Search

Background The anticipated growth in number of older people with long-term health problems is associated with a greater need for registered nurses. Home care services needs enough nurses that can deliver high quality services in patients’ homes. This article improves our understanding of nurses’ career choices in home care services. Methods A qualitative study using individual semi-structured interviews with 20 registered nurses working in home care services. The interviews were audio-recorded, transcribed and thematically analyzed. Results The analysis resulted in three themes emphasizing the importance of multiple stakeholders and contextual factors, fit with nurses’ private life, and meaning of work. The results offer important insights that can be used to improve organizational policy and HR practices to sustain a workforce of registered nurses in home care services. Conclusion The results illustrate the importance of having a whole life perspective to understand nurses’ career choices, and how nurses’ career preferences changes over time.

Background The growth of frail older patients with extensive care needs in homecare creates a need for competence development. Improvement programmes are essential to fill this knowledge gap. However, the outcomes of such programmes remain unknown. Therefore, the aim of this study is to describe the outcomes of a competence improvement programme for the systematic observation of frail older patients in homecare. Methods This study applied a qualitative mixed-method design. Data were collected in two homecare districts using participant observation, focus group interviews, and individual interviews. Results The analysis revealed five concepts characterising the outcomes of the competence improvement programme: 1) frequency of vital sign measurements, 2) situational awareness, 3) expectations and coping level, 4) activities for sustained improvement, and 5) organisational issues affecting CIP focus. Substantial differences were revealed across the two homecare districts in how homecare professionals enacted new knowledge and routines resulting from the competence improvement programme. The differences were related to the frequency of vital sign measurements, coping levels, and situational awareness, in which successful outcomes were shaped by implementation issues and contextual setting. This involved whether routines and planned activities were set to follow up the improvement programme, or whether organisational issues such as leadership focus, resources, and workforce stability supported the programme. Conclusions This study documents the differences entailed in creating sustainable outcomes of an improvement programme for homecare professionals’ competence in recognising and responding to deteriorating frail older patients. Depending on the implementation process and the homecare context, professionals enact the activities of the improvement programme differently.

Background:Dignity is an important ideal in the nursing of older women who need municipal care. Dignity can be challenged when health is impaired by feeling grief and suffering associated with bodily changes and impaired functions. Aim and research questions:The study aimed to deepen the understanding of the meaning of dignity in the life of fragile older women who daily needed help from municipal care service. The research questions are: What is older women’s experience of dignity, and what is it not to be met with dignity when needing service from municipality care? Research design: The study has a qualitative design, and the methodology is based on Gadamer’s ontological hermeneutics. Ten women receiving municipal care, aged from 66 to 91 were interviewed in their home environments. Kvale and Brinkmanns’ three levels of interpretation were applied in the analysis of the interviews: self-understanding, a critical understanding based on common sense, and theoretical understanding. Ethical considerations: The study follows the guidelines for good scientific practice according to the Declaration of Helsinki and was approved by the Norwegian Centre for Research Data. Results: The interviews revealed fragments of the women’s unique life history. Two themes emerged from the interpretation: Confirming encounters provide human dignity; and Not being confirmed as a human being violates human dignity. Conclusions:For the women, dignity is about feeling seen and understood by the individual nurse and this takes place both in conversation and in bodily care. Not being seen or confirmed gives rise to suffering. The reason for this seems to be lack of competence on the part of the staff or little continuity.

Background: The early recognition of deterioration in frail older patients is a vital competence of homecare professionals, yet there is a gap between competence demands and actual competence. The aim of this study is therefore to describe and analyse the implementation of a competence improvement program for the systematic observation of frail older patients, developed and implemented in two homecare settings in Norway. Methodology: The study applied a descriptive qualitative design consisting of observation, focus group interviews, and individual interviews. Results: Homecare professionals described the competence improvement program differently both within and across the two homecare districts. They gave diverse explanations for the purpose of the program, most of them involving positive expectations towards improving the current observational practice. The content of the competence improvement program was complex and consisted of multiple components, which the participating homecare professionals experienced as demanding. The process of implementing the competence improvement program was influenced by the difficult flow of information, limited available time, and challenges related to simulation. Conclusion: The implementation of a complex competence improvement program for the systematic observation of frail older patients in homecare requires careful planning with regard to content, process, and context.

Aim: To explore prevailing discourses on nursing competence in homecare nursing to boost understanding of practice within this field. Design: A qualitative study with a social constructivist perspective. Methods: Six focus-group interviews with homecare nurses in six different municipalities in Norway. Adapting a critical discourse analysis, data were linguistically, thematically and contextually analysed in the light of theories on competence, institutional logic and discourses. Results: The analysis found homecare nursing to be a diverse and contradictory practice with ever-increasing work tasks. Presented as binary oppositions, we identified the following prevailing discourses: individualized care versus organizing work; everyday-life care versus medical follow-up; and following rules versus using professional discretion. The binary oppositions represent contradictory requirements that homecare nurses strive to balance. The findings indicate that medical follow-up and organizational work have become more dominant in homecare nursing, leaving less time and attention paid to relational and everyday-life care.

Forskerne har følgeforsket prosjektet «Digital sårtjeneste, Fase 1» (Febr-20 - juni-21). Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken HF sårpoliklinikk, 4 baser ved Kongsberg kommunes hjemmetjeneste, fastlegerepresentant og Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektet var innovativt ved at hensikten var å implementere en ny digital tjeneste hvor sårpoliklinikken kunne bidra med sin kompetanse til hjemmesykepleiere som stelte vanskelig helende sår hjemme hos pasienten. Hensikten var også å inkludere fastlegene i denne tjenesten, både for å øke deres sårkompetanse, og for at de kunne være støttende for hjemmesykepleien i samarbeidet om sårpasienten. For pasienten var hensikten å skape en mer sømløs tjeneste mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fase 1 av prosjektet hadde som formål å utvikle en tjenestemodell for samarbeid om såroppfølging, som kunne videreføres og breddes ut til nye regioner. Det ble spesielt utfordrende å drive prosjektet og følgeforske dette under en pandemi. Sammendraget viser i korte tekk hvilke gevinster, muligheter og utfordringer forskerne identifiserte, og hvilke anbefalinger som gis i videre utvikling av prosjektet.

Formål: Denne oppgaven har som formål å belyse tema trykksårforebygging, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien bidra til å forebygge utvikling av trykksår hos pasienter i terminal fase? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på fire forskningsartikler med ulike metodiske tilnærminger. Både artikler med kvalitativt og kvantitativt design er inkludert, samt systematiske oversiktsartikler i tillegg til annen relevant faglitteratur. Funn: Det finnes per i dag ikke spesifikke forebyggingstiltak for bruk i hjemmet, men tiltak ment for institusjoner lar seg enkelt tilpasse i hjemmet. Forebygging av trykksår hos terminale pasienter er imidlertid mer komplekst enn hos andre risikopasienter. Det er bred enighet om at fysiologiske endringer ved livets slutt kan bidra til at enkelte trykksår anses som uunngåelige. Samarbeid med pårørende spiller en stor rolle i hvorvidt det forebyggende arbeidet i hjemmet har tilstrekkelig effekt. Konklusjon: Å forebygge trykksår hos denne pasientgruppen er en omfattende sykepleieoppgave som stiller store krav til sykepleiers kunnskap om trykksårforebygging og evne til samarbeid med, og veiledning av pasient og pårørende. I tillegg er sykepleiers evne til å gjøre gode etiske vurderinger et viktig moment i møte med den terminale pasienten.

Bakgrunn: Nasjonale retningsliner anbefaler helseverksemder med omsorg for personar med demens å innføre rutinar for personsentrert omsorg og behandling. Det finns lite forsking på korleis personsentrert omsorg kjem til uttrykk i ein heimesjukepleiekontekst. Mål: Utforske korleis heimesjukepleiarar erfarer at personsentrert omsorg kjem til uttrykk i arbeidskvardagen, og kva som fremjar og hemmar personverdet til pasient og pleiar. Metode: Fokusgruppeintervju var datainnsamlingsmetoden. Utvalet blei rekruttert frå to distriktskommunar på vestlandet. Totalt ni sjukepleiarar fordelt på to grupper, i alderen 31-59 år, og med 5-23 års heimesjukepleieerfaring deltok. Det blei gjennomført tematisk analyse. Resultat: Sjukepleiarane opplevde relasjonelt arbeid som nødvendig for å kome i hjelpeposisjon. Kjennskap til livshistoria, felles refleksjon og rause vedtak gjorde dette mogleg. Oppgåveorientert tilnærming, og manglande kompetanse og fleksibilitet på tvers braut ned personverdet til både pleiar og pasient. Konklusjon: Studien gjev kunnskap om korleis personverdet til pleiar og pasient kan bli fremja og hemma av heimesjukepleiekonteksten.

Hensikt: Hensikten er å undersøke tannpleiere som jobber i den offentlige tannhelsetjenesten sine erfaringer i samarbeid med hjemmesykepleien. Problemstilling: Hva er tannpleieres oppfattelse av dagens samarbeid med hjemmesykepleien? Teoretisk forankring: Tidligere forskning viser at det for pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleien er behov for forebyggende tiltak for tannhelsen. Eldre har ofte dårlig tannhelse når de kommer på sykehjem. Det er gjort mer forskning rettet mot pasienter på sykehjem enn mot hjemmesykepleien, selv om pasientgruppene er nesten like. Det er også færre studier som omhandler tannpleiere og deres samarbeid med hjemmesykepleien, sammenlignet med andre helsearbeideres samarbeid med hjemmesykepleien. Metode: Kvalitativt design med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Datainnsamling gjennom individuelle semistrukturerte dybdeintervju av 13 tannpleiere. Analyse av resultatene med stegvis-deduktiv induktiv (SDI) tilnærming av Aksel Tjora. Resultater: De fleste tannpleierne opplevde at samarbeidet fungerte godt der hvor det var etablert et samarbeid, selv om samarbeidet av mange ble beskrevet som godt kom det også frem at det fantes flere utfordringer rundt samarbeidet og at det var et forbedringspotensiale på flere punkter. Blant de opplevde utfordringene var mangel på faste kontaktpunkter (tannkontakter) mellom hjemmesykepleien og tannhelsetjenesten, mangel på dokumentasjon om hvem som får tilbud om tannbehandling, avhengighet av personlig engasjement fra leder i hjemmesykepleien, kommunale forskjeller, fylkeskommunalt og kommunalt samarbeid, blir ikke inkludert i planer som angår pasientens helse, usikkerhet i hjemmesykepleien om rollefordeling, ansvarsområder og lovverk, tannhelse utelates fra den «generelle helsen», hjemmesykepleien har mange arbeidsoppgaver og begrenset med tid, manglende individualisering av pasientenes oppfølging, manglende kunnskap og kompetanse om munnhelse blant de ansatte i hjemmesykepleien. Det er også bred enighet blant tannpleierne at tannhelsen generelt er nedprioritert. Konklusjon: Studiens hovedfunn viser at det er behov for økt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og hjemmesykepleien for å kunne møte behovet for et helhetlig tilbud til brukerne i hjemmesykepleien. Økt fokus på tannhelse og mer opplæring/kurs for ansatte i hjemmesykepleien er nødvendig for at de skal kunne føle seg trygge på å utføre tannstell. Det er viktig at ledere i hjemmesykepleien tar ansvar for å videreformidle tiltak og informasjon til sine ansatte. Kvalitetssikring av tilbudet gjennom journalføring er også en viktig forutsetning for å få til et helhetlig tilbud.

This article is an open access article distributed under the terms and conditions of the Creative Commons Attribution (CC BY) license (https:// creativecommons.org/licenses/by/ 4.0/). Background: At the beginning of 2020, the COVID-19 virus was spreading all over the world. Frail elderly were at risk for illness and death. Isolation seemed to be the best solution. The aim of this paper was to describe how the lockdown affected elderly homecare patients. Methods: We used an international self-reported screening instrument built on well-documented risk factors adapted to COVID-19. We considered ethical, legal, and practical concerns. The research included telephone interviews with 30 homecare patients. Results: Seventy percent lived alone. Seventy-three percent of the sample suffered from major comorbidity. Cardiovascular disorder was the most frequent diagnosis. Nineteen (63.3%) needed help for personal care. Several of the participants were lonely and depressed. The homecare teams struggled to give proper care. The health authorities encouraged the population to reduce their outside physical activities to a minimum. The restrictions due to COVID-19 affected daily life and several respondents expressed uncertainties about the future. Conclusions: It is important to describe the patients’ experiences in a homecare setting at the initiation of lockdowns due to COVID-19. The isolation protected them from the virus, but they struggled with loneliness and the lack of physical contact with their loved ones. In the future, we need to understand and address the unmet needs of elderly homecare patients in lockdown.

Introduction: Working on quality and safety in nursing home and homecare services is difficult. Ever-increasing demands from an ageing population and political pressure to keep patients at home are among the challenges facing nursing homes and homecare. There is less knowledge of patient safety risks and adverse events in primary care than in specialised healthcare. Aim: This thesis explores the role of managers in quality and safety work in nursing homes and homecare services. Moreover, the thesis designs, implements, and evaluates a leadership intervention in nursing homes and homecare services to support managers’ quality and safety work. Methods: This study was designed as a two-phase longitudinal multiple case study consisting of design and pilot testing; and implementation and evaluation of the SAFE LEAD intervention. The intervention is based on a leadership guide and includes several workshops and learning activities facilitated by researchers. In phase 1, the intervention was designed with researchers, co-researchers and managers from two nursing homes and one homecare service. The pilot test of the leadership intervention was conducted in one nursing home and one homecare service. Data collection consisted of focus group interviews and observation of managers. Phase 2 started by exploring quality and safety challenges as perceived by managers and employees in two nursing homes and two homecare services prior to participation in the leadership intervention. The study then continued with a longitudinal study of the implementation and evaluation of the leadership intervention and its influence on managers quality and safety work. Data collection in phase 2 included focus group interviews, observations, workshops and site visits with managers and employees. Data analyses in phases 1 and 2 included deductive content analysis and interweaving of observation and interview data. Results: The results describe all activities from development to evaluation of a leadership intervention and its influence on managers’ quality and safety improvement work in nursing homes and homecare services. Paper I detailed the involvement of stakeholders and demonstrated how a participatory approach was important for adaptations of a leadership guide to nursing home and homecare contexts. An intervention that managers could use in their work practice was developed and pilot tested in one nursing home and one homecare service. A key finding in Paper I is the role of context and the need to tailor intervention material (web and booklet) to the context and to the needs, time constraints, language, and interests of managers. Paper II explored managers’ and employees’ perceptions of quality and safety challenges in two nursing homes and two homecare services before the intervention took place. Managers and employees found that quality and safety challenges depended on several factors and implied multiple trade-offs. Managers struggled with external change processes, budget cuts that affected common understanding of and commitment to quality and safety improvement at managerial and staff levels. Paper III showed that the intervention workshops and leadership guide contributed to a common understanding and commitment to quality and safety in the management teams. The leadership intervention influenced managers’ work practice in different ways depending on capacity and needs in the organisations. The leadership guide and the workshops created a social and reflexive arena for quality and safety work in which managers could focus on these topics. Moreover, it provided the managers with a tool for clearer sense of quality and safety work in different settings. Managers found it important that someone established a structure and took responsibility for scheduling and organising quality meetings. However, management continuity and the establishment of structures were crucial for the intervention to be adopted. Conclusion: The longitudinal insight in this thesis broadens the understanding of contextual impact on quality and safety work in nursing homes and homecare services and showed the comprehensive work with translating knowledge into practice. The thesis demonstrates the importance of participatory approach and involvement of stakeholders when designing a leadership intervention. Managers and employees perceived interrelated quality and safety challenges and found context work to be time consuming to make quality and safety improvement common efforts in the organisations. The leadership intervention created a place for reflection for managers and brought a more structured process and commitment to organisational quality and safety work.

Helse- og omsorgstjenestene vil i årene som kommer møte en fremskrevet utfordring med å rekruttere nok helsepersonell, i tillegg til demografiske endringer som innebærer en høyere andel eldre i befolkningen, ofte med sammensatte og komplekse hjelpebehov. Som følge av dette har kommunene, gjennom nasjonale føringer, blitt bedt om være innovative, og se etter nye måter å levere helse- og omsorgstjenester. Et av alternativene som har blitt lansert, er bruk av velferdsteknologi. Denne studien tar utgangspunkt i den kommunale satsingen på velferdsteknologi og de forventede utfordringene kommunene vil få med å rekruttere kvalifisert helsepersonell. Gjennom å se på hvilke erfaringer sykepleiere har med bruk av medisindispensere som et alternativ til ordinær medisinutdeling, er målet å synliggjøre om det er sider ved implementeringsprosessen som vil være viktig å ta hensyn. Kommuner som planlegger innføring av velferdsteknologi kan dra nytte og lærdom av denne studien, både for å sikre en god innføring, men også for å se om ressursene blir benyttet på en effektiv måte. Tidligere forskning viser til ulike drivere og barrierer som må hensyntas ved innføring av velferdsteknologi. Dette omhandler blant annet viktigheten med forankring og bred involvering, i tillegg til informasjon, opplæring og kunnskapsutvikling. Det er også viktig med en organisasjonsstruktur som er tilpasset endringene, i tillegg til at teknologien er tilpasset behovene til tjenestemottakerne. Dette er en kvalitativ studie hvor jeg intervjuet sju sykepleiere fordelt på tre kommuner. Jeg har benyttet tematisk analyse i tolkning og bearbeiding av innsamlet datamateriale. Teori om kunnskapsarbeid, innovasjon og læring i organisasjoner er anvendt i drøftingen av funnene i studien. Denne studien viser at sykepleierne i stor grad gir uttrykk for å være fornøyd med innføring av medisindispenser som et hjelpemiddel i medisinadministreringen. Det var viktig at tjenestene hadde en organisering som var tilpasset bruk av teknologi. I tillegg at det var gjort et godt forankringsarbeid i tjenesten, og at behov for informasjon og opplæring ble ivaretatt. Sykepleierne var opptatt av tjenestemottakerens mestring og selvstendighet, og erfarte at tilpasset teknologi var avgjørende også med tanke på bedre ressursutnyttelse. Skepsis og motstand, både blant tjenestemottakere og tjenesteytere, for å ta i bruk medisindispenser er i endring, fordi velferdsteknologi i større grad har blitt en del av hverdagen i kommunale helsetjenester.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2022

Problemstilling: Hvilke erfaringer med samhandling har sykepleiere i hjemmesykepleien ved overføring av pasienter fra sykehus til hjemmesykepleien? Teoretisk perspektiv: Samhandlingsreformen har som hensikt å styrke samhandling mellom omsorgsnivåene. Samhandling har alltid vært en del av helsetjenesten, og er sentral i kvalitetsarbeid for å sikre kontinuitet i pasientforløpet. Samhandling står også sentralt i sykepleiefaget, pasientoverføringer og tverrprofesjonell samhandling. Elementer for å sikre god samhandling inkluderer blant annet god kommunikasjon, forståelse, respekt og tillit. Teorien inkluderer også hjemmesykepleien, og deres unike arbeidsforhold. Dokumentasjonsplikten, samt etiske krav og prinsipper synliggjør sykepleiers juridiske og etiske krav til samhandling. Metode: Oppgaven er en litteræroppgave, hvor allerede eksiterende fag- og forskningslitteratur har blitt brukt til å svare på oppgavens problemstilling. Det er brukt fire forskningsartikler. De er funnet gjennom søk i databasen Cinahl. Noen av artikler var meg kjent fra før, samt funnet gjennom kjedesøk. Det er anvendt artikler med kvalitative og kvantitative metoder. Selvvalgt litteratur er funnet via Oria på høyskolens bibliotek. Pensumlitteratur, leksikon og ordbok er også anvendt. Drøfting: Sykepleieres erfaringer om samhandling ved pasientoverføringer diskuteres opp mot teoretiske, etiske og juridiske aspekter. Funnene indikerer at samhandlingen mellom sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehuset ikke fungerer tilstrekkelig. Sykepleierne erfarer utilstrekkelig informasjonsutveksling, lite kjennskap til hverandre, verdikonflikter, manglende respekt og manglende tillit. Alle disse elementene bidrar til dårligere kvalitet i samhandlingen. Utilstrekkelig samhandling, truer kvaliteten i helsehjelpen og dermed pasientsikkerheten. Konklusjon: Basert på funnene og teorien følger ikke sykepleiere sine faglige, juridiske og etiske krav om å sikre god samhandling. Samarbeidet mellom omsorgsnivåene må styrkes for at samhandlingsreformen skal fungere, men kanskje kommer sykepleiere langt i samhandling gjennom å være nysgjerrige, vennlige og hjelpsomme ovenfor hverandre, og respektere hverandres oppgaver og perspektiver.

All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Hjemmesykepleie står i en lang tradisjon, samtidig som det er stadige endringer i dette praksisfeltet. De siste ti-årene har det vært en rekke demografiske og helsepolitiske endringer som har medført at flere tjenester og oppgaver er blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til de hjemmebaserte tjenestene, noe som har hatt stor påvirkning på hjemmesykepleie som sykepleiefaglig praksis. Avhandlingen utforsker hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og forstått av hjemmesykepleiere og i politiske styringsdokumenter. Studien er en kritisk diskursanalyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere og av nyere politiske dokumenter om primærhelsetjenestene. Diskurser er måter å snakke på i en bestemt sammenheng, som peker på hvordan et fenomen blir forstått. Gjennom tre artikler og kappen blir fremtredende profesjonelle og politiske diskurser identifisert og diskutert. De to første artiklene bygger på analyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere i seks ulike norske kommuner. Artikkel 1 viser hvordan hjemmesykepleierne balanserer mellom motstridende krav og flere spenningsfelt. Det er mellom individuell omsorg og organiseringsarbeid, mellom hverdagslivsomsorg og medisinsk oppfølging, og mellom å følge regler og å bruke faglig skjønn. Hjemmesykepleiernes praksis blir diskursivt presentert som omfattende og motsetningsfull, og språkbruken avdekker at det er mindre tid til relasjonell hverdagsomsorg nå, enn før. Artikkel 2 utforsker hjemmesykepleie gjennom å se på hjemmesykepleiernes særlige arbeid med et diskursivt posisjoneringsperspektiv. Hjemmesykepleie blir presentert som selvstendig med ansvar for oppfølgingen av alvorlig syke pasienter, og ikke minst at det handler om å finne tilpassete løsninger i hvert enkelt hjem. Funnene viser hvordan endringer har medført at sykepleiernes arbeid i tiltakende grad styres av haste-oppgaver og akutte medisinske utfordringer, arbeidsoppgaver som krever sykepleiefaglig kompetanse og tid. Artikkel 3 bygger på analyse av tre meldinger til Stortinget om dagens og fremtidens primærhelsetjeneste. Analysen viser hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og posisjonert i politiske føringer. I de politiske tekstene ble flere motsetningsfulle forståelser hva som er hjemmesykepleie avdekket. Hjemmesykepleie blir presentert som en ix grunnleggende del av kommunens helsetjenester, samtidig som innholdet og bidraget er uklart og nesten usynlig. Videre blir praksisen omtalt som både generell og spesialisert, med vekt på at mer spesialiserte tjenester foregår hjemme hos pasientene. De politiske tekstene understreker effektivitet, bærekraft, forebygging og behandling, uten å problematisere at noen pasienter ikke blir bedre og trenger helsehjelp over lengre tid. De profesjonelle og politiske forståelsene blir diskutert i lys av styrende markedsorienterte og byråkratiske diskurser, og i forhold til omsorgsorienterte diskurser. Felles i de profesjonelle og politiske diskursene er at hjemmesykepleie blir presentert som tiltagende spesialisert, mens de avviker i beskrivelsen av hjemmesykepleies bidrag og posisjon. Sykepleie er i liten grad presentert som en del av løsningene i de politiske tekstene, mens når sykepleierne snakker om egen praksis så formidles et helt annet bilde. Hjemmesykepleierne presenterer sin praksis som avgjørende i oppfølgingen av hjemmeboende pasienter. Avhandling avslører paradokser i de ulike konstruksjonene om hjemmesykepleie som faglig praksis, viser konsekvenser av endringer i hjemmesykepleie og peker på forhold som er problematiske i dagens praksis. Det er problematisk at langtidsomsorg i liten grad er vektlagt i styringsdokumentene. Det har konsekvenser for hvilken omsorg som blir verdsatt politisk og i praksis. Funnene fremhever nødvendigheten av å sette ord på hjemmesykepleie som en faglig praksis, og diskutere retningen for videre utvikling. Paper I: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2020). Balancing contradictory requirements in homecare nursing—A discourse analysis. Nursing Open, 7 (4), 1011-1019. https://dx.doi.org/10.1002/nop2.473 Paper II: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Delmar, C., Førland, O. & Alvsvåg, H. (2020). Home‐care nurses’ distinctive work: A discourse analysis of what takes precedence in changing healthcare services. Nursing Inquiry, 28 (1), e12375. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12375 Paper III: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2021). The position of home‐care nursing in primary health care: A critical analysis of contemporary policy documents. Nursing Inquiry, e12445. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12445

Artikkelen oppsummerer statistikk og forskning over sykepleierbemanning i norske sykehjem og hjemmesykepleietjenester og viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere i disse tjenestene. For få sykepleiere på jobb fører til store arbeidsbelastninger og går ut over kvaliteten. Ifølge OECD er helse- og omsorgstjenestene i Norge bedre bemannet med sykepleiere enn mange andre land, men disse sammenligningene gir et overdrevent positivt bilde av sykepleierbemanningen i Norge. I sammenligninger av OECD-land telles kun antall yrkesaktive sykepleiere per 1000 innbyggere. Det tas ikke hensyn til variasjon i utbredelsen av deltidsarbeid, sykefravær og permisjoner, ulik organisering av tjenestene og arbeidsdelingen mellom tjenestene og familien. The article summarizes statistics and research on nurse staffing in Norwegian nursing homes and home-care services. Statistics and research shows the services grappling with an increasing shortage of health professionals in general, and nurses specifically. A shortage of nurses and other staff leads to heavy workloads and poor-quality services. Comparisons made with other OECD countries may give an imbalanced impression of how well the health and care services are staffed in Norway. The comparisons only count the numbers of nurses in the labour force. However, variations in the number of nurses’ work-years, vacancies, sick leave and parental leave, different organization and different objectives, and the division of labour between the services and the family should be taken into account.

Background: Involving patients and users may contribute to sound quality and safety in healthcare services. We examined the degree to which and how user involvement is practiced in daily work and in quality improvement in nursing homes and homecare. Methods: Mixed methods design. Focus groups and individual interviews with managers (n=45), and employees (n= 40) from 15 Norwegian care settings were conducted. Data were analyzed via systematic text condensation. Survey data from four homecare services (N=139) and four nursing homes (N=165) were analyzed using descriptive statistics and t-tests. Results: Participants focused on supporting independence in users and involved them in activities that increased coping. Knowing users was an important prerequisite. Challenges related to poor communication leading to several cross-pressures between users, relatives and healthcare professionals. There were no differences between nursing homes and homecare on the degree of user involvement in daily work and in quality improvement; both scored significantly lower on the latter. Conclusion: User involvement is an important part of the daily work of healthcare professionals in care settings. Participants seemed to lack knowledge on how to use patients’ experience to inform quality improvement. A key remedial strategy is training healthcare professionals in involving users in quality improvement.

BackgroundImprovement interventions would be easier to treat if they were stable and uninfluenced by their environment, but in practice, contextual factors may create difficulties in implementing and sustaining changes. Managers of healthcare organisations play an important role in quality and safety improvement. We need more research in the nursing home and homecare settings to support managers in their quality and safety improvement work. The aim of this study was to explore managers’ response to a leadership intervention on quality and safety improvement.MethodsThis study reports findings from the SAFE-LEAD intervention undertaken from April 2018 to March 2019. The research design was a multiple case study of two nursing homes and two homecare services in four municipalities in Norway. We used a combination of qualitative methods including interviews, workshops, observations, site visits and document analysis in our data collection that took place over a 1-year period.ResultsManagement continuity was key for the implementation process of the quality and safety leadership intervention. In the units where stable management teams were in place, the intervention was more rooted in the units, and changes in quality and safety practice occurred. The intervention served as an arena for managers to work with quality and safety improvement. We found that the workshops and use of the leadership guide contributed to a common understanding and commitment to quality and safety improvement among the managers.ConclusionsThis is a longitudinal study of managers’ response to a leadership intervention targeted to improve quality and safety work in nursing home and homecare settings. Our research demonstrates how the mechanisms of stable management and established structures are crucial for quality and safety improvement activities. Management continuity is key for participating in interventions and for using the leadership guide in quality and safety work.

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier fremme sårtilheling hos pasienter med venøse leggsår?» Metode: Systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i allerede eksisterende teori, fagkunnskap og forskning. Funn: Forskningen peker på flere faktorer som fremmer og hemmer tilhelingen av venøse leggsår. Gjennomgående temaer er viktigheten av sykepleiekompetanse, tilstrekkelig dokumentasjon og et godt samarbeid med pasienten og andre tjenesteytere. Funn tyder på forekomst av sårsmerter og utilstrekkelig ernæringsstatus blant pasientgruppen, som i mindre grad kartlegges av sykepleiere i tjenesten. Drøfting: Drøftingen setter søkelys på hvordan sykepleier i hjemmetjenesten kan fremme sårheling hos pasienter med venøse leggsår og utfordringer knyttet til dette. Konklusjon: Tilhelingen av venøse leggsår hos pasienter i hjemmetjenesten avhenger av flere faktorer. Det er behov for å rette fokus mot faglig utvikling og øke kompetansen rundt sårprosedyrer. Det er avgjørende med tilstrekkelig sårdokumentasjon, samarbeid med pasienten og andre tjenesteytere. Kartlegging og håndtering av ernæring og sårsmerter må også tas i betrakting.

Dette oppdraget består av en oversikt over systematiske oversikter som har sett på effekten av lindrende behandling og omsorg i sykehjem og eget hjem. Vi utførte i oktober 2020 et litteratursøk i relevante databaser. Vi vurderte referansene, trakk ut data og analyserte resultatene i oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet GRADE. Fem systematiske oversikter ble inkludert. Populasjonen var i hovedsak voksne pasienter med kreft, mens pårørende ble inkludert i to oversikter. Lindrende behandling og omsorg omfattet oppfølging fra palliativt team, bruk av sansehager, støtte til pårørende og ulike alternative tiltak. Relevante utfall var pasientenes og pårørendes livskvalitet, uønskede hendelser, dødssted, pasienttilfredshet, sykehusinnleggelse, funksjonsnedsettelse, depresjon og angst. Rapportens hovedfunn er: • Det er usikkert hvilken effekt hjemmebasert eller sykehjemsbasert lindrende behandling og omsorg har blant pasienter med ulike diagnoser og deres pårørende sammenliknet med vanlig omsorg. • Det er usikkert hvilken effekt lindrende behandling og omsorg i sansehager eller gjennom alternative tiltak har blant pasienter med ulike diagnoser sammenliknet med vanlig omsorg. • Det mangler informasjon om effekten av lindrende behandling og omsorg blant barn og unge. Vi har svært lav tillit til resultatene for samtlige utfall grunnet metodiske skjevheter, manglende presisjon, samt begrenset overførbarhet til norske forhold. The Norwegian Ministry of Health and Care Services commissioned the Norwegian Institute of Public Health to summarize evidence on the effects of palliative care interventions in nursing homes and in patients' homes. We conducted an overview of systematic reviews. In October 2020, we conducted an extensive literature search. Two researchers independently selected reviews for inclusion, extracted data, and assessed risk of bias and the quality of evidence for all outcomes using the GRADE approach. Five systematic reviews were included. The population was mainly older patients with cancer, while caregivers were included in two reviews. Two reviews studied home-based palliative care, one studied palliative care in nursing homes, whereas the two remaining reviews evaluated horticulture or alternative therapies, such as massage, reflexology, and aromatherapy. The reviews reported outcome data for patients’ and caregivers’ quality of life, adverse events, place of death, patient satisfaction, hospitalization, disability, depression, and anxiety. The results indicated that: • It is uncertain whether home-based or nursing home-based palliative care have an effect on patients with different diagnoses and their caregivers. • It is uncertain whether palliative care given in a horticultural setting or alternative therapies has an effect on patients with different diagnoses. • There is a lack of summarized evidence about the effects of palliative care for children and youth. We have very low confidence in the results, and the true effect is likely to be substantially different from those reported. Our certainty in the evidence was downgraded due to methodological biases, imprecision, and limited generalizability to the Norwegian context.

Storkommunen Lillestrøm ble til gjennom sammenslåing 2020. Skedsmo, Fet og Sørum skulle bli til en Kommune, en krevende og stor omorganisering. Helsetjenester for voksne ble et nytt kommunalområde som hadde behov for å harmonisere tjenestene fra de tre tidligere kommunene. Et ønske fra Kommunalsjef om en lik tenkemåte og metode for forbedring og innovasjon. Lean ble verktøyet som skulle hjelpe oss. Jeg har intervjuet ledere i helsetjenester til voksne som har vært med å implementere Lean som metode. Jeg har vært interessert i å finne ut om foreløpige erfaringer og hvordan dette har blitt tatt imot av de som ledere ute i tjenesten og om hvilke effekter og gevinster det eventuelt har gitt. I tillegg til Kommunesammenslåing så ble Norge og helsetjenesten rammet av pandemi i starten av 2020. Dette har hatt en konsekvens for implementeringen, og det er interessant å se hvilke resultater dette har gitt. Jeg har etterspurt informantene hvordan disse verktøyene og metoden har vært med å sette forbedring i system. Funnene fra intervjuene indikerer at det har vært krevende å holde prosjektet levende under pandemien, og resultatene er varierende.

SK152

SK152

SK152

Bakgrunn: En økende eldre befolkning i fremtiden vil føre til at det er behov for økte helsetjenester til eldre personer med depresjon. Alderspsykiatri er et fagfelt som utfører utredning og behandling av eldre med psykiske lidelser og hjemmesykepleien møter denne gruppen i hverdagen. Det er uklart hvordan hjemmesykepleien opplever at samhandling med alderspsykiatrisk enhet fungerer og hva de tenker kan legge til rette for økt samhandling. Hensikt: Hensikten med studien er å utforske hvordan hjemmesykepleien opplever at oppfølgingen av eldre hjemmeboende med depresjon fungerer og hvordan samhandling med alderspsykiatrisk enhet og hjemmesykepleien kan økes. Teoretisk forankring: Teorien i oppgaven er forankret i samhandling og ulike forståelser for samhandling, videre er samhandlingsreformen gjort rede for. Metode: Studien er kvalitativ, og kvalitativt forskningsintervju er valgt som metode for datainnsamling. Seks sykepleiere fra to forskjellige kommuner er intervjuet. For å analysere datainnsamlingen er det benyttet systematisk tekstkondensering. Funn: Funn viser at hjemmesykepleie som er delt inn i spesialiserte grupper opplever at denne formen for inndelingen gjør at de har mer kunnskap om eldre og depresjon og at dette bidrar til mer trygget i møte med eldre hjemmeboende som har en depresjon. Et annet funn var at dagsenter for eldre hjemmeboende med depresjon ikke eksisterte, situasjonen rundt covid-19-pandemien har ført til at denne gruppen eldre har fått sine tilbud ytterligere redusert. Funn tyder på at det fortsatt er et stykke å gå når det gjelder samhandling mellom alderspsykiatrisk enhet og hjemmesykepleien.

Ongoing changes in many Western countries have resulted in more healthcare services being transferred to municipalities and taking place in patients’ homes. This greatly impacts nurses’ work in home care, making their work increasingly diverse and demanding. In this study, we explore home-care nursing through a critical discourse analysis of focus group interviews with home-care nurses. Drawing on insights from positioning theory, we discuss the content and delineation of their work and the interweaving of contextual changes. Nurses hold a crucial position in home healthcare, particularly in ensuring care for sicker patients with complex needs. Assessing health needs, performing advanced care, and at the same time, providing customized solutions in various homes were identified as distinctive for home-care nurses’ work. Changes have made nurses’ work become driven by comprehensive tasks and acute medical needs that require much of their competence and time. Urgent care seems to take precedence in nurses’ work, leaving less time and attention for other tasks such as conversations and support for coping with everyday life. This underlines the need to investigate and discuss the content and scope of nurses’ work to help shape the further development of home-care nursing.

Bakgrunn: Astma og kols er kroniske luftveissykdommer som først og fremst behandles med inhalasjonsmedisiner. Forekomsten av sykdommene er økende, spesielt kolsprevalens for eldre, ettersom at det blir flere eldre i samfunnet. Optimal effekt av inhalasjonsmedisiner forutsetter riktig bruk av inhalatoren, men feilbruk forekommer og dette øker med alder. I Norge har man en tjeneste i apotek for å gi opplæring til pasienter i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner, men ikke alle pasienter er innom apotek, spesielt pasienter i hjemmesykepleien. Bruk av inhalasjonsmedisiner i hjemmesykepleien er lite undersøkt, og det er derfor viktig å inkludere denne studiepopulasjonen i forskning. Formål: Kartlegge bruken av inhalasjonsmedisiner i hjemmesykepleien i Bergen Kommune, samt å undersøke inhalasjonsteknikken til pasientene, effekten av farmasøytisk veiledning og hvordan teknikken til pasientene endrer seg over tid. Endring i symptombilde og livskvalitet skal også undersøkes. Metode: Forskningsprosjektet består av to deler. Den første delen er en kartleggingsdel som ble utført som en tverrsnittstudie, hvor informasjon ble innhentet fra pasientens legemiddelliste. Den andre delen er en veiledningsdel som ble utført som en observasjonsstudie med intervensjon, hvor data ble innsamlet under pasientobservasjon og fra COPD Assessment Test. Resultat: Tolv pasienter (9 %) i en avdeling av hjemmesykepleien med totalt 134 pasienter brukte minst én inhalator. Av disse hadde seks pasienter kols, fem pasienter astma, og én pasient begge sykdommene. Det ble innhentet samtykke fra fem av pasientene, hvor tre fikk veiledning i inhalasjonsteknikk. Alle tre fikk bedret inhalasjonsteknikken sin, men til ulik grad. Inhalasjonsteknikken etter én måned var vedlikeholdt for to av pasientene, mens den gikk tilbake til utgangspunktet før veiledning for den tredje. Konklusjon: Basert på erfaring fra forskningsprosjektet har enkeltpasienter i hjemmesykepleien nytte av veiledning i bruk av inhalasjonsmedisiner, men det kan ikke konkluderes med bedring på gruppenivå pga. for få deltakere. Alle astma- og kolspasienter i hjemmesykepleien bør kartlegges og inkluderes i en større studie. Background: Asthma and COPD are chronic airway diseases which are first and foremost treated with inhaled medicines. The prevalence of the diseases are increasing, especially the prevalence of COPD in the elderly, due to a rise in the number of elderly people in society. Optimal effect of inhaled medicines requires correct use of the inhaler, but misuse occurs, and it increases with age. In Norway there is a service offered by community pharmacies to give training to patients in correct use of inhaled medicines. However not all patients visit pharmacies, especially patients receiving home care services. The use of inhaled medicines in home care services is not much researched, and it is therefore important to include this study population in research. Aim: Map the use of inhaled medicines in home care services in the municipality of Bergen, and to investigate the inhalation technique of the patients, the effect of pharmacist counselling and how the technique of the patients changes over time. The changes in symptoms and quality of life will also be investigated. Method: The research project consists of two parts. The first part is a mapping-part which was conducted as a cross-sectional study, where information was collected from the patient’s record. The second part is a counselling-part which was conducted as a observational study with intervention, where data was collected under patient observation and from COPD Assessment Test. Results: Twelve patients (9%) in one department of home care services with a total of 134 patients used at least one inhaler. From these, six patients had COPD, five patients had asthma, and one patient had both diseases. Consent was collected from five of the patients, where three received counselling in inhalation technique. All three had their inhalation technique improved, but to different extents. The inhalation technique after one month was maintained for two of the patients, whilst it went back to baseline before counselling for the third one. Conclusion: Based on the experience from the research project, individual patients receiving home care services benefited from counselling in the use of inhaled medicines, but it cannot be concluded with improvement on group level because there were not enough participants. All asthma and COPD patients receiving home care services should be mapped and included in a larger study. Masteroppgåve i Farmasi FARM399/05H MATF-FARM

SK152

Bakgrunn: Med stigende alder vil antall personer som mottar helse- og omsorgstjenester øke, hvor vi spesielt ser en vekstøkning av antall brukere i hjemmesykepleien. I takt med denne utviklingen, vil det være økende behov for munnstell og forebyggende tiltak blant eldre i hjemmesykepleien, fordi stadig flere eldre bevarer sine naturlige tenner livet ut. Dersom den orale helsen ikke blir godt nok ivaretatt, kan det få store helsemessige konsekvenser for denne pasientgruppen. Mål: Masteroppgaven har som mål å undersøke og få en bedre forståelse av hvordan helsepersonell opplever å ivareta den orale helsen hos eldre pasienter som mottar hjemmesykepleie. Studien er utført i en distriktskommune på Vestlandet i Norge. Det er gjort lite kvalitativ forskning på dette området i norsk sammenheng. Metode: Studien har en kvalitativ forskingstilnærming, hvor fokusgrupper er valgt som instrument for datainnsamlingsmetode. Det er gjennomført to fokusgruppeseanser, som inkluderte fem og seks deltakere i hver gruppe. Seks deltakere var utdannet som sykepleiere, fire var hjelpepleiere, og en var helsefagarbeider. Majoriteten var kvinner (N=10). Resultat og konklusjon: Det ble utviklet fire temaer ut fra datamaterialet: hensyn til brukermedvirkning, fravær av samhandlingsrelasjoner, varierende grad av motivasjon og teori og praksis. De ulike temaene ser ut til å foregå i et komplekst samspill med hverandre, og indikerer at helsepersonalet står ovenfor ulike utfordringer som påvirker dem til å ivareta pasientenes orale helse. For å imøtekomme kompleksiteten som helsepersonalet erfarer, er det i et folkehelseperspektiv sentralt å adressere utfordringene på et tverrsektorielt nivå. Det innebærer at helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten i større grad bør utvikle bedre samhandlingsrelasjoner som kan bidra til å styrke den orale helseomsorgen for disse pasientene. Det bør også rettes større oppmerksomhet mot etiske dilemmaer som oppstår i forbindelse med brukermedvirkning. Abstract Background: The number of people receiving health and care services, especially in domiciliary care, will grow as the world’s life expectancy increases. Based on this, the need for dental care and oral health and preventive measures among the elderly in domiciliary care will also be greater due to more seniors retaining their natural teeth throughout their lifetime. Major health consequences for this patient group can be the reality if dental care and oral health is not adequately administered. Aim: This master thesis aims to investigate and gain a better understanding of how health personnel experience administering oral health among elderly patients in domiciliary care. The study was conducted in a district municipality in Western Norway. Marginal research have been undertaken in this area in a Norwegian context. Methods: This study has a quality research approach, where focus groups were chosen as an instrument for data collection method. Two focus group sessions were conducted, which included five and six participants in each group; six participants were trained Nurses, four Auxiliary Nurses, and one Health Care Worker. The majority were women (N= 10). Results and conclusion: Four topics were developed based on the data material: user involvement considerations, absence of a collaborative relationship, varying degree of motivation, and theory and Practice The various topics seem to have a complex interaction. It also illustrates that the health personnel experience various challenges which influence them in their care of the patient’s oral health. In order to meet the complexities encountered by health personnel, is it in a public health perspective central to address the challenges at a cross-sectoral level. This means that the two health services (health and care service and dental care and oral health service) should develop a better collaborative relationship in order to strengthen their service for these patients. At the same time, greater attention should be paid to ethical dilemmas that arise in connection with user participation.

Aim and objectives To develop knowledge about homecare professionals’ observational competence in early recognition of deterioration in frail older patients. Background The number of frail older patients in homecare has been rising, and these patients are at higher risk of deterioration and mortality. However, studies are scarce on homecare professionals’ recognition and response to clinical deterioration in homecare. Design This study applies an explorative, qualitative, mixed‐methods design. Methods The data were collected in two homecare districts in 2018 during 62 hr of participant observation, as well as from six focus group interviews. The data were subjected to qualitative content analyses. The Standards for Reporting Qualitative Research (SRQR) checklist was used to report the results. Results The data analyses revealed two main themes and five sub‐themes related to homecare professionals’ observational practices. The first main theme entailed patient‐situated assessment of changes in patients’ clinical condition, that is, the homecare professionals’ recognised changes in patients’ physical and mental conditions. The second theme was the organisational environment, in which planned, practical tasks and collaboration and collegial support were emphasised. Conclusions The homecare professionals in the two districts varied in their ability to recognise signs of patient deterioration. Their routines are described in detailed work plans, which seemed to affect assessment of their patients’ decline. Relevance for clinical practice The results can inform homecare services on how homecare professionals’ observational competence and an appropriate organisational system are essential in ensuring early detection of deterioration in frail older patients. What does this paper contribute to the wider global clinical community? Homecare professionals’ observational practice of detecting early deterioration in frail older patients is variable, and vital signs are measured infrequently. Improving homecare professionals’ observational competence by organising for timely and appropriate treatment is essential in successful recognition of deteriorating, frail older patients. This first known Norwegian study of homecare professionals’ observational competence in deteriorating frail older patients provide new knowledge to health professionals and policymakers engaged in homecare globally.

SK152

Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hva sykepleiere kan gjøre for å sikre en trygg og kvalitetsmessig god legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien, og på denne måten ivareta pasientsikkerheten hos brukerne. Sykepleiere opplever legemiddelhåndtering til eldre hjemmeboende brukere som et stort og komplekst ansvar. Det er i flere studier avdekket utfordringer tilknyttet opplæring, fagutvikling og kompetanseheving i hjemmesykepleien. Rutiner ved legemiddelhåndtering har vist seg i enkelte tilfeller å være både tilfeldige og mangelfulle. Avviksmeldingskulturene i hjemmesykepleien er varierte. Det er avdekket høye andeler avvik tilknyttet legemiddelhåndtering, samtidig som det antas å være høye mørketall. Det er også avdekket utfordringer tilknyttet informasjonsutveksling og samhandling i hjemmesykepleien, hvor det kan være vanskelig å oppnå kontinuitet i samarbeidet mellom sykepleiere og leger. Ledelsen må i større grad legge til rette for fagutvikling, kompetanseheving og opplæring av ansatte i hjemmesykepleien. Med nødvendig tilrettelegging kan sykepleiere i større grad bidra med undervisning og veiledning av ansatte. Sykepleiere må innretter seg etter faglige oppdateringer og være trofaste mot de faglige føringene, rutinene og retningslinjene på avdelingene. Videre må sykepleiere og annet helsepersonell bli bedre på å melde fra om observerte avvik. Det må gjennomføres legemiddelgjennomganger etter brukernes behov. Avslutningsvis har hjemmesykepleien mye å tjene på å etablere gode rutiner for samhandling mellom sykepleiere, leger og sykehus.

Sammendrag på norsk Tittel: Sykepleieres kliniske beslutningstaking ved ernæringskartlegging. En kvalitativ studie. Introduksjon: Helsedirektoratet anslår at rundt en tredjedel av eldre pasienter i sykehus og kommunehelsetjenesten er underernærte. Underernæring kan føre til økt sykdomsbyrde og høyere dødelighet, samt økt behov for sykehusinnleggelse og høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal danne grunnlag for å systematisere ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Selv om ernæringsarbeidet er forbedret siden tilsyn fra 2011, antyder nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2018 at kun 15,7% av de som mottar hjemmesykepleie, er blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av det siste året. Ansvaret for ernæringskartleggingen av hjemmeboende eldre hviler på sykepleierne. Hensikt: Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om hvordan sykepleiere utfører individuelle kartlegginger av ernæringsstatus, og på hvilket grunnlag beslutninger tas om oppfølging av ernæringsstatus. Problemstilling: På hvilket grunnlag tar sykepleiere i hjemmesykepleien kliniske beslutninger ved ernæringskartlegging? Metode: Et kvalitativt deskriptivt design basert på tematisk innholdsanalyse er valgt for studien. Datasamlingsmetoden er fokusgruppeintervjuer. Ti sykepleiere deltok, fordelt på to fokusgrupper. Data ble innhentet i februar 2020 i hjemmesykepleien i en norsk kommune. Resultater: Sykepleierne opplever begrenset mulighet til å følge opp alle pasientene, og tar ofte beslutninger på grunnlag av kartlegginger og observasjoner gjort av helsefagarbeidere og assistenter. Sykepleierne beskriver dels at de har manglende dybdekunnskap om ernæring. Etter risikovurdering følger ikke sykepleierne opp med systematisk kartlegging av underliggende årsaker. Sykepleierne setter inn tiltak, men ernæringsplaner er ofte ustrukturerte og inneholder ofte kun konkrete tiltak. Ernæringskartlegging blir ofte bortprioritert, og ernæring har lite fokus. Sykepleierne gir uttrykk for at manglende oppfølging skyldes manglende tid, ressurser, kunnskap, opplæring og rutiner. Konklusjon: Sykepleiernes beslutningstaking er oftest basert på intuitiv dømmekraft, som delvis er systemveiledet og pasientveiledet. Den individuelle kartleggingen utføres ikke systematisk, og variasjon i sykepleiernes erfaringsbaserte kunnskap kan påvirke observasjoner, vurderinger og beslutninger om ernæring. Det tverrfaglige samarbeidet fremstår som mangelfullt, og sykepleierne bærer et stort ansvar. Uten kompetansehevende tiltak kan lav selvtillit og avmaktsfølelse oppstå, fordi sykepleieres kompetanse ikke svarer til ansvaret. Emneord: sykepleie, klinisk beslutningstaking, klinisk resonnement, ernæringskartlegging, hjemmesykepleie Summary in english Title: Nurses` clinical decision-making in nutritional assessment. A qualitative study. Introduction: The Norwegian directorate of health estimates that a third of elderly patients in hospitals and municipal health care are malnourished. Malnutrition can lead to an increased burden of disease and higher mortality, as well as an increased need for hospitalization and a higher likelihood of re-admission. National professional guidelines for the prevention and treatment of malnutrition will form the basis for systematizing nutrition work in the healthcare services. Although nutrition care have improved since the 2011 audit, national quality indicators from 2018 suggest that only 15.7% of those receiving home nursing care have been assessed for nutritional risk over the past year. The responsibility for the nutritional mapping of home-based elderly rests with the nurses. Purpose: The purpose of the project is to gain knowledge of how nurses carry out individual assessments of nutritional status, and on what basis decisions are made regarding follow-up of nutritional status. Research question: On what basis do nurses in home nursing make clinical decisions in nutritional assessment? Method: A qualitative descriptive design based on thematic content analysis was chosen for the study. The data collection method is focus group interviews. Ten nurses participated, divided into two focus groups. Data was obtained in February 2020 in home nursing in a Norwegian municipality. Results: Nurses experience limited opportunity to follow up on all patients, and often make decisions based on screening and observations made by other care workers and assistants. The nurses describe in part that they lack in-depth knowledge about nutrition. After risk assessment, nurses do not follow up with systematic mapping of underlying causes. Nurses implement interventions, but nutrition plans are often unstructured and often contain only concrete tasks. Nutritional assessment is not prioritized, and nutrition has little focus. The nurses express that lack of follow-up is due to lack of time, resources, knowledge, training and routines. Conclusion: Nurses' decision-making is most often based on intuitive judgment, which is partly system-guided and patient-guided. The individual assessment is not performed systematically, and variation in the nurses' experiential knowledge can influence observations, assessments and decisions about nutrition. The interdisciplinary collaboration appears to be deficient, and the nurses bear a great deal of responsibility. Without competence-enhancing measures, low self-esteem and feelings of powerlessness can arise, because nurses' competence does not correspond to responsibility. Keywords: nursing, clinical decision-making, clinical reasoning, nutritional assessment, home nursing

Problemstilling: Hvordan kan hjemmesykepleieren hjelpe pasienten med mestring av stomi? Metode: Litterær oppgave. Gjennomført systematiske søk i ulike databaser, med ulike søkeord for hjemmesykepleie, mestring og stomi. Dette resulterte i åtte vitenskapelige artikler. Funn: Artiklene belyser hva som har vært viktig for ulike stomipasienters mestringsprosess, både fra sykepleier og pasientens perspektiv. Gjennomgående faktorer for pasienters mestring er god relasjon med pleier, tid, sykepleiers kompetanse og pasientens egne forutsetninger for mestring. Drøfting: I lys av relevant teori og utvalgte funn drøftes det på hvilke måter hjemmesykepleieren kan bidra til stomipasientens mestring, og eventuelle utfordringer som følger med. Det belyses også hvordan relasjon, tid, kompetanse og pasientens ressurser påvirker hverandre og henger sammen. Konklusjon: Oppgaven gir ingen entydig konklusjon, men gir en pekepinn på fire viktige områder som spiller inn på sykepleierens muligheter for mestringsstøtte.