Search

I denne masteroppgaven har vi sett på lønnsgapet mellom innvandrere og befolkningen ellers i Norge. I oppgaven har vi brukt mikrodata på individnivå fra 2019, og videre brukt en Oaxaca-Blinder dekomponering for å skille og undersøke de forklarte og uforklarte effektene ved lønns-gapet. Vi finner et signifikant lønnsgap mellom innvandrere og befolkningen ellers, hvor innvandrere tjener gjennomsnittlig 11\% mindre enn befolkningen ellers. Det meste av dette gapet skyldes at innvandrere jobber i dårligere betalte yrker. I tillegg har de dårligere avkastning på arbeidserfaring, som gjør at gapet blir større utover i arbeidslivet. Disse resultatene gjelder alle innvandringsgruppene vi ser på, utenom innvandrere fra høyinntek-tsland, som gjennomsnittlig tjener mer enn befolkningen ellers. Vi finner at lønnsgapet er størst når vi ser på gruppen som har familie eller flukt som innvandringsgrunn. Her er lønngapet på hele 22\%, men forskjeller i egenskaper forklarer en stor del av dette gapet. Denne studien fremhever at innvandrere ikke er en homogen gruppe, og at det er nyttig å se på effekter blant ulike innvandringsgrupper. In this master's thesis, we have looked at the wage gap between immigrants and the rest of the population in Norway. In the thesis, we used microdata at the individual level from 2019 and an Oaxaca-Blinder decomposition to separate and investigate the explained and unexplained effects of the wage gap. We find a significant wage gap between immigrants and the rest of the population, where immigrants earn, on average, 11\% less. Most of this gap is due to immigrants working in lower-paid occupations. In addition, they have a lower return to work experience, which causes the gap to grow through their career. These results apply to all the immigration groups we look at, except for immigrants from high-income countries, who earn more than the rest of the population on average. We find that the pay gap is most significant when we look at the group whose reason for immigration is family or refuge. Here the pay gap is as much as 22\%, but differences in characteristics explain a large part of this gap. This study highlights that immigrants are not a homogeneous group and that it is useful to look at the effects among different immigration groups.

I denne oppgåva blir tre hefte som kom ut under EU-kampen i 1993−94, analyserte: 55 minutter om Norge og EF, Lesebok 1994 og Norge møter Europa: Skjønnheten og udyret? Desse hefta vart sende ut i millionopplag og var storsatsingar frå Regjeringas informasjonsutval for europasaker (UD), Nei til EU og Europabevegelsen si side. Eit utgangspunkt for oppgåva har vore at identifikasjon (med ja-sida eller nei-sida) i EU-debatten truleg var vel så viktig som eksplisitte politiske argument. Fokus i oppgåva har difor vore kva identitets- og gruppeskapande element som kom til uttrykk i konstruksjonen av såkalla modellesarar. Ein modellesar er ein lesar-i-teksten som faktiske lesarar kan strekkja seg mot når dei skal forstå teksten. Gjennom ein analyse i seks steg (situasjonskontekst-, pronomen-, agensskjuling-, modalitets-, topos- og modellesaranalyse) blir det utleidd ulike modellesarar for dei ulike hefta. 55 minutter sine to modellesarar er kalla Den politisk-konforme modellesaren og Den engstelege tvilar-modellesaren. Lesebok har ifølgje analysen éin modellesar: ”68-ar”-modellesaren. Skjønnheten sin modellesar er titulert Den lågkulturelle tvilar-modellesaren. Skilnadene mellom desse modellesarane er m.a. forklart med to tesar: ein for 55 minutter og ein for Lesebok og Skjønnheten. Dei to modellesarane i 55 minutter vart ulike av di embetsverket, som stod bak heftet, hamna i eit dilemma: Det vart dradd mellom lojalitet (til regjeringa, som var for EU) og nøytralitet (yrkesetikken: å informera). Skilnaden mellom modellesaren i Lesebok og modellesaren i Skjønnheten blir forklart som eit resultat av ulik grad av sjølvtillit. I oppgåva blir det hevda at nei-sida viste større grad av sjølvtillit enn ja-sida, truleg på grunn av fleirtalet dei visste dei hadde i folket.