Search

Trust is important in terms of achieving economic efficiency, as it reduces the need for costly systems of supervision and control with regards to transactions in a society. Employing data from the World Values Survey and the European Values Study 1994–2014 in combination with country-year data on the degree of economic freedom, we examine the propositions in multilevel analyses. We find very little effect either way between the degree of economic freedom and interpersonal trust and trust in political institutions. However, western coun- tries benefit from greater economic freedom in terms of increasing trust. While previous research might be putting too great an emphasis on free markets for generating trust, we find no support for the proposition suggesting that greater economic freedoms in recent years reduce societal trust generally, or in politi- cal institutions, particularly in the West. Published by Uchitel Publishing House. Open Access.

Outsourcing er et dagsaktuelt tema, med stor innflytelse på hvordan den norske offentlige sektoren driftes og digitaliseres. Denne oppgaven tar for seg hvordan faktorer innen motivasjon, utfordringer og strategi påvirker norske kommuner når de outsourcer eller backsourcer IT-tjenester. Hensikten er å sammenligne det tilgjengelige teoretiske rammeverket fra dette fagfeltet, med de faktiske forholdene som kommunene opplever. Gjennom oppgaven vil leseren først bli introdusert til det teoretiske rammeverket som oppgaven bygger på, videre vil den metodiske tilnærmingen forklares, og til slutt vil funnene bli presentert og analysert. Oppgaven gjennomføres som en tverrsnittsstudie, med en kvantitativ spørreundersøkelse som datainnsamlingsmetode. Funnene skal gi grunnlag for å svare på følgende forskningsspørsmål: Hvor vanlig er det at kommunene outsourcer og backsourcer IT-aktiviteter? Hva motiverer kommunene til å outsource og backsource IT-aktiviteter? Hva er de vanligste utfordringene til kommunene ved outsourcing av IT-aktiviteter? Har kommunene en tydelig sourcingstrategi? Gjennom oppgaven kartlegges de relevante faktorene for å svare på forskningsspørsmålene. De empiriske funnen settes i sammenheng med det teoretiske perspektivet, og drøftes opp mot dette. Oppgaven konkluderer med en antydning til at majoriteten av norske kommuner benytter seg av outsourcing, mens en liten minoritet har gjennomført backsourcinginitiativer. Innenfor motivasjon viser funnene blant annet at tilgang til ressurser og kompetanse, effektivisering og fokus på egen kjernevirksomhet, er blant de vanligste faktorene. Av utfordringer, opplever kommunene høyere kostnader enn estimert, vanskeligheter rundt sikkerhet og etterlevelse av gjeldende lover, kulturforskjeller og uventede transaksjonskostnader. Funnene antyder at de aller fleste kommuner benytter seg av en sourcingstrategi, men i varierende grad. Samtidig er det få som utarbeider exit-strategier, eller sørger for grundige årlige evalueringer av sourcingstrategien. Outsourcing is constantly a subject of high relevance, with great influence over how the Norwegian public sector is operated and how it is being digitalized. This thesis considers how different factors regarding motivation, challenges and strategy affects Norwegian municipals when they choose to outsource or backsource different IT activities. The thesis intends to compare the existing theoretical framework with the actual conditions that the municipals experience. Throughout the paper, the reader will firstly be introduced to the framework that the study is based upon, then the methodical approach will be explained, and in the end, the findings will be presented and analysed. The study is carried out as a cross-sectional study, with a quantitative survey as the method of collecting data. The findings shall provide the needed information to answer the following research questions: How common is it for Norwegian municipal to outsource and backsource IT-activities? What are the most common challenges that the municipals face while outsourcing? Do the municipals have a clear sourcing strategy? Through the study, the relevant factors will be gathered to answer these questions. The empirical data will be discussed in context with the theoretical perspective. The conclusion suggests that most Norwegian municipals actively uses outsourcing of IT activities, while a small minority has used backsourcing to reintegrate certain IT activities into their organization. Regarding motivation, the findings suggest that access to resources and competencies, efficiency improvements, and focus on core business is among the most common motivational factors. In terms challenges, the municipals experience higher costs than estimated, difficulties regarding security and compliance, cultural differences, and unexpected transactional costs. The findings suggest that most municipals have developed a sourcing strategy, in some shape or form. However, there are few developed exit strategies, and yearly evaluation of sourcing strategies is a rare occurrence.

Meningen med denne bacheloroppgaven er å finne modeller for utregning av ROI (Return on Investment) i en SaaS-bedrift (Software-as-a-Service). Det vil bli brukt litteratur og forskning på området til å avgrense hvilke modeller som er best i de gitte rammebetingelsene. Målet er å finne en måte å estimere ROI i Signicat AS som igjen kan brukes videre av bedriften i deres interne system som et måleinstrument. For å møte disse betingelsene har jeg undersøkt inntekt- og kostnadsdata fra Signicat AS og brukt dette som grunnlag for utregningen, i tillegg for å måle vekst over tid fikk jeg tilgang til en kohort-analyse som forteller forventet vekst per år etter signering. Jeg viser to metoder for utregning samt en grafisk framstilling for å gir et bilde på ROI i Signicat. Jeg forsøker også å segmentere etter land og hvor mye en kunde betaler hver måned; en betalingsmodell inspirert av HCV-modellen (Hierarchy of Customer Value). I denne oppgaven ga segmentering etter HCV-modellen et resultat som er urealistisk. Jeg fant ut at ROI kan regnes på prosjekter over tid, og de tre metodene som er tatt i bruk gir et estimat på hvor lang tid det tar før kunde har skapt mer inntekt enn investeringskostnaden. The purpose of this thesis is to find models for calculating Return on Investment (ROI) in a Software-as-a-Service (SaaS) company. Literature and research will be used to define which models best serves the purpose given the conditions. The goal is to find a way to estimate ROI in Signicat AS which again can be used by the company in their internal system as a tool for measuring investments and customer. I have examined revenue- and investment data from Signicat AS, this will be used as the basis for the given calculations. To measure growth over time I gained access to a cohort-analysis that shows expected growth each year after a new customer is gained. I will be showing two methods for calculating ROI as well a graph to compare income-growth vs expense-growth each year. There is also segmentation based on country and monthly invoicing per customer; this pricing model is based of the three-staged Hierarchy of Customer Value (HCV) model. The result of the segmentation shows that using the parameter which is given the model produces a result is unrealistic. I found that ROI can calculated on projects over time and the three methods shown in this thesis gives an estimate of ROI.

Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan implementeringen av en digital endring påvirker ansatte i en fastsatt bedrift. Endringen gjelder bedriften Norges Senior Shop og har bakgrunn i nytt lovfestet reglement som krever at man må dokumentere og registrere kontantsalg, som har ført til at bedriften har måttet gå til anskaffelse av en ny kasseløsning. For å få relevant informasjon til oppgaven har det blitt gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av intervju og observasjon. Informantene som er valgt ut vil forbli anonyme siden bedriften kan defineres som en liten bedrift, og for å sikre fullstendig anonymitet. Svar som er avgitt av informanter har blitt transkribert og benyttet for å drøfte problemstillingens grunnlag i henhold til relevant teori. Teorien som er valgt for bacheloroppgaven støtter opp under ulike tema som er relevant for endringssituasjonen, og har et større fokus på motstand fra de ansatte og håndtering av motstand på grunn av endringsprosessens utfall. Gjennom oppgaven blir det fremlagt teori, metode, resultater og drøfting av teori opp mot resultatene. This bachelor thesis addresses how the implementation of a digital adjustment will affect the employees in a given organization. The adjustments were introduced to Norges Senior Shop in January 2019, and are based on a new statutory regulation that requires that all cash sales must be registered and documented, which has led to the organization having to purchase a new cashier register. The relevant data for this thesis is gathered through a qualitative study in form of interviews and observations. The selected informants will remain anonymous in order for the organization to not be identified through this thesis. Responses from the informants have been transcribed and further used to discuss the issue of topic according to relevant theory. The theory chosen for the bachelor thesis supports various topics relevant for the topic issue and focuses on resistance from the employees as a result of the implementation and how the organization can deal with this.

Denne oppgaven har som hensikt å drøfte hvilke sourcing-strategier kommuner tar i bruk og til hvilken grad de benyttes. Videre ser oppgaven på hvordan de har tatt i bruk disse strategiene for å nå sine mål og visjoner. Vi tok nærmere kontakt med to kommuner for å innhente informasjon om hvordan sourcing ble benyttet i offentlig sektor. Metodisk valgte vi å gjøre dette gjennom dybdeintervjuer med kommunene for å deretter sammenligne med søk av artikler. Resultatene fra begge bidro til å ytterligere spisse inn videre spørsmål og artikkelsøk. De endelige funnene viser at begge kommunene representeres med ulike styrker og svakheter rundt deres valg av strategi og praksis. Dette gjelder både i sammenligning av fortid og nåtid, samt hvordan dette gir uttrykk for fremtidig utvikling og drift. Begge kommunene har alternative synspunkter sammenlignet med akademisk teori og terminologi, men viser fremragende praksis der deres styrker er fremtredende. Vi konkluderer med å anerkjenne at begge kommunene får gode resultater på tross av ulike fremgangsmåter og praksis, men at de burde revurdere hvordan de identifiserer og kategoriserer strategiene. Kommunene har også fordel av å lære av hverandre eller samarbeide tettere, videre kommer vi med ytterligere anbefalinger og fremtidsutsikter. The purpose of this paper is to discuss which sourcing-strategies municipalities use and to what extent they are utilized. Furthermore, the paper looks at how they have adopted these strategies to achieve their IT-goals. We established contact with two municipalities to obtain information on how sourcing strategies was being used in the public sector. Methodically, we chose to do this through in-depth interviews with the municipalities in order to compare with academic literature. The results from both contributed to further the quality of later inquiries. The final findings show that both municipalities represent different strengths and weaknesses regarding their choice of strategy and practice. This is applicable when comparison is drawn between past and present, and how this expresses future development and operation. Both municipalities have alternative views compared to academic theory and terminology, but excel in practice where their strengths are present. We conclude that both municipalities are achieving good results in spite of different approaches, but that they should re-evaluate how they identify and categorize the available strategies. The municipalities also have the advantage of learning from each other or collaborating more closely, in which we give further recommendations and future prospect.