Search

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2007) pekte på en rekke faktorer som spiller inn på kvaliteten i barnehagen. Som følge av denne stortingsmeldingen ble det blant annet økt søkelys på barnehagebasert kompetanseutvikling for å heve kvaliteten gjennom individuell og kollektiv læring og utvikling i barnehagene. Jeg har i min forskning valgt å rette blikket mot de menneskelige faktorene, det vil si de ansatte som gjennom å utvikle sin kompetanse kan være viktige faktorer for å heve kvaliteten i barnehagen. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan vi kunne jobbe med pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt for bevisstgjøring, refleksjon og utvikling. Målet var organisatorisk læring og dermed økt kvalitet i barnehagetilbudet. Mitt masterprosjekt startet med en innsamling av erfaringsbasert data, empiri, som hovedsakelig består av pedagogisk dokumentasjon i form av praksisfortellinger, samt observasjoner og notater jeg har gjort ved å være en aktiv lytter og deltakende forsker. I teoridelen har jeg valgt fokusere på translasjonsteori, organisatorisk læring, det relasjonelle perspektivet på ledelse og pedagogisk dokumentasjon. Funnene mine peker mot at det ikke finnes noen klar definisjon på hva kvalitet i barnehagen er, men det vises til en rekke faktorer som kan bidra til å øke kvaliteten – deriblant kompetanseutvikling for barnehageansatte. Oppgaven argumenterer for at systematisk bruk av pedagogisk dokumentasjon i form av praksisfortellinger, ser ut til å utvikle kvaliteten i barnehagen ved at de ansatte bevisstgjøres og øker sin praktiske og faglige kompetanse.