Search

Denne artikkelen utfordrer den norske EU-debatten ved å sette søkelys på et oversett, men stadig viktigere politikkområde for europeisk samarbeid, nemlig helsepolitikk og mer spesifikt helseberedskap. EU har iverksatt store prosjekter knyttet til helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien. Norge er omfattet av noen av disse gjennom EØS-avtalen, men står også utenfor viktige initiativer. Denne artikkelen tjener to formål: den kartlegger den pågående utviklingen i EU på helseberedskapsområdet og vurderer i hvilken grad nettopp dette området bør ta mer plass i den norske europadebatten og debatten om holdbarheten til dagens status quo. Artikkelen identifiserer videre to konkrete områder som er sentrale for Norge knyttet til helseberedskap. Det ene dreier seg om utviklingen av EUs helseunion og Norges politiske arbeid med å sikre formell tilgang til alle initiativene som nylig har blitt utviklet i EU. Det andre er virkningene EUs sterkt intensiverte arbeid med helseberedskap har for norsk helseindustri. Artikkelen konkluderer med at norske sårbarheter er særlig knyttet til det politiske utenforskapet, men at disse sårbarhetene må sees i sammenheng med eventuelle bidrag norsk helseindustri kan gjøre i det europeiske helsemarkedet dersom Norge blir tettere tilsluttet helseunionen.

Det har blitt vanlig å vise til minst fire store epidemier i den gresk-romerske verden. Den første av disse fant sted i Athen på 400-tallet før Kristus, mens de tre neste fant sted i århundrene etter at kristendommen var blitt til. I det samme tidsrommet som disse epidemiene fant sted, vokste kristendommen fra å være en liten minoritet til å bli Romerrikets religion. Etter en kort presentasjon av disse fire antikke epidemiene diskuterer artikkelen en påstand som har blitt fremsatt av sosiologen Rodney Stark, om at epidemiene var en viktig medvirkende årsak til at kristendommen vokste fra forfulgt minoritet til rikets religion. Starks påstand avvises som ikke tilstrekkelig begrunnet. Andre del av artikkelen spør mer generelt hvordan de kristne responderte på epidemiene. Kildematerialet er tekster som direkte omhandler epidemiene, av Kyprian, Gregor av Nyssa (som skriver om Gregor Underggjøreren) og Gregor av Tours (som skriver om Gregor den store). Standardfortellingen er at antikkens kristne var opptatt av å vise omsorg for de syke under epidemien. Artikkelen anerkjenner dette, men argumenterer for at denne omsorgen hovedsakelig var motivert ut fra håpet om frelse og evig liv – både for den som gir og den som mottar omsorg – mer enn ut fra en forestilling om at fysisk helse og omsorg for de syke var goder i seg selv.

Copyright of Internasjonal Politikk is the property of Cappelen Damm Akademisk and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Målet med studien er å undersøke variasjon i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende personer med demens og deres pårørende, spesielt med tanke på betydningen av pårørendes omsorgskompetanse. Studien er en tverrsnittsundersøkelse basert på medlemsregisteret til Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger i Norge. Utvalget består av 231 pårørende med omsorgsansvar for hjemmeboende personer med demens. Variasjon i bruk av tjenestene er analysert i en multivariabel logistisk regresjonsmodell. Økt omsorgskompetanse hos pårørende reduserer sjansen for bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester, men kjønnet til personer med demens, privat omsorgstid og pårørendes helse er sterkere forklaringsfaktorer. Kommunale helse- og omsorgstjenester må styrke pårørendes omsorgskompetanse og deltagelse i utvikling av kvalitetsbaserte tjenester.

I denne artikkelen undersøkes i hvilken grad systemene for klage, tilsyn og kontroll med forvaltningen er egnet til og legger til rette for effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helsesituasjon. Innsatte har de samme helserettigheter som andre. Effektiv rettslig beskyttelse er en samlebetegnelse på regelsett som skal sikre at individet får de rettigheter vedkommende har krav på. Artikkelen ser på eksempler fra praksis og analyserer kryssende regelsett innenfor straffegjennomføringsrett, helserett, forvaltningsrett samt likestillings- og diskrimineringsrett. De seks problemkompleksene som identifiseres, er knyttet til ulikhet i helsebetingelser, prioriteringer, ressursbegrensninger, bevisvurderinger, fragmentering av systemer, samt forholdet mellom individ- og systemnivå.

I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt helseforholdene i fengsel med høy sikkerhet lever opp til normalitetsprinsippet for innsatte kvinner. Med normalitetsprinsippet menes at innsatte beholder sine rettigheter, og at livet under frihetsberøvelse skal være så likt som mulig et ordinært liv utenfor fengsel. Artikkelen bygger på intervjuer med innsatte kvinner på høy sikkerhet og med fengselsbetjenter og helsepersonell i fengsel, samt på data om selvskading, selvmordsforsøk og selvmord i fengsel. Vi viser hvordan soningsmiljøet preges av et stort omfang av psykiske lidelser, akutthåndteringer, isolasjon og selvskading, og at innsatte blir involvert i hverandres helseproblemer på en svært intim måte. Dette skaper soningsforhold som ligger langt fra hva man meningsfylt kan forbinde med normalitetsprinsippet. Avslutningsvis diskuteres hvordan ansattes kjønnede forventninger og forestillinger kan påvirke hvordan kvinners problemer forstås og håndteres.

Soningsforholdene ved Ila fengsel og forvaringsanstalt har vært kritisert gjennom flere år, særlig med henblikk på isolasjon. Forventningene om forbedring er delvis utformet som forventninger til helsevesenet. Hvorvidt helsevesenet er rett adressat for disse forventningene, er imidlertid problematisert i liten grad. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot det psykiske helsevernets «ansvarsområde», slik det kan utledes av lov om psykisk helsevern med lovforarbeider. Vi sammenholder forventningene til helsevesenet med vilkårene for tvungent psykisk helsevern, og de legislative hensyn bak disse. På denne bakgrunn finner vi en diskrepans mellom det psykiske helsevernets ansvarsområde på den ene side og forventningene til helsevesenet på den annen side. Denne diskrepansen gir etter vår vurdering grunn til å spørre hvorvidt helsevesenet alene er rett adressat for forventningene.

Vi lever stadig lenger, og i Norge som i mange andre land, er det et politisk mål at flere skal stå lenger i arbeid, men hvordan vil den økte levetiden påvirke størrelsen og sammensetningen av den framtidige potensielle arbeidsstyrken? Dette avhenger både av helsen til framtidens ‘yngre eldre’ (60–74 år), og av deres evner til og ønsker om å fortsette i arbeidslivet. Arbeidsgiveres holdninger og tilrettelegging av arbeidsforhold vil også ha stor betydning. I denne kommentarartikkelen oppsummerer vi aktuell forskning på området. Vi legger særlig vekt på mulige endringer i ‘yngre eldres’ helse og sykelighet, og ser dette i lys av befolkningsendringer og mulige endringer i arbeidsforhold.

Bakgrunn: Antall innvandrere i Norge vil øke framover, primært i de eldre aldersgruppene. I denne artikkelen utdyper vi hva som sannsynligvis vil kjennetegne framtidens eldre innvandrere i Norge, og vi drøfter implikasjoner for framtidens samfunn og særlig for de kommunale omsorgstjenestene. Metode: For å beskrive framtidens eldre innvandrere bruker vi Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, som har tall for framtidens innvandrere etter kjønn, alder, landbakgrunn og botid. Disse tallene suppleres med anslag for utdanning, innvandringsgrunn og bruk av kommunale omsorgstjenester blant framtidens eldre innvandrere, basert på detaljerte registerdata. Resultater/konklusjon: Det kan bli fire ganger så mange innvandrere over 80 år de neste 20 årene. Innen 2060 kan det bli hele 14 ganger flere, ifølge befolkningsframskrivingene. I absolutte tall forventes det en økning fra i overkant av 10 000 i dag til 140 000 i 2060. En stor andel av framtidens eldre innvandrere vil ha et relativt lavt utdanningsnivå, noe som er sterkt forbundet med helse og dermed behovet for omsorgstjenester. Dette er noe tjenestene bør forberede seg på. På den andre siden kan innslaget av uformell omsorg være noe større, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig.

Copyright of Nordic Magazine for Health Research / Nordisk Tidsskrift for Helseforskning is the property of Universitetet i Tromsoe and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Mottak av pleie- og omsorgstjenester skal prinsipielt styres av behov alene og ikke sosioøkonomisk posisjon. I denne studien bruker vi registerdata (Gerica, Norsk pasientregister, KUHR og inntekts- og populasjonsregistre fra SSB) til å undersøke sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og mottak av pleie- og omsorgstjenester for personer mellom 70 og 90 år som var bosatt i Oslo i perioden 2007–2017 (N = 94 447). Vi finner en klar sosial gradient når det gjelder dødelighet og bruk av helsetjenester ved at personer med lavere livsinntekt har høyere dødelighet og høyere bruk av helsetjenester. Dette indikerer ulikheter i behov knyttet til sosioøkonomisk posisjon. Vi bruker tidligere mottak av helsetjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten til å justere for behov for tjenester. Artikkelen måler statistiske sammenhenger eller korrelasjoner, ikke nødvendigvis årsaksbestemte sammenhenger. Vi finner at det er en sosioøkonomisk gradient i bruken av praktisk bistand, hjemmesykepleie og langtidsopphold på sykehjem ved at bruken av disse omsorgstjenestene hovedsakelig falt dess høyere sosioøkonomisk posisjon man hadde, målt ved «livsinntekt». Vi estimerer lineære regresjonsmodeller for å justere resultatene for familieforhold og tidligere bruk av helsetjenester. Med unntak av den laveste inntektsklassen viser resultatene ingen tegn til at personer med lav sosioøkonomisk status mottar mindre hjemmesykepleie og praktisk bistand enn andre når vi justerer for helse, målt ved mottak av helsetjenester – snarere tvert imot. For langtidsopphold på sykehjem blir den sosiale gradienten stort sett borte når vi korrigerer for familieforhold og tidligere bruk av helsetjenester. Imidlertid er det en viss antydning til at personer i den aller laveste inntektsklassen har lavere sannsynlighet for å motta alle de tre typene omsorgstjenester, justert for tidligere mottak av helsetjenester.

Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg (GFBV) ble innført i november 2015 og åpnet for at private tilbydere kunne søke om å bli godkjente leverandører av utvalgte behandlinger i spesialisthelsetjenesten, slik at de kunne behandle pasienter for det offentliges regning. Formålet med vår undersøkelse var å beskrive sosioøkonomiske kjennetegn ved pasientene som benyttet GFBV i 2017. For å oppnå dette ble Helfo-refusjoner koblet på individnivå med sosioøkonomiske variabler fra Statistisk sentralbyrå. Over 90 prosent av pasientene som benyttet GFBV, var bosatt i opptaksområdet til Helse Sør-Øst. 34 prosent av pasientene som brukte GFBV, hadde høyere utdanning, og gjennomsnittsinntekten var 362 000 kroner i året. Overrepresentasjonen av pasienter med høyere utdanning i GFBV forble statistisk signifikant (odds ratio 1,2; 95 % KI 1,1–1,3) etter samtidig kontroll for alder og kjønn.

Kvinner som gjennomlever graviditet og spebarnstid har særskilte kroppslige erfaringer. Tidligere forskning på hvordan småbarnsmødre balanserer arbeid ute og hjemme, har på ulike måter belyst dette som en psykososiokulturell konflikt med helsemessige implikasjoner. Målsettingen for denne studien er å benytte kroppsfenomenologiske perspektiver til å utvikle kunnskap om hvordan yrkesaktive småbarnsmødre erfarer sine kropper i den daglige omsorgen for sine barn, og på hvilke måter disse erfaringene kan bidra til større forståelse for småbarnsmødres helse og sårbarhet. Studien er basert på ni kvalitative dybdeintervjuer med utvalgte mødre som arbeidet tilnærmet fulltid og hadde to barnehagebarn hver. Vi studerte det empiriske materialet ved hjelp av en tematisk analyse. I artikkelen utforskes kroppen som omsorgsgrunnlag og kroppslig krysspress gjennom måter «å gjøre» og «å kjenne» kroppslige omsorgserfaringer på. Småbarnsmødrenes kroppslige erfaringer fortolkes som sensitivert kroppslighet overfor barna, og den slitne kroppen fremstår som spesielt sårbar. Den kontinuerlig tilstedeværende og beredte kroppen, sammen med bestrebelser for å likestille foreldrekroppen, betraktes som avgjørende for denne sårbarheten. Gjennom fortolkning og begrepsutvikling i denne studien synliggjøres og økes bevisstheten om forholdet mellom kroppslige omsorgserfaringer, kjønn og helse.

Sammendrag Begrepet sosiotekniske forestillinger forstås som kollektive visjoner om en samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk god fremtid. I denne artikkelen bruker vi begrepet for å analysere visjoner innenfor vitenskap og industri. Vi spør: Hvordan bidrar mediedekning til at spesifikke, normative forestillinger kan ende opp som dominerende i offentligheten på en måte som formaterer politikkens og forskningens veivalg, handlingsrom og muligheter? Forskningsfeltet vi undersøker, er helsefeltet med søkelys på kreftforskning og -behandling. Feltet har stor oppmerksomhet i offentligheten. Vi identifiserer tre dominerende varianter av sosiotekniske forestillinger. Den første gjelder immunterapiens fordeler. Den andre gjelder forestillingen om at kunstig intelligens, maskinlæring og stordata kan effektivisere kreftbehandling. Den tredje varianten gjelder forhåpningen om at «unike» norske person- og helsedata kan gi lønnsom kreftindustri i Norge – «den nye oljen». Vi viser hvordan aktørenes egne sosiotekniske forestillinger, på bekostning av mot-perspektiver, får dominere i norsk mediedekning. Dominansen har betydning for det offentlige ordskiftet om viktige helsemessige spørsmål. Vektige argumenter imot den teknologioptimistiske forståelsen som de tre dominante sosiotekniske forestillingene representerer, kommer ikke frem i mediedekningen av kreftfeltet.

Innledning: Samfunnet er i endring. For å møte en økende andel eldre i befolkningen på en bærekraftig måte, er ‘aktiv aldring’ et offentlig satsingsområde. Det er behov for mer kunnskap om aktivitet hos funksjonsfriske i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av skriftlige rapporter fra individuelle intervjuer med funksjonsfriske, hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen. Resultat: Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet med moderne aktiviteter og bidrog i samfunnsvirksomheter. Aktivitet var en ressurs for å holde seg i form og oppleve mening og trivsel i hverdagslivet. Konklusjon: Funksjonsfriske alderspensjonister opplever identitetsbevarende kontinuitet, trivsel, mening og helsegevinst ved å kombinere tradisjonelle og nye samfunnstilrettelagte aktivitetstyper og samfunnsnyttig aktivitet. Studiens funn peker på at funksjonsfriske alderspensjonister kan være ressurser i en bærekraftig utvikling av et aldersvennlig samfunn. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og kulturforankrede aktivitetstiltak som kan møte samfunnets intensjon om aktiv aldring i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av studenters skriftlige rapporter om individuelle intervjuer med hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen. Resultat: Analysen avdekket to tema; aktivitetstyper og helse og livskvalitet. Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet og aktiviteter det er lagt til rette for i det moderne samfunn. De var både ytere og nytere i samfunnstilrettelagt aktivitet. Noen tradisjonelle aktiviteter synes å forsvinne. Helse og livskvalitet omhandlet å holde seg i form, mening i livet og velbefinnende og glede. Konklusjon: Det tradisjonelle og det moderne synes å sameksistere i pensjonistenes aktivitetsvalg og gi opplevelse av mening i tilværelsen. Aktivitet fremstår som salutogen helseressurs. Det er behov for mer kunnskap om aktivitetstilbud til eldregenerasjonen.

Sammendrag Målet med denne artikkelen er å undersøke de viktigste argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Et mer generelt spørsmål dreier seg om hvorvidt vi bør diskontere fremtidig velferd (eng. well-being). Vi begynner med en redegjørelse av hva diskontering er, og hvordan diskontering påvirker evaluering av helsetiltak. Deretter tar vi for oss de mest sentrale argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Dette inkluderer velkjente argumenter som grensenytteargumentet, risikoargumentet, utsettelsesargumentet, konsistensargumentet og rene positive tidspreferanser. I tillegg drøfter vi to lite diskuterte argumenter, nemlig det instrumentelle argumentet og argumentet for fordelingsrettferdighet, samt en alternativ form for diskontering, nemlig diskontinuerlig diskontering. Vi konkluderer åpent og lar det være opp til deg som leser å reflektere videre omkring dette viktige spørsmålet.

Hensikten med studien er å analysere faktorer som forklarer omsorgsbelastning blant pårørende til hjemmeboende personer med demens. Studien bidrar med ny kunnskap ved å analysere en rekke forklaringsfaktorer samlet – i motsetning til tidligere studier som har analysert et begrenset antall faktorer. Dermed gir studien også grunnlag for å sammenligne betydningen av de ulike forklaringsfaktorene. Studien er en tverrsnittspørreundersøkelse basert på medlemsregisteret til Nasjonalforeningen for folkehelsen i Norge. Utvalget består av 231 pårørende til hjemmeboende personer med demens. Variablene er fortrinnsvis hentet fra etablerte og validerte instrumenter. Analysene i denne artikkelen inkluderer mange av de kjente forklaringsfaktorene i en samlet regresjonsmodell. Resultatene viser at variablene som inngår i analysen, forklarer 70 % av omsorgsbelastningen hos pårørende til hjemmeboende personer med demens. Omsorgsbelastningen øker med redusert mestringsevne hos pårørende, økt bruk av kommunale omsorgstjenester, økt omsorgstid og redusert omsorgskompetanse. Omsorgsbelastningen er videre større om pårørende bor sammen med den demenssyke, er kvinner, er yngre og har dårligere helsetilstand. Bruk av kommunale omsorgstjenester, omfanget av pårørendes omsorg og pårørendes mestringsevne bidrar sterkest til å forklare omsorgsbelastningen. Egenskaper både ved personer med demens og deres pårørende må sees i sammenheng for å forebygge omsorgsbelastning. Det er helt sentralt at den kommunale helse- og omsorgstjenesten innleder samarbeid med pårørende tidlig i demensforløpet. Det kan bidra til å forebygge alvorlig slitasje hos pårørende og kritiske situasjoner i hjemmet gjennom støtte til både omsorgspersonen og den som har demenssykdom.

Denne analysen undersøker om dårlig helse hindrer individer fra å kunne øke sitt arbeidstilbud slik pensjonsreformen la opp til. Vi analyserer effekten av reformen på arbeidsdeltakelse og avtalte timer i arbeid for mennesker med ulik helsetilstand før reformen. Utvalget består av individer som er i arbeid måneden før de fyller 59 år. Våre viktigste funn er at effekten synes å være uavhengig av helsetilstand, og det gjelder for begge kjønn: De med dårligst helse øker arbeidstilbudet minst like mye som de med best helse. Dette gjelder enten vi måler helsetilstand basert på antall fastlegebesøk eller på type helseproblem.

SAMMENDRAG Kvinner er i mindretall i norske fengsler. Dette går ut over soningsforholdene. I denne artikkelen bruker JURK sin fengselsrapport, egne refleksjoner og relevant forskning til å belyse kritiske sider ved kvinners soningsforhold. Det argumenteres også for ulike endringer og tiltak som kan og bør gjennomføres. Det er mange alvorlige problemer som illustreres. Årsaker til problemene er manglende politisk vilje, underfinansiering og nedprioritering over tid.

Norge har høy sysselsetting og lav ledighet. Samtidig er det en høy andel av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser, noe som til en viss grad skjuler et ledighetsproblem. Basert på tidligere forskning diskuteres i denne artikkelen mulige forklaringer på den høye andelen med helserelaterte ytelser, samt mulige tiltak som kan redusere bruk av slike ytelser. For eksempel har reglene for å få dagpenger blitt innskrenket de siste tiårene, noe som har ført til en vridning fra ledighet til helserelaterte ytelser. En måte å redusere medikalisering og overforbruk av uføretrygd er å slakke på kravene til å få innvilget dagpenger.

Skolen blir i mange sammenhenger pekt på som en arena som bør ta større ansvar for barn og unges helse, og i kroppsøvingsfagsmiljøet diskuteres det i hvilket omfang og hvordan helse skal vektlegges i kroppsøving. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kroppsøvingslærere forstår og underviser om helse på ungdomstrinnet. I den forbindelse er det gjort kvalitative intervjuer med åtte kroppsøvingslærere hvor det er gjennomført tematisk analyse av intervjumaterialet. I dette arbeidet ble det utviklet fire temaer – lærernes forståelse av helse, bevisstgjøre elevene, helse – noe spontant? og lærernes kunnskapsgrunnlag. Analysene viser at lærerens forståelse av helse setter preg på innholdet i undervisningen. Undervisningen knyttet til dette temaet virker som å oppstå spontant og være usystematisk. I og med at lærerne ikke ser ut til å planlegge når og hva de skal undervise om helse, kan det være vanskeligere for elevene å vite når de skal lære om helse i kroppsøvingsfaget.

Sammendrag I denne artikkelen argumenterer jeg for at luft og atmosfære har stort analytisk potensial for studier av den koloniale arven i dagens Sør-Afrika. Med utgangspunkt i bruken av såpe i helbredelsesritualer blant zulusionister i Durban, Sør-Afrika, trekker jeg linjene tilbake til viktoriatiden. Dette gjør jeg gjennom et arkivmateriale hvor fokuset på helse og sykdom forankres i viktorianske ideer om luft og atmosfære. Settlerbefolkningens opplevelse av et fremmed landskap og fremmed folk blir koplet til ideer om forurenset luft og sykdom. Å puste under enkelte atmosfæriske forhold var å inhalere problematiske aspekter ved Afrika og afrikanere. Derfor ble bearbeiding av luftrommet et betydningsfullt forebyggende helsetiltak som hadde andre effekter enn de helsemessige. Såpe framstår i dette perspektivet som en atmosfærisk teknologi som viser at forståelser av luft var med på å legge grunnlaget for segregasjonspolitikken. Jeg konkluderer med at et fokus på luft og atmosfære synliggjør at zulusionistenes helbredelsesritualer kan tolkes som et uttrykk for en kreativ måte å manipulere settlerbefolkningens rasisme.

Artikkelen undersøker hvordan ideen bak et arbeidsrettet rehabiliteringstiltak samsvarer med rehabiliteringsdeltakernes utfordringer i hverdagslivet. Den tar utgangspunkt i et tiltak for personer som har vært langtidssykemeldte med helseplager knyttet til muskel- og skjelettlidelser, allmenne psykiske lidelser og/eller uspesifiserte lidelser. Vi undersøker hvordan deltakerne opplever helseplagenes innvirkning på forpliktelser og ansvar i arbeids- og familieliv, og diskuterer hvordan informantene tolker helseplagene som individuelt ansvar, og hvordan de bruker strategier for å skjerme omgivelsene fra plagene de opplever. Ved en sosiologisk tilnærming til helseplager og fravær som er knyttet til mer enn lønnsarbeid, konkluderer vi med at kronisk sykdom, fravær fra arbeid, forebygging og rehabilitering må knyttes til et større mangfold av sosiale forhold og forpliktelser.

Sammendrag Offentlig sektor erfarer i økende grad et behov for innovasjon og teknologiutvikling av sine tjenester. Et viktig premiss er at nye løsninger skal løse reelle og fremtidsrettede behov, og som en følge av dette har oppmerksomheten rundt brukerinvolvering økt de senere årene. Det er mangel på kunnskap om hvordan brukeropplevelser kan bidra, og mange innovasjonsprosjekter har mislyktes på grunn av manglende forståelse for behovene til dem som skal dra nytte av nye løsninger. Det manglende kunnskapsgrunnlaget utfordres særlig når man skal innovere i komplekse kontekster der mange aktører er involvert, og når sluttbruker har en kognitiv funksjonsnedsettelse. Disse utfordringene er fremtredende i innovasjonsprosjektet «InnArbeid», hvor hensikten er å innovere overgangen fra skole til arbeidsliv for personer med utviklingshemming. I denne artikkelen vil erfaringene fra InnArbeid benyttes som case for å belyse metodiske og etiske aspekter ved behovskartlegging for innovasjon. Sentrale erfaringer er at et tverrfaglig perspektiv og tett samarbeid med offentlig sektor er viktig i denne prosessen. Videre er en fleksibel og pragmatisk tilnærming til datainnsamling avgjørende for å innhente relevant kunnskap.

Samandrag Frivillige samt private og offentlege aktørar står bak mange ulike aktivitetar der eldre menneske er målgruppa. Fleire av desse kulturprosjekta er støtta av offentlege midlar. Denne studien utforskar aktørane sine bidrag i eit kulturprosjekt for eldre. Korleis aktørane erfarer og forstår eldre si deltaking i prosjektet vert vektlagt. Studien har eit kvalitativt design der data er henta frå fokusgruppeintervju og oppfølgingssamtalar med aktørar i eit kulturprosjekt. Analysen er inspirert av systematisk tekstkondensering. Gjennom analysen kom det fram tre hovudkategoriar; den eldre opplever magiske augneblikk, den eldre opplever erindring og tilbakeblikk og den eldre bidreg med kunnskap og erfaring. Til saman syner funna kva dette tyder for eldre sin identitet og for eldre som integrert individ. Aktørane i kulturprosjektet erfarte at når kunnskap og erfaring igjen blir viktig, får den eldre bekrefta sin verdi og opplever å bli verdsett. Slike erfaringar var viktige for aktørane sin motivasjon til å fortsette dette arbeidet.

Copyright of Nordic Nursing Research / Nordisk Sygeplejeforskning is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Can we learn anything about well-being and what it is that constitutes the ‘mystery’ of health by reading Knut Hamsun’s novels? This article argues that Knut Hamsun in his description of the character Pauline Andreassen in the August trilogy (1927–1933), illustrates central elements of what modern radical philosophers (Ivan Illich, Hans-Georg Gadamer, and Aaron Antonovsky) understand about good health and well-being, namely: the ability to adapt to a society, the ability to establish a life based on one’s own interests and possibilities, and the ability to cope with different emotional losses and challenges in life. This article also gives a brief introduction to Hamsun’s harsh criticism of bio-medical institutions and the way they tend to medicalize society. As a contribution to the health/humanities debates, this article also investigates how the humanities can enhance our knowledge and understanding of health and well-being.

Copyright of Tidsskrift for Samfunnsforskning is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Copyright of Norwegian Journal of Clinical Nursing / Sykepleien Forskning is the property of Sykepleien Forskning and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Can we learn anything about well-being and what it is that constitutes the 'mystery' of health by reading Knut Hamsun's novels? This article argues that Knut Hamsun in his description of the character Pauline Andreassen in the August trilogy (1927-1933), illustrates central elements of what modern radical philosophers (Ivan Illich, Hans-Georg Gadamer, and Aaron Antonovsky) understand about good health and well-being, namely: the ability to adapt to a society, the ability to establish a life based on one's own interests and possibilities, and the ability to cope with different emotional losses and challenges in life. This article also gives a brief introduction to Hamsun's harsh criticism of bio-medical institutions and the way they tend to medicalize society. As a contribution to the health/humanities debates, this article also investigates how the humanities can enhance our knowledge and understanding of health and well-being. [ABSTRACT FROM AUTHOR]