Search

Is the feminine gender in the Voss dialect a stable category?

Denne oppgåva handlar om bruken av suffiksa -a og ¬-en i bunden form eintal på substantiv i oslomålet. Med utgangspunkt i korpuset NoTa-Oslodelen, har eg sortert suffiksbruken etter grammatiske kategoriar og frekvens. I tillegg viser eg nokre generelle funn når det gjeld sosiale faktorar. IEin definerer vanlegvis genus utifrå kongruens, og i oslomålet er kongruensbøyinga til femininum borte. Men suffikset -a er ganske utbreidd. Denne oppgåva leitar etter mønster i kor -a held seg best. Basert på det me veit frå andre språk om tilordningsreglar for genus, drøftar eg også om -a bør kallast ein markør for genus eller bøyingsklasse. Oslomålet er spesielt interessant å undersøka fordi det finst to sosiolektar og bruken av -a versus -en har vore knytt til sosial klasse og identitet. Men det ser likevel ut som om nokre ord oftare får -a enn andre. Eg har gjort ei kvantitativ analyse basert på funn i NoTa- Oslodelen. Det er eit representativt talespråkkorpuset med data samla inn i tidsrommet 2004 – 2006. Førekomstane av dei to ulike suffiksa er sortert på sosiale faktorar, frekvens og grammatiske kategoriar. Konklusjonane mine er at valet av suffiks ikkje ser ut til å vera berre sosialt eller geografisk motivert. Resultata frå undersøkinga mi viser at det også er vanskeleg å sjå mønster i suffiksbruken basert på semantikk. Når det gjeld formelle faktorar, så er det tydeleg at trykklett -e i ubunden form ser ut til å predikera -a, uavhengig av semantiske faktorar og kor informanten bur. Kjernesemantikken ser ikkje ut til å predikera suffiksbruken, og når formelle eigenskapar ved ordet har sterkare overvekt av suffikset -a enn frekvens og semantikk, så viser denne oppgåva at me her snakkar om to ulike bøyingsklassar.

Medstudentrespons er en av flere studentaktive læringsformer som benyttes i en klasse bestående av minoritetsspråklige studenter ved HiOs arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanning (ABf)1. Medstudentrespons inngår som en del av oppgaven ”Gruppen som redskap for læring”, der studentene gir skriftlig respons på hverandres tekstutkast knyttet til spørsmålene: Hvilken betydning har gruppen for din læring? Hvilken betydning har du for gruppens læring? Oppgaven utføres innenfor lærestøttesystemet (LMS) Fronter. Gjennom arbeid med oppgaven skal studentene få erfaringer med gruppearbeid og medstudentrespons som redskap for læring. De inngår som sentrale aktører i egen læring, og skal samtidig erfare medstudentene som betydningsfulle ressurspersoner i læreprosessen. Studentene oppfordres til å ta utgangspunkt i egne erfaringer i arbeid med oppgaven. Oppgaven legger således til rette for anerkjennelse av studentenes bakgrunn og at denne er av betydning for læreprosessen i et utdanningsprogram der arbeidsplassen inngår som læringsarena.

I denne artikkelen vil vi presenterer to ulike læringsaktiviteter i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO), hvorav én inngår i et pågående FoU-arbeid. De to aktivitetene er et arbeidskrav i norsk, Intervju med medstudent, og en eksamensoppgave i pedagogikk, Gruppen som redskap for læring. Oppgavene inngår i modulen Førskolelæreren, en modul som går over fire uker og er studentenes første møte med førskolelærerutdanningen. Førskolelæreren kom inn i utdanningen i forbindelse med implementering av ny studiemodell studieåret 2003/04. Studiemodellen har tatt opp i seg kvalitetsreformens krav om nye og varierte arbeidsmåter sammensatt på en slik måte at de styrker læringsforløpet. I tråd med dette skal studentene i modulen møte varierte arbeids- og studieformer, de skal få ulike erfaringer og opplevelser av faglig og sosial art, og de skal ta ansvar for egen læring og for et aktivt læringsmiljø i studentgruppen.

Denne hovedoppgaven omhandler ecstasys effekter på neurotransmitterbalansen i hjernen hos rotte. Ecstasy (3,4-metylendioksymetamfetamin; MDMA) er et amfetaminliknende syntetisk stoff og bruken av stoffet blant ungdommer har økt betydelig de senere årene. MDMA virker både oppkvikkende (som amfetamin) og hallusinerende (som LSD) og bruken er blitt nært tilknyttet house- og rave-kulturen. MDMA er vist å påvirke neurotransmitterbalansen i hjernen ved å stimulere frigjøring og hemme reopptak av serotonin (5-HT) og dopamin (DA) fra den synaptiske spalten. MDMAs effekt på synaptosomalt og vesikulært neurotransmitteropptak ble testet både in vitro og in vivo. In vitro administrasjon av MDMA viste betydelig nedsatt reopptak av 5-HT og DA i synaptosomer og synaptiske vesikler. Korttidsforsøk in vivo forårsaket reduksjon av DA-opptak i synaptosomer, mens opptak av 5-HT til sammenligning ikke ble signifikant påvirket. Langtidsforsøk in vivo viste betydelig nedsatt opptak av 5-HT i synaptosomer og vesikler, mens DA ikke ble påvirket i signifikant grad.Både in vitro og in vivo-forsøkene viser at MDMA påvirker opptak av neurotransmitterne DA og 5-HT på en negativ måte. Utfra egne og andres resultater er det holdepunkter for å anta at MDMA kan skape både midlertidige og permanente skader i hjernen. Som en sammenligning med MDMAs effekter på neurotransmitteropptak ble det utført in vitro- og in vivo-forsøk med den selektive serotonin reopptakshemmeren paroxetin. Paroxetin hemmet signifikant både synaptosomalt og vesikulært opptak av 5-HT og DA etter in vitro-eksponering, men hadde ingen effekt på opptak etter in vivo-administrasjon. Det ble også utført in vitro-forsøk med eksponering for metamfetamin og perfluorooktansulfonat for sammenligning med in vitro-forsøk med MDMA.