Search

NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.

NIBIO har på oppdrag av Lier kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av Vestmarka bestandsplanområde (Lier, Asker og Bærum kommuner) sommeren 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Vestmarka hadde svært lav tetthet av beite-trær sammenliknet med andre områder i Sør-Norge, med vinterbeite til bare 1/3 så mange elg som snittet. Bjørk utgjorde nesten alt tilgjengelig buskbeite, dernest selje, samt annet lauv som normalt ikke utgjør stor del av elgens matfat (or, varmekjære treslag). Furu var av svært lav forekomst. Det er usikkert om fraværet av lauvoppslag til dels skyldes noe ved jordsmonnet, men intens husdyrbeiting og lukkede granbestand er klart medvirkende faktorer. I dag er hogstflatene dominert av tett grasmatte, som ikke gagner elgen. Av hensyn til elgbeite anbefaler vi at skogen holdes tilstrekkelig lysåpen i hele rotasjonsperioden for å øke dekningen av blåbær. Det vil også redusere grasdekke på nye hogstflater, som sammen med intens husdyrbeiting hemmer lauvoppslag. Alle våre indekser på beitepress tilsier at vinterbestanden av elg i Vestmarka per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrense. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk i Vestmarka. Vi har estimert beitenes bæreevne til å være maks o.4 elg/km2 (vinterbestand), noe som er rekordlavt for Sør-Norge. Sett-elg data for området er usikre, men sammen med fellingstall indikerer de at bestanden etter jakt siste 5 år har vært betydelig høyere: mellom 0.7 og 1.8 elg/km2.

NIBIO har på oppdrag av Stjørdal kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juli 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at den totale tettheten av beite-trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) var over snittet for våre øvrige takster i Sør- og Midt-Norge. Mengde beitbar biomasse (årsskudd) var bare halvparten så stor i indre som i ytre sone (skille mellom soner satt fra Skjelstadmarka i nord til Elvran i sør). Ytre sone hadde mer biomasse enn snittet i øvrige takster, mens indre sone hadde betydelig mindre enn snittet. Bjørk utgjorde nesten alt buskbeitet i indre sone, mens det i ytre sone også var en del selje og furu. Tilbudet av viktig feltsjikt (blåbær, høge urter og til dels bregner) var høyest i lavereliggende skog, uavhengig sone. Av hensyn til elg anbefaler vi at disse delene av skogen holdes tilstrekkelig lysåpne gjennom hele skogens rotasjonsperiode. Alle våre indekser på beitepress tilsier at elgbestanden i Stjørdal per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrenser. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk. Vi har estimert ernæringmessig bæreevne til å være maks 1.3 elg/km2 i ytre sone, og bare halvparten i indre: 0.7 elg/km2. Vi anbefaler å holde bestanden under maks en periode for å la beitene hente seg inn. Sett og felt elg data indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært en del høyere enn maks: om lag 1.5 elg/km2. Det kan likevel se ut som kommunen er i ferd med å få snudd trenden i tide, da pilene for elgtettheten peker i riktig retning og beiteplantene fortsatt produserer rimelig bra.

Nygård, T. 2020. Undersøkelse av eventuell forekomst av hønsehauk i skog ved Brønnøy kalk AS. NINA Rapport 1866 Norsk institutt for naturforskning. En skog som ligger helt inntil kalkbruddet til Brønnøy Kalk AS i Brønnøy kommune ble i juli 2020 undersøkt for eventuell forekomst av hønsehauk Accipiter gentilis. Skogen hadde delvis urskogspreg, og var typisk gammel granskog i hogstklasse 5. Det ble funnet et hønsehaukreir ca. 220 meter fra planlagt veitrase. Reiret hadde ikke vært i bruk på en tid, men det ble funnet byttedyr-rester ved foten av treet. En kan ikke utelukke at det fantes alternative reir i denne skogen. Det ble ikke påvist hønsehauk under befaringen, på tross av at det ble spilt av varsellyd av hønsehauk jevnlig. Det er påvist at hønsehauken kan være fraværende i mange år for så å komme tilbake og hekke, så framt skogen er intakt. Det frarådes derfor at denne skogen, som er administrativt vernet av Brønnøy kommune, blir utsatt for det planlagte inngrepet. Nygård, T. 2020. A survey of possible occurrence of Goshawk in a forest at Brønnøy kalk AS. NINA Report 1866. Norwegian Institute for Nature Research. A forest situated right next to the limestone quarry of Brønnøy Kalk AS in Brønnøy municipality was surveyed in July 2020 for possible occurrence of goshawk Accipiter gentilis. The forest had partly a primeval forest character, typically an old. spruce forest. A goshawk nest was found about 220 meters from the planned road route. The nest had not been in use for some time, but prey remains were found at the base of the tree. It cannot be ruled out that there were alternative nests in this forest. No goshawk was detected during the inspection, despite the fact that warning sounds of goshawk were played regularly from a mobile device. It has been proven that the goshawk can be absent for many years and then come back and nest, as long as the forest is intact. It is therefore strongly recommended that this forest, which is administratively protected by Brønnøy municipality, should not be exposed to the planned intervention, but stay intact.

Bergan, M.A. & Aanes, K.J. 2020. Vannøkologiske undersøkelser i sidevassdraget Lynga til Gaula i Trøndelag. Undersøkelser av kvikksølv i sediment, bunndyrfauna og ungfisk i 2020 etter hogst og nydyrking av myr i øvre del av nedbørfeltet. NINA Rapport 1911. Norsk institutt for naturforskning. NINA gjennomførte i 2020 undersøkelser av vannmiljøet i Lynga, som er et sidevassdrag med bestander av laks og sjøørret i Gaulavassdraget ved Lundamo. Bakgrunnen for undersøkelsene var et pålegg om å kartlegge eventuell risiko for forurensning, etter at det var utført ulike aktiviteter i nedbørfeltet i 2019. Ungfiskundersøkelser høsten 2020 viste en positiv tendens og utvikling i ungfiskbestanden i vassdraget. I tillegg til en fåtallig bestand av laksunger i nedre deler av Lynga, er det en tallrik ørretbestand med ungfisk av flere aldersklasser og lengdegrupper nedstrøms naturlig vandringsbarriere. Ungfiskbestanden har en kraftig dominans av årsyngel, mens det er et lite innslag av individer lengre enn 13 cm. Begge disse forholdene tilsier at ørretbestanden har et stort innslag av sjøvandrende individer. Registreringer av gytegroper viste god gyteaktivitet på høsten 2020, med i størrelsesorden 20-30 registrerte gytegroper. De viktigste gyteområdene er knyttet til bekkepartier i øvre del av anadrom strekning, som også har mest intakt vassdragsnatur, i nærheten av naturtilstand. Bekkebunnen på anadrom strekning var mer nedslammet høsten 2020 enn i tidligere år, noe som kan relateres til perioder med økt partikkelbelastning. Lynga hadde høsten 2020 et stort artsmangfold av bunndyr på hele bekkestrekningen ned til Gaula, med høy bunndyrproduksjon og et betydelig innslag av hensynskrevende taksa. Det er en viss reduksjon i tilstand som kan knyttes til partikkelforurensning og nedslamming. Likevel er miljømål med bunndyr som kvalitetselement fortsatt oppfylt, samtidig som bunndyr-samfunnet gir et tilfredsstillende næringstilbud for ungfisk av ørret og laks i vassdraget. Resultatene fra undersøkelsen av bekkesedimentene i Lynga viste lave konsentrasjoner av total kvikksølv og innhold av organisk materiale på alle stasjoner høsten 2020. Prøvene er samlet inn om lag ett år etter at skogsdriften var avsluttet, noe som kan ha påvirket resultatet. En eventuell lekkasje av Hg-forbindelser fra hogstområdet til vassdraget kan også ha fulgt med/hengt på humus-forbindelser i avrenningsvannet. Dette er svært fine organiske partikler som i liten grad vil kunne sedimentere i vannforekomster der vannet er i bevegelse, slik som i bekker og elver. Ut fra analyseresultatet så er det derfor vanskelig å si om aktivitetene i øvre deler av nedbørfeltet til Lynga (nydyrking og hogst) har påvirket vassdraget, og/eller vassdragsavsnitt i Gaula, med kvikksølv. Vi kan hverken fastslå eller anslå om, og i hvilken grad, kvikksølvtilførsel har funnet sted. Aktivitetene har trolig økt den «naturlige» avrenningen av kvikksølv noe fra området, uten at dette antas å ha hatt noen større påvirkning på biologiske forhold i Lynga eller hovedresipien-ten i Gaula nedstrøms samløpet. Samlet sett viser alle undersøkelser av fisk, bunndyr og sedimenter som ble gjennomført i 2020, at økt partikkelforurensning og nedslamming siden 2019 trolig ikke har hatt alvorlig negative effekter på rekruttering og gyting hos sjøørret og annet biologisk mangfold på kort sikt. Eventuelle langsiktige konsekvenser må fanges opp av framtidig overvåking. Resipientvurderinger av hele Lynga med tilsigsbekker tilsier at vassdragets resipientkapasitet og selvrensningsevne er godt på vei til å håndtere den økte partikkelforurensningen og nedslammingen som oppsto høsten 2019. For at denne situasjonen skal vedvare er det en forutsetning at det ikke skjer en økning i den samlete belastningen i årene som kommer.

Anvendelse av gravemaskinmonterte, bardunfrie taubaner er blitt mer vanlig i flere land. Under spesielle forhold har denne type taubane flere fordeler i forhold til ordinære kabelkraner med tårn. Spesielt det at en ikke behøver å bardunere gjør at en sparer tid og krefter ved montering av banen, noe som har stor betydning der hvor mengden tømmer for hvert enkelt oppsett er liten. Det at taubanen kan flyttes uten å måtte rigge ned er også en klar fordel der velteplassen har en begrenset størrelse eller der en lastebil skal passere velteplassen. Noen ganger må man grave ned jordanker eller bore ned fjellbolter for å feste bardunene på tradisjonelle taubaner. Andre ganger er terrenget så bratt at man ikke får de nødvendige 45 grader mellom tårn og bardun. Her har bardunfrie taubaner store fordeler. Muligheten til å bruke maskinen som gravemaskin er også en fordel. Det store antallet og ulike varianter av gravemaskiner, samt relativt lave investeringskostnader, gjør derfor dette til et interessant konsept. Denne rapporten diskuterer fordeler og ulemper med gravemaskinmonterte, bardunfrie taubaner ved ulike tekniske løsninger og utfordringer. Rapporten viser og diskuterer resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse som er gjennomført med 40 utvalgte deltakere som uttrykte sin mening om viktigheten av forskjellige funksjoner/løsninger på et slikt konsept. Resultatet fra undersøkelsen viste at det er mange ulike meninger, men også at det er noen få viktige funksjoner som alle er enige om nødvendigheten av. Rapporten inkluderer også oppsummeringer fra en studiereise til hhv. Japan og Skottland hvor formålet var spesifikt å se på disse bardunfrie maskinene. Dertil kommer en kort gjennomgang av beregninger på et maskinkonsept som ikke er realisert. Sist i rapporten finnes det en oversikt over aktuelle maskinkonsepter på markedet.

Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).

Emissions of greenhouse gases is accounted for and reported annually under the UNFCCC and the Kyoto protocol. In the current accounting system, emissions of CO2 from harvested wood products (HWP) are attributed to the year of harvest and the country of harvest. All harvested wood is thus assumed to be oxidised to CO2 in the year of harvesting, and no wood goes into long term storage. This is called the IPCC default approach. Much of the harvested wood will however be stored for a short or long period of time before it oxidises and this will cause a delayed emission of CO2. If more wood is stored than oxidised in a given year, harvested wood products will act as a sink and a removal of CO2 is recorded. However, if the consumption of wood decreases to a level below what is oxidised, harvested wood products will act as a source and emissions of CO2 is recorded. In Norway, as on many other countries, the stock of harvested wood products has been increasing for many years, and is likely to increase further. Including emissions/removals of CO2 from harvested wood products in the post Kyoto 2012 regime is under consideration by the UNFCCC, and in that context it is imperative to evaluate estimation models and approaches for the reporting/accounting (IPCC 2006a). The project received financial support from the Norwegian Pollution Control Authority (SFT).

Norsk: Undersøkelsen sammenligner skogsmaskinenes tidsforbruk ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS og snauhogst samt skader på gjenstående trær og terreng i fem forsøksdrifter i perioden august–mars. Selektiv hogst etter prinsippet KONTUS medfører at gjennomsnittsvolumet på de avvirkete trærne er høyere enn ved snauhogst. Det er ikke entydig at selektive hogster etter prinsippet KONTUS medfører høyere tidsforbruk på hogstmaskin. Denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å fastslå at hogstprisen skal økes ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS. Lastetraktoren har entydig et høyere tidsforbruk under lasting ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS og dette medfører at transportprisen bør være 5 kr/m3 høyere ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS enn ved snauhogst. Selektiv hogst etter prinsippet KONTUS kan medføre at det blir store skader på gjenstående trær. Mellom 8–26 prosent av de gjenstående trærne fikk skader. På fast skogsmark ble det ikke hjulsporskader, men relativt store hjulsporskader på skogsmark med liten bæreevne, selv om stikkveiene ble barlagt. English: This study compares the productivity of forestry machines used in clear cutting and selective cutting following the principle KONTUS in addition to damages on remaining trees and terrain in five different research operations during the period August to March. In selective cutting following the principle KONTUS the average volume of the produced trees are higher than compared to clear cutting. There is no clear result showing that selective cutting following the principle KONTUS gives higher cutting costs. The forwarder has lower productivity in selective cutting following the principle KONTUS and thus the transport cost is 5 NOK higher compared to clear cutting. There is registered much damage on remaining trees when selective cutting following the principle KONTUS is carried out on not frozen ground. 8–26 percent of remaining trees were damaged. There were registered no rut damages on dry forest ground with high carrying capacity, but many rut damages on forest ground with low carrying capacity even if the tractor roads were covered by branches.

God lønnsomhet med skjermstilling som hogst- og foryngelsesmetode har tidligere vist seg å være knyttet til vellykket etablering av naturlig foryngelse under skjerm, men også til skjermtrærnes verdiutvikling. Knyttet til sistnevnte forhold har man få norske undersøkelser å vise til. I en orienterende studie av hogstreaksjoner hos gjenstående trær i skjerm har vi analysert to granskjermer og ett urørt referansebestand i Mangen, Aurskog-Høland, Akershus. Feltene lå på høg granbonitet, G17-G19. Skjermene ble satt vinteren 1992/93, og våre målinger ble utført 12 år etter, høsten 2004. Ved hjelp av stubbemålinger, årringdata fra trær i skjermene og høydekurver for bestandene er vekstforløpet for trærne rekonstruert for å illustrere tilstanden rett før skjermhogsten og tilvekstutviklingen i årene etter hogst. Hogstreaksjonen i skjermene har vært god, diametertilveksten for skjermtrærne er på ca. 2,5 mm rett før hogst og øker til ca. 4-5 mm ti år etter hogst. I kontrollen har diametertilveksten i samme periode vært avtakende. Om lag 12 år etter at skjermen ble satt faller diametertilveksten tilbake til samme nivå trærne hadde rett før hogst. Vi har også foretatt noen enkle økonomiske kalkyler. I gjennomsnitt, med utgangspunkt i bruttoprisbetraktninger, har skjermtrærne forrentet sin verdi over 12 år med 3,5%, mens trærne i kontrollbestandet oppviser en forrentning på ca. 1,4%. Når det gjelder gjenvekstsituasjonen er det registrert hhv. 2400 og 3600 småplanter av gran (0,2 < h < 4 m) per hektar under de to skjermene. Dersom man forventer at halvparten av småplantene vil forsvinne ved hogst av skjermen vil gjenvekstsituasjonen kunne bli en kritisk faktor i neste omløp. Forutsettes det at skjermene får stå i fred fra vindfelling og at skjermhogsten utføres skånsomt indikerer studien at skjermstillingshogst på egnede steder kan være et lønnsomt alternativ i forhold til snauhogst og planting. En forutsetning om lite eller ingen stormfellingsskader erimidlertid neppe realistisk, og det er behov for en stor bredde av voksesteder å få utviklet risikomodeller som dekker behandlingsformen.

Undersøkelsen sammenligner skogsmaskinenes produksjon ved selektiv hogst og snauhogst samt skader på gjenstående trær og terreng. Selektiv hogst medfører at gjennomsnittsvolumet på de avvirkete trærne er høyere enn ved snauhogst. Det er ikke entydig at selektive hogster medfører høyere hogstkostnad. Lastetraktoren har lavere produksjon ved selektiv hogst og det medfører at transportkostnaden bør være 5 kr/m3 høyere for selektiv hogst enn for snauhogst. Selektiv hogst utenfor vinterperioden kan medføre at det blir store skader på gjenstående trær. Mellom 8-26 prosent av gjenstående trær fikk skader i fire forsøksdrifter i perioden august-oktober. På fast skogsmark ble det ikke hjulsporskader, men relativt store hjulsporskader på skogsmark med liten bæreevne, selv om stikkveiene ble barlagt. English: This study compares the productivity of forestry machines used in clear cutting and selective cutting following the principle KONTUS in addition to damages on remaining trees and terrain. In KONTUS cutting the average volume of the produced trees are higher than compared to clear cutting. There is no clear result showing that selective cutting gives higher cutting costs. The forwarder has lower productivity in KONTUS cutting and thus the transport cost is 5 NOK/m3 higher in KONTUS cutting compared to clear cutting. There is registered much damage on remaining trees when KONTUS cutting is carried out on not frozen ground. 8-26 % of remaining trees were damaged in four different research operations during the period August to October. There were registered no rut damages on dry forest ground with high carrying capacity, but many rut damages on forest ground with low carrying capacity even if the tractor roads were covered by branches.