Search

I rapporten beskrives hvordan lærerstudenter kan være innovatører for læring om bærekraftig utvikling. Rapporten viser hvordan partnerskap mellom lærerutdannere, lærerstudenter og representanter fra arbeidslivet samarbeidet med og engasjerte seg i et resirkuleringsanlegg, kalt Den Magiske Fabrikken, for å lage innovative, opplevelsesbaserte undervisningsopplegg med temaet bærekraft. Rapporten redegjør for prosjektet i sin helhet, fra hvordan studentene ble orientert om arbeidet med å utvikle innovative undervisningsdesign om bærekraft på campus til de multimodale presentasjonene ble presentert på en workshop på simuleringssenteret SimSam. Dette er et simulerings- og samhandlingslaboratorium lokalisert ved Universitetet i Sørøst- Norge (USN). Prosjektet ble gjennomført som et design-basert prosjekt, noe som innebærer at vi bygget prosjektet på læringsteoretiske prinsipper, og endret og utviklet undervisningsdesignet basert på erfaringene som ble gjort underveis. Gjennom å utforske undervisning på innovative måter rundt temaet bærekraft fikk både lærerutdannere og studentene utviklet sin entreprenørielle kompetanse. Prosjektets tette kobling mot arbeidslivet gav fruktbare koblinger mellom universitetsutdanningen og lærerprofesjonen. Gjennom å samarbeide med arbeidslivet fikk studentene omforme pedagogiske ideer tilknyttet bærekraft til konkrete undervisningsaktiviteter. Samlet sett ser vi prosjektet som en svært verdifull forskningstilnærming for å bedre forstå hvordan utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for å skape gjensidig utviklende relasjoner mellom studentaktive læringsformer, partnere i arbeidslivet og forskning. Rapporten er utformet av Rakel Rohde Næss, Morten Oddvik, Magnus Hontvedt, Camilla Wiig og Charlotte Beal. Prosjektet er ledet av Magnus Hontvedt

This thesis is situated within the field of educational research, and examines the use of ship simulators to create work-like contexts in maritime training. Within the maritime domain the use of ship simulators is customary to connect theoretical and practical aspects of seamanship. In a broader educational context, this use of simulators can be considered a strategy to overcome the gap between school and work. For investigating ship simulator training on an empirical level, training sessions were videotaped and scrutinised using interaction analysis. The thesis is founded on three studies conducted in a Norwegian educational facility between 2009 and 2014. The thesis employs sociocultural and situated approaches to learning, which posit that opportunities for learning and instruction are founded in social interaction. The main findings show that simulators may be useful for situating learning in work-like contexts. Study I shows that role-playing can be an important resource for creating work-like contexts with distinct opportunities for learning and instruction. It is suggested that future practice should address this interactional level of training more effectively. Study II examines how maritime pilots enacted a simulated training environment and shows that full-mission simulations need to be closely linked to participants’ professional ways of solving work tasks—their professional vision. Study III outlines a framework for aligning learning objectives, simulator technology and learning outcomes in simulator training. This framework was developed to support trainers in their efforts to configure the socio-technical organisation of training. Together, the three studies that form this thesis provide findings on the ways in which simulations can provide technological and social scaffolding for enacting work tasks in a safe and controlled setting. These findings contribute to earlier studies on simulation-based training as well as to studies of learning as a situated activity

Rapporten er basert på en gjennomgang og systematisering av eksisterende forskning og annen dokumentasjon i Norge om læremidler etter innføringen av læreplanverker for Kunnskapsløftet (LK06), utført i juni-august 2010. Studien har særlig fokus på tre hovedområder: Valg, vurdering og bruk av læremidler; digitale læremidler og læremidler og tilpasset opplæring. Rapporten identifiserer kunnskapsbehov og gir innspill til aktuelle problemstillinger for videre forskning. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Denne masteroppgaven er en diskursanalyse av virkemidlene TV-programmet Idol benytter for å tiltrekke seg unge seere, og en vurdering av hvilke literacies som utfordres hos de unge i møte med disse virkemidlene. Målsettingen er å synliggjøre hvordan mening skapes i møte med seeren, og hvordan det ikke er mulig å utskille ett budskap som overordnet, for så å drøfte hva dette impliserer for en funksjonell mediesosialisering. Analysen bygger på en tese om at Idol sender et flerstemmig budskap, og at grupper av seere har ulik motivasjon for å se programmet. Inspirert av Johan Tønnessons (2001; 2004) analyser ønsker jeg å synliggjøre flerstemmighet ved å identifisere parallelle modellesere i teksten. Modelleserne er ikke virkelige seere, men strategier i teksten – sannsynlige tolkninger. De tre modelleserne jeg har skapt, Brukeren, Kikkeren og Meningsjegeren, er konstruert med utgangspunkt i Thomas Ziehes (1989) markering av tre kulturelle strømninger i det senmoderne: subjektivering, ontologisering og estetisering. Modelleserne skal sannsynliggjøres ved tekstanalyse av ekstrakter fra Idol 2005-sesongen. Mitt faglige ståsted er mediepedagogikk, og befinner seg i spenningsfeltet mellom medievitenskap og pedagogikk, med metodeinspirasjon fra språkvitenskaplige fag. Ola Erstad definerer mediepedagogikk som: … studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet og oppvekst i mediesamfunnet (Erstad, 2005, ss.32-33). Med utgangspunkt i den sosiokulturelle læringsteoriens markering av læring som situert – at læring skjer i interaksjon med omgivelsene – argumenterer jeg for at det er fruktbart å benytte literacy-begrepet for å beskrive unges dyktighet i samspillet med medier. Det britiske mediereguleringsorganet Ofcom definerer media literacy som: (..) the ability to access, understand and create communications in a variety of contexts. (Ofcom, 2006) Ofcoms definisjon oppsummerer i stor grad min forståelse av literacy-begrepet. Uavhengig av hvilket prefiks som er valgt: digital, ICT, media, visual eller andre, betegner literacy en handlingskompetanse, som fokuserer på individet snarere enn innholdet. Literacy er en kompetanse som kun får mening i konkrete læringssituasjoner, og beskriver dyktighet til å skape mening i møte med symbolsystemer (Buckingham, 2003; Lankshear & Knobel 2006; Østerud, 2004). Diskursanalyse kan defineres som analyse av det meningsbærende i et språklig uttrykk, en metode som er fundamentert i en forståelse av at verden er gitt mening gjennom språklig samhandling – poststrukturalistisk teori. Det analytiske rammeverket for å forstå forholdet mellom tekst og kultur er inspirert av Norman Faircloughs (2001) kritisk diskursanalyse. Faircloughs tredimensjonale modell, som viser hvordan en tekst gis mening i møte med den konkrete situasjonskonteksten og den overbyggende kulturkonteksten, er sentral i min analyse av Idol. Gjennom tekstanalyse av seks ekstrakter fra Idol 2005-sesongen har jeg forsøkt å gi eksempler på retoriske grep som skaper engasjement hos modelleserne: Musikken har et intertekstuelt ekko med en viktig funksjon for seernes opplevelse Merkevaren Idol uttrykkes og kan speiles i metaforen ”Jakten på en superstjerne”. ”Det skinnende vakre” er målet, og programmets suksess hviler på at jakten skal være vellykket – at programmet skaper en stjerne. Konflikter mellom modellesernes interesser skaper temperatur og tolkningspotensial. Gjennom mulighetene for medbestemmelse/ interaktivitet blir denne funksjonen styrket. Idol ironiserer og leker med sjangere. Det er tydelig hvordan programmet bygger opp spenninger mellom dommere, programledere og deltakere gjennom lek med konvensjoner. Det konstrueres en naturliggjøring og en tautologisk fremstilling av Idol. For eksempel får Tor Milde hard kritikk for sine tilbakemeldinger, men ”Idol er Idol” – programkonseptet tas ikke opp til diskusjon. Deltakernes evne til å skape seg selv som Idoler er en viktig del av seernes motivasjon for å se programmet. De som absolutt ikke mestrer å kontrollere hvordan de fremstår på skjermen fremheves som underholdningsobjekter. Det skapes nærhet for å gjøre effekten sterkere. Reality- virkemidler brukes for å skape nærhet og engasjement i en talentkonkurranse. At programmet viser både frontstage- og backstage-elementer (Meyrowitz, 1986) skiller Idol fra tradisjonelle talentkonkurranser. Analysen har som mål å synliggjøre Idols tolkningspotensial. Gjennom tekstanalyse og en teoritilknytning som ser språk som grunnleggende situasjonelt og kontekstavhengig, har jeg fremhevet hvordan ulike modellesere kan oppfatte samme program ulikt. På bakgrunn av dette argumenterer jeg for at tradisjonelle grep for å skjerme unge fra skadelige inntrykk, som statlig kontroll, kanoniserte tekster og ensidig kritisk analyse er utilstrekkelige. På samme tid fremhever jeg at Idol benytter seg av kraftfulle retoriske grep for å tiltrekke seg unge seere, og at dette gir unge seere stadig nye utfordringer. Jeg tar avstand fra Don Tapscotts teknologioptimisme samt Neil Postmanns teknologipessimisme, og inntar en pragmatisk mellomposisjon som forsøker å se både muligheter og utfordringer. Jeg argumenterer for at literacy-begrepet er en fruktbart innfallsvinkel for å snakke normativt om undervisning og mediebruk, og har med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring som situert, belyst aktiviteter som kan stimulere media literacies som utfordres i møte med Idol: Stimulering av kompetanse til deltakelse i gruppeprosesser der medieuttrykk skapes, kritiseres eller konsumeres. Sjangerkunnskap. Kunnskap om medierte uttrykksformer. Å kunne bruke og forstå analytiske begreper og perspektiver som er fruktbare både for å konstruere og dekonstruere medieuttrykk. Evne til refleksivitet i møte med medier. Kunnskap om økonomiske forhold i medieindustrien. Kunnskap om produksjon av medieuttrykk. Kompetanse til selv å skape medieinntrykk. Om mening skapes i møte med seeren, er det lite fruktbart å rangere tekstlige uttrykk som "gode" og "dårlige". Jeg argumenterer for økt fokus på en kompetanse til å tolke – literacy – for å sette de unge i stand til å utfordre sin forforståelse og være handlende i sitt eget liv.

Tema for denne studien er hvordan spesialundervisning praktiseres av lærere på ungdomstrinnet. Den fokuserer på hvordan lærerne begrunner sine valg i tilrettelegging av spesialundervisningen, og hvilke virkemidler og ressurser de fremhever som sentrale i dette arbeidet. Bakgrunnen for tematikken er utdanningspolitiske føringer om å få redusert behovet for spesialundervisning i norsk skole, og forskning som viser at spesialundervisningen i Norge over lengre tid ikke ser ut til å ha innfridd. Man ønsker derfor blant annet mer kunnskap om de undervisningsprosessene lærere står i, hvordan de forholder seg til sitt arbeid og om det er sider ved den spesialpedagogiske tiltakskjeden som kan endres for å øke utbyttet av undervisningen. Studiens formål er å kunne gi innsikt i noen sider ved lærernes spesialpedagogiske praksis som oppleves som dilemmaer i hverdagen. Disse ses på i lys av retningslinjer og kjernebegreper innenfor utdanningssystemet i Norge, og med et sosiokulturelt læringssyn som teoretisk rammeverk. Studien er utformet som en kvalitativ intervjustudie, og viser at lærernes tanker rundt hvordan elevene lærer, og skolens organisering av spesialundervisningen, kan ha betydning for elevens læringsutbytte. Den viser også at de spesialpedagogiske «verktøyene» individuell opplæringsplan (IOP) og pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), som skal være en støtte for lærerne, ikke alltid oppleves nyttige. Funnene viser at mer oppmerksomhet rundt elevers læring gjennom praksisfellesskap, og forskningsbasert kompetanseheving gjennom lærernes ulike praksisfellesskap, muligens kan bidra til bedre læringsutbytte for henholdsvis elever, lærere og PPT. Arbeid i fellesskap med å endre innholdet av grenseobjektene i den spesialpedagogiske tiltakskjeden med bakgrunn i pedagogisk refleksjon, og å etablere et samarbeid om dem, kan være en måte å skape et rom for læring og utvikling på flere plan.