Search

Den dominerende batteriteknologien på markedet i dag er litium ione (Li-ion) batterier. De har lenge dominert batterimarkedet, og spesielt innen forbrukselektronikk er bruken av Li-ion batterier utbredt. Men teknologien er ikke like utbredt innen energilagring og transport, mye på grunn av at Li-ion batterier ikke har høy nok energitetthet, ikke er trygge nok og at kostnadene knyttet til materialer og produksjon er for høye. Verdens energibehov er stadig økende, og for å kunne møte morgendagens energibehov, er det nødvendig å utbedre Li-ione batteri teknologien, slik at de kan lagre større energimengder, men også være trygge og billige å produsere. I dagens Li-ion batterier brukes grafitt, et trygt materiale med lang levetid, som anodemateriale. Til tross for de gode egenskapene, har grafittanoder for lav energitetthet til å møte fremtidens behov for energilagring. Et lovende materiale som kan erstatte bruken av grafitt er silisium. Silisium er billigere og tryggere og har en teoretisk kapasitet som er 10 ganger høyere enn grafitt. Det er likevel noen utfordringer knyttet til bruken av silisium. Den største utfordringen er at silisium gjennomgår store volumendringer under litiering og delitiering, noe som fører til dannelsen av et tykt "solid electrolyte interface" (SEI) lag. Et tykt SEI lag fører til høye irreversible tap av kapasitet fordi mye litium blir konsumert i dannelsen av dette laget. En mulig løsning på denne utfordringen er å teste ulike sammensetninger av elektrolytter, ulike salter og additiver som bidrar til dannelsen av et mer stabilt og fleksibelt SEI lag. Li-saltet lithium bis(fluorosulfonyl)imide (LiFSI) har vist seg å fungere godt med silisium anoder og bidra til dannelsen av et mer stabilt SEI lag. LiFSI fungerer derimot ikke så bra med NMC katoder, da saltet korroderer strømsamleren av aluminium som katoden er støpt på. For å virkeliggjøre bruken av elektrolytter basert på LiFSI salt i fullceller med silisium anoder og NMC katoder må man unngå problemet med korrosjon av aluminium. Dette prosjektet forsøker å finne elektrolytter som passiverer aluminium og samtidig er kompatible med både silisium anoder og NMC-442 katoder. I en elektrolytt bestående av 1M LiFSI i etylenkarbonat:propylenkarbonat:dietylkarbonat (EC:PC:DEC) (1:1:3 i wt%) med 5wt% fluoroetylenkarbonat (FEC) og 1wt% vinylkarbonat (VC) ble det tilsatt 0.2M av tre ulike boratsalter, da disse tidligere har vist seg å passivere aluminium. Salt additivene var lithium bis(oxalate)borate (LiBOB), lithium tetrafluoroborate (LiBF4) og lithium difluoro(oxalate)borate (LiDFOB). Halvceller med Li/Al ble laget med de tre elektrolyttene med salt additiver, i tillegg til med en ren LiFSI elektrolytt. Cellene gjennomgikk så syklisk voltammetri (CV) for å undersøke om elektrolyttene passiverte eller korroderte aluminium elektrodene. LiFSI/LiBF4 og LiFSI/LiDFOB elektrolytter viste klart best evne til å passivere aluminium, og strømmene målt i CV eksperimentet var neglisjerbare. Aluminium elektrodene ble karakterisert med Scanning Electron Micrscopy (SEM) og Energy-Dispersive X-ray Spectroscopy (EDX) etter CV eksperimenter, og resultatene kunne bekrefte at et tynt, homogent passiverende sjikt ble dannet på elektrodene der LiFSI/LiBF4 og LiFSI/LiDFOB elektrolytter ble brukt. LiFSI/LiBF4 og LiFSI/LiDFOB elektrolytter ble videre testet i halvceller med Si anoder og NMC-442 katoder og prestasjonen deres sammenlignet med den rene LiFSI elektrolytten. Alle elektrolytter fungerte bra med Si anoder, men LiFSI/LiDFOB elektrolytten utmerket seg ved å vise litt bedre stabilitet etter 100 sykler. Karakterisering med Focused Ion Beam (FIB), SEM og X-ray Photoelectron Spectroscopy (XPS) etter sykling viste at SEI laget dannet med LiFSI/LiDFOB elektrolytt var porøst med høy andel av organiske komponenter, mens SEI laget dannet med LiFSI/\\LiBF4 elektrolytt var kompakt med høy andel av uorganiske komponenter. Ingen av de LiFSI baserte elektrolyttene fungerte bra med NMC-442 katoder i knappeceller og LiFSI/LiBF4 og LiFSI/LiDFOB elektrolyttene forhindret cellene fra å lade opp til 4.3V. Da cellene ble åpnet etter sykling, viste det seg at stålet i knappecellen var kraftig oksidert og et tykt, mørkt lag var dannet på anoden av Li metall. Poseceller ble laget for å unngå problemet med korrosjon av stål. LiFSI/LiBF4 og LiFSI/LiDFOB elektrolyttene fungerte bra i NMC-442 poseceller den første sykelen, som ble gjort med en C-rate på C/10, men sviktet raskt da C-raten økte til 1C. I tillegg ble en posecelle med en LiFSI elektrolytt uten tilsatt FEC laget, og denne syklet nokså bra for 50 sykler. I videre arbeid anbefales det å se nærmere på om det finnes en ideell mengde FEC som fungerer bra med NMC katoder og videre forsøk i celletyper der korrosjon av stål unngås. Lithium ion batteries (LIBs) have for long been the dominant battery technology for small electronic devices. However, as the world is facing higher energy demands, the need for energy storage in large quantities is also rising. To meet these demands, improvements in the energy density and safety of LIBs, as well as lowering their cost, is required. Graphite anodes are commonly used in LIBs, due to their long cycle life and low cost, but the energy density of graphite anodes is not sufficient to meet the future requirements for energy storage. To replace graphite, silicon is a highly promising material, due to its low cost, safety and high theoretical capacity. Despite its promising potential, silicon suffers from large volume changes during lithiation and delithiation, which leads to the formation of a thick solid electrolyte interface layer (SEI). A thick SEI layer is undesirable as it posses low ionic conductivity and leads to large irreversible capacity losses. Different measures have been taken to minimize the negative effect of the volume changes. One possible solution is to tailor the electrolyte with different salts and additives that provide a more stable and flexible SEI layer. A promising electrolyte salt for this purpose is lithium bis(fluorosulfonyl)imide (LiFSI), which on many areas outperforms the more commonly used lithium hexafluorophosphate (LiPF6) when used with silicon anodes. Although the LiFSI salt has been shown to work well with anode materials, some challenges arises when used with cathode materials, as the presence of LiFSI salt leads to severe corrosion of the Al current collector that the cathodes are casted onto. In order to facilitate the use of LiFSI based electrolytes in full cell configurations with Si anodes and NMC cathodes, the issues regarding corrosion of the Al current collector must be addressed. This project aims at finding LiFSI based electrolytes that prevent corrosion of the aluminum current collector, while at the same time showing good cycling performance with silicon anodes and NMC-442 cathodes. Three different borated salt additives that have previously been shown to inhibit corrosion of the Al current collector in LiFSI electrolytes, were added to an electrolyte consisting of 1M LiFSI in ethylene carbonate:propylene carbonate:diethyl carbonate (EC:PC:DEC) (1:1:3 by wt%) with 5wt% fluoroethylene carbonate (FEC) and 1wt% vinylene carbonate (VC). The salt additives were lithium bis(oxalate)borate (LiBOB), lithium tetrafluoroborate (LiBF4) and lithium difluoro(oxalate)borate (LiDFOB) and were added in concentrations of 0.2M to the LiFSI electrolyte. Li/Al half cells were first assembled with the three different electrolytes containing additives and with a pure LiFSI electrolyte. The cells then underwent cyclic voltammetry (CV) experiments to study the passivation/corrosion behavior of the electrolytes. The LiFSI/LiBF4 and LiFSI/LiDFOB electrolytes resulted in the best passivation behavior, as the CV measurements resulted in negligible currents. Characterization of the Al electrodes post cycling with Scanning Electron Microscopy (SEM) and Energy-Dispersive X-ray Spectroscopy (EDX) confirmed that a thin, homogeneous passivation layer had formed on the electrodes cycled with LiFSI/LiBF4 and LiFSI/LiDFOB electrolytes. The LiFSI/LiBF4 and LiFSI/LiDFOB electrolytes were then used in half cells with Si anodes and NMC-442 cathodes and their performance compared to the pure LiFSI electrolytes. All electrolytes performed similar with Si anodes, with the LiFSI/LiDFOB electrolyte showing slightly better performance after 100 cycles. Post-mortem studies with Focused Ion Beam (FIB), SEM and X-ray Photoelectron Spectroscopy (XPS) were performed on the cycled anodes to investigate the SEI layer. It was concluded that the SEI layer formed with the LiFSI/LiDFOB electrolyte was highly porous and organic, while the LiFSI/LiBF4 electrolyte resulted in a more compact and inorganic SEI layer. None of the electrolytes cycled well with NMC-442 cathodes in coin cells. It was observed that the LiFSI/LiBF4 and LiFSI/LiDFOB electrolytes prevented the cells from reaching the set charge potential of 4.3V. Disassembly of the coin cells revealed that severe corrosion of the coin cell steel case had occurred, and that a thick brown/black surface layer had formed on the Li metal anode. Pouch cell experiments were conducted in order to exclude the possibility of steel corrosion. The LiFSI/LiBF4 and LiFSI/LiDFOB electrolytes performed well on the first cycle done at a C-rate of C/10, however, they quickly failed at a C-rate of 1C. A cell with a LiFSI electrolyte without FEC was assembled, which cycled fairly well for 50 cycles. Further work should therefore look into the effect of different amounts of FEC in the electrolyte, as well as further testing of these borated salt electrolytes in cell types where steel corrosion is avoided.

Despite positive results from the use of dreams in psychotherapy and for personal growth, research regarding the relationship between waking life and dreams of patients with mental disorders is relatively scarce. The present paper reviews the existing literature on dreams of psychiatric patients in order to identify the continuities and discontinuities between the dreams and the waking life psychopathology of these patients. The findings demonstrate that several aspects of the waking life psychopathology of the patients show both continuity and discontinuity in dreams. An example of continuity is eating disordered patients dreaming more of food than healthy controls. An example of discontinuity is less traumatic or depressive content in dream reports of depressed than non-depressed. The results indicate that a more specific and comprehensive definition of continuity is needed, and that more attention must be granted to the phenomenon of discontinuity. Furthermore, assessments of specific symptoms should compliment the patients’ diagnoses for comparisons with dreams to be meaningful.

Rapporten byrjar med å gje ei oversikt over eksisterande kunnskap på områda relatert til bruken av homo- og horerelaterte skjellsord. Denne delen inkluderer blant anna studiar som ser på førekomstar, konsekvensar og moglege årsaker til at ungdom brukar denne type skjellsord. Målet med intervensjonsstudien var å evaluere lærarane og rektorane sine erfaringar med tiltaka frå lærarrettleiinga: ”Nei til ”Homo!” og ”Hore!” i ungdomsskulen” (Slåtten, Anderssen & Holsen, 2009). Tiltaka som vart evaluerte i den føreliggjande rapporten hadde følgjande målsettingar: - At lærarane stiller seg positive til å etablere ein policy om nulltoleranse mot bruken av homo- og horerelaterte kallenamn, samt retningslinjer for korleis lærarane skal handtere bruken av desse typane skjellsord. - At lærarane skal rapportere at dei har betre kompetanse i å slå ned på bruken av homo- og horerelaterte kallenamn, samt at dei kjenner seg betre i stand til å forklare elevane kvifor denne type språkbruk er uakseptabel. - At lærarane i klassen skal ta opp tema som kjønnsrelatert mobbing, homofobisk erting, seksuell trakassering, bruken av homo- og horerelaterte kallenamn, samt konsekvensane av å kalle nokon disse kallenamna. - At lærarane grip inn kvar gong dei høyrer ein elev kalle ein annen elev homo- eller horerelatert kallenamn. Totalt 17 ungdomsskular frå Hordaland, Oslo og Akershus sa ja til å delta i intervensjonsstudien. Lærarane frå intervensjonsskulane vart presentert for ei lærarrettleiing om førebygging og handtering av homo- og horerelaterte skjellsord, og vart vidare oppfordra til å implementere tiltaka dei vart introduserte for ved dei enkelte skulane. Seks av skulane vart trekte til å vere med i kontrollgruppa og vart såleis ikkje presenterte for lærarrettleiinga. Me ba lærarane om å fylle ut eit spørjeskjema i forkant og fire månadar etter at lærarrettleiinga blei presentert. Representantar frå Skeiv Ungdom Bergen og Skeiv Ungdom Oslo /Akershus presenterte lærarrettleiinga. Dei hadde i forkant fått opplæring i å presentere tiltaka. Totalt 283 lærarar deltok i grunnlagsmålinga, medan 114 lærarar deltok i både grunnlagsmålinga og oppfølgjarundersøkinga. Resultat: - Lærarane som var til stades då lærarrettleiinga vart presentert, greip oftare inn når dei høyrde elevar bruke nokre typar homorelaterte, (men ikkje horerelaterte) skjellsord, og fleire lærarar tok opp konsekvensane av å kalle nokon homorelaterte skjellsord etter å ha delteke i intervensjonen. - Intervensjonen førte ikkje til at lærarane syntest dei hadde fått auka kompetanse kring tematikken som vart teke opp i intervensjonen. - Blant lærarane som deltok i intervensjonen, var det ein større del som rapporterte at skulen deira har ein policy om nulltoleranse mot homo- og horerelaterte skjellsord. For å kartleggje i kva grad rektorane hadde implementert tiltaka på skulenivå, og deira erfaringar med tiltaka, vart rektorane ved intervensjonsskulane spurte om å delta i eit telefonintervju. Åtte av dei ti rektorane frå intervensjonsskulane takka ja til å delta. Resultat: - Rektorane hadde i liten grad implementert tiltaket som handlar om å innføre nulltoleranse mot bruken av homo- og horerelaterte skjellsord, og inkludere dette i skulen sin handlingsplan mot mobbing. - Majoriteten av rektorane meinte at det generelle mobbearbeidet var tilstrekkeleg i arbeidet for å førebygge og handtere homo- og horerelaterte skjellsord, og at det ikkje var naudsynt med eigne tiltak som handla spesifikt om homo- og horerelaterte skjellsord. På bakgrunn av denne evalueringa vil me anbefale at ungdomsskular bruker tiltaka for førebygging og handtering av homo- og horerelaterte kallenamn saman med eit allereie etablert anti-mobbeprogram. Vidare vil me anbefale at utviklarar av anti-mobbeprogram inkluderar førebygging og handtering av homo- og horerelaterte kallenamn som ein del av deira anti-mobbe strategi.

Dette er ei lærarrettleiing for lærarar i ungdomsskulen om førebygging og handtering kjønnsrelatert mobbing, homofobisk erting, og seksuell trakassering. Prosjektet er finansiert og utforma på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Delar av rettleiinga er henta frå rapporten ”Førebygging og handtering av homofobisk erting i ungdomsskulen” av Slåtten, Anderssen og Holsen (2008). Lærarrettleiinga har til hensikt å hjelpe norske skular til å innfri kravet frå Opplæringslova og Mobbemanifestet om å skape trygge læringsmiljø, og gripe inn når elevar vert utsette for bruk av krenkande ord. I det oppdaterte mobbemanifestet frå 2006, og i Manifest mot mobbing 2009 – 2010 vert det i tillegg presisert at homofobi skal takast alvorleg. Lærarrettleiinga er primært forankra i Opplæringslova sitt krav om at personalet og leiinga har drøfta seg fram ei felles haldning, slik at dei reagerer likt ovanfor trakasserande språkbruk. Vidare er lærarrettleiinga forankra i læreplan for norskfaget for ungdomstrinnet der det heiter at elevane etter 10. årstrinn skal kunne drøfte korleis språkbruken kan virke diskriminerande og trakasserande.

Denne reviderte rapporten byggjer på rapporten ”Førebygging og handtering av homofobisk erting. Oversikt og forslag til tiltak” (2007) som vart utarbeida av forskarassistent Hilde Slåtten, førsteamanuensis Norman Anderssen og førsteamanuensis Elisabeth Fosse, utgjeven av Avdeling for samfunnpsykologi ved Universitetet i Bergen (Slåtten, Anderssen, & Fosse, 2007). Delar av denne reviderte rapporten er direkte henta frå den fyrste rapporten medan andre delar er nye. Den reviderte rapporten byggjer òg på eit utprøvingsprosjekt ved tri ungdomsskular, og lærarane sine kunnskapar og erfaringar med å prøve ut dei føreslåtte tiltaka frå den første rapporten. Homofobisk erting er ei særskilt form for erting der ungdom brukar ord og uttrykk om homoseksualitet for å kritisere, rakke ned på eller for å uttrykke noko som er teit, dumt, sprøtt, dårleg eller ukult. Sjølv om erting med homo-ord (til dømes ”homo”, ”homse”, ”lesbe”) kan vere vennlegsinna, ligg det likevel ei underforstått tyding av negativitet knytt til homoseksualitet i denne forma for ordbruk, og ertinga vert difor som regel oppfatta negativt. Å tillate negative kommentarar med homo-ord i skulen utgjer eit viktig vilkår for at negative haldningar til lesbiske og homofile skal få leve vidare blant barn og unge. Homofobisk erting råkar alle. Homofobisk erting inneber at mange slags relasjonar til medelevar av same kjønn direkte og indirekte vert blinka ut, sett ned på og gitt status som potensielt urovekkjande. På den måten verkar homofobisk erting disiplinerande og avgrensande på ein negativ måte for alle elevar. Sjølvsagt er homofobisk erting spesielt vanskeleg for dei elevane som allereie i ung alder identifiserer seg som lesbiske og homofile. Eit miljø som tillet homofobisk erting vil òg råke elevar som seinare vil sjå seg som homofile og lesbiske, og det vil råke elevar med foreldre, sysken og andre nære personar som er homofile eller lesbiske. I følgje Opplæringslova og Kunnskapsløftet er skulane plikta til å skape trygge læringsmiljø og gripe inn når elevar vert utsett for krenkande ord. Siste versjon av Mobbemanifestet seier at skulane skal medverke til at ungdom ikkje vert utsett for homofobi. Lærarar har særs gode føresetnader for å førebyggje og handtere homofobisk erting sidan dei dagleg profesjonelt må forhalde seg til alle slags samhandlingar og konfliktstoff knytt til elevane sin kvardag. Men dei fleste lærarane har ikkje spesiell opplæring i emnet homonegativisme, og dette er ei utfordring. Vidare er skulekvardagen til lærarane svært travel og fylt opp med mange og konkurrerande prosjekt og oppgåver, og det er lite tid for nye og tidkrevjande tiltak. Tiltaka som vert beskrive i denne rapporten, er difor utvikla slik at dei krev lite tid og pengar. Fyrst og fremst er det aktuelt å innlemme førebygging og handtering av homofobisk erting i skulen sin handlingsplan mot mobbing og i skulen sine eksisterande faglege opplegg. Tiltaka vart fyrste gongen presenterte i rapporten ”Førebygging og handtering av homofobisk erting i ungdomsskulen; oversikt og forslag til tiltak”, og vart hausten 2007 prøvde på til saman tri ungdomsskular i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Lærarane sine kunnskapar og erfaringar med implementeringa av tiltaka vart så brukte til å revidere og vidareutvikle tiltaka, slik at dei passar til norske ungdomsskular. Tiltaka me legg fram i denne reviderte rapporten er: 1. Etablere nulltoleranse mot homofobisk erting og inkludere dette i skulen sin handlingsplan mot mobbing 2. Byggje og nytte kompetanse blant lærarane i handtering av homofobisk erting 3. Auke bevisstheita om homofobisk erting blant elevane 4. Ta avstand frå og slå ned på homofobisk erting Dette er ein rapport som Barne- og likestillingsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har finansiert, med Unifob Helse som prosjektansvarleg institusjon.

Elisabeth Fosse og Ingrid Holsen beskriver hva problembasert læring (PBL) er og hvordan denne pedagogikken er tatt i bruk i to masterprogrammer ved HEMIL senteret. De har foretatt forskningsintervjuer med studenter og lærere som har deltatt i de PBL-baserte studiene, og de rapporterer utførlig fra disse to undersøkelsene. Deres rapport er spesielt interessant for fag som ønsker å se nærmere på PBL som læringsform.