Search

Hovedbudskap Flere par og familier trenger hjelp fra familievernet til å styrke relasjoner, løse konflikter og bedre samarbeidet. Tilstedeværelse av flere enn én terapeut er anbefalt arbeidsform i en del saker, men det mangler kunnskap om når og hvorfor flere enn én terapeut bør brukes i par- og familieterapi. Vi utførte derfor en systematisk oversikt over effekter og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi. Vi søkte i databaser og etter grå litteratur. Vi identifiserte ingen studier om effekt. Vi oppsummerte 13 kvalitative studier, fem om co-terapi (to terapeuter deltar i terapien) og åtte om reflekterende team (flere terapeuter observerer terapien), ved hjelp av tematisk syntese. Vi vurderte deretter tilliten til funnene med GRADE-CERQual tilnærmingen. Hovedfunn: Co-terapi kunne bidra til personlig og faglig utvikling og bedre sikkerhet for terapeutene samt bedre ivaretakelse av klientene. En forutsetning for samarbeid mellom terapeutene var at de hadde en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Det var en fordel å introdusere involverte terapeuter for klientene tidlig i terapiforløpet. Systemene var imidlertid ofte ikke tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak. Vi har moderat tillit til disse funnene. Faktorer som kunne bidra positivt for reflekterende team var et positivt fokus på terapien, en tilpasset sammensetning av terapeuter, tilbakemeldinger i klarspråk, konkrete råd og verktøy, samt tidlig introduksjon av teamet for klientene. Det kunne oppleves overveldende å bli møtt og observert av flere terapeuter, samtidig som det kunne virke skjerpende for klientene. Vi har lav tillit til disse funnene og de må derfor tolkes med varsomhet. Key messages Many couples and families need help from family counselling services to strengthen relationships, resolve conflicts and improve cooperation. The presence of more than one therapist in family and couples therapy is recommended in some cases, but there is a lack of knowledge about when and why more than one therapist should be used. We therefore carried out a mixed methods systematic review of the effects and experiences of using two or more therapists in couples or family therapy. We carried out systematic searches in databases and for gray literature. We identified no studies of effect. We thematically synthesized 13 qualitative studies, five on co-therapy (participation of two therapists in the therapy) and eight on reflective teams (several therapists observe the therapy). We then assessed our confidence in the findings with the GRADE CERQual approach. Main findings: Co-therapy could contribute to personal and professional development for therapists, better care of the clients (especially in complex family cases and cases with children) and increased feelings of safety for therapists. A prerequisite for cooperation between therapists was having a safe relationship and respect for different professional points of view. It was advantageous to introduce the involved therapists to clients early in the process. The health system was often not set up to accommodate the use of two therapists on one case. We have moderate confidence in these findings. Factors that could positively impact reflective teams were a positive focus on the therapy, an appropriate combination of therapists, feedback given in clear language, concrete advice and tools, as well as an early introduction of the team to the clients. It could be overwhelming to be met and observed by several therapists, while at the same time it could sharpen clients’ focus. We have low confidence in these findings, and they should be interpreted with caution.

Hovedbudskap Maskinlæring (ML) er et satsingsområde for klynge for vurdering av tiltak, Område for helsetjenester, FHI. Høsten 2021 overtok ML 2.0 arbeidet etter ML 1.0. Denne rapporten beskriver ML 2.0 teamet sitt arbeid, resultater og erfaringer. ML team 2.0s nøkkelprestasjoner inkluderer: • gjennomføring av en intens maskinlæringsuke med mål om kompetanseheving i hele klyngen, • oppstart av en studie som vil anslå ressursbesparelsene ved bruk av ML i kunnskapsoppsummeringer, • formidling av vårt ML-arbeid i internasjonale fora, som har tydeliggjort det unike arbeidet ML laget har bidratt med inn i kunnskapsoppsummeringsarbeidet i klyngen, • støtte innovative bruksområder for ML innen metodevurderinger og oppdateringer, • utarbeidelse av to finansieringssøknader, • bidrag inn i andre nasjonale og europeiske finansieringssøknader. ML-teamet har bidratt til en gradvis tilpassing av klyngens metoder til mer effektive arbeidsflytprosesser, noe som nå merkes i ressursbesparelser i klyngens prosjekter. Ressursbesparelsene gjorde at vi kunne levere flere rapporter enn mulig ved bruk av kun tradisjonelle metoder eller bruke mer tid på andre deler av prosessen. ML 2.0 fremstår fortsatt som et unikt og innovativt team som leder og tilrettelegger for implementering av ML innenfor kunnskapsoppsummering. Nye ML-aktiviteter knyttet til utforskning og evaluering av nye funksjoner, verktøy eller emner vil gi et mer åpent og flytende ML-miljø der enhver ansatt kan føle mestring og eierskap over ML-funksjoner eller -verktøy. Disse faktorene er avgjørende for Folkehelseinstituttets evne til å tilpasse seg og fortsette å utmerke seg i kunnskapsoppsummeringsfeltet.

Hovedbudskap Vi mangler kunnskap om betydningen av tvang i psykisk helsevern, og om det er sammenheng mellom bruk av tvang og voldsutøvelse. Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern. Systematisk litteratursøk med sortering er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister. Vi inkluderte 52 publikasjoner som i hovedsak omhandlet tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold samt behandling uten eget samtykke. Vi identifiserte følgende: • 8 kunnskapsoppsummeringer og 44 primærstudier • Over halvparten av primærstudiene ble publisert for over 10 år siden • De fleste publikasjonene omhandlet ikke en spesifikk diagnose, men inkluderte personer med ulike alvorlige psykiske lidelser • 25 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i samfunnet • 22 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i institusjon • 13 særlig relevante publikasjoner er kartlagt i mer detalj.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen. Mye tyder på at det er et behov for å tilpasse tjenestene til en mangfoldig befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle. Vi utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere. Vi kartla og beskrev forskning publisert siste ti år. Vi identifiserte 24 studier fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia og New Zealand. Vi vurderte metodisk kvalitet på de nordiske studiene, og disse presenteres mer detaljert enn de resterende studiene. Hovedfunn fra de nordiske studiene: • 22 av 24 studier hadde et kvalitativt design • Seks studier omhandlet erfaringer med tilpassede tiltak for eldre innvandrere • En stor andel av studiene omhandlet erfaringer med helse- og omsorgstjenester generelt og erfaringer med demens og demensomsorg • I studiene der setting var spesifisert var den hyppigste settingen sykehjem • De fleste av studiene omhandlet personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land Blant de nordiske studiene ser det ut til å mangle forskning om effekt av tiltak, brukeres erfaringer med tiltak og forskning på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fastlege, tjenester innen psykisk helse, fysioterapeut og omsorgsstønad. Key messages Older immigrants do not necessarily have the same needs and preferences for health and care services as the majority population. There is an indication that there may be a need to adapt these services to a diverse population to ensure an equitable service for all. We carried out a systematic scoping review of research on older immigrants, family caregivers, and healthcare personnel’s’ experiences with and perspectives on health and care services as well as research on adapted interventions for older immigrants in the health and care services. We mapped and described existing research. We identified 24 studies from the Nordic countries, 36 from other European countries and 27 from Canada, Australia, and New Zealand. We assessed the methodological limitations of the Nordic studies, and these are presented in more detail than for the remaining studies. The main findings from the Nordic studies are: • 22 of 24 studies had a qualitative design • Six studies were about experiences with adapted interventions for older immigrants • A large proportion of the studies were about experiences with healthcare services in general and experiences with dementia and dementia care • In the studies that specified setting, the most frequent setting was nursing homes • Most of the studies dealt with people originating from European or Asian countries Among the Nordic studies, there seem to be a lack of studies on the effect of interventions, users’ experiences with such interventions, and studies about intermediate care, acute care services, general practitioners, mental health services, physiotherapists, and care allowances.

Source at https://www.fhi.no/. Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder.

Innledning Tradisjonelle sykehjem kan ha et institusjonelt preg og er ikke alltid hensiktsmessig utformet for personer med demens. Det er et politisk mål at fremtidige sykehjem og omsorgsboliger skal bygges som små tilrettelagte boenheter med hjemlig miljø, oversiktlige fellesområder og få beboere. De siste 20-30 årene har det oppstått en rekke alternative omsorgsmodeller for personer med demens. Fellestrekk ved de nye modellene er at de går vekk fra tradisjonell medisinsk institusjonell omsorg og vektlegger personsentrert omsorg. Ideen bak er å muliggjøre «et liv som er verdt å leve» for personer med demens. Disse modellene tilrettelegger for at beboerne skal ha et normalt liv med så mye autonomi som mulig innenfor trygge rammer. Det er imidlertid mangel på oppsummert kunnskap om effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer. Hensikt Hensikten med denne systematiske kunnskapsoppsummeringen er å undersøke effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer. Metode Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i september 2021. Vi vurderte referansenes titler og sammendrag med hensyn til inklusjonskriteriene for så å sammenligne og komme til enighet om hvilke studier som var relevante. Referanser som ble vurdert som relevante ble innhentet i fulltekst og vi gjorde en endelig vurdering av hvilke studier som skulle inkluderes. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Derettter hentet vi ut forhåndsbestemte data fra studiene, og gjorde analyser der det var mulig. Når vi manglet tilstrekkelig data til å gjøre analyser beskrev vi resultatene narrativt. Vi beskrev resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Resultater Vi inkluderte seks studier fordelt på syv publikasjoner som var publisert i årene 2001 til 2017. Studiene ble gjennomført i Canada, Nederland, USA, Japan og Tyskland. Alle studiene var longitudinelle ikke-randomiserte studier. Studiene hadde til sammen 610 deltakere, størrelsen på utvalget varierte fra 26 til 185 deltakere. Tiltakene i alle studiene var ulike varianter av småskala bofelleskap for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle sykehjem eller demensavdelinger i sykehus. De viktigste resultatene og vår tillit til resultatene oppsummeres i tabellen nedenfor. Oppsummeringstabell for effekter moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer Populasjon: Personer med demens; Intervensjon: moderne boformer; Sammenligning: Tradisjonelle boformer Utfall Forventet absolutt effekt* (95% KI) Antall deltakere (studier) GRADE Risiko med moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer Sammenligning: Småskala bofelleskap på Green Care Farms vs. tradisjonelle boformer ADL etter 6 måneder MD 0 (3,07 lavere til 3,07 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lava,b Sammenligning: Småskala bofelleskap vs. tradisjonelle boformer ADL etter 12 måneder MD 51,44 høyere (40,8 høyere til 62,08 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Emosjonell funksjon etter 12 måneder MD 4,08 lavere (5,82 lavere til 2,34 lavere) 26 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavd,e Psykologisk funksjon etter 12 måneder MD 28,59 lavere (35,11 lavere til 22,07 lavere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Depresjon etter 12 måneder MD 1,15 lavere (2,7 lavere til 0,4 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavb,c, Bruk av psykotrope legemidler etter 12 måneder MD 0,19 lavere (0,6 lavere til 0,22 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavb,c Antall fall etter 12 måneder MD 1,79 lavere (2,92 lavere til 0,66 lavere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Vanlige symptomer ved demens etter 12 måneder MD 8,35 lavere (11,61 lavere til 5,09 lavere) 26 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavd,e Sammenligning: småskala bofelleskap i urbane leiligheter vs. tradisjonelle boformer ADL etter 12 måneder MD 0,3 høyere (11,42 lavere til 12,02 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lav b,f Adferdsforstyrrelser etter 12 måneder MD 7,4 lavere (16,24 lavere to 1,44 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lav b,f *Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI). KI: Konfidensintervall; MD: gjennomsnittsforskjell: ADL: aktiviteter i dagliglivet Forklaringer: a. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. manglende beskrivelser vedr. måling av utfall og missing data b. Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie med lite utvalg og bredt konfidensintervall c. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. ulike grupper ved baseline, stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall d. Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie og lite utvalg e. . Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga.ulike grupper ved baseline samt manglende beskrivelse vedr. missing data og måling av utfall f. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall Diskusjon Resultatene viser at det er usikkert om moderne boformer har effekt på ADL, emosjonell og psykologisk funksjon, depresjon, medikamentbruk, fall, vanlige symptomer ved demens og adferdsforstyrrelser sammenlignet med tradisjonelle boformer for personer med demens. Vi identifisert ingen andre systematiske oversikter som har undersøkt effekt av moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer. Vi identifiserte imidlertid en kunnskapsoppsummering som har undersøkt effekter av ulike botilbud eller elementer ved botilbud for personer med demens. Også her er resultatene usikre og forfatterne påpeker at resultatene bør tolkes med varsomhet grunnet metodiske begrensninger i de inkluderte studiene. Når det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, må funnene fra denne systematiske oversikten ses i sammenheng med forskning på andre utfall som f.eks. livskvalitet, brukernes erfaringer og preferanser samt klinisk erfaring. Vi har gjennomgående svært lav tillit til effektestimatene i denne oversikten. Dette innebærer at vi har svært lav tillit til at effektestimatene viser ‘sannheten’ eller den ‘virkelige’ effekten av tiltakene. Tilliten til samtlige utfall ble nedgradert på grunn av høy risiko for systematiske skjevheter. Her var de kritiske punktene forvekslingsfaktorer, manglende data og utilstrekkelige beskrivelser relatert til intervensjoner og måling av utfall, i tillegg til upresise effektestimater og enkeltstudier med små utvalg. Det er behov for flere studier som undersøker effekt av moderne boformer for personer med demens av god metodisk kvalitet og med flere deltakere. Konklusjon Kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om moderne boformer har noen effekt for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer, basert på utvalget av effektmål vi har fokusert på i denne rapporten.

Seksuell vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og vi mangler kunnskap om effekten av behandlingstiltak for personer som utøver denne type vold. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studier i forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte tre randomiserte studier og fem ikke-randomiserte studier, som omhandlet åtte forskjellige tiltak. Rapportens hovedfunn når det gjelder ny seksuell voldsutøvelse er: • Multisystemisk terapi gir muligens en liten reduksjon sammenlignet med kognitiv adferdsterapi. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppebasert kognitiv adferdsterapi og mindfulness-basert stressreduksjon. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom pretrial diversion og ingen tiltak. • Det er usikkert om Duluth-modellen, spesialisert behandling i primærhelsetjenesten, Stichting Ambulante Preventie Projecten og gruppebasert behandling har noen effekt sammenliknet med ingen tiltak. Vi har lav til svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere hvorvidt behandling for personer som utøver seksuell i nære relasjoner har effekt Sexual violence in close relationships is a serious social problem and we lack knowledge about the effect of treatment measures for perpetrators. The objective of this systematic review was to examine the effect of treatments for persons who commit sexual violence in close relationships. We searched for randomized and non-randomized controlled trials in research databases. We screened the references, extracted data and analysed studies that met our inclusion criteria. We included three randomised trials and five non-randomized studies, which examined eight different interventions. The main findings when it comes to new acts of sexual violence are: • Multisystemic therapy may result in a slight reduction compared to cognitive behavioural group therapy. • There is probably little to no difference between group cognitive behavioural therapy and mindfulness-based stress reduction • There is probably little to no difference between pretrial diversion and no treatment. • It is uncertain whether the Duluth model, specialist community-based treatment, Stichting Ambulante Prevention and group-based outpatient treatment have an effect compared to no treatment. We assessed the certainty of the evidence for these results as low or very low. The current evidence base is too limited to determine the effect of treatments for perpetrators of sexual violence in close relationships.

Hovedbudskap Benzodiazepiner forskrives hyppig til personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det mangler imidlertid oppsummert forskning om effektene på dødelighet ved forskrivning av benzodiazepiner blant personer i LAR. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten på dødelighet av forskrivning av benzodiazepiner hos personer i LAR. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studieri forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte seks ikke-randomiserte studier: fem kohortstudier og en kasus-kontrollstudie. Alle studiene hadde middels eller lav metodisk kvalitet. Det var også manglende samsvar i resultater på tvers av enkeltstudier, usikker overførbarhet til norske forhold, og upresise effektestimater. Våre hovedfunn: Blant personer i LAR er det usikkert om forskrivning av benzodiazepiner fører til • økt risiko for alle typer død • økt risiko for overdose- og narkotikautløste dødsfall • økt risiko for andre typer dødsfall, som ikke er overdose- eller narkotikautløste Vi har svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om forskrivning av benzodiazepiner har effekt på dødelighet blant personer i LAR.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene.

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring. For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldrefremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall. Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3). Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak.

Additional file 2.

Hovedbudskap: Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Formålet med dette forskningskartet var å kartlegge hva som finnes av forskning om effekter av brukermedvirkning (inkludert pårørendemedvirkning) på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet, og avdekke områder der forskningen er mangelfull. Et forskningskart er en type systematisk kunnskapsoppsummering som sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling. Vi søkte etter systematiske oversikter i åtte forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene og kodet studier som møtte inklusjonskriteriene i henhold til et forhåndsdefinert rammeverk. Vi inkluderte 54 oversikter. Våre hovedfunn: Vi identifiserte flere oversikter om effekt av ulike tiltak for brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet Hovedvekten av oversiktene omhandlet tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser Vi identifiserte få oversikter om tiltak rettet mot personer med rusmiddelproblemer Hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå Vi kategoriserte 25 ulike tiltak fordelt på seks ulike settinger Det er viktig å merke seg at det kan finnes et betydelig antall primærstudier på temaet som ikke er oppsummert i de inkluderte oversiktene. Key messages: User involvement is necessary to ensure well-adapted health services for individuals with mental illness and alcohol or substance use disorders. The aim of this gap map was to map existing research on the effect of user involvement (including informal caregivers) on different levels within the fields of mental health and addiction and identify knowledge gaps. A research gap map is a systematic review that categorises and makes available research on broad topics visible. We searched for systematic reviews in eight online databases. We screened the identified references and coded the reviews that met our inclusion criteria according to a predefined framework. We included 54 systematic reviews. Our main findings: • We identified several systematic reviews that evaluate the effects of user involvement in mental health and addiction services •Most of the reviews thematised interventions targeting mental health. •We identified few reviews targeting persons with alcohol or substance use disorders •The main part of the reviews thematised user involvement on an individual level, few were about the service level, and one thematised involvement on system level. •We categorised 25 different interventions from 6 different settings. It is worth noting that there might be sizeable amount of primary studies on the topic that are not covered by the included systematic reviews.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger.

Additional file 1.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet fikk i januar 2020 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å lage en systematisk kartlegging av norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull innen feltet. Vi identifiserte totalt 2512 referanser, hvorav 74 studier møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen. 30 av studiene omhandlet forebyggende tiltak, 39 hjelpetiltak, og fem studier omhandlet både forebyggende- og hjelpetiltak. Hovedmålgrupper for tiltakene var: • 39 av tiltakene var rettet mot personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner • 30 av tiltakene var rettet mot spesielt sårbare grupper hvorav halvparten var rettet mot personer med minoritets-/innvandrerbakgrunn • Hovedvekten av tiltakene var innen barnevernet kommunhelsetjenesten, politi/rettsvesen/kriminalomsorg og skole/barnehage Lite prioriterte grupper: • Få av studiene omhandlet tiltak rettet kun mot personer som utøver vold (n=2) og mot personer som arbeider med utsatte for vold og utøvere av vold (n=7) • Få tiltak var rettet mot voksne med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov (n=3), personer med rusproblemer og psykiske lidelser (n=4) og eldre personer (n=7) • Vi identifiserte ingen studier om tiltak for barn med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov og vold knyttet til seksuell legning/kjønnsidentitet • Vi fant få tiltak innen familievern, sentre for incest og overgrep, asylmottak, utdanningsinstitusjoner og tiltak i regi av humanitære og frivillige organisasjoner og ingen tiltak innen NAV eller stiftelser Key messages The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) has commissioned the Norwegian Institute of Public Health to map Norwegian research on preventive and supportive measures against violence in close relationships in order to get an overview of the research in the field and to identify the knowledge gaps. We identified a total of 2512 references, of which 74 studies met the inclusion criteria and were included in the review. 30 of the studies dealt with preventive measures, 39 with supportive measures and and five studies dealt with both types of measures. The main target groups for the measures were: • 39 of the measures were aimed at people exposed to violence and abuse • 30 of the measures were aimed at people who are particularly exposed to violence in close relationships of which half dealt with people with a minority/immigrant background. Low priority groups: • Only 2 of the measures were aimed at those who use violence and only 7 were aimed at persons working with those who use violence and/or those who are exposed to violence • Only a few of the measures were aimed at adults with special needs and disabilities (N=3), older persons (n=7) and persons with mental disorders and substance abuse problems (n=4). • We identified no studies on measures related to children with special help-and care needs or or violence related to sexual orientation/gender identity • Few of the measures were within Family Counselling Services, centers for incest and abuse, asylum centers, educational institutions, and non-governmental organizations and none of the measures were within the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) or foundations.

Barn har rett til å medvirke i alle saker som vedrører dem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet: 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer knyttet til medvirkning, og 4) effektene av medvirkning. Metode - Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte studier publisert i 2000-2020, utført i de nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland eller Belgia. Resultater - Vi inkluderte 77 studier. De fleste av studiene var utført i Storbritannia eller Norge og var kvalitative studier. De fleste av studiene hadde høy (41 %) eller middels (46 %) metodisk kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av forskningsspørsmålene. Resultatene var i korte trekk: Involvering: 52 studier beskrev spesifikke tiltak for å fremme barn og unges medvirkning, samt situasjoner/settinger hvor barn og unge blir involvert Erfaringer: 55 studier undersøkte barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning Dilemmaer: 22 studier undersøkte barrierer, dilemmaer og tilretteleggere knyttet til barn og unges medvirking Effekt: én studie undersøkte effekt av barn og unges medvirkning

Hovedbudskap Norge tilbys legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for personer med opioidavhengighet. Pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR kan gi verdifull kunnskap til å forbedre tiltakets kvalitet og akseptabilitet, og tilgang til og bruk av tjenester knyttet til LAR. Vi oppsummerte 24 kvalitative studier om pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR. Vi brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Vi vurderte deretter tilliten til resultatene ved hjelp av Grade CERQual. Våre analyser resulterte i seks hovedfunn: Stigma fra personer utenfor LAR, var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling (Høy tillit). Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma (Høy tillit). Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt (Moderat tillit). Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR (Høy tillit). Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner (Moderat tillit). Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma (Lav tillit).

I Norge tilbys legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for personer med opioidavhengighet. Pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR kan gi verdifull kunnskap til å forbedre tiltakets kvalitet og akseptabilitet, og tilgang til og bruk av tjenester knyttet til LAR. Vi oppsummerte 24 kvalitative studier om pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR. Vi brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Vi vurderte deretter tilliten til resultatene ved hjelp av Grade CERQual. Våre analyser resulterte i seks hovedfunn: • Stigma fra personer utenfor LAR, var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling (Høy tillit). • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR systemet bidro til ytterligere stigma (Høy tillit). • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt (Moderat tillit). • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR (Høy tillit). • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner (Moderat tillit). • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma (Lav tillit). In Norway, Opioid Maintenance Treatment (OMT) is provided to people with opioid dependence. Understanding the experiences of patients and health personnel dealing with OMT can provide valuable information to improve quality of OMT services as well as to increase acceptability and accessibility to use OMT services. We summarized 24 qualitative studies portraying patients’ and health personnels’ experiences with OMT services. For the analysis, we used Andersen’s model Behavioral Model and Access to Medical Care as a theoretical framework. Then, we used GRADE CERQual to assess the confidence of the results. Our analysis resulted in six key findings: • Stigma from people outside LAR was a barrier to seeking out and remaining in treatment (High confidence). • Both patients and health personnel perceived that the OMT system contributed to further stigma (High confidence). • Inadequate knowledge and competence among the health personnel reduced the quality of OMT, and negatively affected the patients' experiences with the OMT services and treatment outcomes (Moderate confidence). • Communication and patient-health personnel relationships were either facilitators or barriers for treatment compliance in OMT (High confidence). • Patients had many expectations related to non-medical treatment outcomes of OMT such as getting a job, finding housing and regaining their previous social relationships (Moderate confidence). • The patients continuously balanced positive expectations of OMT, and negative outcomes, especially those outcomes that were related to stigma (Low confidence).

Bakgrunn: Underernæring forekommer hyppig blant sykehjemspasienter. Dersom tilstanden ikke behandles er de negative konsekvensene mange. Underernæring gir økt risiko for morbiditet og mortalitet, nedsatt kognitiv, fysisk og sosial funksjon, redusert livskvalitet og økte helsekostnader. Underernærte pasienter i sykehjem blir ofte ikke identifisert og pasientene får ikke behandlingen de i følge lovverket har krav på. Det er derfor viktig å forske på hvilke metoder som kan bidra til bedret ernæringspraksis i sykehjem. Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å evaluere om prosjektet ” Tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre kvaliteten på ernæringsarbeid i sykehjem” medførte bedret ernæringspraksis ved en sykehjemsavdeling i en større by i Norge. Metode: Studien var en kvantitativ prosessevaluering med et pre-test post-test design. Data tilknyttet ernæring ble hentet fra pasientjournaler til pasientene som bodde i sykehjemsavdelingen i perioden prosjektet pågikk. Data ble hentet ut ved baseline og midtveis i prosjektperioden (baseline n=33, sluttmåling n=40). Resultat: Ved midtveisevaluering var det en økning i dokumenterte individuelle ernæringstiltak og tilrettelegging i forbindelse med måltider. Det var signifikant økning i dokumentasjon av pasientenes matpreferanser, tilrettelegging av psykososialt miljø, praktisk tilrettelegging før og under måltid, bruk av tilpasset kost, og mellommåltid. Det var også en betydelig økning i dokumentasjon av reduksjon av stimuli, her var endringen nær statistisk signifikant. Det var signifikant økning i andel pasienter med Ernæringstiltaksplan, og dokumentasjon av ernæringsinntak i tiltaksplanene økte. Det var derimot signifikant nedgang i andel pasienter der vekt var registrert månedlig de siste 3 månedene og i andel pasienter som fikk ernæringsstatus vurdert. Resultatene indikerer mangelfull bruk av retningslinjene som medfølger kartleggingsverktøyet Ernæringsjournal. Konklusjon: Det handlingsorienterte forskningssamarbeidet medførte bedret ernæringspraksis i form av økt dokumentasjon av individuelle ernæringstiltak samt praktisk og miljømessig tilrettelegging i forbindelse med måltider. I tillegg fikk flere av pasientene Ernæringstiltaksplaner. Det var en nedgang i andel pasienter med dokumentert vekt og ernæringsstatus fra baseline til sluttmåling. Mangelfull bruk av veiledningen som medfølger kartleggingsverktøyet Ernæringsjournal kan ha medført at underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko ikke har blitt identifisert.