Search

Project Manager Helena Kling Michelsen NIVA did a 2-day environmental evaluation of the diver operated suction device “C disc” constructed by C robotics. Because the C disc uses suction from a water pump to suck sea urchins from the seafloor, it will collect bycatch and may have some harmful effects on the seafloor. It can also be used for kelp restoration in northern-Norway. This survey tested the C disc at two sea urchin barren grounds around Tromsø (Ytre Kårvika, Kvalsundet and Berg, Balsfjord) in May 2021. Analysis of catch efficiency on target sea urchins, bycatch and effects on the sea floor using video transects and frame counts was done at both sites. About 81 – 89 % of the catch consisted of the target species sea urchins and the CPUE was on average 78 ind./min (61 – 96 ind./min). Of these 11 % were damaged by the C disc. Bycatch accounted for 11 and 19 % of the catch and reflected the local community consisting of mainly larger loose sitting organisms. There was little to no damage observed on bycatch organisms, except for barnacle and blue mussels. There was a reduction in loosely fastened organisms after using the C disc, and the most impacted organisms reflected the bycatch. If the bycatch is kept in sea water and returned to sea soon after capture, they are likely to survive. The survey is only representative for hardbottom sea urchin barrens in northern-Norway.

Prosjektleder Eli Rinde Dette arbeidet er en videreføring av påbegynt arbeid fra 2020 og 2021 knyttet til kunnskap og metodeutvikling for kartlegging av marine naturtyper og for å kunne beskrive naturtypelokaliteters økologiske kvalitet. Arbeidet i 2022 har hatt søkelys på grunn bløtbunn, ålegrasenger og andre undervannsenger, tangsamfunn, sukkertareskog, stortareskog, ruglbunner, helofyttsaltvannssump,sterke tidevannsstrømmer og korallrev/sjøfjærsamfunn. I Oslofjorden har tidligere kartlagte forekomster av enkelte naturtyper, blitt re-kartlagt. Miljødirektoratet

Prosjektleder Hege Gundersen Rapporten er en del-leveranse i prosjektet "Metodeutvikling for kartlegging av tare ved bruk av droner og satellittbilder" og beskriver metoder for innsamling av høyoppløselige bilder ved hjelp av droner og generering av sammenhengende georefererte ortofoto, samt innhenting av bakkesannheter og sammenstilling av disse. Feltarbeidet er utført i Vega og Herøy kommuner på Helgelandskysten i Nordland fylke. Kriterier for hva som karakteriserer gode forhold for innsamling av data med droner er beskrevet, og inkluderer i hovedsak lysforhold, vannstand, vind, og skydekke. Utstyr for innhenting av bakkesannheter og droneflyging er også gitt. Det konkluderes at nøye feltplanlegging og egnede værforhold er avgjørende for suksessfull gjennomføring av et slikt feltarbeid. En retrospektiv analyse av værforholdene for droneflyving på Vega i august 2022 er inkludert. Endelig rapport for prosjektet er planlagt ferdigstilt november 2023. Miljødirektoratet

Formålet med prosjektet har vært å skaffe kunnskap om et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden, og samtidig skaffe praktisk erfaring med NiN-systemet som verktøy for å dekke miljøforvaltningens behov. Gjennom feltkartlegging har vi skaffet kunnskap om endringer i naturtyper som er kartlagt tidligere i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst. Dette omfatter ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen i indre deler av fjorden. I tillegg er det foretatt kartlegging av sukkertareskog i ytre del, og undersøkelse av en antatt forekomst av ruglbunn nær Håøya. Det er utført et omfattende modelleringsarbeid som grunnlag for feltdesign og prioritering av framtidig kartlegging av forvaltningsrelevant natur i fjorden.

Prosjektleder Mats Walday Oslo S Utvikling (OSU) arbeider med detaljplan for utbygging i Bispevika, med utfylling og bebyggelse i nordøstre del. Her inngår bl.a. to bassenger med innløp fra Bispevika. Det er viktig at bassengene har tilstrekkelig vannutskiftning slik at man unngår sterk begroing og dårlig vannkvalitet. OSU har begynt planleggingen av søndre basseng (B6b), og denne rapporten gir en vurdering av vannutskiftning og miljøforhold med følgende hovedpunkt: 1. Innledende vurderinger, idealiseringer, erfaringer fra B6a inkl. ROV-inspeksjon, faglig tillit – forhold rundt vannsirkulasjon og vannøkologi. 2. Sammenligne situasjon i Reguleringsplan (2014) vs. ny Situasjon i Rammesøknad (2020), som det er søkt dispensasjon for.

Prosjektleder Eli Rinde Observasjoner mai 2013 viste fravær av ålegras i den tidligere kartlagte nasjonalt viktige ålegrasenga i Slependrenna. På oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vi gjort oppfølgende undersøkelser for å observere utbredelsen og tilstanden til denne ålegrasenga. Feltundersøkelser utført i 2017, 2018 og 2019 har dokumentert at ålegrasenga ikke har blitt permanent tapt. Undersøkelsene viste tett forekomst av ålegras i enga i hvert av de undersøkte årene. Imidlertid var ålegrasenga tidvis sterkt preget av trådalger, noe som er en kjent trussel for ålegrasenger. I tillegg ble det funnet en relativt stor utbredelse og forekomst av den fremmede rødalgen Gracilaria vermiculophylla på de dypeste partiene i enga. Spredning av denne arten utgjør en høy økologisk risiko for beskytta økosystemer som de som finnes i Slependrenna. Truslene knyttet til overgjødsling, trådalger, og funn av en svartelistet art med høy økologisk risiko, kommer på toppen av andre kjente trusler som utbygging, småbåthavn, etablering av kunstige sandstrender, global oppvarming og forsuring. Summen av disse forholdene gjør at trusselbildet for ålegrasenga i området er svært høyt.

Project manager Pernilla Carlsson With few natural predators, green sea urchins (Strongylocentrotus droebachiensis) have grown in numbers, grazed down large kelp forest areas in Northern Norway into urchin barrens. NIVA deployed three underwater cages outside Tromsø, Northern Norway during Autumn 2018, removed all urchins within these cages and followed the cages closely until Summer 2019. The first kelp individual was observed in the middle of March, and by the end of May, the seafloor in the cages were covered with 80-100% of algae, especially brown algae Desmarestia sp. and Alaria esculenta. Sugar kelp (Saccharina latissima) was also present. The study showed that kelp species could re-establish in cages where sea urchins were kept at low abundance. However, once kelp had re-established, the area inside the cages increased in interest for the sea urchins, who climbed into the cages and grazed on the algae. This small scale pilot-project would need an up-scaling of cage sizes and cleaning efforts to improve the survival rate of the kelp. At present, the density of urchins in Troms are probably sufficiently high to allow a sustainable sea urchin harvesting. However, research is needed to assess the required harvested amount of sea urchins to promote kelp forest recovery, and at the same time allow the sea urchin industry to have access to their resources.

Objetivo: Describir la situación de accesibilidad y adherencia a tratamientos con drogas biológicas en pacientes de un servicio público de reumatología. Métodos: Estudio de corte transversal, observacional y retrospectivo que incluyó pacientes con gestión de DB. Variables: sociodemográficas, clínicas, tratamientos, tiempo desde el diagnóstico al acceso, adherencia (porcentaje de toma mensual y adecuada de la droga ≥75%); tiempo desde prescripción a administración; trámite administrativo realizado por entidad pública u obra social; certificado único de discapacidad (CUD). Resultados: Se incluyeron 57 pacientes, 86% mujeres, edad media 47,79 años (IC 95%: 44,46-51,12); educación media 8,42 años (IC 95%: 7,68-9,16); 82,5% nivel socioeconómico medio-bajo; 63,2% etnia mestiza; 19,3% cobertura privada. Patología más frecuente: artritis reumatoidea. Tiempo medio desde el diagnóstico a la DB: 104,25 meses (IC 95%: 82,61-125,89). Tiempo medio desde la prescripción a la aplicación: 6,4 meses (IC 95%: 5,62-7,18). Adherencia del 86,0%. 50% de los pacientes contaban con CUD. No hubo diferencias en el tiempo de espera desde prescripción a administración de DB, en relación a cobertura de salud (p=0,065) y nivel socioeconómico. Conclusión: Existe un largo tiempo de evolución de la enfermedad en relación a la accesibilidad a DB y tanto el acceso como la adherencia reflejan la vulnerabilidad de estos pacientes. Objective: To describe the situation of accessibility and adhesion treatment of patients with biological drugs (BD) from a public rheumatology service. Methods: Cross-sectional, observational and retrospective study, which includes patients who have been treated with BD. Variables: sociodemographic; clinical and treatments; time from diagnosis to BD access, adherence (monthly intake percentage of the drug ≥75%); time from the prescription to the administration of the BD; paperwork by a public or private entity; disability certificate (DC). Results: A total of 57 patients were included, 86% women, mean age being 47.79 (95% CI: 44.46-51.12) and education years being 8.42 (95% CI: 7.68- 9.16). 82.5% belonged to a medium-low socioeconomic status and 63.2% were mestizos. 19.3% had private coverage. Rheumatoid Arthritis was the most frequent disease. The mean time from diagnosis to BD: 104.25 months (95% CI: 82.61-125.89). The mean time from prescription to application: 6.4 months (95% CI: 5.62-7.18). The adherence was 86.0% and 50.0 % of patients had DC. There were no differences in the waiting time from the prescription to BD administration, taking into account the health coverage (p = 0.065) and socioeconomic status. Conclusion: There is a long time of disease evolution in regarding the accessibility to BD. In addition, accessibility and adherence reflect the vulnerability of our patients.

Spredning av steinstøv fra planlagt utskipningskai ved Bårdvikneset i Frøysjøen er i dette prosjektet modellert med havmodellen ROMS og verktøyet OpenDrift som beregner partikkelbaner. Partikkelkonsentrasjon i vannmassene og sedimenteringshastighet langs bunn er beregnet. OpenDrift resultatene viser at sedimenteringshastigheten kan bli over 2 mm/år rett under utskipningskaiene, og i et belte langs bunn opp mot munningen til Hennøysundet. Dette vil ha en negativ betydning på dyrelivet nedi bunnen og for tang og tare i disse områdene. Partikkelkonsentrasjonen i vannmassene på den nærmeste låssettingsplassen i Hennøysundet eller ved det nærmeste oppdrettsanlegget ved Løypingneset vil ikke bli høye nok til at dette vil bli et problem for låssatt fisk eller fisk i merder. Oppdrettsanlegg som anlegges nær utskipningskaien vil kunne oppleve forhøyet partikkelkonsentrasjon i overflatelaget. Modellberegningene tyder på at konsentrasjonen kan komme opp mot 6 mg/L i en avstand av ca. 500 m og under 1 mg/L i en avstand av 1500 m fra utskipningskaia. Dispersion of mineral particles from a planned quay at Bårdvikneset in Frøysjøen is modeled in this project with the ROMS ocean model and using the OpenDrift tool that calculates particle tracks. Particle concentration in the water masses and sedimentation rate along the bottom are calculated. The OpenDrift results show that the sedimentation rate can be over 2 mm/year below the quay, and in a belt along the bottom towards the mouth of Hennøysundet. This will have a negative impact on benthic animals and for seaweed and kelp in these areas. The particle concentration in the water masses in Hennøysundet or at the nearest aqua culture site at Løypingneset will not be increased to such levels that this can be a problem for fish in cages. If an aquaculture site is located close to the quay the fish in the cages might experience elevated particulate concentration. The model calculations indicate that the concentration may reach 6 mg/L at approximately 500 m and less than 1 mg/L at a distance of 1500 m from the quay. Multiconsult AS

Statens Vegvesen har ferdigstilt bru over Tresfjorden, en utbygging som også omfatter en sjøfylling. NIVA har utført miljøundersøkelser og modellberegninger av forholdene før og etter anleggsvirksomheten for å vurdere om utbygging medførte vesentlige endringer i forholdene i fjorden. Utbyggingen har medført en generell økning i strømhastighet som varierer med vindretning og vindhastighet, men har ikke påvirket temperaturforhold, saltholdighet og bølgeforhold i fjorden. Plante- og dyrelivet i fjæra, og dyrelivet på dypere vann viser ikke tegn på dårligere tilstand etter utbyggingen. Alt i alt viser denne undersøkelsen at brua og utbyggingen ikke har ført til alvorlige konsekvenser for miljøet i fjorden. The Norwegian Public Roads Administration (Statens Vegvesen) has in 2015 compledet a new bridge over the fjord Tresfjord in Møre og Romsdal county. The bridge is approx. 1.2 km long with an 850 m long embankment from Vikebukt. Construction work started in 2012, and Norwegian Institute for Water Research (NIVA) has conducted several surveys of the fjord (2010 and 2011) as a basis to monitor the environment and with follow up surveys (2016 and 2017) after the bridge has been completed. This report presents the results from the after surveys and discuss these in relation to the before results. The discussion and conclusions are presented in a short section in the beginning of the present report, followed by comprehensive presentations of data from the different topics of the surveys. Statens Vegvesen, region Midt

In central Norway, populations of the green sea urchin Strongylocentrotus droe- bachiensis are collapsing, but the factors controlling its population density have not yet been elucidated. Through field sampling, we identified several sea urchin predators and investigated their predation rates on recently settled S. droebachiensis in laboratory experiments. Tethering experiments in kelp forest and on barren ground study sites in the area where sea urchin popula- tions are collapsing confirmed predation by some of the predators tested in laboratory experi- ments. The edible crab Cancer pagurus was the most efficient sea urchin predator, and it was more abundant at kelp forest sites than on barren grounds. Stocks of C. pagurus have increased dramatically in central Norway since the 1990s, and predation by C. pagurus may contribute to the decline in sea urchin densities, allowing kelp recovery and conferring resilience of the new kelp forest state.

Denne undersøkelsen rapporterer naturverdier i Saltstraumen marine verneområde basert på videoregistreringer langs 30 linjer (transekter). Det ble registrert 15 naturtyper (NiN) i området der hardbunn og særlig fast bunn dypere enn 30 m var mest vanlig. Tette forekomster av fastsittende filtrerende dyreliv fra grunt vann og ned til store dyp gjør området unikt. Denne spesielle tidevannsstrømmen bringer med seg næringspartikler som gjør det mulig å opprettholde et mangfoldig og fargerikt dyreliv på fjellvegger over et stort område. Alle registreringene er tilrettelagt i elektroniske vedlegg for videre modellering. En sammenstilling av miljødata viser relativt lite variasjon i saltholdighet og temperatur, men datamaterialet er begrenset. The purpose of this study is to document the habitats and natural values in Saltstraumen marine conservation area and to facilitate data for further modeling in ArcGIS. Nature types (based on “Naturtyper i Norge”, NiN) and occurrence of marine organisms are analyzed from video recordings along 30 lines/transects (performed by NGU, Norges Geologiske Undersøkelse). Also available environmental data (temperature, salinity and currents) are evaluated. ... Fylkesmannen i Nordland

NIVA har gjennomført en miljøkonsekvensvurdering av mulige utslipp og utlekking av miljøgifter fra vraket av MS Raana som sank i Bremsnesfjorden utenfor Kristiansund 12. januar 2007. Vurderingen utgjør ett av flere grunnlag for å bedømme om vraket bør fjernes. Flere miljøgifter forventes å forekomme i vraket, men vurderingen er for noen stoffer som PCB, organohalogener og PFAS usikker grunnet for liten informasjon om forekomst ombord. Vurderingen skiller mellom kroniske og akutte utslipp. Olje er vurdert separat fra øvrige stoffer. Samlet indikerer konsekvensvurderingen at utlekking av fremmedstoffer fra vraket av Raana utgjør liten til meget liten risiko for skade på naturmiljøet i Bremsnesfjorden. Utlekking av miljøgiftene vil ikke berøre viktige lokale natur- og fiskeriressurser. Det er usikkert om det finnes olje igjen i havaristen, men det er mest sannsynlig lite/ingen olje igjen, og miljørisikoen er da ubetydelig. Optiship AS and Codan Forsikring - gjensidig have requested the Norwegian Institute for Water Research NIVA to perform an environmental impact assessment of leakage of contaminants from the wreck of MV Raana which sank in Bremsnesfjorden outside Kristiansund, Møre and Romsdal County, on April 17 2014. The ship was built in 1957 as a car and passenger ferry and was later rebuilt to function as work vessel. The wreck lies on soft bottom at 103-104 m depth, apparently in reasonably good condition. The NIVA task has been to assess if the extent of potential leakage of contaminants from Raana is likely to cause an unacceptable impact to the local marine ecosystem at the bottom, in the water column and on the shoreline of Bremsnesfjorden and the marine areas around. This impact assessment constitutes one aspect of the information basis to assess whether or not the wreck should be removed. Optiship AS og Codan Forsikring

Til arbeidet med etablering av Jomfruland nasjonalpark har NIVA fått i oppdrag å sammenstille kunnskap om marine naturverdier, med særlig vekt på naturtyper med st or økologisk verdi. De viktigste naturtypene er pr esentert i kart og tabeller med over sikt over størrelse og betydning . I tillegg er naturtypenes viktig e økologisk e funksjon er beskrevet. Nasjonalparkområdet omfatter spesielt store og rike tareskogsområder som har betydning for hele området s kystøkosysteme r og ressurser , og som også bidrar med viktige økosystemtjenester for område r utenfor nasjonalparken . Rapporten har i tillegg hovedfokus på naturtypene å legras enger , bløtbunn sområder i strandsonen , skjellsandforekomster , israndsavsetninger og gyteområder for fisk, men også andre marine naturverdier er beskrevet . Rapporten diskuterer mulige trusler for de marine naturverdiene i nasjonalparken og foreslår nord/nordøstsiden av Jomfruland som et aktuelt område for å overvåke naturverdienes helsetilstand Fylkesmannen i Telemark

Background The green sea urchin Strongylocentrotus droebachiensis has a wide circumpolar distribution and plays a key role in coastal ecosystems worldwide by destructively grazing macroalgae beds and turn them into marine deserts, so-called barren grounds. In the past decades, large established kelp forests have been overgrazed and transformed to such barren grounds on the Norwegian coast. This has important repercussions for the coastal diversity and production, including reproduction of several fish species relying on the kelp forests as nurseries. Genetic diversity is an important parameter for the study and further anticipation of this large scale phenomenon. Findings Microsatellites were developed using a Norwegian S. droebachiensis individual primarily for the study of Northeast Atlantic populations. The 10 new microsatellite loci were amplified using M13 forward tails, enabling the use of M13 fluorescent tagged primers for multiplex reading. Among these loci, 2 acted polysomic and should therefore not be considered useful for population genetic analysis. We screened 96 individuals sampled from 4 different sites along the Norwegian coast which have shown unexpected diversity. Conclusions The new microsatellite loci should be a useful resource for further research into connectivity among S. droebachiensis populations, and assessing the risks for spreading and new overgrazing events.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) har gjennomført prosjektet «Tallknusing av sukkertare-data», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Gjennom prosjektet har tilgjengelige data som kan forklare bortfall av sukkertare Saccharina latissima blitt statistisk analysert. Dataserier som er sammenstilt inkluderer datasett fra overvåking (KYS, KYO, ØKOKYST, IO og YO) og forskning (Sukkertareprosjektet og SaccRef) på sukkertare, samt relevante datasett om dens antatte påvirkningsfaktorer (RID, NVE, eKlima, Havforskningsinstituttets hydrografiske målestasjoner, fiskeridata, NAO, samt geofysiske GIS-lag). Analyser viser en generell nedgang i tilstanden av sukkertare på Sør-Vestlandet og Vestlandet, mens Skagerrak i tillegg har opplevd en markant nedgang i indre kystområder med påfølgende oppgang i løpet av 2000-tallet. De viktigste variablene som påvirket sukkertare i denne analysen er flere faktorer som har tilknytning til klimaendringer, tilførsler av næringssalter og partikler og det er sannsynlig at flere faktorer virker sammen. Forekomst av torsk hadde ingen målbar effekt for tilstanden av sukkertare. Selv om forklaringsgraden i analysene var lav var resultatene noenlunde konsistente og gjenspeiler et sett av flere faktorer som kan settes i sammenheng med klimaendringer og næringssalter som de viktigste påvirkningsfaktorene. I rapporten blir det pekt på mulige justeringer i den videre overvåkingen av de store sukkertareforekomstene, og det gis forslag på undersøkelser som kan gjennomføres for å avdekke årsakssammenhenger mellom ulike påvirkningsfaktorer og nedgang i sukkertare i de ulike regionene på Sør- og Vestlandet. Norwegian Institute for Water Research (NIVA) and the Institute of Marine Research (IMR) has implemented this project, commissioned by the Norwegian Environment Agency. Through this project, available data that could explain the loss of sugar kelp Saccharina latissima have been statistically analyzed. Data series compiled includes data from monitoring surveys (KYS, KYO, ØKOKYST, IO and YO) and research (“Sukkertarprosjektet” and “SaccRef”), as well as relevant data-series on impact factors (RID, NVE, eKlima, IMR hydrographic measuring stations, fisheries data, NAO and geophysical GIS layers). This survey was carried out to identify causes of loss of sugar kelp. Analyses of available long-term data show a decline in the condition of sugar kelp in the three areas Skagerrak, the southwestern and the west coast. In Skagerrak there was a marked decrease with subsequent increase during the 2000s. Corresponding data from southwestern and western Norway were not available. The results show that the most important variables that affected sugar in this analysis are several factors that relate to climate change and inputs of nutrients and since analysis has not pointed to a single factor it is likely that several factors work together. Miljødirektoratet

In central Norway, populations of the green sea urchin Strongylocentrotus droe-bachiensis are collapsing, but the factors controlling its population density have not yet been elucidated. Through field sampling, we identified several sea urchin predators and investigated their predation rates on recently settled S. droebachiensis in laboratory experiments. Tethering experiments in kelp forest and on barren ground study sites in the area where sea urchin populations are collapsing confirmed predation by some of the predators tested in laboratory experiments. The edible crab Cancer pagurus was the most efficient sea urchin predator, and it was more abundant at kelp forest sites than on barren grounds. Stocks of C. pagurus have increased dramatically in central Norway since the 1990s, and predation by C. pagurus may contribute to the decline in sea urchin densities, allowing kelp recovery and conferring resilience of the new kelp forest state.

Juni 2014 ble 27 ålegrasenger i Aust-Agder undersøkt for å analysere hvilke miljøfaktorer som bestemmer egenskaper som tetthet og høyde til ålegrasplanten i engene, og om enger med tett ålegrasvegetasjon er leveområde for et annet dyresamfunn enn glisne enger. Tett ålegrasvegetasjon er hovedsakelig knyttet til områder grunnere enn 5 m dyp.; ålegrasets høyde øker med økt bølgepåvirkning og med økt helningsgrad av terrenget.; de største engene med hensyn til areal var i områder med relativt lite bølgepåvirkning. På tross av disse generelle påvirkningene av miljøfaktorene dyp, skråning og bølgepåvirkning var det en del tilfeldig variasjon knyttet til de ulike engenes egenskaper. Ved å sammenlikne tre enger med tett ålegrasvegetasjon med tre enger med spredt ålegrasvegetasjon fant vi også stor variasjon i forekomst og sammensetning av assosierte arter av smådyr og fisk. Det var store likheter mellom prøvene innenfor hver eng, mens forskjellene i tetthet av dyr var store fra eng til eng. Undersøkelsen viser at ålegrasenger har en viktig økologisk funksjon uavhengig av om de har høy eller lav ålegrasbiomasse og enten plantene er høye eller lave. Det er derfor viktig å ivareta enger med både høy og lav ålegrastetthet for å ivareta biologisk mangfold, forekomst av smådyr og næringsområder for fisk. Store ålegrasenger, enten de har høy eller lav ålegrastetthet, vil ha større økologisk betydning enn små gjennom økt habitatstørrelse, høyere total primærproduksjon og totalt større mengde assosiert flora og fauna. Miljødirektoratet