Search

In this article, the authors explore the visual and auditive modes in a stop-motion animation movie created by six young children in collaboration with their teacher. Drawing on social semiotic multimodal perspectives as the theoretical framework, the authors apply the concepts of multimodal orchestration and multimodal ensemble to discuss the relationship between the modes. This study is a qualitative case study in which the movie and video recordings from the production are used as data. The findings indicate that the relationship between the modes is characterized by layers that partially interact; sometimes they do and sometimes they do not. The moving images form the basis, while the voiceovers and background music to a small extent deepen or nuance the visual mode. In the article the authors question whether the sequential design of the digital apps used in the production of the movie may have contributed to this partial interaction between the modes.

This paper presents the study protocol for a research project assessing the appropriateness of picture book apps in shared reading with young children. An intervention study was carried out insixECECinstitutions,comparingteachers’(N=12)andchildren’s(N=72;M=57.2months) engagement during reading with print books and apps. The study has a mixed methods design, supplementing video data with questionnaires, focus group interviews, and reflection logs. Aiming for an ecologically valid setting, the reading is carried out with groups of children. Outcome measures include verbal and nonverbal engagement during reading. Results are relevant to teachers, teacher education, policy makers, and researchers interested in the impact of digital technologies on reading with young children.

PhD thesis in Reading research Arbeidet med avhandlingen er basert på muntlige fortellinger fra 35 barn. Fortellingene er fortalt med utgangspunkt i den ordløse bildeboka Frog, where are you? (Mayer, 1969). Alle barna har fortalt to ganger: første gang mot slutten av deres siste år i barnehagen, og andre gang i slutten av 1. klasse. Det empiriske materialet består dermed av i alt 70 muntlige barnefortellinger. Fortellingene er tatt opp på video, og i første omgang analysert i overensstemmelse med en metodologi som er utviklet og etablert rundt fortellinger basert på den nevnte bildeboka – Frog story-metodologien. I andre omgang er fortellingene analysert med henblikk på å supplere dette analyseapparatet med en rekke narrative grunnkomponenter som ikke er involvert i den strukturalistiske forskningstradisjonen som Frog storymetodologien er en del av. Et overordnet spørsmål er: Hvilke trekk, ut over det strukturelle og syntaktiske, finnes i prosjektets empiriske materiale? Fortellingenes egenart har påvirket spørsmålene som blir stilt i de tre artiklene som avhandlingen omfatter. Alle artiklene relaterer til forskningsprosjektet som et hele: Å utforske 6- og 7-åringers språkbruk i fortellinger for å identifisere faktorer som influerer på utviklingen av barnas narrative kompetanse. Det er store variasjoner i barnas fortellinger, og for å ivareta den rikdommen som finnes, er det et behov for ulike måter å beskrive barns lingvistiske og narrative ferdigheter på.

Hva forteller barn er viktig for dem det første halve året i skolen? Målet med denne problemstillingen er å få tak i førsteklassingers erfaringer og tanker om hva som er viktig for dem når de begynner på skolen, slik at vi kan utforske deres muligheter for aktørskap. Tidligere forskningskartlegginger, samt vårt eget litteratursøk, viser at det er lite forskning som undersøker barns eget perspektiv på skolen. At barna er kompetente til å reflektere over og vurdere sin egen livssituasjon, er grunnleggende for arbeidet med masteroppgaven. Jordet (2020) sin anerkjennelsesteori for skolen står derfor sentralt. Nettopp fordi det er barnas tanker og erfaringer som er omdreiningspunktet for oppgaven, er den teoretiske tilnærmingen bred. Datagrunnlaget for oppgaven er samlet inn i førsteklasse ved to skoler. Barna har hatt rollen som medforskere og eksperter på feltet. Den metodiske tilnærmingen er fotosamtale, der barna i grupper på to eller tre, har fotografert det de opplever som «det beste» ved skolen. Det ble gjort opptak av barnas forhandlinger om hva som skulle avbildes og presentasjoner av bildene som ble tatt. Opptakene er transkribert, og sammen med bildene, utgjør dette oppgavens datagrunnlag. For å komme så nært opp til barnas egne meninger som mulig, ble det benyttet en empirinær koding, som deretter ble tematisert i fire kategorier: steder, materiell, relasjoner og handlinger. Resultatene viser at førsteklassingene liker å bli utfordret, lære nye ting og at de ser positivt på flere av skolens literacypraksiser. En forutsetning for dette er at aktivitetene oppleves som meningsfulle og lystbetonte, og at barna opplever mestring. Stedene og materiellets muligheter for handlinger, samvær med jevnaldrende og lærerens tilrettelegging, er av avgjørende betydning for om barna posisjonerer seg som aktører. Barna gav uttrykk for at det er viktig for dem «å gjøre» framfor «å høre», og at de også har et behov for «bare å være» framfor «bare å lære». Barns ulike oppfatninger og preferanser viser også hvor viktig det er å lytte til barna for å få forståelse for hva som bidrar til å skape engasjement i skolen. Lekende tilnærminger ser ut til å være å foretrekke dersom barna skal føle seg anerkjente i skolen.

I denne studien setter jeg lys på barnehagelærerens erfaringer med bruk av Rutineheftet i overgangen mellom barnehage, skole og SFO. Rutineheftet er et verktøy som er utviklet i en bestemt kommune og brukes aktivt gjennom det siste året i barnehagen. Bakgrunn for valgt tema, tar utgangspunkt i min erfaring med en gutt jeg kaller for Ask. Han har nettopp begynt i første klasse, og jeg har undret meg over hvordan det gikk med Ask på skolen? Og hvilke rutiner brukes i overgangen mellom barnehage og skole? Formålet med oppgaven er å generere kunnskap og fylle inn et kunnskapshull om rutiner for overgangen. Studien er kvalitativ og gruppesamtale som metodologisk tilgang er benyttet. Jeg har gått inn i studien med et sosialkonstruktivistisk læringssyn og jeg har en abduktiv og hermeneutisk tilnærming. Sentrale begreper som har relevans for oppgaven er utdypet gjennom tilknytningsteori, teorimodell for overgang, ledelse av endringsarbeid og Bronfenbrenners økologiske teori. Av tidligere forskning viser jeg et utvalg av studier som setter lys på overgangen mellom barnehage og skole. Barnehagelærernes refleksjoner rundt erfaringer med Rutineheftet har blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse og strukturert i tre hovedtemaer: 1) barns behov for trygghet, 2) å skape sammenheng og 3) sammen om et felles mål. Resultatene fra studien viser at overgangen til skole er en prosess, som forutsetter at de ulike aktørene har en felles forståelse for hensikten med samarbeidet, og at forventninger og rolleavklaring er avgjørende for et godt samarbeid. In this study, I examine kindergarten teachers experience with the use of a routine booklet in the transition between educational stages. The routine booklet is a tool that has been developed in within a specific municipality and is in active use in the last year of kindergarten. The inspiration for this study comes from my own experience with a boy Ask. He had just started in first grade, and I was wondering how he was faring in school and what routines are used in the transition between kindergarten and school. The intention behind this study is to generate knowledge and fill in a gap on the subject of routines in the transition between educational stages. The study is qualitative and group discussion as a methodological approach is used. I entered the study with a social constructivist view of learning, along with an abductive and hermeneutic approach. Terminology relevant to the study are elaborated with the help of a theories such as attachment theory, theory model for transition, management of change work and Bronfenbrenner's ecological systems theory. In my study I include past research on the subject of safe transition between educational stages. Kindergartens teachers reflections about the routine booklet has been analysed with the help of thematic analysis and centres around three main subjects. 1) Children’s need for safety, 2) to create coherence and 3) cooperation towards a common goal. The results from the study show that the transition to school is a process, which entails that the different individuals involved in the process have a common understanding of the purpose of the collaboration, and that expectations and role clarification are important for the collaboration.

Norske lærere er ikke pålagt å gi elevene lekser/leselekser. I en tid med mye fokus på leksefrihet gjennom media ønsker jeg å finne ut hva slags leselekser elevene får, og hva som er gode leselekser. Er leseleksene vi gir tuftet på bevisste valg eller bare på skolens slik gjør vi det her? Formålet med studien er å sette i gang felles refleksjoner rundt læreres yrkesutøvelse av denne delen ved skolearbeidet. Problemstillingen i studien er todelt og lyder: Hva slags leselekser gir lærerne til elevene på 4. – 7. trinn? På hvilken måte er leseleksene forankret i kunnskap? Det teoretiske rammeverket for studien består av både eldre og nyere forskning på lekser generelt. Cooper (1989 og 2006) står sterkt i internasjonal forskning på lekser, og her hjemme er Holte sin rapport fra 2016 sentral. Den ferskeste er likevel rapporten fra Trondheim kommune sitt samarbeid med NTNU fra 2021 som ser på holdninger til lekser. For å kontekstualisere forskningen til leselekser har jeg også med teori om lesing og literacy. For å finne svar på disse spørsmålene har jeg anvendt både kvantitative og kvalitative data. Jeg foretok en dokumentanalyse av ukeplaner samlet inn over en periode på 12 uker for å se hvilke leselekser lærerne gav. Dette ble fulgt opp av fokusgruppeintervjuer med kontaktlærere fra de samme klassetrinnene for å finne ut hva som var tankene bak de skriftlige planene. Funnene i studiens dokumentanalyse viser at lærerne i hovedsak gir tre ulike leselekser: 1) Lese 15-20 minutter i en selvvalgt bok hver dag. 2) Lærer velger en tekst fra felles lesebok som alle elevene leser. 3) En kombinasjon av å lese i selvvalgt bok og en tekst lærer velger. I tillegg gis det ofte en lesebestilling der lærer står for valget av tekst. Funnene fra fokusgruppeintervjuene viser at lærerne har mål for leseleksene og at leseleksene er i tråd med hva teori og forskning sier. Disse målene kommuniseres ikke nødvendigvis til elever og foreldre. Implikasjoner av dette er at både elevene og foreldrene må få del i denne tause kunnskapen, og gjennom det får vi som lærere styrket vår profesjonsfaglighet på skolen og troverdighet blant foreldre.

This PhD study is a contribution to the contemporary debate on the educational uses of digital technology with young children in early childhood education and care (ECEC) institutions. For young children growing up in the 21st century, digital technology is intertwined in their everyday lives. Nevertheless, children’s use of digital technology in ECEC is still limited, especially with regards to creative use of technology. Several researchers call for more empirical studies of young children’s creation with digital technology. In this study, digital technology is emphasised as a tool to create, by which the children and the teachers are the creators of their own products to be shared with others. The purpose is to contribute with research-based knowledge of children’s and teachers’ collaborative, technologymediated story creation processes. The overall research question is as follows: What emerges when kindergarten teachers involve groups of children (age 4-5 years) in technology-mediated story creation processes? The study has a qualitative multiple-case study approach with two cases, focusing on observable contemporary events. In both cases, six children and one kindergarten teacher have created a multimodal digital story together: an e-book and an animated movie. The empirical material consists of video-recorded field-observations of the process, interviews with the participants and the final products. The research question is operationalised into three sub-questions that address the overall question from three perspectives: the participants, the creation processes, and the final products. In Article I, the technologymediated creation process is explored, which can be described as a complex interplay of traditional non-digital activities and new digital activities. For the children, to record sound and to share were found to be the most important. In Article II, the teachers’ pedagogical strategies during the creation process with the children is emphasised. The three most frequently used pedagogical strategies were inviting to dialogue, explaining the practical, and instructing for results. In Article III, the animated movie is explored in-depth through a focus on how different modalities and literacy devices contribute to the development of the story. The importance of including the process, the product, the literacy devices, and all of the modalities in the analysis is highlighted, as well as the importance of being open for the magic during young children’s creation processes. Through the analysis of the three articles, four new themes have arisen: emerging possibilities due to digital technology; creators in a creative process; an interplay of multiple knowledge areas; and the process is not enough. In the discussion I argue that a technology-mediated story creation process with a group of kindergarten children and a teacher can be interpreted as a collaborative creative process. A synergy of ideas arises through the collaborative co-construction process. Each single part of the creative process may not be viewed as being inherently creative; however, the fusion of these parts into a final multimodal digital story makes it an example of the creative use of digital technology. The children and teachers collaborate and create a product that is new, original and meaningful for them. The process is vital; however, the process itself is not enough—the product also matters—especially for the children. Teachers’ capacity and knowledge of how to integrate technology and pedagogy with other relevant knowledge areas such as creativity and creative processes are crucial when using digital technology with children in ECEC. The final products may seem complicated to create; however, it is easier than it seems. The study contributes with researchbased knowledge of creative use of digital technology with groups of young children, important for the ECEC field and kindergarten teacher education.