Search

Prosjektleder: Merete Schøyen NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking i sjøområdet utenfor Glencore Nikkelverk AS i Kristiansandsfjorden i 2022 i henhold til vannforskriften. Ved fem blåskjellstasjoner har det blitt analysert for et utslippsrelevant utvalg av de prioriterte stoffene dioksiner, dioksinliknende PCB, bly (Pb) og nikkel (Ni). Det har også blitt analysert for de vannregionspesifikke stoffene arsen (As), kobber (Cu) og sink (Zn). I tillegg ble det analysert for sølv (Ag), kobolt (Co), jern (Fe), palladium (Pd), selen (Se), thorium (Th) og uran (U). Et utvalg triklor-trimetylbenzener (KAB) ble også analysert. For de prioriterte stoffene i blåskjell ble det ikke målt konsentrasjoner som overskred miljøkvalitetsstandarder (Environmental Quality Standard, EQS), og alle de fem blåskjellstasjonene var derfor i «god kjemisk tilstand». For de vannregionspesifikke stoffene er det ikke oppgitt EQS-verdier i biota i Veileder 02:2018. Det var signifikante oppadgående tidstrender for Co i blåskjell ved Glencore kai, og for As ved Dvergsøya. Det var signifikante nedadgående tidstrender for Cu i blåskjell ved Glencore kai og Hanneviksbukta, for Ni, Pb, Zn, Co og Fe ved Hanneviksbukta, og for dioksiner og dioksinliknende PCB ved Myrodden. Det ble påvist triklor-trimetylbenzener (sum KAB) på fire av de fem blåskjellstasjonene. Glencore Nikkelverk AS

Prosjektleder: Dag Øystein Hjermann Marine karbonlagre har en betydelig rolle i karbonkretsløpet, både som lager for karbon og for kontinuerlig opptak av karbon. Rapporten fokuserer på fysisk forstyrrelse/ødeleggelse av karbonlagre, og spesielt på data og metoder for å kartlegge disse forstyrrelsene. Indirekte effekter av menneskelig virksomhet (f.eks. klimaendringer eller overgjødsling) dekkes ikke av rapporten. Utfylling i strandsonen kan kartlegges ved å kartlegge endring i kystlinje ved automatisk bildeanalyse av flyfoto fra ulike år, eller ved å sammenligne kartdata fra ulike år. Andre kartdata, samt laserscanning (LIDAR) kan også være nyttig. I åpent hav er trolig bunntråling en vesentlig årsak til forstyrrelse av karbonlagre. Dette kan ganske effektivt kartlegges ved hjelp av åpent tilgjengelige posisjonsdata og data fra levering av fisk på land. Det er derfor mulig å gjøre ganske god kartlegging av forstyrrelser. Det er imidlertid kunnskapshull som fører til stor usikkerhet når man skal kvantifisere hvor mye karbonlagring påvirkes av disse forstyrrelsene. Miljødirektoratet, saksnr. 2022/9900

Prosjektleder: Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Carbon og REC Solar i Kristiansand i 2022. I overvåkingen er det gjort analyser av blåskjell fra fem stasjoner og konsentrasjonen av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser), tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), silisium og kalsium er bestemt. Det var høyest konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene fra Lumber. Blåskjellene som var samlet inn ved Lumber, Fiskå, Timlingen og Svensholmen hadde konsentrasjoner av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren som oversteg grenseverdien for dette prioriterte stoffet. Blåskjellene fra Lumber og Timlingen hadde også konsentrasjoner av fluoranten som var høyere enn grenseverdien. Kjemisk tilstand for stasjonene Lumber, Fiskå, Timlingen og Svensholmen klassifiseres derfor til «ikke god». Blåskjellene fra Flekkerøygapet hadde ingen konsentrasjoner som var høyere enn grenseverdiene for de prioriterte stoffene, og stasjonen klassifiseres til «god» kjemisk tilstand. De to siste årene har det vært høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene enn i de tre foregående årene. I forbindelse med oppstart av nytt renseanlegg for PAH og tilkobling av prosessvannsutslippet til dette renseanlegget hadde Elkem Carbon et uhellsutslipp i mars 2022. Dette kan ha bidratt til de økte konsentrasjonene av PAH-forbindelser i blåskjell i 2022. Elkem Carbon og REC Solar

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om forurensningstilstanden i forvaltningsplanområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak, med hovedvekt på miljøgifter og radioaktiv forurensning. Rapporten oppsummerer resultater fra overvåkning av Overvåkingsgruppens indikatorsett, som publiseres på miljostatus.no, det vil si 43 indikatorer for forurensning og fire indikatorer for potensielt forurensende menneskelig aktivitet i havområdene. Rapporten inneholder også annen relevant kunnskap. Det er også gjort en evaluering av indikatorsettet og de ulike indikatorenes egnethet til å vurdere tilstand, utvikling og effekter på mattrygghet og miljøkvalitet.

Revidert versjon av rapport 7565-2020 This monitoring programme examines levels, trends and effects of contaminants in biota along the coast of Norway. The 2019- investigation included analyses of more than 176 different contaminants or biological effect parameters in six species (blue mussel, dogwhelk, common periwinkle, cod, flounder and common eider). The contaminants measured includes metals (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn, Ag, As, Ni, Cr and Co), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs (PCB-7), DDT, HCB, OCS and QCB), PAHs, polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), and perfluorinated alkylated substances (PFAS), as well as contaminants that have recently received much attention such as hexabromocyclododecane (HBCD), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP) and siloxanes (D4, D5 and D6). Biological effects parameters includes the imposex parameter VDSI, OH-pyrene metabolites, ALA-D and EROD. In the report, 30 contaminants or biological effects parameters were chosen for statistical analyses of 670 time series (last 10 years). Of these, there were statistically significant trends in 100 cases: 72 were downwards and 28 upwards. The upward trends were associated with metals (67.9 %), primarily Cr (14.3 %). The downwards trends for TBT-concentrations and effect parameter VDSI confirmed that the legislation banning the use of TBT has been effective. Of the 2019-medians (last year) for all 670 time series, there were 346 cases that could be classified against EQS, of which 232 (67.1 %) were below the EQS and 114 (32.9 %) were above the EQS. Of the 2019-medians for the 670 time series, 582 cases could be classified using Norwegian provisional high reference contaminant concentrations (PROREF). Of these, 407 were below PROREF and 175 exceeded PROREF: 82 by a factor of less than two, 51 by a factor between two and five, 31 by a factor between five and 10, four by a factor between 10 and 20, and seven by a factor greater than 20. Some cases warrant special concern, such as high concentrations of several organic contaminants in cod liver from the Inner Oslofjord. Results of analyses of stable isotopes of carbon and nitrogen are presented to investigate the role of food origin and trophic levels for observed concentrations of contaminants. Results from supplementary studies that investigated geographical trends in contaminants and trophic levels are also presented.

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre vannforekomster i nedre del av 11 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, og 1–2 av de samme vannforekomstene i de samme elvene er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble åtte vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 15 i «god», åtte i «moderat» og to i «dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vann som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene. Miljødirektoratet

Revidert versjon av rapport 7675-2021 In the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coastline are monitored for chemical and hydrological parameters. It is a continuation of the RID programme (Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters) that started in 1990. This report presents the current status (2020) and long-term (1990-2020) water quality trends.

Prosjektleder/Hovedforfatter Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Høyangsfjorden i 2021 på oppdrag for Hydro Aluminium Høyanger og Nyrstar Høyanger. I overvåkingen er det gjort analyser av PAH-forbindelser og tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) i sediment fra tre stasjoner og i blåskjell fra fem stasjoner. Det var bare lave konsentrasjoner av tungmetaller i sedimentprøvene. Sedimentene var derimot forurenset av PAH-forbindelser. Sedimentene på den innerste stasjonen hadde høyest konsentrasjoner av PAH-forbindelser. Sedimentene der var i «svært dårlig» tilstand med hensyn på PAH16. Det var avtagende nivåer av PAH16 i sedimentet utover i fjorden. Det var overskridelse av grenseverdier for flere av de prioriterte stoffene på de tre sedimentstasjonene i Høyangsfjorden. Kjemisk tilstand for de tre sedimentstasjonene settes derfor til «ikke god». Sedimentene hadde lavere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i 2021 enn ved forrige undersøkelse i 2015. Det var kun lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene. Det var overskridelse av grenseverdi for kvikksølv i blåskjell fra Sandvika og Saueneset. Kjemisk tilstand for de to stasjonene klassifiseres derfor til «ikke god» tilstand. De andre tre stasjonene var i «god» kjemisk tilstand.

Prosjektleder Merete Schøyen The Norwegian environmental monitoring programme “Contaminants in coastal waters” (Miljøgifter i kystområdene - MILKYS) examines levels, trends, and effects of contaminants in biota. The 2021 investigation included analyses of more than 180 different contaminants or biological effect parameters in five species (blue mussel, cod, dogwhelk, common periwinkle, and common eider). The contaminants measured include metals, TBT, PCBs, PAHs, PBDEs, PFAS, HBCDs, chlorinated paraffins, siloxanes, and pesticides. Biological effect parameters investigated include imposex (VDSI) and intersex (ISI), PAH-metabolites, ALA-D, and EROD. In this report, 27 contaminants and in addition, biological effect parameters were chosen for in-depth presentation. EQSs (environmental quality standard) were exceeded in samples of blue mussel (21%), cod (36%), and eider (23%). Contaminants above EQSs were sumPBDE6, mercury (Hg), sumPCB7, and fluoranthene. PROREF (Norwegian provisional high reference contaminant concentration) was exceeded for 35% in blue mussel and 11% in cod, and exceedances were higher in mussel (up to >20x PROREF) than cod (2-5x PROREF). Even though decreasing time trends dominated both long-term (>10 years) and short-term (≤ 10 years) where trends could be detected, notably increasing trends were observed which are discussed here. Notably increasing short-term trends for blue mussel were lead (Pb), chromium (Cr), arsenic (As) and some PCBs, and for cod were mercury (Hg), and silver (Ag). Miljødirektoratet

Prosjektleder/Hovedforfatter Sigurd Øxnevad NIVA har utført tiltaksorientert overvåking av Årdalsfjorden i 2021 på oppdrag for Hydro Aluminium Årdal. I overvåkingen er det gjort analyser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser) og tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) i prøver av blåskjell fra fem stasjoner og i sedimentprøver fra tre stasjoner. Det ble også analysert for fluorid i blåskjellprøvene. De to innerste sedimentstasjonene hadde høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser. Sedimentene på de to stasjonene var i «svært dårlig» tilstand for PAH16. Sedimentene på den midtre stasjonen i Årdalsfjorden hadde lavere konsentrasjoner av PAH-forbindelser, og var i «moderat» tilstand for PAH16. Det var overskridelse av mange PAH-forbindelser som hører til de prioriterte stoffene. De tre sedimentstasjonene klassifiseres til «ikke god» kjemisk tilstand. Selv om det var høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser sedimentene i Årdalsfjorden i 2021, så har det vært en god utvikling med lavere konsentrasjoner i løpet av de siste 10-20 årene. Det var høyest konsentrasjon av PAH-forbindelser i blåskjellene fra Hundshammar. Det var bare lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene fra stasjonene i den midtre og ytre delen av fjorden. Det var overskridelse av grenseverdier for de prioriterte stoffene benzo(a)pyren og fluoranten i blåskjell fra Hundshammar. Kjemisk tilstand for stasjonen Hundshammar klassifiseres derfor til «ikke god» tilstand. De andre stasjonene var i «god» kjemisk tilstand.

Prosjektleder/Hovedforfatter Sissel Brit Ranneklev NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking i Hvalerestuaret på oppdrag for Kronos Titan og Borregaard. Borregaard har utslipp av metaller og AOX, mens Kronos har utslipp av metaller og fluorid. Konsentrasjoner av metaller, fluorider og dioksiner ble målt i blåskjell og blæretang i Hvalerestuaret. I blåskjellstasjonen på Kirkøy som er nærmest Glommas munning, og Tisler som er lengst unna Glommas munning, var konsentrasjonene av kvikksølv over grenseverdi gitt i vannforskriften, og ikke god kjemisk tilstand ble oppnådd. I blåskjellstasjonen mellom Kirkøy og Tisler, Kvernskjæret, ble god kjemisk tilstand oppnådd med hensyn til kvikksølv. Konsentrasjoner av dioksiner målt i blåskjell på Kirkøy, var godt under grenseverdi gitt i vannforskriften. De andre metallene målt i biota kunne ikke klassifiseres, da det mangler grenseverdier i vannforskriften.

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene og kommunen har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt utslippene påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i prøver av blåskjell fra tre stasjoner og i sedimentprøver fra fire stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og tinnorganiske forbindelser. Det ble også analysert for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M og total mengde hydrokarboner (THC) i sedimentprøver. Økologisk tilstand ble bestemt ved overvåking av bløtbunnsfauna på tolv stasjoner. Ni av disse hadde tilstand dårligere enn «god», og utstrekningen av påvirket areal har økt. Kjemisk tilstand for tre av sedimentstasjonene klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdier for prioriterte stoffer. Kjemisk tilstand for blåskjellstasjonen nord for Toraneskaia klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdi for det prioriterte stoffet benzo(a)pyren. De to andre blåskjellstasjonene var i «god» kjemisk tilstand.

Main author Kari Austnes The report presents a statistical analysis of controls (deposition, land cover, climate) on spatial variability and long-term trends (1992-2016) in surface water concentrations of nitrate (NO3) and carbon to nitrogen (C/N) ratios of dissolved organic matter (DOM) at the ICP Water sites in Europe and North America. Nitrogen (N) deposition has declined over large parts of Europe and North America. Surface water NO3 has decreased significantly at 46% of sites, increased at a few sites (4%) and has had no significant trend at the remaining sites. The C/N ratio of DOM has increased at 52% of the sites, decreased at 5% and has no trend at 43% of the sites. The greatest decline in surface water NO3 occurred at sites with high N deposition and high NO3 concentrations. The increase in C/N ratios of DOM is mainly related to increasing trends in total organic carbon (TOC) and seems largely unaffected by N deposition levels or trends. Data from most of the ICP Waters sites do not suggest that N saturation is occurring presently, but there is still a risk that climate change and ecosystem disturbances might cause higher N leaching in the future.

Prosjektleder Merete Schøyen NIVA har utført tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften i Karmsundet i 2021. Ved syv blåskjellstasjoner og åtte sedimentsstasjoner har det blitt analysert for et utslippsrelevant utvalg av de prioriterte stoffene kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), nikkel (Ni), en rekke PAH-forbindelser og PFOS. Det ble også analysert for de vannregionspesifikke stoffene arsen (As), krom (Cr), kobber (Cu), sink (Zn), en rekke PAH-forbindelser og PFOA. Det har blir gjort undersøkelser av bløtbunnsfauna ved seks stasjoner og fjæresone ved to stasjoner. For de prioriterte stoffene i blåskjell var det overskridelser av grenseverdier (EQS) for PAH-forbindelsene benzo(a)pyren og fluoranten på stasjon KB6-Høgevarde, og kjemisk tilstand var «ikke god». For de andre seks blåskjellstasjonene var kjemisk tilstand «god». For de prioriterte stoffene i sedimenter var det overskridelser for Hg og flere PAH-forbindelser, og kjemisk tilstand var «ikke god» på seks av åtte stasjoner. Undersøkelsen av bløtbunnsfauna viste at den økologiske tilstanden var «god» på tre stasjoner og «dårlig» på tre stasjoner. Undersøkelsen av makroalgevegetasjonen i fjæresonen viste «god» økologisk tilstand på de to stasjonene som var undersøkt.

Prosjektleder Ailbhe Macken The present report details the outcome of work package 1 of ESPIAL, with the aim of compiling the historical data from previous surveys at the aluminium sites in a common database and further to analyse the data. A graphical data displaying tool was developed as a custom interactive tool for data visualisations and was designed to be intuitive and user friendly. The main outcomes and findings of this work package can be summarized as follows: Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) constitute most data in the database; There is a decent amount of data on sediment samples in the data base, however these do not form time series; Most time series available in the data base are on blue mussel from Sunndal and northern horsemussel from Årdal; Most time series show a declining tendency; All statistically significant PAH time trends show declining concentrations; The database is likely not complete, and more data could be available; The graphical data displaying tool is a promising aid for instant insight in concentrations and time series of different analytes in environmental samples, historically collected in the vicinity of the smelters; The graphical data displaying tool makes it possible to view concentrations and trends in relation to the EQSs, giving insight in chemical status and sites of interest, in terms of possible need of remedial action or natural recovery. Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS)

Prosjektleder Gunnar Sander EUs havstrategidirektiv (MSFD) og de norske havforvaltningsplanene er eksempler på at økosystembasert forvaltning kan settes ut i praksis. Mens MSFD er en lov som gir rammer for de europeiske kyststatene, er de norske planene politiske instrumenter som i liten grad har formaliserte regler. Det er store likheter i formulering av mål for og måling av havets miljøtilstand. Det gir en felles innfallsvinkel til å lage rapporter om tilstanden og drive overvåking. Norge vil derfor neppe ha problemer med å rapportere miljødata i regionalt samarbeid med EU-land, som i OSPAR. I utarbeidelsen av planer er det derimot klare forskjeller. MSFD har krav om å vurdere både effekt, effektivitet og bieffekter av tiltak, og forslag til tiltaksprogram skal ut på offentlig høring. Forvaltningsplanene utarbeides derimot i en lukket prosess i sentralforvaltningen, uten krav om tiltaksanalyser. Det er derfor vanskelig å bedømme om politikken som regjeringen legger fram vil bidra til å nå målene. På bakgrunn av de mest iøynefallende forskjellene til MSFD anbefaler vi de ansvarlige for de norske planene å vurdere å: 1)formalisere prosedyrer og metoder; 2) innføre tiltaksplanlegging; 3) legge forslag til plan ut på høring; 4) innføre evaluering og 5)samarbeide faglig med EU om felles problemstillinger.

Prosjektleder/Hovedforfatter Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Vefsnfjorden for Alcoa Mosjøen i 2021. Programmet er utformet på bakgrunn av bedriftens utslippskomponenter til Vefsnfjorden. Det ble analysert blåskjell fra seks stasjoner. På tre stasjoner i den indre delen av fjorden ble det plassert ut blåskjell. Det ble brukt blåskjell fra den ytterste stasjonen (Sørneset) til utplassering på tre stasjoner innerst i fjorden. Blåskjellprøvene ble analysert for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH--forbindelser), tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) og fluorid. Det var lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene, og avtagende konsentrasjoner fra Finnvika og ut til Sørneset. Det var lave konsentrasjoner av PAH-forbindelsene som hører til de prioriterte stoffene i Vannforskriften. Det var ingen overskridelser av grenseverdi for prioriterte stoffer i blåskjellene fra stasjonene Finnvika til og med Alterneset. På de to ytterste stasjonene var det overskridelse av grenseverdi for kvikksølv. De to ytre stasjonene klassifiseres derfor til «ikke god» kjemisk tilstand. Stasjonene Finnvika, Rynes, Åsmulen og Alterneset var i «god» kjemisk tilstand. Det var lave konsentrasjoner av fluorid i blåskjellene. Det var noe høyere konsentrasjon av fluorid i blåskjellene fra Rynes, som sto utplassert i nærheten av utslippspunktet for sigevann fra deponiene. Blåskjellene fra stasjonen ved Rynes var «moderat forurenset» av fluorid.