of education and the municipality`s centrality were investigated at school level. Results Children attending large schools have a 29 % reduced odds for overweight including obesity, compared to children attending small schools (OR= 0.71, 95 % CI: 0.52 to 0.97). The same trend was shown for BMI, where average BMI was reduced with 0.33 kg/m2 from small to large schools (coeff= -0.33, 95 % CI: -0.63 to -0.03). The results are still significant when controlling for the school’s health promoting profiles, but disappear when pupil’s transport to school is included in the model. Interpretation The study shows that children attending small schools have a significantly higher prevalence of overweight including obesity and average BMI, compared to children attending large schools. The school’s health promoting profiles could not explain the association. Previous studies have revealed that physical activity and nutrition interventions in schools have limited effect on the child’s BMI (Harris et al. 2009; Waters et al. 2011). On the other hand, our study shows that active transport to school may explain some of these differences. Further research need to include more factors in and around schools that could explain these variances in overweight including obesity among children attending small and large schools. 2018-05-15 M-FOL