Search

Innledning Gratis skolemat blir sett på som et tiltak som kan påvirke både helse og skolerelaterte utfallsmål. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere hva forskningen sier om effekten av et gratis skolemåltid. Sentrale utfall er deltakelse ved skolemåltidet, vektstatus, kosthold, akademiske resultater, fravær samt sosial ulikhet. I tillegg til disse utfallsmålene vil vi beskrive skolemåltidet opp mot bærekraft. Metode Vi tok utgangspunkt i en nylig publisert oversiktsartikkel (Cohen, 2021), som oppsummerte effekten av gratis skolemåltid i høyinntektsland. Videre gjennomføre vi tre litteratursøk etter 1) systematiske litteraturstudier publisert de siste 10 årene, 2) nyere empiriske studier publisert i 2021 og 2022 (altså en oppdatering av Cohen), og 3) empiriske studier publisert i Norden (uten tidsavgrensning). Videre inkluderte vi relevante studier fra litteraturlisten til inkluderte studier. For å gi en rikere beskrivelse av hva den potensielle effekten av et skolemåltid kan være, eller andre relevante betraktninger rundt et skolemåltid, beskriver vi også grå litteratur som tidligere utredninger og evalueringer fra Norge. Dette ble gjort usystematisk, og må ses på som et tillegg til oppdraget, og ikke som en del av hovedoppdraget. Resultat En systematisk oversiktsartikkel, åtte empiriske studier publisert i 2021 og 2022 og 13 studier fra Norden, samt tre studier fra litteraturlister til de inkluderte studiene, var relevant og oppfylte inklusjonskriteriene. Videre beskriver vi i tillegg tre tidligere utredninger, en rapport og tre evalueringer. Oversiktsartikkelen viste at majoriteten av inkluderte studier rapporterte at gratis skolemåltid, særlig lunsj, var assosiert med økt deltakelse ved skolemåltider, bedre kosthold og forbedret matsikkerhet, og måltidet førte enten til ingen endring i vekt, eller mindre overvekt, blant elever. For frokost var resultatene sprikende. Generelt var resultatene fra den nordiske litteraturen sprikende og flere av studiene hadde lav kvalitet. Majoriteten av studiene fra Norden viste at et gratis skolemåltid (frokost eller lunsj) hadde en positiv effekt på noen kostutfall. Videre tyder resultatene på at et gratis skolemåltid kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet. Totalt tre nordiske studier undersøkte sammenhengen mellom gratis skolemåltid og vekt, hvorav en studie viste økt vekt og en annen viste økt midjemål, og en viste ingen endring som følge av et gratis skolemåltid. To nordiske studier undersøkte effekten av et gratis skolemåltid på akademiske prestasjoner, hvor ingen av disse viste tydelig positiv effekt. Ingen av de nordiske studiene fant en sammenheng mellom gratis skolemåltid og fravær (to studier), trivsel (to studier) eller skolemiljø (to studier). I henhold til bærekraft, var det bare en studie fra Danmark som undersøkte effekten av matsvinn. Resultatene viste at et varmt skolemåltid førte til mer matsvinn sammenlignet med medbragt matpakke. To studier som så på langtidseffekten av gratis skolemåltid, implementert i Norden på 1920-1940-tallet, viste at skolemåltidet førte til lengre skolegang og økt inntekt. Diskusjon En rekke studier undersøker effekten av et gratis skolemåltid, men denne har begrenset relevans for norske forhold. Det er generelt mangel på relevant forskning som undersøker effekten av et gratis skolemåltid. Resultatene av studiene som er overførbare til en norsk setting er sprikende. Konklusjon Den internasjonale forskningslitteraturen viser positive effekter av å tilby et gratis skolemåltid på flere utfallsmål, men resultatene er i mindre grad overførbare til en norsk kontekst. Det er mangel på robuste studier av effektene av å tilby et gratis skolemåltid i kontekster som den norske.

This document is an addition to the research protocol forThe GLasses Against transmission of SARS-CoV-2 in the communitY (GLASSY) trial. The RCT has been registered in Clinical Trials(NCT05217797). This document was posted online before the analysis of the data took place.

Background: Working from home has in many countries been a strongly advised infection prevention during the COVID-19 pandemic. However, we have not found evidence that this intervention influences the transmission of SARS-CoV-2 or other respiratory agents. Randomized trials are needed to assess if working from home reduce the risk of respiratory infections or outbreaks among employees. Methods: Randomized two-arm multi-period crossover superiority trial. We will recruit 3-5 large firms with over 2000 eligible participants, located in Oslo and neighbouring municipalities. All consenting employees in the selected organizations are eligible to participate in the trial. The organizations can define in advance certain key personnel that cannot take part in the trial. The participants will be randomized (1:1) to either i) mainly work from home in 4 weeks, and then at the office in 4 weeks, or ii) first work in the office in 4 weeks and then at home. Our primary outcome will be the proportion of participants who report having symptoms of respiratory disease during the trial period (self-reported). Given a dropout rate of 50%, we assume we need to enrol > 5500 participants to be able to detect a 50% reduction in the risk of COVID-19. Discussion: We expect there to be some bias in the self-reporting of symptoms of respiratory disease, since participants allocated to the going to the office group, will need to consider every day if they feel healthy, while participants staying at home will not have to consider this. Thus, we plan to look only at symptoms above a certain threshold

Innledning Gratis skolemat (det vil si et måltid uten elev- eller foreldrebetaling) blir av mange sett på som et tiltak som kan løse flere utfordringer i samfunnet relatert til kosthold, trivsel og læring, sosiale forskjeller og miljø. Selv om det i Norge er en tradisjon for å ta med mat hjemmefra er det flere elever som ikke har gode spisevaner på skoledager. Utfordringene med et gratis skolemåltid til alle skoleelever er blant annet betydelige kostnader knyttet til investeringer og drift. FHI ønsket å prøve ut om det er praktisk mulig å tilberede og tilby et varmt måltid ved ungdomsskoler ved bruk av eksisterende fasiliteter, samt å kartlegge omfanget av skolematordninger ved norske ungdomsskoler. I samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker ble det utviklet et konsept med enkel varmmat som kan lages i én gryte. Dette konseptet ble testet ut på fem ungdomsskoler, hvor elevene fikk tilbud om å spise et gratis varmt måltid over ti skoledager. Menyen bestod av havregrøt, fiskegryte, gulrotsuppe, grønnsakssuppe og chili-sin-carne. Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker bistod også skolene med planlegging og gjennomføring, og kokker var til stede de fem første av de ti utprøvningsdagene. Prosjektet hadde følgende problemstillinger: Delprosjekt 1 i) Hvilke skolematsordninger finnes i dag ved norske ungdomsskoler? Delprosjekt 2 ii) Er det mulig for ungdomsskoler å tilby et varmt skolemåltid innenfor dagens infrastruktur? iii) Hva syntes elever om å få servert et varmt skolemåltid, og i hvilken grad kan et slikt skolemåltid påvirke elevenes kosthold? Metode Kartleggingen over ulike skolematordninger ved landets ungdomsskoler ble gjennomført som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse til alle skoler med ungdomstrinn (bruttoutvalg=985 skoler). Konseptet ble prøvd ut ved fem skoler (tre i Oslo og to i Trøndelag) for å sikre variasjon i skolenes beliggenhet, elevantall og elevsammensetning. Skolene testet ut konseptet med enkle varmretter i totalt ti dager. For å undersøke elevenes vaner og holdninger ble det gjennomført spørreskjemaundersøkelser blant 1043 elever før og under utprøvingen. Ved hver skole ble det også gjennomført to fokusgruppeintervju, et intervju med elever og et intervju med en gruppe lærere/rektor. I tillegg ble det gjort observasjoner ved alle skolene for å gi et innblikk i selve gjennomføringen. Resultater Nasjonal kartlegging (delprosjekt 1) Totalt besvarte 817 ungdomsskoler den nasjonale kartleggingen, noe som gav en svarprosent på 83%. Resultatene viste at 16% (n=133) av ungdomsskoler hadde en ordning med organisert skolemat. Blant skolene som hadde en skolematordning hadde 61% av disse en gratisordning. Totalt var det 6% av skolene som hadde et tilbud om et gratis måltid til alle elevene hver skoledag. De fleste serverte lunsj (54%), og det vanligste lunsjtilbudet var å servere kald mat (77%), men over halvparten (56%) hadde også tilbud om varmmat. Utprøving av varmmatmodell (delprosjekt 2) Prosjektet med utprøving av en varmmatmodell viste at det var mulig for ungdomsskolene å tilberede og servere et varmt måltid til elevene. Forutsetninger for å få det til var god planlegging, lokal tilpasning og en ansvarlig person som koordinerte prosjektet ved hver skole. Erfaringene fra prosjektet tilsier at tilbud om et varmt skolemåltid må ha en ansatt som er ansvarlig for opplegget og som har den nødvendige kunnskapen for å kunne lage mat til mange. I dette prosjektet var det en trygghet for de ansatte på skolene at det var til stede kokk fra Geitmyra matkultursenter for barn eller Unge kokker de første fem dagene. Elevene selv var positive til å få gratis mat, men det var en utfordring å få alle til å smake og spise opp maten. Blant de som besvarte spørreskjemaet (n=670) var det 33% av elevene som sa de likte maten dårligere enn det de vanligvis spiser til skolelunsj (nistepakke for de fleste). Det var flere som ikke smakte på rettene som ble servert. For eksempel var det 25% som ikke smakte på fiskegryten. Blant elevene som smakte på rettene, var det havregrynsgrøten og chilisin-carne elevene likte best, men det var ikke mer enn 54 og 51% som rapporterte at de likte disse rettene godt. Andelen som likte de forskjellige rettene, varierte stort mellom skolene. I fokusgruppene ga elevene uttrykk for at de ønsket mer variasjon og tilpassede retter. Sammenlignet med undersøkelsen før utprøvingen viste undersøkelsen som ble gjennomført mens konseptet ble testet ut forholdsvis små endringer i hva som ble spist på skolen. Det var en liten økning i andelen som spiste frokost og grønnsaker på skolen, og en liten reduksjon i andelen som spiste snacks og frukt på skolen. Diskusjon Den nasjonale kartleggingen viste at det er relativt få ungdomsskoler som hadde en ordning med gratis skolemat i Norge. Selv om resultatene fra pilotundersøkelsen viste at det er mulig å lage og servere et enkelt varmt måltid til elever på ungdomsskolen med dagens infrastruktur og personell, er det lite realistisk å etablere ordninger med skolemat uten dedikerte personalressurser med kompetanse og ekstra ressurser. Elevene som deltok i denne utprøvingen var i utgangspunktet positive til å få servert et gratis måltid hver dag, og flere likte rettene godt. Samtidig falt ikke rettene i smak hos alle. Mange elever lot også være å smake på maten som ble servert. For flere elever var det ukjente retter og smaker som ble servert. Det er en stor utfordring om mange ikke spiser maten. Det å lage sunne, matretter som skal tilfredsstille alle, og samtidig være innenfor et begrenset budsjett, er nok vanskelig. Resultatene fra studien viste at det ikke er sikkert at en skolematordning i ungdomsskolen nødvendigvis vil forbedre kostholdet blant ungdom i Norge i dag. Blant de elevene som smakte på rettene var det likevel en liten forbedring i hva de spiste. Elevene og skolepersonale hadde positive erfaringer med å innta måltidet sammen. Dette kan tyde på at deltakelsen i felles måltider kan ha en funksjon for det sosiale miljøet ved skolene. Konklusjon Omtrent hver sjette ungdomsskole hadde i 2020 en form for skolematordning, mens det bare ved 6% av skolene var et tilbud om gratis skolemat hver dag. Pilotundersøkelsen viste at det er mulig for ungdomsskoler å servere et varmt måltid til elever innenfor skolens infrastruktur, men at en permanent ordning vil kreve andre ressurser og personale med riktig kompetanse. Elevene selv gav uttrykk for at de ønsket seg gratis skolemat, men rettene som ble servert falt ikke helt i smak. Både elever og skolens personell opplevde selve måltidsituasjonen som positiv for det sosiale miljøet.

Innledning Blant kreftpasienter som slutter å røyke før påbegynt behandling er risikoen for død og for komplikasjoner av behandlingen vist seg å være lavere enn blant pasienter som fortsetter å røyke. Sammenlignet med pasienter som røyker, har pasienter som ikke røyker også høyere livskvalitet og funksjonsnivå. Røykeslutt kan forbedre behandlingseffekten og redusere bivirkninger sammenlignet med fortsatt røyking blant kreftpasienter. Forskning viser at de mest vellykkede intervensjonene for mennesker med kreft er høyintensitetsintervensjoner, rettet mot risikoatferd og/eller bruk av flerkomponentintervensjoner som inkluderer medikamentell behandling, veiledning og sosial støtte. De nasjonale retningslinjene for røykeslutt anbefaler systematisk veiledning i kombinasjon med farmasøytiske hjelpemidler for å øke sjansene for å bli, og forbli, røykfri. Retningslinjene blir imidlertid ulikt praktisert ved kreftavdelingene i Norge. Hovedmålet med dette prosjektet var å undersøke effekten av å tilby et røykesluttprogram med minst fire veiledningssamtaler basert på Motiverende Intervju og tilbud om gratis nikotinerstatningsprodukter til kreftpasienter som skulle i behandling. I tillegg har vi vurdert gjennomføringen av programmet og presenterer funn for røykestatus blant de henviste pasientene, annen tobakksatferd og demografiske forhold blant studiedeltakerne ved studiestart. Metode Studien ble gjennomført fra september 2017 til mars 2020 og inkluderte en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk strukturert røykesluttveiledning basert på Motiverende Intervju, kombinert med tilbud om gratis røykesluttmedisiner (nikotinerstatningsprodukter) mens kontrollgruppen ikke fikk tilsvarende tilbud. Kreftpasienter som var 18 år og eldre som røykte og var henvist til kreftbehandling ved et av seks inkluderte sykehus med onkologiske avdelinger i Norge, ble invitert til å delta. Kun pasienter med en overlevelsesprognose på minst 12 måneder, som ikke led av demens eller annen psykisk lidelse som påvirker evnen til å gi informert samtykke, ble invitert. På grunn av praktiske og etiske hensyn valgte vi et design hvor deltakerne i kontroll- og intervensjonsgruppe ble rekruttert ved samme sykehusavdeling men i to ulike tidsperioder. Kontrollgruppens rekrutteringsperiode og baselineundersøkelse ble avsluttet en måned før rekruttering til intervensjonsgruppen begynte. Deltakere ble invitert til å svare på et spørreskjema på baseline og et nytt etter seks måneder. Rekrutteringsperioden gikk fra 1.september 2017 til 1.mars 2019 for kontrollgruppen, og fra 1. mars 2019 til 1.mars 2020 for intervensjonsgruppen. Deltakerne i intervensjonsgruppa fikk informasjon og tilbud om å delta i det strukturerte røykesluttprogrammet, mens deltakerne i kontrollgruppa ikke fikk tilsvarende tilbud. Et par av sykehusene tilbød pasientene i kontrollgruppen noen få prøver av div. nikotinlegemidler og ev. informasjon om betydningen av røykeslutt). Etter gjennomføringen av oppfølgingsundersøkelsen i intervensjonsgruppa, ble røykeatferden blant deltakere i de to gruppene sammenliknet. Det ble også gjennomført en prosessevaluering, der formålet var å undersøke hvordan studien og programmet ble gjennomført ved sykehusene som deltok. Resultater Av henviste kreftpasienter ved fem av de seks deltakende sykehusene1, var det omtrent 17 % som røykte daglig eller av og til. I tillegg var det 3 % som nylig hadde sluttet og derfor var aktuelle som deltakere i studien. Andelen røykere blant henviste kreftpasienter ligger på nivå med røykeandelen i befolkningen i samme aldersgrupper (55 år og eldre). Gjennomsnittsalder for deltakerne som deltok på begge tidspunkt var 62 år og alderen var signifikant høyere i kontrollgruppa enn i intervensjonsgruppa; hhv. 64 og 61 år. Det var flere kvinner enn menn som deltok (63 %), og i intervensjonsgruppa var det en høyere andel med lang utdannelse og en lavere andel alderspensjonister enn i kontrollgruppa. Det er litt høyere frafall i intervensjonsgruppa enn i kontrollgruppa (hhv. 54 % og 51 %). Det var en statistisk signifikant nedgang i andelen som røykte (daglig- og av-og-til-røyking kombinert) i begge gruppene. Likevel var det en signifikant større nedgang i røyking blant pasientene i intervensjonsgruppa sammenlignet med pasienter i kontrollgruppa. Denne forskjellen var på 12 prosentpoeng (p-verdi 0,043). Kontrollert variablene for kjønn, alder, utdanning, arbeidsmarkedsutfall og samboerskap økte effekten med i underkant av 2 prosentpoeng, altså en 14 prosentpoengs forskjell mellom nedgangen i røyking. Prosessevalueringa tydet på at det kunne være organisatoriske utfordringer knyttet til identifisering av pasienter som røykte og kapasitet til å kunne tilby veiledning når pasienter møter opp til behandling. Innad ved sykehusene kunne det være variasjon i eierskap til tilbudet mellom ulike profesjoner. Inntrykket til røykesluttveiledere er at pasientene har verdsatt at veiledningsformen har vært imøtekommende og lite dømmende. En del av veiledningstimene ble gjennomført på telefon, og antall veiledningstimer som hver av deltakerne fikk varierte. Diskusjon De positive resultatene i studien må ses sammenheng med flere metodiske utfordringer ved studien som kan påvirke gyldigheten til resultatene. Først og fremst var deltakelsen i studien lavere enn forutsatt, og det deltok bare om lag en femtedel så mange som planlagt, basert på styrkeberegninger. Dette har betydning for sikkerheten i resultatene og tolkningen av disse. En annen utfordring er det høye frafallet av deltakere mellom baseline og oppfølging, og at det var ulikt fordelt mellom gruppene. Dette frafallet er problematisk dersom de som har svart på oppfølgingen, er de som i størst grad har hatt nytte av røykesluttintervensjonen. En annen utfordring er knyttet til selve designet på studien. Ideelt hadde studien blitt gjennomført som en randomisert kontrollert studie ved at pasienter ble randomisert til intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe ved samme sykehusavdeling eller mellom sykehus. Dette ble imidlertid vurdert som etisk utfordrende av sykehusene som deltok, og derfor ble den gjennomført med et seriedesign. Dette kan introdusere to typer av problemer; deltakere i de to gruppene deltok i ulike tidsperioder, og de nye røykepreventive tiltakene som ble iverksatt i løpet av prosjektperioden, kan ha påvirket den ene studiegruppen. For det andre ble ikke deltakerne randomisert til en gruppe, men de ble invitert til enten kontrollgruppa eller intervensjonsgruppa. Når det gjelder selve tilbudet, gav røykesluttveilederne uttrykk for at veiledningen basert på Motiverende Intervju hadde fungert bra. I utgangspunktet skulle pasientene motta minst fire veiledningstimer hver, men resultatene tyder på at det har vært store variasjoner i hvor mange veiledninger pasientene har fått. Konklusjon I denne studien fant vi en positiv effekt av å tilby et strukturert røykesluttprogram for kreftpasienter i behandling. Programmet bestod av individuell veiledning (basert på Motiverende Intervju) og tilbud om gratis nikotinerstatningsprodukt for dem som ønsker det, sammenliknet med ikke å få et slikt tilbud. Resultatene kan tyde på at rundt 10 % flere kreftpasienter vil slutte å røyke dersom de tar imot et tilbud som dette. Kartleggingen av røykevaner blant pasienter som kom til behandling viste at rundt 20 % av disse røykte eller var i en slutteprosess. Det gir et bilde på hvor mange pasienter som kan ha nytte av et slikt tilbud. Tilbud om røykesluttveiledning for kreftpasienter som skal i behandling, bør tilstrebes forankret i hele organisasjonen.

‘Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert sam-handling med skole’ var en randomisert, kontrollert studie som ble utført som et samarbeidsprosjekt mellom NIFU, Folkehelseinstituttet, Læringsmiljøsenteret ved UiS og tolv norske kommuner. Rapporten markerer første avrunding på prosjektet og bygger på et omfattende datamateriale samlet inn i perioden 2017–2020. Den bygger også på protokollen for studien, veileder og manual for gjennomføringen, en populærvitenskapelig artikkel samt to vitenskapelige artikler.