Search

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold. Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket

The populations of European ash and its harmless fungal associate Hymenoscyphus albidus are in decline owing to ash dieback caused by the invasive Hymenoscyphus fraxineus, a fungus that in its native range in Asia is a harmless leaf endophyte of local ash species. To clarify the behavior of H. albidus and its spatial and temporal niche overlap with the invasive relative, we used light microscopy, fungal species-specific qPCR assays, and PacBio long-read amplicon sequencing of the ITS1-5.8S-ITS2 region to examine fungal growth and species composition in attached leaves of European ash. The plant material was collected from a healthy stand in central Norway, where ash saplings in late autumn showed leaflet vein necrosis like that commonly related to H. fraxineus. For reference, leaflet samples were analyzed from stands with epidemic level of ash dieback in southeastern Norway and Estonia. While H. albidus was predominant in the necrotic veins in the healthy stand, H. fraxineus was predominant in the diseased stands. Otherwise, endophytes with pathogenic potential in the genera Venturia (anamorph Fusicladium), Mycosphaerella (anamorph Ramularia), and Phoma, and basidiomycetous yeasts formed the core leaflet mycobiome both in the healthy and diseased stands. In necrotic leaf areas with high levels of either H. albidus or H. fraxineus DNA, one common feature was the high colonization of sclerenchyma and phloem, a region from which the ascomata of both species arise. Our data suggest that H. albidus can induce necrosis in ash leaves, but that owing to low infection pressure, this first takes place in tissues weakened by autumn senescence, 1–2 months later in the season than what is characteristic of H. fraxineus at an epidemic phase of ash dieback. The most striking difference between these fungi would appear to be the high fecundity of H. fraxineus. The adaptation to a host that is phylogenetically closely related to European ash, a tree species with high occurrence frequency in Europe, and the presence of environmental conditions favorable to H. fraxineus life cycle completion in most years may enable the build-up of high infection pressure and challenge of leaf defense prior to autumn senescence.

I første del av oppdragsprosjekt fra Mattilsynet om overvåking furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i Norge i 2021, ble det tatt 400 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker tilhørende slekten Monochamus. Prøvene ble tatt ut i Trøndelag og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis var til stede i 1 flisprøve. I OK-programmets delaktivitet 2, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark, Vestland og Trøndelag. I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Det ble ikke påvist furuvednematode i noen av de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller påvist. Siden overvåkingen av furuvednematode ble startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8523, vært negative for furuvednematode. I løpet av 2022 skal NIBIO teste ut molekylære metoder for deteksjon av furuvednematode i furubukker. Slike metoder er kostnadseffektive og gir raske svar, noe som er spesielt viktig for å avgrense infisert område og utrydde skadegjøreren ved eventuell introduksjon av furuvednematode til Norge.

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

The scope of this study was to provide an update on fluoride (F) emission effects on vegetation around three aluminium smelters. We visited Årdal and Sunndal smelters in 2019-2020 and Mosjøen in 2020, assessed and documented the visual symptoms of F-damage on vegetation and related these to detected values of F in plant tissue. The typical F-damage symptoms on vegetation were not immediately obvious, but at closer examination were present, especially in sensitive plant species. While at Årdal and Sunndal smelters, most of the sampled vegetation showed clear F-damage symptoms and higher F-concentrations in tissues, at Mosjøen the F-symptoms on vegetation were sparse and F-concentrations in sampled plants were low, never exceeding 30 mg F/kg. Four plant species showed qualities as useful indicators for various reasons: Rowan and pine were suitable both as bioindicators and biomonitors as they displayed clear visual F-damage symptoms and had a consistent F-accumulation pattern. St. John’s wort was suitable as bioindicator with “early warning”-qualities as it showed signature F-damage symptoms already at low F-emission levels. Because male-fern accumulated extreme F-values and showed clear grazing damage, the monitoring of this species may be warranted because of the potential health hazard for the grazing animals...

Ash dieback has become a continent-wide problem in a relatively short period of time which has generated a significant amount of research within and across countries. To consider what lessons have been learned, this project convened a workshop of researchers and government and non-governmental representatives from 10 EU countries to describe the impact of the disease, research undertaken and underway, and management responses. From the workshop and following work, it was identified that whilst there was much ongoing research which had the potential to deliver long term benefits, a lack of immediately useable information for land managers risks ash being lost from the landscape before long-term research outputs are available for use. The Awareness, Planning, Action and Recovery framework developed with Defra funding (and subsequently published, Stokes and Jones, 2019) was used to explore this issue. Given the research backgrounds of the attendees there was a strong emphasis on the search for resistant or tolerant species. This line of research, by its nature, is uncertain and long term. There appeared to be a number of potential interesting options but none of them were particularly close to offering a solution to the large-scale loss of ash from the landscape. Outputs of resistance/tolerance research (resistant/tolerant ash) will most likely be available after then period of high impact and mortality of ash dieback has passed. As such, this research may be more pertinent to the post invasion stage of Ash dieback. Land managers may demonstrate low acceptance/uptake of resistant/tolerant ash if they are unsupported during the high mortality phase of ash dieback. In the short term, adopting planting strategies to maintain/increase high genetic diversity may offer more immediate solutions for land managers and may also have a positive effect across multiple threats. Research into more immediate response options (e.g. silviculture) were mentioned. However, there was limited discussion of how the outputs of this research have been, or should be, translated practical/usable solutions for those responsible for management at a local level. The creation of a toolkit for local authority managers in the UK was an example of an attempt to achieve this. The creation of a toolkit reflected the need to get information to those who have to manage the impacts of the disease whilst the longer-term research is ongoing. The time for different strands of research to provide useable outputs to land managers emerged as a key theme. It has been documented that responses in plant health can lag outbreaks (Ward, 2016), resulting in missed opportunities to limit the total impact of an outbreak. This problem can be understood by considering the behaviour of local managers. The Awareness, Planning, Action and Recovery framework sets out four phases which local managers need to oversee for a successful outcome. The research described at the workshop was more focussed upon the latter phases of action and recovery. Overlooking the earlier phases risks local managers being unsupported during the early period of an outbreak and risks slow uptake of the outputs of long term research. This situation may be worsened where local managers have had a poor, unsupported experience of managing ash which results in a reluctance to plant resistant/tolerant material. Two options are to address this issue are: 1) to provide local managers with more immediate solutions and engagement; and 2) to take a pre-emptive approach to long term research, beginning before the threat arrives (as per New Zealand’s pre-emptive licensing of biological control agents for brown marmorated stink bug)., Report of the Euphresco project 2016-C-227 'Chalara – lessons learned'

I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.

Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...

Soppen Diplodia sapinea er en nylig oppdaget skadegjører på furu i Norge og andre nordiske land. Soppen kan skade både frø, småplanter og større trær. Soppen er relativt varmekjær og har tidligere stort sett gjort skade på furu lenger sør i Europa, samt på andre kontinenter. Her i nord ser oppblomstringen av soppen ut til å sammenfalle med de pågående klimaendringene.

Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....