Search

Automatisering av informasjonsgjenfinning kan bidra til effektivisering av arbeidet med kunnskapsoppsummeringer. Et lag (team) i Område for helsetjenester ved Folkehelseinstituttet, gjennomførte derfor et prosjekt for å 1) bygge grunnleggende kompetanse innen feltet kunstig intelligens, og 2) få oversikt over digitale verktøy med elementer av kunstig intelligens som kan automatisere hele, eller deler av, søkeprosessen i arbeidet med kunnskapsoppsummeringer. Laget kartla og vurderte 82 digitale verktøy. Vi fant fire verktøy som potensielt kan automatisere deler av en søkeprosess: 2Dsearch, Nested Knowledge, litsearchr og Quertle. Vi beskrev styrker og begrensninger ved hvert av disse verktøyene. I tillegg valgte vi å omtale katalogen OpenAlex. Mange digitale verktøy automatiserer noen av de tekniske delene av en søkeprosess. Vi fant ingen verktøy som håndterer de intellektuelle avveiningene knyttet til søkeprosessen. Vi mener derfor at ingen av disse verktøyene vesentlig vil forenkle eller effektivisere dagens søkeprosess i Område for helsetjenester ved Folkehelseinstituttet. Vi vil fortsette å følge utviklingen av digitale verktøy for informasjonsgjenfinning, og gjennomgå vår praksis med henblikk på eventuelle behov for endringer knyttet til informasjonsgjenfinningsprosessen. I tillegg vil vi undersøke mulig verdi av å bruke katalogen OpenAlex via EPPI-Reviewer som søkekilde for våre kunnskapsoppsummeringer. Mål, funn og forslag til satsningsområder for automatisering av informasjonsgjenfinning: sluttrapport 2022

Innledning Det anslås at hver femte person i Norge vil oppleve depresjon i løpet av livet, og depresjon rangeres på en fjerdeplass over lidelser som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Ca. 9000 personer rammes av hjerneslag i Norge hvert år og om lag 30 % av disse får afasi. Det finnes ikke sikre tall for forekomst av primær progressiv afasi, men det er antydet en prevalens på 3-4/100 000. Vanlig behandling for depresjon er psykoterapi og antidepressiver, og for afasi gis språktrening med logoped. Transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) er en mild metode for å stimulere hjernen. Under behandling får pasienten elektroder plassert på hodebunnen, og elektrodene gir en svak elektrisk strøm som påvirker underliggende kortikale områder. tDCS kan tilbys sammen med konvensjonell behandling for personer med depresjon og afasi, eller være et alternativ for personer med depresjon som ikke kan eller vil bruke antidepressiver. Hensikt Hensikten med denne metodevurderingen var å undersøke effekt og sikkerhet samt å gjøre en kostnadsvurdering av tDCS for depresjon, slagindusert afasi og primær progressiv afasi. Metode Vi gjorde et enkelt litteratursøk etter systematiske oversikter, og et oppdateringssøk etter randomiserte studier som var publisert etter søkedatoene i de inkluderte oversiktene. Vi inkluderte én systematisk oversikt om tDCS for depresjon og én om tDCS for slagindusert afasi. Den systematiske oversikten om tDCS for depresjon inkluderte bare studier som sammenlignet tDCS med sham-tDCS (placebo). Vi utførte derfor suppleringssøk etter randomiserte studier som sammenlignet tDCS med antidepressiver og søk etter studier som rapporterte livskvalitet og helseøkonomi. Alle søk ble gjennomført i perioden september - desember 2021. Hele prosjektgruppen vurderte og valgte de systematiske oversiktene som var mest relevant, metodisk best og med mest oppdatert litteratursøk. To prosjektmedarbeidere leste titler, sammendrag og relevante artikler i fulltekst fra oppdaterings- og suppleringssøk. Én prosjektmedarbeider hentet deretter ut og analyserte data fra de inkluderte studiene og en annen kontrollerte dataene. Vi vurderte risiko for skjevhet i primærstudier fra oppdaterings- og suppleringssøket, og benyttet forfatternes vurderinger for studiene i de systematiske oversiktene. Prosjektgruppen vurderte sammen med fagekspertene tilliten til hvert resultat ved hjelp av GRADE. Det ble utført en forenklet kostnadsvurdering av tDCS-behandling for pasienter med depresjon, slagindusert afasi og primær progressiv afasi i Norge. Resultater Vi inkluderte 25 primærstudier om tDCS for depresjon, 27 primærstudier om tDCS for slagindusert afasi, og to primærstudier om tDCS for primær progressiv afasi. For både depresjon og slagindusert afasi observerte vi effekt av tDCS ved behandlingsslutt, og de positive effektene var generelt større etter en oppfølgingstid på noen uker. Vi fant at tDCS sammenlignet med sham-tDCS, økte responsraten og sannsynligvis forbedret depresjonsskåren og remisjonsraten for deltakere med moderat til alvorlig depresjon (oppsummeringstabell under). Det var liten eller ingen forskjell i depresjonsskår, responsrate og remisjonsrate for deltakere som ble gitt tDCS sammenlignet med antidepressiver. tDCS sammenlignet med sham-tDCS bedret sannsynligvis funksjonell kommunikasjon og benevning av substantiv og ga muligens en liten bedring i benevning av verb for deltakere med slagindusert afasi (oppsummeringstabell under). Oppsummeringstabell: Effekt av tDCS for depresjon og slagindusert afasi Utfall Forventede absolutte effekter (95% KI) Relativ effekt (95% KI) Antall deltakere Tillit til effektestimatet sham-tDCS tDCS (GRADE) tDCS for depresjon Depresjonsskår - SMD 0,60 SD lavere (0,81 lavere til 0,38 lavere) - 472 ⨁⨁⨁◯ Middels a Respons 237 per 1 000 471 per 1 000 (350 til 672) RR 1.99 (1,48 til 2,67) 411 ⨁⨁⨁⨁ Høy Remisjon 134 per 1 000 267 per 1 000 (175 til 410) RR 1.99 (1,30 til 3,05) 411 ⨁⨁⨁◯ Middels a Frafall fra behandling 89 per 1 000 69 per 1 000 (45 til 110) RR 0.78 (0,50 til 1,23) 1062 ⨁⨁◯◯ Lav b,c tDCS for slagindusert afasi Funksjonell kommunikasjon - SMD 0,29 SD høyere (0,11 lavere til 0,69 høyere) - 103 ⨁⨁⨁◯ Middels b Benevning av substantiv - SMD 0,66 SD høyere (0,27 høyere til 1,12 høyere) - 113 ⨁⨁⨁◯ Middels a Benevning av verb - SMD 0,94 SD høyere (0,28 lavere til 2,16 høyere) - 12 ⨁⨁◯◯ Lav b,d Frafall fra behandling og alvorlige bivirkninger 70 per 1 000 49 per 1 000 (25 til 95) RR 0.69 (0,35 til 1,35) 428 ⨁⨁⨁◯ Middels b Effektmål i tabellen ble målt 2-7 uker etter behandling for depresjon og 1-6 måneder etter behandling for slagindusert afasi. a. Bredt konfidensintervall som omfatter større og mindre effekter b. Bredt konfidensintervall som både omfatter ingen effekt og effekt i begge retninger c. Høy risiko for skjevheter i flere studier d. Lavt antall deltakere (lav statistisk styrke) tDCS ga sannsynligvis liten eller ingen forskjell i alvorlige bivirkninger og frafall fra behandlingen, men milde forbigående bivirkninger som prikking, rødhet og kløe i huden der elektrodene ble plassert ble rapport i majoriteten av de inkluderte studiene. Kunnskapsgrunnlaget om tDCS-effekt for primær progressiv afasi er svært usikkert. Én 4-ukers behandlingsserie med tDCS for depresjon koster ca 16 000 kr i hjemmebehandling og ca 81 000 kr i poliklinikk. Kostnadene for én hjemmebehandlingsserie med tDCS kombinert med språktrening er ca 33 000 kr for slagindusert afasi og ca 31 000 kr for primær progressiv afasi. Merkostnadene ved tDCS utgjør da henholdsvis ca 15 000 kr og ca 12 000 kr. I poliklinikk koster tDCS kombinert med språktrening ca 74 000 kr for slagindusert afasi og ca 56 000 kr for primær progressiv afasi, hvorav merkostnaden for tDCS utgjør ca 2500 kr. Antall behandlingsserier per år anslås å være 1-2 for depresjonspasienter og 1-4 for pasienter med afasi. Diskusjon Kunnskapsgrunnlaget om tDCS for depresjon og slagindusert afasi besvarer i stor grad problemstillingene i denne metodevurderingen. Depresjonsstudiene inkluderte hovedsakelig deltakere med moderat til alvorlig depresjon. Effektdataene er derfor gyldig for denne pasientgruppen og ikke nødvendigvis overførbare til pasienter med mild depresjon. Kunnskapsgrunnlaget er også svakere for bipolar enn for unipolar depresjon, men subgruppeanalyse gav ikke grunn til å tro at effekten av tDCS er forskjellig for de to indikasjonene. For slagindusert afasi kombinerte de fleste studiene tDCS med språktrening, og vi vet ikke hvilke effekter tDCS-behandling alene ville hatt. I norsk sammenheng vil det nok også være mest aktuelt å kombinere tDCS med språktrening. Antallet deltakere i studiene som undersøkte effekten av tDCS for primær progressiv afasi var ikke tilstrekkelig stort til å kunne oppdage klinisk relevante forskjeller (lav statistisk styrke). Nye studier som undersøker effekten av tDCS for primær progressiv afasi er derfor nødvendig. For å gjøre en kostnadsvurdering av tDCS for pasienter med depresjon og afasi, måtte vi anta hvordan behandlingen kan utføres i poliklinikk og i hjemmebehandling. Antakelsene er gjort i samråd med fageksperter og leverandører, men er allikevel noe usikre. Ressursbruk og kostnader kan derfor ha blitt både over- og underestimert. Konklusjon tDCS-behandling reduserer sannsynligvis depresjonssymptomer for pasienter med moderat til alvorlig depresjon. Effekten av tDCS ser ikke ut til å være større enn effekten av antidepressiver. tDCS-behandling bedrer sannsynligvis språkfunksjon for pasienter med slagindusert afasi når behandlingen kombineres med språktrening sammenlignet med språktrening alene. tDCS øker ikke frafall fra behandling eller alvorlige bivirkninger, men milde forbigående bivirkninger må forventes. Kunnskapsgrunnlaget for effekten av tDCS for primær progressiv afasi er svært usikkert. Basert på det eksisterende datagrunnlaget er det ikke mulig å beregne hvorvidt tDCS er kostnadseffektivt, men vi har beregnet anslagsvise kostnader basert på noen gitte antakelser. Personalkostnader er de store kostnadsdriverne, og hjemmebehandling er derfor mindre ressurskrevende enn poliklinisk behandling.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Hovedbudskap: Hensikten med denne hurtigoversikten har vært å identifisere forskning som undersøker hvilke individuelle risikofaktorer som kan predikere sykehusinnleggelser, alvorlig sykdom og død etter smitte med Omikron-varianten av SARS-CoV-2. Hurtigoversikten er basert på litteratursøk i Medline, Embase og Cochranes covid-19 register. To forskere gikk gjennom søkeresultatene og valgte ut studier for inklusjon. Litteratursøket resulterte i 392 unike treff, men bare én studie tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Den inkluderte studien var en svensk registerbasert studie som sammenliknet bekreftede tilfeller av covid-19 fra ulike faser av pandemien. Studien viste: • Etter omikron-smitte har uvaksinerte førstegangssmittede høyere risiko for alvorlig sykdom enn vaksinerte. Risiko for alvorlig sykdom ser ut til å avhenge av kjønn, alder og antall tilleggssykdommer (komorbiditet). Uvaksinerte menn i aldersgruppen 40-64 år med to eller flere tilleggssykdommer har ca. 12 prosent risiko for alvorlig sykdom. • Etter omikron-smitte er risiko for alvorlig covid-19 blant vaksinerte som er yngre enn 65 år lav for begge kjønn, selv for personer med tilleggssykdommer. • Etter omikron-smitte er risiko for alvorlig covid-19 forhøyet blant vaksinerte som er 65 år og eldre som også har èn eller flere tilleggssykdommer. Vi har ikke identifisert studier eller data som gjør det mulig å vurdere hvilke individuelle risikofaktorer og tilleggssykdommer som har størst innvirkning på risiko for alvorlig sykdom etter smitte med omikron-varianten av SARS-CoV-2. Key message: The purpose of this rapid synthesis was to identify research that examines which individual risk factors may predict hospitalization, serious illness, and death after infection with the Omicron variant of SARS-CoV-2. The rapid synthesis is based on a literature search in Medline, Embase and Cochrane's COVID-19 register. Two researchers independently reviewed the search results and selected studies for inclusion. The literature search resulted in 392 unique records, but only one study met the inclusion criteria. The included study used data from a Swedish registry-and compared confirmed cases of COVID-19 from different phases of the pandemic. The study showed that after infection with the Omicron variant: • Unvaccinated individuals who have not previously been infected with SARS-CoV-2 have a higher risk of serious illness than vaccinated people. Gender, age and number of comorbidities may increase the risk of serious illness. The risk of serious illness in unvaccinated in men aged 40-64 years with two or more comorbidities is 12 percent. • The risk of severe COVID-19 among vaccinated people younger than 65 years is low for men and women, even for people with comorbidities. • The risk of severe COVID-19 may be increased among vaccinated people above 65 years, but this only applies to people who also have one or more comorbidities. Only one study met inclusion criteria; there is a lack of data assessing which individual risk factors and comorbidities have the greatest impact on the risk of serious illness after infection with the omicron variant of SARS-CoV-2.

Hovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.

Key messages In 2021, the Norwegian Institute of Public Health published an evidence and gap map (EGM) on interventions to reduce sick leave among employees. The Norwegian Labour and Welfare Administration requested an updated EGM, now with broader inclusion criteria, to gain a greater overview of available research in the field. We identified 12,131 references through our systematic literature searches, screened them against the inclusion criteria, and coded the included publications. 531 publications concerned an intervention to reduce sick leave among employees on sick leave. Of these publications, we included 346 studies in this map and placed 185 in appendices. • The most common primary diagnosis among the people on sick leave was musculoskeletal (34% of 346 studies) • 22% of the studies were from Norway • Half of the studies involved interventions categorized as multidisciplinary (46% of 346 studies) • With regard to non-multidisciplinary interventions, the most common intervention was psychological follow-up (11% of 346 studies) • The most common category with regard to providers was multiple providers (30% of 346 studies), followed by intervention creator (23 % av 346 studier). There is a considerable number of studies on measures to reduce sick leave for employed people, including many studies from Norway. This evidence and gap map, including the appendices, can be used to develop commissions for future systematic reviews as well as to plan new primary studies. Hovedbudskap I 2021 publiserte Folkehelseinstituttet et forskningskart om tiltak for å redusere sykefravær i arbeidslivet. NAV ønsker nå et forskningskart med bredere inklusjonskriterier for å få et større overblikk over forskningen på feltet. Vi identifiserte 12 131 referanser via systematiske litteratursøk, vurderte hver og én opp mot inklusjonskriteriene, og kodet de inkluderte publikasjonene. Vi fant 531 publikasjoner som omhandlet tiltak, virkemidler eller tilnærminger for å redusere sykefravær hos personer i et aktivt arbeidsforhold, som er sykmeldte. Av disse inkluderte vi 346 publikasjoner i forskningskartet og 185 publikasjoner plasserte vi i vedlegg. • Den hyppigiste diagnosen hos sykmeldte var muskel- og skjelettplager (34 % av 346 studier) • 22 % av studiene var fra Norge • Halvparten av tiltakene ble kategorisert som tiltakskjede eller tverrfaglig tiltak (46 % av 346 studier) • Av tiltakene med kun én komponent var psykologisk oppfølging det mest brukte (11 % av 346 studier) • Den hyppigst rapporterte aktøren var ‘minst to profesjoner/ tverrfaglig tiltak’ (30 % av 346 studier), etterfulgt av ‘tiltaksleverandør’ (23 % av 346 studier). Vi fant at det fins mye forskning om tiltak for å redusere sykefravær hos personer i et aktivt arbeidsforhold, inkludert mange studier fra Norge. Kartleggingen, inkludert vedleggene, kan brukes som et grunnlag for å planlegge og utarbeide systematiske oversikter om mer avgrensede problemstillinger, samt igangsetting av nye primærstudier.

Hovedbudskap: Denne kartleggingen av oppsummert forskning innen persontilpasset medisin og folkehelse er gjort som internt oppdrag på folkehelseinstituttet. Kartleggingen skal inngå i en strategisk diskusjon om persontilpasset medisin, folkehelse og Folkehelseinstituttets fremtidige rolle på dette feltet. Bakgrunnen for oppdraget er dels at Bestillerforum for nye metoder har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre metodevurderinger knyttet til kreftlegemidler med tilhørende diagnostiske tester. Kreft er en viktig folkesykdom, men på langt nær den eneste. Denne oversikten søker å undersøke de overlappende flatene mellom persontilpasset medisin og folkehelse. For å danne oss et bilde av eksisterende oppsummert forskning, har vi kartlagt systematiske oversikter om persontilpasset medisin og folkehelse. Vi søkte systematisk etter litteratur i forskningsdatabaser og brukte forhåndsbestemte inklusjonskriterier for å vurdere hvilke systematiske oversikter som skulle inkluderes. Vi inkluderte fire systematiske oversikter som handlet om persontilpasset medisin og folkehelse. Begrepet folkehelse åpner for inklusjon av flere typer av sykdommer, men de inkluderte sykdomsspesifikke oversiktene omhandlet prostatakreft og bukspyttkjertelkreft. To oversikter vurderte ny teknologi og innovasjon ved å oppsummere studier om genomvide assosiasjonsstudier (GWAS) og kunstig intellingens. Key messages: This mapping review within personalized medicine and public health has been done as an internal commission at the National Institute of Public Health. The report will be part of a strategic discussion on personalized medicine, public health and the National Institute of Public Health's future role in this field. The commission was partially due to assignments from The Ordering Forum to the Norwegian Institute of Public Health on Health Technology Assessment (HTA) concerning cancer treatment and diagnostic tests. Cancer is an important public health matter, but by no means the only one. This report seeks to explore the interface between personalized medicine and public health. To obtain an overview of existing systematic reviews, we mapped systematic reviews pertaining to personalized medicine and public health. We performed our search in research databases and applied and evaluated studies according to pre-defined inclusion criteria. We included four systematic reviews about personalized medicine and public health. • The term of public health allows for inclusion of different types of illnesses, but the two diseasespecific reviews that was included focused on prostatic and pancreatic cancer. • Two systematic reviews assessed new technology and innovation by summarizing studies on genomewide association studies (GWAS) and artificial intelligence.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet fikk i januar 2020 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å lage en systematisk kartlegging av norsk forskning om forebyggende- og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. Formålet med oppdraget er å få oversikt over hva som finnes av forskning, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull innen feltet. Vi identifiserte totalt 2512 referanser, hvorav 74 studier møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen. 30 av studiene omhandlet forebyggende tiltak, 39 hjelpetiltak, og fem studier omhandlet både forebyggende- og hjelpetiltak. Hovedmålgrupper for tiltakene var: • 39 av tiltakene var rettet mot personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner • 30 av tiltakene var rettet mot spesielt sårbare grupper hvorav halvparten var rettet mot personer med minoritets-/innvandrerbakgrunn • Hovedvekten av tiltakene var innen barnevernet kommunhelsetjenesten, politi/rettsvesen/kriminalomsorg og skole/barnehage Lite prioriterte grupper: • Få av studiene omhandlet tiltak rettet kun mot personer som utøver vold (n=2) og mot personer som arbeider med utsatte for vold og utøvere av vold (n=7) • Få tiltak var rettet mot voksne med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov (n=3), personer med rusproblemer og psykiske lidelser (n=4) og eldre personer (n=7) • Vi identifiserte ingen studier om tiltak for barn med særskilte hjelpe- og omsorgsbehov og vold knyttet til seksuell legning/kjønnsidentitet • Vi fant få tiltak innen familievern, sentre for incest og overgrep, asylmottak, utdanningsinstitusjoner og tiltak i regi av humanitære og frivillige organisasjoner og ingen tiltak innen NAV eller stiftelser Key messages The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) has commissioned the Norwegian Institute of Public Health to map Norwegian research on preventive and supportive measures against violence in close relationships in order to get an overview of the research in the field and to identify the knowledge gaps. We identified a total of 2512 references, of which 74 studies met the inclusion criteria and were included in the review. 30 of the studies dealt with preventive measures, 39 with supportive measures and and five studies dealt with both types of measures. The main target groups for the measures were: • 39 of the measures were aimed at people exposed to violence and abuse • 30 of the measures were aimed at people who are particularly exposed to violence in close relationships of which half dealt with people with a minority/immigrant background. Low priority groups: • Only 2 of the measures were aimed at those who use violence and only 7 were aimed at persons working with those who use violence and/or those who are exposed to violence • Only a few of the measures were aimed at adults with special needs and disabilities (N=3), older persons (n=7) and persons with mental disorders and substance abuse problems (n=4). • We identified no studies on measures related to children with special help-and care needs or or violence related to sexual orientation/gender identity • Few of the measures were within Family Counselling Services, centers for incest and abuse, asylum centers, educational institutions, and non-governmental organizations and none of the measures were within the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) or foundations.

Bakgrunn Folkehelseinstituttet har utarbeidet dette kunnskapsnotatet om omsorgstjenesteforskningen i Norge i perioden 2012-2019 på oppdrag fra Forskningsrådet. Vi har samlet forskning om omsorgstjenester som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, slik som helse- og omsorgstjenester i hjemmet, personlig assistanse, og helse- og omsorgstjenester i sykehjem og omsorgsboliger. Vi har tatt med uformelle omsorgstjenester gitt av pårørende og frivillige. Vi har ikke tatt med omsorgstjenester som er gitt i spesialisthelsetjenesten, i barne- og familievern eller i arbeids- og velferdstjenestene, men vi har inkludert studier om samspill mellom disse tjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har avgrenset omsorgstjenesteforskning fra omsorgsforskning ved å ta utgangspunkt i en definisjon av tjenesteforskning gitt av programplanen i HELSEVEL. Metode Vi har gjennomført en kartleggingsoversikt basert på et omfattende systematisk litteratursøk. Vi utarbeidet en prosjektplan og et rammeverk som vi drøftet med en referansegruppe med representanter for forskningsmiljøene, fagfolk og brukere. Vi har ikke hatt tilgang til artiklene i fulltekst, og vi har derfor hentet ut informasjon fra studiene kun basert på titler og sammendrag. Resultater Litteratursøkene resulterte i 4839 treff. Etter å ha ekskludert duplikater lastet vi inn 2786 titler i EPPI-reviewer, dataverktøyet vi brukte for å håndtere referansene og hente ut data. Vi inkluderte 796 unike titler, og hentet ut data om disse publikasjonene. Antall publiserte artikler per år økte for hvert år, fra 62 i 2012 til 151 i 2018. Artiklene omhandlet alle temaene/forskningsområdene innen tjenesteforskning som programplanen i HELSEVEL har listet opp i sin programplan (antall inkluderte artikler for hvert tema i parentes): vertikalt og horisontalt samspill (206); tjenesteinnovasjon og implementering (184); etiske, legale og samfunnsmessige aspekter (165); styring, ledelse og organisering (123); teknologi og digitalisering (77); økonomi og ressursfordeling (56). Flere av artiklene omhandlet mer enn ett tema. Den største kategorien var «annet» (262), dvs. at studiene omhandlet temaer som ikke passet inn i de definerte forskningsområdene. Selv om vi fant studier innen alle temaene/forskningsområdene, er det vanskelig å vurdere om det er viktige spørsmål som det ikke forskes på. For å finne ut om det er viktige kunnskapshull innen omsorgstjenesteforskningen, må aktørene på feltet identifisere forskningsspørsmål som er viktige for omsorgstjenesten i Norge. Deretter må vi undersøke om norsk eller internasjonale forskning har svar på disse spørsmålene. De fleste titlene var artikler publisert i internasjonale tidsskrifter (532), fulgt av norske (99) og nordiske (97) tidsskrifter. Vi inkluderte også noen masteroppgaver (26), rapporter (20) og enkelte andre typer publikasjoner. Studiene benyttet ulike studiedesign. Nær halvparten var kvalitative studier, mens en av fem var tverrsnittsstudier. Respondentene i studiene omfattet både pasienter, pårørende og ulike typer helse- og omsorgspersonell. Målgruppen for studien var ofte eldre, men enkelte studier omfattet også yngre personer. De fleste studiene omhandlet ikke personer med spesifikke diagnoser, men 153 av studiene handlet om personer med demens. De fleste studiene undersøkte omsorgstjenester i sykehjem (355) og hjemmetjenester (290). Alle de sentrale norske forskningsmiljøene har bidratt til omsorgstjenesteforskningen, både høyskoler, universiteter og miljøer i instituttsektoren. I 72 av publikasjonene hadde en eller flere av forfatterne tilknytning til en norsk kommune, ofte gjennom engasjement ved utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Det er vanskelig å si hva som er de mest sentrale forskningsresultatene og konsekvensene for tjenestene, basert på en kartleggingsoversikt der vi kun ser på titler og sammendrag. Med 796 til dels svært ulike publikasjoner, med ulike temaer, forskningsdesign og målgrupper, har det heller ikke vært mulig å syntetisere resultatene på en systematisk måte innen tidsrammen for prosjektet. I notatet har vi derfor valgt å trekke fram noen enkeltstudier innen de forskjellige temaene for å illustrere funn som er relevante for tjenestene. Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om norsk omsorgstjenesteforskning sammenliknet med nordisk og internasjonal omsorgstjenesteforskning, verken når det gjelder temaene, omfanget eller kvaliteten av forskningen. Vi fant at 21 % av publikasjonene hadde medforfattere med tilknytning til en ikke norsk institusjon, og flere av studiene var resultater av internasjonale samarbeidsprosjekter, med studier gjennomført på tvers av flere land. Vårt inntrykk er at flere av temaene som studeres i norsk omsorgstjenesteforskning, også er aktuelle i internasjonal omsorgstjenesteforskning. Diskusjon Omfanget av publikasjoner innen omsorgstjenesteforskningen er økende, og studiene omhandler alle aktuelle forskningsområder/temaer innen tjenesteforskningen. Det er god internasjonal deltakelse i norsk omsorgstjenesteforskning og mange av studiene har resultater som er relevante for tjenestene. Til tross for at vi har gjennomført et systematisk og omfattende litteratursøk, kan vi ha gått glipp av relevante artikler som ikke er fanget opp ved våre søk. En kartleggingsoversikt baserer seg på titler og sammendrag. Det begrenser muligheten til å vurdere kvaliteten av studiene og tilliten til resultatene, og det gjør det vanskelig å si hvilke resultater som er mest sentrale for tjenestene. Vi har valgt å trekke fram flere enkeltstudier, for å illustrere at mange av de inkluderte publikasjonene ser ut til å ha resultater som er relevante for tjenestene.

Masteroppgave i kunnskapsbasert praksis, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen This master’s thesis consist of an introductory part describing the background for preforming the validation study, the methods used, and a discussion of the methods and results. The introductory part describes the filter validation study in more detail than possible in the article manuscript. Background: Health technology assessments (HTAs) are increasingly used by Norwegian health authorities as the evidence base when prioritizing which health care services to offer. HTAs typically consist of a systematic review of the effects and safety of two or more health care interventions, and an economic evaluation of the interventions, based on systematic literature searches in bibliographic databases. Objective: To identify the best performing of seven search filters to retrieve health economic evaluations used to inform health technology assessments (HTAs), by comparing the costeffectiveness analysis (CEA) filter to six published filters in Ovid Embase, and achieve a sensitivity of at least 0.90 with a precision of 0.10, and specificity of at least 0.95. Methods: In this filter validation study, the included filters’ performances were compared against a gold standard of economic evaluations published in 2008-2013 (n=2,248) from the National Health Service Economic Evaluation Database (NHS EED), and the corresponding records (n=2,198) in the current version of Ovid Embase Results: The CEA filter had a sensitivity of 0.899 and precision of 0.029. One filter had a sensitivity of 0.880 and a precision of 0.075, which was closest to the objective. The filter with lowest sensitivity (0.702) had a precision of 0.141. Conclusion: Developing search filters for identifying health economic evaluations, with a good balance between sensitivity and precision, is possible but challenging. Researchers should agree on acceptable levels of performance before concluding on which search filter to use. MAKP601

Background: Human papillomavirus (HPV) is the most common sexually transmitted agent worldwide and more than 100 types of HPV have been identified This systematic review was carried out to assess whether vaccinating boys with the same HPV vaccines currently offered to 11 to 12-year-old girls in Norway would be effective in preventing HPV-related diseases among males. The five included references represent two different clinical trials. The efficacy data is from one large randomized study that examined the effi cacy of prophylactic vaccination of males aged 16 to 26 with the quadrivalent HPV vaccine. Main findings: • This study shows that the quadrivalent vaccine is effi cacious in preventing external genital lesions, caused by infection with HPV 6, 11, 16 or 18, in males aged 16-26 (moderate quality of evidence). • Genital warts are the main type of genital lesions prevented by vaccinating males (moderate quality evidence). • Effect data on precancerous lesions such as penile intraepithelial neoplasia (PIN2+) resparse because of limited (three years) follow-up, and the results are not conclusive (low quality vidence).

Systematisk litteratursøk med sortering

Systematisk litteratursøk med sortering

Hurtigoversikt

NORSK: Folsyretilskudd har vært betraktet som trygt. En kombinert analyse fra 2009 av to norske randomiserte kontrollerte kliniske studier med forlenget oppfølgningstid viste imidlertid signifikant økt forekomst av kreft blant pasienter som hadde fått folsyretilskudd for sekundærforebyggelse av kardiovaskulære hendelser. I Norge er folsyretilskudd blant de ti mest solgte reseptfrie legemidler med 17,5 definerte daglige doser per 1000 innbyggere/dag. Statens ernæringsråd har siden 1998 anbefalt tilskudd av folsyre 0,4 mg daglig til kvinner siste måned før planlagt graviditet og første trimester av svangerskapet for å forebygge nevralrørsdefekter. Målet med denne systematiske oversikten er å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av folsyretilskudd. Vi har oppsummert og analysert (metaanalyser) kontrollerte studier (randomiserte og observasjonsstudier) av folsyretilskudd. Hovedfunn Metaanalyser av ti randomiserte kontrollerte studier (RCTer) med hovedsakelig eldre menn med hjertesykdom viste en grense-signifikant økt forekomst av kreft i gruppen som fikk folsyre-tilskudd sammenlignet med kontrollgruppen. Totalforekomst av kreft var ikke undersøkt i observasjonsstudiene. Ved analyse av de ulike kreftformene var prostatakreft den eneste kreftformen hvor det var funnet en økt kreftrisiko ved folsyre tilskudd. Det ble ikke funnet noen økt forekomst av kreft i de syv observasjonsstudiene. Det er ikke grunnlag for å konkludere om kreftrisiko av folsyretilskudd for kvinner i fruktbar alder som anbefales å ta folsyretilskudd siste måned før planlagt graviditet og i første trimester for å forebygge nevralrørsdefekt. ENGLISH: 1-page key messages Folic acid supplemens have been considered as safe. A combined analysis from 2009 of two Norwegian randomized controlled clinical trials, with extended post-trial follow-up, demonstrated however, an increased incidence of cancer among patients taking folic acid for homocysteine reduction as secondary prevention of cardiovascular events. In Norway folic acid is among the 10 most sold non-prescription drugs with 17.5 defined daily doses per 1000 inhabitants/day Norwegian guidelines has since 1998 recommended supplements of folic acid 0.4 mg daily to women periconceptionnaly in order to reduce the risk of neural tube defects. The present systematic review exploreswhether there is an increased cancer risk associated with folic acid supplements given orally. This is done in a systematic review and meta-analysis including controlled studies (randomised and observational) of folic acid supplementation. Key messages Meta-analysis of ten RCTs with mainly elderly men with cardiovascular disease showed a borderline significant increase in incidence of cancer in the folic acid group compared to controls. Overall cancer incidence was not studied in the seven observational studies.When analysing site-specific cancers, prostate cancer was the only cancer type where increased riskwas shown for folic acid supplements. No increased incidence of cancer was found in the seven observational studies. This review found insufficient documentation to conclude about cancer risk for fertile women that are recommended folic acid periconceptionally in order to reduce the risk of neural tube defects.

NORSK: Læringsnettverk er et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling - og organisasjon. Dette er i tråd med føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015. Hovedfunn Forskning fra systematiske oversikter viser at læringsnettverk kan ha en positiv, men begrenset effekt på kvalitetsforbedring. Svakheter i studiedesign gjør at vi ikke kan fastslå at rapporterte forbedringer skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer. Erfaringer fra læringsnettverk i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer. Erfaringer fra læringsnettverk tyder på at mange deltakere opplever faglig og organisatorisk utvikling, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner. Forskning fra systematiske oversikter viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring, blant annet leder- og medarbeiderforankring, en organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid og tilgang til nøyaktige og komplette data om egne tjenester. Erfaringer fra gjennomførte læringsnettverk støtter opp om disse suksesskriteriene. ENGLISH: 1-page key messages Participation in quality collaboratives is one of the tools that are used to improve quality in the health care services. The purpose of such collaboratives is to increase competence in different areas, and to improve the quality of the services. The core is joint education and training across professions, departments and organizations. This is in line with the goals of the National health and care services plan (2011 – 2015) Main findings The evidence underlying quality collaboratives is positive but limited. Weaknesses in study design means that one can not determine if the reported improvements are a result of participation in collaboratives, or due to other factors. Experience from quality collaboratives in Norway and other countries indicates that participation has increased the quality of the services. In some collaboratives before and after measurements indicate major improvements. However, it is difficult to document that the improvements are mainly due to participation in collaboratives, or because of other factors. Experience from collaboratives show that many participants experience professional and organizational development, and that participation provides a breeding ground for increased collaboration with other organizations. Research points to some success criteria necessary to achieve the goals of collaboratives. These include: Engagement by management and staff, an organizational culture who promotes quality improvement, and access to accurate and complete data about the quality of the services. Experiences from collaboratives supports the conclusion that these factors are of great importance.

ENGLISH: 1-page key messages B ackground Stroke is the third most common cause of death, a major cause of severe disability in Norway and accounts for considerable amounts of healthcare resources. The organization of treatment and rehabilitation of stroke patients may improve functional outcomes and enhance quality of life for individuals with acute stroke. Task requirement Norwegian Directorate of Health’s development group for the preparation of national clinical guideline for stroke has commissioned Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to conduct economic evaluations of some central recommendations in the stroke guideline. We evaluated the clinical efficacy and conducted health economic model analyses of stroke unit care compared with stroke unit care followed by early supported discharge or general medical ward care. Main Results Ordinary stroke unit care is associated with probably lower mortality than care in general medical wards, whereas there is possibly little or no difference between the two strategies for moderate or severe sequelae. The results of the meta-analyses of comparison between two different stroke units (with and without early supported discharge) show possibly little or no difference in mortality and dependency with care in stroke unit with early supported discharge. The economic evaluation found that ordinary stroke unit care dominate the care in the general medical ward because it has lower expected cost and higher expected quality-adjusted life years. Stroke unit care followed by early supported discharge reduces lifetime costs and adds quality-adjusted life years compared with ordinary stroke unit care. The sensitivity analyses indicate that stroke unit care followed by early supported discharge most likely is the most cost-effective strategy. NORSK: Bakgrunn Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming i Norge. Hjerneslag har store helsemessige og økonomiske konsekvenser både for pasienter, pårørende, helsevesenet og samfunnet forøvrig. Organiseringen av behandlingstilbudet til slagpasienter har stor betydning for den enkelte pasients mulighet til å overleve og til å oppnå et godt funksjonsnivå og god livskvalitet. For helsevesen og samfunn kan god organisering redusere kostnader og effektivisere ressursbruk. Oppdrag Helsedirektoratet gjennom arbeidsgruppene for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for hjerneslag henvendte seg til Kunnskapssenteret for å få utført en helseøkonomisk evaluering av alternative strategier for hjerneslagsbehandling. Vi gjorde en vurdering av effekt og kostnadseffektivitet av behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter sammenlignet med 1) slagenheter med tidlig støttet utskriving og med 2) vanlig sengeavdeling. Hovedfunn Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i vanlige slagenheter gir trolig lavere dødelighet sammenlignet med behandling i vanlige sengeavdelinger. For moderate eller alvorlige slagsekveler er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsalternativene. Det er muligens liten eller ingen forskjell i dødelighet og slagsekveler med behandling i slagenheter med tidlig støttet utskriving sammenlignet med behandling i vanlige slagenheter. Våre analyser viser at behandling i vanlige slagenheter gir større helsegevinster og reduserer livstidskostnader sammenlignet med vanlige sengeavdelinger. Behandling i slagenhet med tidlig støttet utskriving gir flere kvalitetsjusterte leveår og reduserer livstidskostnader sammenlignet med behandling i vanlig slagenhet. Sensitivitetsanalysene viser at behandling i en slagenhet med tidlig støttet utskriving med stor sannsynlighet er det mest kostnadseffektive alternativet.

NORSK: Pasienthotell i Norge fremstiller seg som et tilbud til sykehuspasienter som ikke trenger 24 timers medisinsk tilsyn eller som et pusterom i sykdomsforløpet. Et pasienthotell kan tilby pasienter nærhet til kompetanse og behandling hvis det blir nødvendig, samtidig som sykehusavdelingen frigjør en seng til pasienter med større behov for behandling. Et pasient­hotell kan være et egnet overnattingssted til pasienter både før, under og etter et sykehus­opp­hold, men også for pårørende. I forbindelse med de økonomiske vurderingene i de regionale helseforetakene (RHFene) vil en opp­sum­me­ring om effekt av pasienthotell kunne bidra til en avklaring om man skal øke investeringene i slike tilbud. Kunnskapssenteret mottok en bestilling fra Helse Sør-Øst RHF, Avdeling for tjenesteutvikling og samhandling om å oppsummere kunnskap om effekt av pasienthotell. Effektene av pasient­hotell skulle måles både for sykehuset, i form av kostnader, men også for pasientene, i form av tilfredshet eller trygghet. I prosjektet skulle pasient­hotellene sammenlignes med andre overnattingssteder for pasientene. Prosjektet var ikke avgrenset til studier som sammenlignet pasienthotell med sykehus­opphold, men alle andre overnattingstilbud uten omfattende behandlingstilbud, også opphold i eget hjem. I prosjektet identifiserte vi åtte studier om effekt av pasienthotell. De fleste studiene omfattet pasienter som etter norske forhold antageligvis ikke er aktuelle beboere av pasienthotell, i tillegg omfattet de fleste studiene få pasienter og alle hadde høy risiko for feil eller systematiske skjevheter. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekt av pasienthotell verken for sykehus eller for pasienter når pasienter bor på pasienthotell før, under eller etter behandling på en sengepost ved sykehuset ENGLISH: 1-page key messages In Norway, patients hotels market themselves as an option for inpatients that do not need medical attention 24 hours a day and as a respite in the treatment. A patient hotel can offer patients short distance to expertise and treatment if necessary, while the hospital frees a bed to patients with greater need of treatment. A patient hotel can be suitable accommodation for patients before, during or after a hospital stay. In connection with the economic considerations in the regional health authorities a review about the effects of patient hotels would contribute to a clarification to whether to increase the investments in such facilities. The Knowledge Centre received a commission from South-Eastern Norway Regional Health Authority, Department of Service Development and Interaction to summarize the knowledge on effect of patient hotels. The effects of patient hotels should be measured for both the hospital, in terms of costs, but also for the patients, in terms of safety or satisfaction. In the project patient hotels should be compared with other types of accommodation. The project was not limited to studies that compared patient hotels with inpatient stay, but all other accommodations without extensive treatment, also stay in own home. In the project we identified eight studies on the effect of patient hotels. Most of thes studies recruited patients which for Norwegian conditions probably would not be considered residents in a patient hotel. Additionally, most studies included few patients and all of them had high risk of bias. Therefore, we can not draw conclution on effect of patient hotels, neither for hospitals nor for patients when patients are accomodated at a patient hotel before, during or after treatment at a regular hospital ward.

NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten besvarer i denne hurtigoversikten et oppdrag fra Norges forskningsråd. Vi mottok bestillingen 16. februar 2011 der vi ble bedt om å utdype funnene i de systematiske oversikter fra juli og august 2010 om effekt av heroinassistert behandling samt å identifisere og oppsummere forskning som belyser langtidsvirkninger og behandlingsopplegg. Vi søkte etter studier i februar 2011 og inkluderte 22 observasjonsstudier. I de fleste av studiene sammenlignes resultatene med en gruppe pasienter som får ordinær legemiddelassistert behandling med metadon eller buprenorfin, men ikke alle observasjonsstudiene har sammenligningsgruppe. Heroinassistert behandling var i de inkluderte studiene gitt til pasienter med langvarig, kronisk heroinavhengighet som ikke hadde nyttiggjort seg eksisterende behandlingstilbud med eller uten metadon. Rammeverket rundt behandlingsopplegget varierer fra land til land, men utdelingen av heroin er oftest nøye regulert og den brukes sammen med metadon. Psykoterapi og andre behandlingstiltak tilbys også. Det er i de aller fleste tilfelle ikke lov til å ta med heroin ut, i motsetning til metadon som tas med hjem. Vi fant mest dokumentasjon om utfallet retensjon. Retensjon er ikke registrert på en ensartet måte og brukes både om at pasientene fortsetter å være i behandlingsopplegget, og at de blir friske nok til å ta del i ordinær behandling med eksempelvis metadon. Retensjon forbedres for pasienter i heroinassistert behandling. Nedgang i bruk av illegale rusmidler er godt dokumentert både på kort og lang sikt. Heroinassistert behandling reduserer bruk av heroin og andre illegale rusmidler mer enn metadonassistert behandling. Livskvalitet og sosial fungering er mangelfullt dokumentert, men det ser det ut til at det går litt bedre med pasienter i heroinassistert behandling, både på lang- og kort sikt. Overdoser og epileptisklignende anfall er eksempler på alvorlige uønskede hendelser som forekommer oftere blant de som får heroin sammenlignet med de som får metadon. Det er ikke påvist signifikant forskjell mellom metadon og heroingruppen når det gjelder dødelighet. Samlet synes det som om de positive resultatene man får av heroinassistert behandling, som blant annet er vist i systematiske oversikter, vedvarer utover 12 måneder, og kanskje så lenge som i ti år. Resultatene må tolkes med forsiktighet.