Search

Havbruksindustrien er en av de viktigste næringene vi har i Norge, men det er knyttet flere utfordringer til praksisen rundt oppdrett av laks. Problemer med lakselus, sykdommer og utslipp av uønskede stoffer er med på å bremse utviklingen av næringen. Dagens oppdrettsanlegg består i hovedsak av åpne merder hvor notposer holder fisken samlet. I merdene blir fisken påvirket av det ytre vannvolumet og kan bli eksponert for lus, alger og sykdommer. For å løse disse problemene har Ovum AS utviklet en lukket oppdrettsenhet som heter Egget®. I denne konstruksjonen er fisken skjermet for lus og alger, vannkvaliteten kan optimaliseres og man kan samle opp fôrrester og bunnslam. Målet med denne oppgaven er å undersøke ulike forankringsmetoder til Egget®, hvor det blir gjennomført numeriske analyser av rammefortøyning og ettpunktsforankring. I oppgaven er resultatene fra de numeriske simuleringene også sammenlignet mot eksperimentelle forsøk som er gjennomført i en parallell masteroppgave. Rammefortøyning er en standardisert forankringsmetode for tradisjonelle oppdrettsanlegg og sørger for godt samspill mellom akvakulturenhetene. Siden Egget's konstruksjon skiller seg fra dagens merder er det i denne oppgaven utviklet et konsept av en ettpunktsforankring, hvor konstruksjonen kun er forankret til bunn med én ankerline. Dette gjør at konstruksjonen fritt kan rotere med miljøkreftene. Resultatene fra rammefortøyningen viser at lengre bølgeperioder og høyere bølger gir større respons. Sammenligner man RAOene for numeriske og eksperimentelle analyser ser man samme tendenser for frihetsgradene jag, hiv og stamp. Ettpunktsforankringen gir som forventet større utslag i horisontalforskyvning ved samme sjøtilstander som rammefortøyningen og at overflatearealet som beslaglegges er større. Sammenligner man RAOene til rammefortøyningen og ettpunktsforankringen ser man at ettpunktsforankringen domineres av svært lave frekvenser i frihetsgradene jag og svai, og ved høyere frekvens ser man samme tendenser i hiv, stamp og rull. Ettpunktsforankringen har potensiale til videre utvikling, men man er avhengig av å løse utfordringer knyttet til samspillet med resten av oppdrettsanlegget. Rammefortøyningen er en godt kjent forankringsmetode innen akvakultur og ved å oppdimensjonere denne forankringen til å motstå de hydrodynamiske lastene på Egget® vil man kunne integrere konstruksjonen i allerede etablerte oppdrettsanlegg. Masteroppgave i havteknologi HTEK399 MAMN-HTEK 5MAMN-HTEK

Denne rapporten er en oppsummering av arbeidet i forskningsområdet "Sikkerhet og risikostyring" i SFI EXPOSED. Risikobildet som er beskrevet, viser at mer kan gjøres for å bedre sikkerheten i havbruk. Sikkerhetsutfordringer på lokaliteter som brukes i dag, må håndteres i driften av nye anleggskonsepter lenger fra land, eller på lokaliteter som er spesielt eksponert for vind, bølger og strøm. Sikkerheten i havbruksoperasjoner kan forbedres ved å innføre forebyggende strategier og tiltak. Dette er tiltak som reduserer belastningen og bedrer arbeidsmiljøet for den enkelte arbeidstaker, kontrollerer risiko i operasjonene ved å fjerne farer eller redusere konsekvensen av uønskede hendelser, sikrer forsvarlig opplæring og robust organisering av arbeidet, velfungerende beredskap og sikkerhetsbarrierer som en del av designprosessen. Rapporten peker videre på behovet for en helhetlig tilnærming til risiko, og presenterer en forbedret metode for risikovurderinger, diskuterer operasjonsgrenser, avbruddskriterier og sikkerhetsindikatorer som beslutningsstøtte for eksponert oppdrett og havbruk til havs. Sikkerhet og risikostyring i eksponerte havbruksoperasjoner - Resultater fra SFI EXPOSED 2015-2023

I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at Covid-19 var en pandemi og den norske regjeringen innførte en nasjonal nedstenging av samfunnet. Denne rapporten presenterer en studie av konsekvenser av korona for den norske sjømatnæringen, tiltak og strategier, muligheter og utfordringer. Intervju med aktører i næringen synligjør at det var viktig at næringen ble definert som samfunnskritisk og at forum dialog mellom myndigheter og næring ble etablert tidlig. Samtidig traff tiltak knyttet til stengte grenser havbruk og hvitfisksektoren ulikt. Rapporten gir kunnskap som kan være verdifull for fremtidig krisehåndtering i næringen.

With the case of Vardø, my diploma investigates the current problems with the fish industry and suggests a strategy to reinhabit and strengthen the coastal settlement through symbiosis between small-scale fishing and seaweed cultivation. After many years of depression and dilapidation in Vardø, the backdrop of my diploma comes with a local urgency to reinhabit the harbor and preserve the use of harbor buildings for the fish industry. With the urgent need to put the buildings in Vardø harbor back into operation, the project investigates how a vacant harbor building can be transformed and reused to house future industry to bring back local workplaces. How does the merge between the traditional coastal architecture and the new industrial demands inform architectural space? Traditionally the coastal people in the north subsisted through a combination of fishing and farming, in Norwegian called fiskarbonden. The combination of two sources of nutrition and income provided families with what they needed to secure the settlement. Learning from our history, my exploration for the future comes from an inspiration of historical traditions. The project further investigates how the industry of small-scale fishing can be expanded and strengthened through symbiosis with a new, up and coming industry; seaweed farming. The aim is to expand the seafood industry in a more diverse and sustainable direction, that can bring back local workplaces for processing and open up for greater participation across gender and age. The facility covers the entire production line from harvest to finished product, and the goal is to keep processing and as much raw materials as possible locally. The products can be bought at the local shop inside the old cod liver oil factory, Sea Fever. On the upper floor you can enjoy a healthful seaweed bath with cut off from the production.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om lokal havbruksaktivitet har en effekt på den økonomiske aktiviteten i norske kommuner. Maksimum tillatt biomasse (MTB) som fremkommer av unike havbrukstillatelser for oppdrett av laks og ørret i sjø er summert opp for hver tillatelseskommune og brukes som mål på den lokale havbruksaktiviteten. Den økonomiske aktiviteten i kommunene blir målt gjennom skatteinntektene som kommunene, inntil nylig, har samlet inn på vegne av ordninger i det norske skattesystemet. Gjennom regresjoner på paneldata med kommunefaste effekter, tidsfaste effekter, og kontroll for andel arbeidsledighet identifiseres en positiv og statistisk signifikant effekt av MTB på kommunal skatteinngang. Når MTB øker med ett tonn vil skatteinngangen per innbygger i gjennomsnitt øke med mellom 2,7 og 3,6 kroner to år etter tildelt økning. Analysene er gjort i programvaren Stata, versjon 17. Masteroppgave ECON391 MASV-SØK PROF-SØK

Contingency training in sea-based aquaculture becomes an increasingly important part of the emergency preparedness. Like other industries, this is especially related to new technologies being introduced to support critical emergency preparedness functions, as well as communication technology and new ways of interaction between involved parties in crisis situations. Simulators adapted to the relevant physical environments are useful approaches for contingency training as part of the emergency preparedness. Such means makes it possible to practice for activities and decisions in realistic emergency preparedness situations that are difficult to carry out in a real physical environment. There exist simulator centres in Norway adapted for training in both normal operations and emergency situations. These centres are mostly aimed at the maritime industry but have not so far covered the specific needs seen in the aquaculture industry when it comes to emergency preparedness. This paper documents the process and knowledge gained by taking part in the planning work with industrial partners leading up to a contingency exercise, observing its execution-, and the evaluation afterwards. By carrying out this pilot of a simulator-based contingency exercise, the industry partners in collaboration with research partners will achieve a basis for further testing, evaluation, and development of contingency training fitted for the needs in the aquaculture industry.

Emne er sammenlignende analyser av hovedtrekkene i det norske og russiske reguleringsregimet for oppdrett av matfisk i sjøvann. Emnet er aktuelt og interessant av flere grunner. For det første kan det fra russisk hold være interessant å se hvordan et langt mer utviklet reguleringsregime for oppdrett kan se ut. For det andre kan det fra norsk side være interessant å se hvordan russiske myndigheter har angrepet tilsvarende vekstambisjoner for næringen, i en tid hvor et nytt reguleringssystem er i støpeskjeen gjennom arbeidet til Havbruksutvalget. Dette arbeidet har nemlig sammenheng bl.a. med at reguleringene trolig ikke er tilpasset det omfang næringen har fått i Norge i dag, slik at grunnleggende forutsetninger bak gjeldende reguleringsregime har endret seg: De hovedtrekk som har kjennetegnet det norske reguleringsregimet siden næringens kommersielle oppstartfase på 70-tallet, må tas opp til fornyet vurdering.

Miljøovervåkningsprogrammet «Marin Overvåking Hordaland» omfatter ytre- og indre fjordsystemer i Hordaland. I 2021 består overvåkingsprogrammet av kun vannundersøkelser. Formålet er å beskrive miljøtilstander basert på biologiske og fysiskkjemiske parametere. Vannundersøkelsene ble gjennomført på 14 prøvestasjoner fordelt på 11 ulike kystvannforekomster i Hordaland. Undersøkelsen inkluderer målinger og analyser av siktedyp, næringssalter, planteplankton (mikroalger), salinitet, temperatur og oksygen. Det er samlet inn hydrografiske data fra øvre vannlag (0-30 meters dyp) månedlig gjennom hele 2021. I månedene mai, juli, september og november ble det i tillegg gjennomført målinger av hele vannsøylen på alle prøvestasjonene som inkluderer måling av oksygen i bunnvann. Det er ikke gjort målinger av planteplankton i vintermånedene november, desember og januar. Undersøkelser av løste næringssalter (fosfor- og nitrogenforbindelser) viste perioder med forhøyede nivåer i enkelte områder. Dette gjelder Fusafjorden og Sørfjorden innerst (ammonium), Radfjorden, Sørfjorden Ytre Arna og Fedjefjorden (fosfor) i tillegg til Hjeltefjorden (nitritt+nitrat). Til tross for enkelte perioder med forhøyede nivåer av ulike typer løste næringssalter klassifiseres de undersøkte stasjonene til god eller svært god tilstand samlet for perioden 2016-2021. Målinger av siktedyp sommeren 2021 viser i snitt moderat siktedyp i Sævareidfjorden og innerst i Sørfjorden. Når man ser på de seks sommerperiodene samlet er det 4 stasjoner som skiller seg ut, Radfjorden og de tre stasjonene i Sørfjorden som i snitt har moderat siktedyp. Alle øvrige stasjoner har enten godt eller svært godt siktedyp. Målinger av planteplankton viser generelt gode eller svært gode tilstander i alle undersøkte områder. Det er også målt relativt lave oksygennivåer i de dypeste delene av Sørfjorden (St. 10 og 17). Slike lave oksygenverdier kan ha negativ effekt på bunnfaunaen og den økologiske tilstanden i området.

For å skulle drive en matfisklokalitet i dag vil det kreves en del ansatte, som videre vil kunne være med på å skape verdi, og bidra til flere innbyggere i lokalsamfunnene som ligger i tilknytning anleggene. Dette vil kunne avhenge av selskapets størrelse, eierforhold og tilgjengelighet av lokal arbeidskraft. Oppdrettsselskapene er blitt større og har i dag aktiviteter i flere deler av landet. Dette har ført til at funksjoner som før ble utført på det enkelte anlegget i større og større grad blir automatisert og sentralisert. I denne oppgaven vil jeg undersøke hva tre forskjellige havbruksbedrifter tenker og opptrer med hensyn til bruk av teknologi, automatisering og arbeidskraft, gjennom å utarbeide bedriftenes sysselsettingssystemer. Videre vil jeg studere hvilke konsekvenser automatisering av havbruksnæringen kan tenkes å ha for sysselsettingssystemene, som videre kan påvirke de mindre kystsamfunnene i tilknytning til havbrukslokalitetene. For å vise hvordan automatisering kan endre sysselsettingssystemet, vil jeg også se nærmere på bruken av fjernfôring. Dette ble undersøkt og studert gjennom en komparativ, kvalitativ studie, hvor jeg samlet inn dataen ved bruk av individuelle intervju. Ved bruk av teori og resultater fra intervjuene har jeg i denne oppgaven undersøkt og utarbeidet sysselsettingssystemmodeller for tre havbruksbedrifter. Et av oppgavens hovedfunn var at sysselsettingssystembegrepet som ble utviklet på 70-tallet ble for snevert for dagens havbruksnæring, da den i liten grad tok hensyn til teknologi og samfunnsutvikling. Undersøkelsen viste også at det videregående skolesystemet, og formelle opplæringsstrukturer er viktige komponenter i havbruksnæringens sysselsettingssystem. Dette indikerer også at kompetansen er en viktig del av systemet, og at dette kontinuerlig er i forandring på grunn av den teknologiske utviklingen. Grunnet dette, ble sysselsettingssystembegrepet utvidet til et dynamisk sysselsettings- og kompetansesystem for havbruksnæringen.

I denne masteroppgaven analyserer jeg variasjonene i lønnsomheten i norsk oppdrettsnæring i perioden 2012 til 2020. Jeg benytter paneldata fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse til å gjennomføre en empirisk analyse, der jeg ser på om variasjonene i lønnsomhet kan forklares av oppdrettsanleggene beliggenhet. Lønnsomhetsdataene er koblet sammen med Fiskeridirektoratets akvakulturregister for å se hvilke produksjonsområder selskapene i utvalget har operert i. Resultatene viser at det er stor variasjon i lønnsomheten, både fra år til år, og mellom selskapene i utvalget. Jeg finner at oppdrettsanleggenes beliggenhet har betydning for selskapets profitt, noe som indikerer at det finnes en ricardiansk rente i næringen. Jeg finner også at den selskapsspesifikke effekten er viktig for enkelte selskaper. Dette indikerer at det også finnes en inframarginal rente i næringen, som innebærer at enkelte selskap oppnår en høyere profitt enn andre, fordi de opererer mer effektivt. In this master´s thesis, I analyse the variations in the profitability in the Norwegian fish farming industry from 2012 to 2020. Data is gathered from the Norwegian Directorate of Fisheries’. I conduct an empirical analysis of panel data from the profitability survey, aided by data from the aquaculture register containing historic information on operation in the defined production areas for the respective companies. The results show that there is a great variation in the profitability, both over the years and between the companies in the sample. I find that the location of the fish farms has an impact on company profit, which indicates that there is a Ricardian rent in the industry. I also find the company-specific effect to be very important for the profitability of some companies in the sample. This means that there is also an inframarginal rent in the industry, as some companies make a higher profit than others, due to more efficiently operation.

Det globale samfunnet står ovenfor store vanskeligheter i kampen mot klima- og miljøendringer. Samtidig gir en stadig økt befolkning et behov for akselerert produksjon av bærekraftig mat. Etablering av bærekraftige produksjonsmetoder har derfor blitt en relevant utfordring, dette også innenfor den norske havbruksnæringen. Som en del av havbruksnæringen, finner vi en delbransje som blir referert til som aqua-service bransjen. Dette er en bransje som leverer service-tjenester på oppdrettslokalitetene til aktørene i havbruksnæringen. I denne bransjen opererer selskapet AQS AS. For en enslig aktør som driver sin forretning i et system hvor de inngår som en del av en større verdikjede, kan det virke vanskelig å finne sin retning i arbeidet mot å bli en mer bærekraftig aktør. Masteravhandlingen ønsker å utforske hvordan et enkeltselskap kan utbedre sin posisjon som en bærekraftig aktør gjennom samarbeid med andre aktører. Slik kan enkeltaktørene på en best mulig måte fortsette og utvikle sitt arbeid med bærekraft. For å utforske problematikken har vi utført seks intervjuer med aktører i havbruksnæringen og aqua-service bransjen. Empirien funnet i studien har så blitt drøftet opp mot litteratur med temaer innenfor nettverksteori, allianseteori og bærekraftssamarbeid. Forskningsspørsmålet ønsker å undersøke; hvordan kan AQS AS anvende sine nettverk til å utvikle sin posisjon som en bærekraftig aktør? Hvor den innhentede empirien forsøkte å belyse muligheter, holdninger og viktige momenter som kan bygge opp om mulige bærekraftssamarbeid. I teorien finner vi hold for at en enslig aktør som ønsker å forbedre sitt bærekrafts arbeid kan nytte seg av samarbeid for å løse utfordringen. Denne innsikten vil særlig gjelder selskaper som opplever at de har nådd et punkt der kompetansen eller ressursene innad i selskapet ikke er tilstrekkelig for å nå sine bærekraftsmål. Studien viser at det er bred enighet i havbruksnæringen om at samarbeid for å møte klima- og miljøutfordringer er nødvendig da store deler av oppdretternes utslipp kan spores til underleverandører. Det vil derfor være et insentiv for aktørene i havbruksnæringen å tilrettelegge for samarbeid for å øke bærekraften til underleverandørene i sin verdikjede. På bakgrunn av disse funnene vil vi argumentere for at aktører som mangler kompetanse eller ressurser innenfor bærekraft kan søke å etablere dette gjennom samarbeid. The global society faces great difficulties in the fight against climate- and environmental changes. At the same time, an ever-increasing population demands an increase in the production of sustainable food. Establishing sustainable production methods has therefore become a relevant challenge, also within the Norwegian aquaculture industry. As part of the aquaculture industry, we find a sub-sector that we will refer to as the aqua-service industry. This is an industry that provides services to the players in the aquaculture-industry`s farming sites. The company AQS AS provides services for actors within this commerce. For a single player operating in a system as part of a larger value chain, it may seem difficult to find direction in the work towards becoming a more sustainable supplier. This master's thesis wants to explore how a single actor can improve their position as a sustainable player through cooperation with other actors, in order to find the best way for players to continue and develop their sustainability work. To investigate we have conducted six interviews with informants in the aquaculture- and aqua-service industries. The empirical evidence found in the study has then been discussed in the field of literature with topics within alliances, networks, and sustainable alliances. The research question addresses; how can AQS AS use its network to develop their position as a sustainable actor? Where the obtained empirical data attempted to shed light on opportunities, attitudes and important factors that can build on sustainability cooperation. In the literature we find that a single player who wants to improve their sustainability work can use collaboration to solve the challenge. This implies especially for companies that has reached a point where the expertise or resources within the company are not sufficient. The study shows that there is a broad agreement in the aquaculture industry that cooperation as a means to meet the climate- and environmental challenges is necessary, as large parts of the fish farmers' emissions can be traced to subcontractors. This will provide an incentive for the fish farmers to facilitate cooperation to increase the sustainability of the subcontractors in their value chain. Based on these findings, we argue that actors who lack expertise or resources to reach desired sustainability goals, can seek to establish this through collaboration. M-ØA

Havbruksnæringen preges av stor aktivitet knyttet til innovasjon, etablering og drift av nye produksjonssystemer for lakseoppdrett. Fremtredende nye produksjonssystemer er landbaserte anlegg, flytende lukket og semi-lukkete anlegg i sjø samt anlegg designet for lokaliteter som er mer eksponert for bølger, vind og strøm. I denne rapporten presenteres muligheter og utfordringer basert på intervjuer og arbeidsmøter med aktører som kjenner de ulike systemene gjennom drift og som utstyrsleverandører. Overordnet handler mulighetene om sirkulær økonomi, fiskehelse- og velferd, produksjon, biosikkerhet, ringvirkninger, marked og miljø. Utfordringene dreier seg om vannmiljø, teknologi, infrastruktur og energiforbruk, sirkulær økonomi, fiskehelse og -velferd, miljøbetingelser, organisatoriske faktorer, økonomi og miljø. Noen av utfordringene gjelder for flere av systemene, mens andre er særlig knyttet til et av systemene. Aktørene er også opptatt av kriterier for passende lokaliteter for sine system, samt en regulering som legger gode rammer for næringen fremover. Nye produksjonssystemer i havbruk - Utfordringer og muligheter

The significant difference in length scales between the flow around a moving fish net and the flow around each twine of the net prevents the resolution of the complete structure within a discrete fluid domain. In this paper, this issue is overcome by calculating the net and fluid dynamics separately and incorporate their interaction implicitly. The forces on the net are approximated using a screen force model, and the motion of the net is computed with a lumped mass method. Here, a linear system of equations is derived from the dynamic equilibria and kinematic relations. The net model is coupled to the CFD solver REEF3D which solves the incompressible Navier-Stokes equations using high-order finite differences in space and time. Several numerical calculations are provided, and the comparison of loads and velocity reduction with available measurements indicates the good performance of the proposed model.

The hydrodynamics and flow around net meshes has recently drawn more and more attention because it is closely related to the expected forces on aquaculture. In terms of modeling the hydrodynamic forces on nets, Morison or screen force models are ordinarily. However, they mainly rely on empirical, experimental, or cylindrical hydrodynamic coefficients, neglecting the flow interactions between adjacent net twines. In this study, the open-source hydrodynamic toolbox reef3d is adopted to analyze the flow around net meshes and investigate the hydrodynamic drag on the structure. The simulation accuracy is in good agreement with flume experiments and previous research. The results demonstrate that 2 × 2 or 3 × 3 mesh cases are more reliable for studying the flow around net meshes including the flow interactions around adjacent twines. It is further shown that controlling the solidity of the net through changing net bar diameters has different effects on the flow around meshes than controlling it by the twine length. This article presents a first step in the aim to derive a new empirical formula for the drag coefficients depending on the solidity and fluid properties, which is more appropriate for the physics involved in offshore conditions.

The significant difference in length scales between the flow around a moving fish net and the flow around each twine of the net prevents the resolution of the complete structure within a discrete fluid domain. In this article, this issue is overcome by calculating the net and fluid dynamics separately and incorporate their interaction implicitly. The forces on the net are approximated using a screen force model, and the motion of the net is computed with a lumped mass method. Here, a linear system of equations is derived from the dynamic equilibria and kinematic relations. The net model is coupled to the computational fluid dynamics (CFD) solver reef3d, which solves the incompressible Navier–Stokes equations using high-order finite differences in space and time. Several numerical calculations are provided, and the comparison of loads and velocity reduction with available measurements indicates the good performance of the proposed model.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2021

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2021

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2021

I rapporten er 23 ulike råvarer vurdert ut fra tre kriterier: • Hvor mye råvare kan være tilgjengelig? • Kan råvaren bidra til å dekke det framtidige behovet for protein og EPA/DHA? • Kan dette fremskaffes på en bærekraftig måte til en akseptabel pris? I tillegg er det sett som en fordel at råvarene kan produseres eller høstes i Norge. Etter vurderingen står 7 av 23 råvarekilder igjen som realistiske bidragsytere for å dekke det fremtidige fôrbehovet, hvorav tre er i storskala industriell produksjon Norge har en nasjonal ambisjon om vekst i lakseproduksjonen opp mot 5 millioner tonn i 2050. Dette vil kreve opp mot 6 millioner tonn tørt fôr. Dersom veksten ikke skal dekkes ved økt import av soya, må ca. 75 % av proteinet fremstilles fra andre råvarer og gjennom andre industrielle prosesser enn de vi har i dag. i dag (pelagisk fisk, marint restråstoff og soya), mens fire krever utvikling og/eller oppskalering (mesopelagisk fisk, grasprotein, dyrking av mikroalger og hetero- og kjemoautotrofe mikroorganismer). Spesielt mesopelagisk fisk er en nøkkel til å dekke det framtidige fôrbehovet.

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2020

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2020

Uglem I, Järnegren J, Bloecher N. 2020. Effekter av organisk utslipp fra havbruk i Norge – en kunnskapsoppsummering. NINA Rapport 1884. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten er en del av prosjektet «Kunnskaps- og erfaringskartegging om effekter av og muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk». Rapporten er en oppsummering av kunnskapen om miljøpåvirkninger fra utslipp av organisk materiale og næringssalter fra lakseanlegg. Organiske utslipp fra lakseoppdrett påvirker mange arter og ulike naturtyper på en rekke måter i likhet med andre naturbaserte næringer. For mange av artene eller naturtypene som påvirkes vil den totale effekten være begrenset og det er på bakgrunn av det som finnes av kunnskap liten grunn til å tro at effektene vil være så store at mange arter påvirkes på bestandsnivå eller at truede eller sårbare naturtyper påvirkes i så stort omfang at det er en risiko for at naturtypen går tapt i Norge. Ut fra det vi vet om ulike påvirkninger vil effekten av organiske utslipp i første rekke være lokal, men det er samtidig viktig å poengtere at mangel på kunnskap generelt ikke betyr at det ikke er negative påvirkninger. Organiske utslipp påvirker miljøet rundt oppdrettsanlegg på flere måter. Utslipp av begroingsorganismer fra oppdrettsanlegg kan teoretisk sett påvirke fisk som oppholder seg i nærheten av anleggene når notspyling foregår, og på lengre sikt bunnforholdene under anleggene ved at organismene sedimenterer. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere effekten av denne påvirkningen og mangelfull kunnskap gjør det ikke mulig å gjennomføre en grundig evaluering av potensielle effekter. Utslipp av løst organisk og uorganisk materiale fra havbruk er antatt å være den største menneskeskapte utslippskilden for løste næringssalter i Norge, men utslippet er beskjedent i forhold til den naturlige tilførselen. Utslipp av løst organisk materiale representerer en mindre andel av utslippene, har en lang omsetningstid i næringsnettet og anses ikke som særlig viktige for miljøforholdene rundt oppdrettsanlegget. Utslippet av løst uorganisk materiale er mye større, men vil med dagens produksjonsvolum ikke medføre økt risiko for redusert miljøtilstand på regional skala, selv om lokale effekter trolig kan forekomme. Kunnskapen om sammenhengen mellom utslipp av næringssalter og påvirkning på arter og økosystem er mangelfull og det er usikkert om og i hvilken grad negativ påvirkning forekommer per i dag eller vil oppstå ved økt framtidig produksjon. Partikulære organiske utslipp kan påvirke en lang rekke arter, både pelagiske og bentiske, samt ulike naturtyper. Påvirkningen skjer i hovedsak ved at de ulike artene inntar spillfôr, eller at spillfôr og fekalier sedimenteres på bunnen under oppdrettsanleggene. Påvirkning på bunnlevende organismer er vurdert i Havforskningsinstituttet sin risikorapport for Norsk havbruk for 2019 (Grefsrud mfl). Konklusjonen er det er lav risiko for ytterligere uakseptable miljøpåvirkninger på bunn-forhold som følge av partikulært organisk utslipp i alle produksjonsområder. Risiko for uakseptable miljøpåvirkninger på hardbunn vurderes som moderat, mens risikoen for bløtbunn er satt til lav. Selv om risikoen totalt sett vurderes som lav, kan imidlertid påvirkningen for enkelte individuelle lokaliteter være vesentlig. Det er vist at fisk og andre organismer som inntar spillfôr kan påvirkes negativt fordi spillfôr ikke er en naturlig diett for slike organismer eller fordi spillfôret inneholder medisiner som er skadelige for enkelte organismer. Det er ennå ikke dokumentert at slik påvirkning vil ha vesentlige negative miljøeffekter på bestandsnivå eller over større geografiske områder. Det er imidlertid utfordrende å undersøke denne typen problemstillinger siden undersøkelsene er ressurskrevende og man er avhengig av lange tidsserier for å kunne skille eventuelle effekter av organiske utslipp fra andre påvirkningsfaktorer. Dette betyr at selv om effekter på bestandsnivå ikke er dokumentert så vil ikke dette bety at det ikke er effekter. Spillfôr kan påvirke lokale fiskerier ved at fisk oppholder seg ved lakseanlegg og ikke på tradisjonelle fiskeplasser, samt at fisk som har spist spillfôr kan være av dårligere kvalitet enn fisk som har hatt en naturlig diett. Mulig kvalitetsforringelse hos villfisk på grunn av spillfôr i dietten er undersøkt i flere studier. Det er ikke funnet vesentlige gjennomsnittlige forskjeller i smak eller kvalitet mellom fisk som har spist spillfôr og fisk som har hatt en naturlig diett, men enkelte undersøkelser tyder på at en andel av seien som har spist spillfôr har redusert kvalitet. Miljøeffekter fra utslipp av organisk materiale fra landbasert settefiskanlegg er lite undersøkt, og denne kunnskapsoppsummeringen fokuserer derfor primært på effekter fra sjøbasert oppdrett. Selv om utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg fører til miljøpåvirkninger tas dette kun delvis hensyn til i dagens forvaltningssystem og i nasjonale bærekraftsvurderinger. Det er derfor behov for et mer helhetlig system for vurdering av miljømessig bærekraft i havbruksnæringen, som også tar hensyn til organiske utslipp, og som vil gi et mer fullstendig bilde av effektene slike påvirkninger kan ha på kystøkosystemene. Uglem I, Järnegren J, Bloecher N. 2020. Effects of organic waste from aquaculture in Norway – a knowledge summary. NINA Report 1884. Norwegian institute for nature research. This report is a part of the project “Mapping of knowledge and experiences on effects of, and opportunities for, utilisation of discharge of organic material and nutrients from aquaculture”. The report provides a knowledge summary regarding environmental effects caused by discharge of organic material and nutrients from salmon aquaculture. Organic discharge from salmon aquaculture affects many species and habitats in a variety of ways, as do all industries based on natural resources. The total effect will be minor for many species and based on existing knowledge, there is little reason to believe that the effects will be large enough to affect most species on population level, or that threatened or vulnerable ecosystems will be lost in Norway. From what we know of different stressors, the effect of organic discharge will mainly be local, but it is also important to point out that a lack of knowledge in general does not mean that there are no negative effects. Organic discharge affects the environment around a fish farm in many ways. Discharge of biofouling from fish farm equipment can theoretically affect resident fish when the cages are cleaned, and in the long run also the benthic environment underneath the farms by sedimentation of the biomass. It is difficult to quantify these effects and the lack of knowledge makes it challenging to thoroughly evaluate the potential effects. Discharge of dissolved organic compounds (DOC) and dissolved inorganic compounds (DIC) from aquaculture is presumed to be the largest human source of aquatic emission of dissolved nutrients in Norway, but the emission is modest in comparison to naturally occurring levels. Discharge of DOC represents a smaller part of the emission, it has a long life cycle and is not presumed to be of much importance for the environmental conditions around the farm. Discharge of DIC is much larger, but with the present production volume it will not increase the risk of reducing the environmental conditions on a regional scale, even if local effects likely may occur. The knowledge about how discharge of nutrients is connected to effects on species and ecosystems is lacking and it is uncertain if, and to what degree, a negative effect exists today or will occur in an increased production level in the future. Discharge of particulate organic matter (POM) may affect a range of species, both benthic and pelagic, as well as different nature types. The effect occurs mainly by consumption of waste feed or that waste feed and faeces settle on the bottom underneath the fish farm. The effects on benthic organisms are assessed in the risk-report for Norwegian aquaculture 2019 from the Institute of Marine Research (Grefsrud et al.). The conclusion is that there is a low risk for further unacceptable effects on the bottom conditions due to POM discharge in all production areas. The risk for unacceptable environmental effects on hard bottoms is assessed as moderate, while the risk for soft bottoms are considered as low. Even if the total risk is considered low, the effect on some individual locations may be substantial. It has been shown that fish and other organisms that utilises waste feed may be negatively effected as this is not their natural diet or because the waste feed contains medicines that are harmful for some organisms. It has so far not been documented that such effects will have substantial negative environmental effects on population level or over larger geographical areas. However, it is challenging to investigate this type of issues as it would require large efforts and long time series of data to be able to separate effects of organic discharge from other factors. This means that even if effects at population level is not documented, it does not mean that there are no effects. Waste feed can affect local fisheries by attracting wild fish to fish farms rather than staying at the traditional fishing grounds. Fish eating waste feed may also have reduced meat quality compared to fish on a natural diet. The potential for reduced quality in wild fish due to a waste-feed diet has been investigated in several studies. No substantial average differences have been detected in taste or quality between fish that has been eating waste feed and fish on a natural diet, but a few studies imply reduced quality in some of the saithe feeding on waste feed. The environmental effects of organic matter from land based fish farms has been very sparingly investigated and this knowledge summary has therefore focused on the effects of ocean based farming. Even if discharge of organic matter from fish farms leads to environmental effects, this is only partly taken into consideration in the present national management system and sustainability assessments. Therefore, there is a need for a more comprehensive system to evaluate environmental sustainability in aquaculture that also considers organic discharge and that will give a more complete picture of the effects such stressors might have on the coastal ecosystems.

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2020

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2020

Denne rapporten presenterer en detaljert oversikt over direkte og tekniske årsaker til rømming av laks og regnbueørret i perioden 2014-2018, i tillegg til utredning av utvalgte årsaker til rømming. 64 % av all fisk som er registrert rømt i perioden 2014-2018 har rømt gjennom hull i not. Og hull i not representerer drøyt en tredjedel av alle rømmingshendelsene. Av medvirkende årsaker til hull i not er det konflikt med hanefot, not og nothåndtering, bunnringkjetting, og håndtering av lodd som har ført til rømming av flest fisk. Til forskjell fra perioden 2010-2013 er dødfiskpumpe ikke lenger blant de største medvirkende årsakene, mens kontakt med hanefot i fortøyning og not og nothåndtering har stått for et større antall rømt fisk og rømmingshendelser i den siste perioden. Det er gjennomført utredninger av utvalgte tekniske årsaker til rømming. De tre hovedtemaene er ekstrautstyr og fare for rømming, slitasje på oppdrettsnøter og rustdannelse i stålkomponenter.

Denne rapporten oppsummerer funn fra prosjektet Kunnskap og metoder for å forebygge rømming (FHF prosjekt 901295). Prosjektet har gitt ny kunnskap om årsaker til rømming av laks og regnbueørret fra norske oppdrettsanlegg, og metoder og verktøy som kan brukes i rømmingsforebyggende arbeid. Årsaksanalyser viser at hull i not er den viktigste direkte årsaken til rømming i perioden 2010-2018. Videre er not under vann, rømming fra landanlegg, ved transport og håndtering av fisk direkte årsaker som peker seg ut. Uvær og avlusningsoperasjoner er omstendigheter som er spesielt viktige med tanke på rømming. Bakenforliggende årsaker til rømming inkluderer menneskelige faktorer som erfaring, yteevne og kommunikasjon. Organisatoriske faktorer som kan medvirke til rømming inkluderer planlegging, opplæring, bemanning og arbeidstid, drift og vedlikehold, samt krav, valg og vurderinger. Gransking av rømmingshendelser kan bidra til å identifisere årsaker og sette inn målrettede tiltak, som igjen kan redusere forekomst av rømming. Funn fra prosjektet er formidlet gjennom nettstedet www.hindrerømming.no.

Managing and regulating aquaculture is a complicated issue. From the perspective of fish farmers as well as regulators managing aquaculture can be regarded as what political scientists refer to as a “wicked problem.” This is because there is a great extent of uncertainty and lack of firm knowledge with respect to the externalities of aquaculture production; e.g., diseases, environmental impacts, and conflicts with other user interests. Furthermore, the dynamic nature of the aquaculture sector contributes to the uncertainty as new solutions emerge, rendering established knowledge obsolete or irrelevant. Designing appropriate public regulations and policy measures is thus important, but difficult. Based on empirical data from Norway, we investigate what respondents from public agencies and the industry perceive to be challenges in governing aquaculture and what we may infer on the characteristics of a good governance approach. We propose that such an approach needs to focus on building competence, c...

Rapporten beskriver funn fra områdesamarbeid i norsk havbruk i FHF-prosjektet "Havbruksforvaltning 2030". I denne studien er områdesamarbeid definert som "Samarbeid mellom to eller flere næringsaktører i havbruk innenfor et definert geografisk område". Målet med studien er å vurdere ulike former for områdesamarbeid, hvordan områdesamarbeid kan organiseres, samt å gjøre faglige betraktninger om næringen kan ta ansvar for slikt samarbeid, eller om det bør legges til forvaltningen. Et hovedfunn er at områdesamarbeid i norsk havbruk bør i størst mulig graf være frivillig. Rapporten avsluttes med anbefaling organisering av områdesamarbeid. The aim of this study was to investigate area collaboration in Norwegian aquaculture. A key finding is that area cooperation in Norwegian aquaculture should be voluntary. The report concludes with the recommendation of organizing area cooperation

Denne rapporten presenterer anbefalinger for produkt- og tjenesteutvikling som ivaretar ansattes helse og sikkerhet ("sikker design"). Anbefalingene er basert på kjente designprinsipper, tidligere forskning om HMS i havbruk, intervju med ansatte ute på oppdrettsanlegg og en spørreundersøkelse blant leverandører til havbruksnæringen. Rapporten er en leveranse fra prosjektet Safe operations and workplaces in Fish farming, finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 254899).

You could argue that the reason a town becomes a town, is because of the relation between resources, people and factories. Our investigation of the duality between production and local community. A leap into a new type of industry and how coastal communities can benefit from town production. The facility combines production of seaweed and local food resources from the coastal district.The visitor center is placed as a brick in the town structure, while the production floor relates to the waterfront. By looking at processing space as adaptable production halls, several food resources can be processed simultaneously.Our interest is how the requirements of a production process can inform architectural space. Through the timber structure, you can see the reminiscence of seaweed.

Biogass kan være en del av løsningen for norsk landbruk til å redusere klimagassutslippene fra sektoren. I dette prosjektet har et konsortium bestående av Søndre Helgeland Miljøverk IKS, BioMiljø AS, LetSea AS, Nordland Bondelag, Skognæringsforum Nordland og Alstahaug kommune sammen utredet muligheten for biogassanlegg på Helgeland. Rapporten baserer seg på litteraturstudie, erfaringer fra studieturer til eksisterende biogassanlegg og innhenting av substrattilgang fra de ulike sektorene. Det er gjort økonomiske beregninger for tre ulike typer anlegg med forskjellige typer substrat på tre ulike lokaliteter i regionen. Alle ni anlegg kommer positivt ut men anlegg som ligger nært substratet kommer best ut. Transportavstand er det viktigste faktoren for forskjellene i lønnsomheten...

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

Denne masteroppgaven er et bidrag til diskusjonen rundt sikkerhetsstyringen i den norske oppdrettsnæringen. Oppgaven ser på frivillige miljøsertifiseringers påvirkning av sikkerhetsstyringen. Jeg har undersøkt om disse miljøsertifiseringene, som et biprodukt, også kan øke sikkerhetsstyringen i oppdrettsnæringen. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ case-studie og min empiri er innhentet gjennom dokumentanalyse og intervju av ni informanter fra åtte oppdrettsaktører med varierende størrelse, en informant fra Arbeidstilsynet, to eksterne revisorer fra sertifiseringsbyråer og en ekstern konsulent. Oppgavens problemstilling har vært følgende: Hvordan påvirker frivillige miljøsertifiseringer sikkerhetsstyringen i bedrifter i oppdrettsnæringen gjennom internkontroll for HMS? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet tre forskningsspørsmål som har omhandlet balansen mellom intern og ekstern regulering, sikkerhetsstyring gjennom IK-HMS og påvirkningen av økt tilsynsaktivitet. Oppgaven konkluderer med at frivillige miljøsertifiseringer har påvirket sikkerhetsstyringen i bedrifter i oppdrettsnæringen i betydelig grad. For det første har sertifiseringene medført en mer ekstern kontroll av oppdretternes IK-HMS-system, samtidig som denne eksterne kontrollen også har styrket oppdretternes interne kompetanse for selvregulering av sikkerheten. For det andre har en mer konkret versjon av HMS-krav i sertifiseringene har oppdretterne fått en bedre forståelse for hva som kreves for å oppfylle de forskjellige kravene. For det tredje, på bakgrunn av en forøket tilsynsaktivitet, har de sertifiserte oppdretterne måttet arbeide mer kontinuerlig med sine IK-HMS-system. For det fjerde er det funn som tyder på at mindre oppdrettsaktører har brukt sertifiseringene som insentiver for å faktisk opprette et IK-HMS-system om oppfyller kravene. Til sammen har disse faktorene potensiale til å forbedre det systematiske IK-HMS-arbeidet hos sertifiserte aktører i oppdrettsnæringen.

Masteroppgave i havbruk - Nord universitet 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - Nord universitet 2018

Masteroppgave i havbruk og akvakultur - Nord universitet 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

Masteroppgave i biologi og akvakultur - 2018

SINTEF Ocean AS og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført en analyse av teknologi-, service- og forleverandørene til sjømatnæringen. Analysen omfatter: Oversikt over og kategorisering av leverandører Beregning av verdiskaping og sysselsetting, inkludert ringvirkninger Viktige utviklingstrekk for leverandørnæringen, inkludert styrker og utfordringer Vurderinger av eksport fra norske leverandører For å styrke datagrunnlaget er det gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse. Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Masteroppgave i havbruk - Nord universitet, 2017

Masteroppgave i havbruk - Nord universitet, 2017

Lakseproduksjonen i Norge har stagnert de siste 4-5 årene til tross for høy inntjening. Stagnasjonen skyldes i stor grad lakselus, knapphet på egnet sjøareal for akvakultur og restriksjoner på produksjonstillatelser. Likevel er det et vedtatt politisk mål at Norge skal øke lakseproduksjonen betraktelig i årene fremover. Fiskeridirektoratet har iverksatt utlysning av utviklingstillatelser for økt innovasjonsevne i næringen.

Norway is the world's largest producer of farmed salmon. Aquaculture is the country's second largest export industry and thus vital for employment in coastal areas of Norway. The industry is dependent on public acceptance and good standing in local communities in order to gain access to new sites and to be able to sell its product. Public opinion (and assumptions about public opinion) on aquaculture may influence the industry's framework conditions and policy. Being located in coastal and rural areas, the industry must rely on the media to spread information to the public about the industry. Therefore, the media are an important source of information about farmed salmon, and the way the media present aquaculture issues has an impact on public opinion as well as authorities. This article examines how the aquaculture industry is portrayed in Norwegian newspapers and discusses how media topics and media framing may influence public opinion. The analysis shows that the most frequent topics covered in Norwegian newspapers are connected to the environment, aquaculture industry, and politics, where the concerns about the environment are dominant within the risk frame. The negative images portrayed by the media have a strong agenda-setting force and may skew public opinion to a narrow focus on environmental risks, influencing both the debate's content and the regulators’ increased emphasis on environmental risks. This is strengthened further by the focus on sustainability, where the focus is solely on the dimension of environment, making other sustainability dimensions less prominent in the media coverage. © 2016 The Authors. Published by Elsevier Ltd. This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).

Fish farming has been a recurring topic of debate, not the least in the news media. The media is an important source of information about the aquaculture industry and its products to the public. However, the media is also an important debate arena, enabling representatives of the public, stakeholders, authorities, and the industry to engage in discussions as well as to influence policy and regulations. This paper focuses on the continuous debates in news media, the topics and storylines discussed, the various actors participating, and their arguments. Through a study of the content, positions, and producers of debate contributions in nine Norwegian newspapers, this paper sheds light on the public debate on aquaculture and the present controversies. Drawing on discourse theory, it is argued that the concept of discursive conflicts offers important insights into the controversies surrounding aquaculture. Discourse coalitions unite seemingly dissimilar and independent actors, and shared story lines provide political momentum, reduce complexity and reify the debate. However, such coalitions also contribute to maintaining the debate in a deadlock. © 2016 NTNU Samfunnsforskning. Published by Elsevier Ltd. This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)

The aquaculture industry has since the 70’s grown to become one of the most important industries in Norway. A safety challenge for the Norwegian fish farming companies is escape of salmon. During the last decade, the main cause to escapes has changed from structural failures to "human errors". The paper addresses the need for improving safety in fish farming operations by implementing systematic means for risk management. The ob-jective of this preliminary study has been to evaluate whether the Operational Safety Condition (OSC) meth-od provides a feasible tool for identifying and understanding organisational factors and conditions that influ-ence safety levels at the fish farms. The basis for the study is escape of fish. The results demonstrates that OSC seems to be a promising tool for audits of the organisational safety conditions in aquaculture companies. © 2017 Taylor & Francis group. This is the authors accepted and refereed manuscript to the article.