Search

Norges forpliktelser etter Parisavtalen skal blant annet nås gjennom «nullvekstmålet», og et av virkemidlene har vært koordinerte «flernivåpakker» av infrastrukturtiltak, bilrestriktive tiltak og føringer for arealpolitikken – omtalt som «byvekstavtaler». Artikkelen har studert hvordan fire mindre kommuner har arbeidet for å utvikle liknende pakker for sine tettstedsområder. Gjennom empiriske studier viser artikkelen hva slags utfordringer aktørene mener tettstedspakkene skal svare bidra til å løse. Erfaringen med den eneste bygdepakken som er gjennomført, er at den bidrar til større grad av flernivåsamordning for en sterkt sektorinndelt forvaltning, og de nye pakkene som er utformet, har liknende potensial. I tillegg viser studien at tettstedspakkene i større grad enn byvekstavtalene evner å ta inn virkemidler innrettet mot sosial bærekraftig stedsutvikling. Tettstedspakker som samordnings- og samskapingsmodell

Cities have emerged as important agents and sites in climate governance interventions, experimentations and networks. Drawing upon two strains of climate governance and collaborative governance literature, respectively, this article adopts a polycentric approach to the analysis of Oslo's urban climate governance. It unpacks the relationships between urban leadership, climate goal-setting and institutional design, and reveals how these variables condition the employment of a combination of integrative and interactive governing instruments that foster both self-governance and co-creation in climate responses. The article argues that broad and long-term political support facilitates the adoption of ambitious climate goals, utilization of regulatory powers, and the design and operations of innovative hybrid mixes of integrative and interactive governing instruments. The hybrid combination of instruments is what provides the basis for synergistic, predictable and dynamic forms of self-governance and co-created linkages among public and private ‘units’ within the wider urban climate governance ecosystem. Trans-local and transnational networks play an important role in building such capacities for urban climate governance. Local processes of co-creation and networked experimentations are ‘scaling up’ to change policies at city, national and international levels. The empirical observations from Oslo have implication for theories of polycentric urban climate governance and for the promise and limitations of cocreation in the climate arena. The analysis draws upon qualitative interviews with close to 50 public and private stakeholders and policy document studies. KEYWORDS co-creation, experimentations and scaling, integrative and interactive governance, leadership, polycentric urban climate governance

Sammendrag: Rapporten belyser først noen sentrale strukturer og utviklingstrekk i Osloregionen de senere årene samt noen betingelser, antatte drivere og utfordringer fram mot 2030. I andre del belyses Osloregionen interkommunale politiske rådsom organisasjon, dens rolle og funksjon for medlemmene og for regionalt samarbeid samt handlingsrom og -muligheter mot 2030.

Rapporten presenterer studien av arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i andre planperiode 2016-2021, og er en oppfølging av studiet av den første planperioden 2009 – 2016 (NIBR 2016:22). KLD

Rapporten viser hvordan samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover om arealbruk er regulert og hva tilgjengelig faglitteratur sier om hvordan samordningen fungerer i praksis. Vi viser også hvordan samordningsutfordringer er løst i svensk og sveitsisk rett. Det norske koblingssystemet framstår som uoversiktlig og uhensiktsmessig. Dette leder til forslag til praksisendringer, men også til anbefaling om en felles koblingsmodell i regelverket.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet har, i samarbeid med arkitektkontoret Kåmmån, Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR, OsloMet) og Norsk instiutt for kulturminneforskning (NIKU), og med rådgivning fra alt.arkitektur, gjennomført en kartlegging av norske kommuner og fylkeskommuners arbeid med arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging. Arbeidet er gjort på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ved Planavdelingen (oppdragsgiver). Bakgrunnen for konsulentoppdraget var at oppdragsgiver ønsket å kartlegge kommunenes behov for kompetanse og verktøy for å sikre god arkitektur i planleggingen. Videre ønsket KMD anbefalinger om hvilke tiltak og virkemidler statlige planmyndigheter, regionale myndigheter og andre sentrale aktører kan bidra med for å øke kommunenes planog arkitekturkompetanse. Dette for å legge best mulig til rette for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene. Våre diskusjoner og anbefalinger er hovedsakelig basert på dybdeintervjuer, en nettbasert spørreundersøkelse og studier av dokumenter. Analysen identifiserer hvordan ulike kommuner og fylkeskommuner jobber med arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging. Vi belyser utfordringer og betingelser for dette arbeidet, og kommer med en rekke anbefalinger. Rapporten gir slik et kunnskapsgrunnlag for lokale, regionale og nasjonale myndigheters arbeid med å sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging. Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Rapporten diskuterer uformelle arealplaner, og vurdere tiltak (inkludert endring i regelverk) som gir bedre strategiske rammer for styring av arealutvikling på områdenivå.

Prosjektet undersøkte hvilken innflytelse regionale planer for vindkraft i konsesjonsprosessen og utarbeidelse av nasjonal ramme for vindkraft, samt lanserer forslag til institusjonell og lovmessig endringer som kan gi regionene større innvirkning.

Denne veilederen beskriver prosesser og metoder for fortetting og transformasjon med bykvalitet. Arbeidet har tatt utgangspunkt i seks eksempelområder fra bybåndet. Aktiv involvering av kommunene og de andre partene i bybåndssamarbeidet har vært en viktig del av prosjektet. Dette har gitt erfaringsutveksling og kompetanseutvikling underveis, og bidratt til å gjøre veilederen relevant. Selv om veilederen fokuserer på bybåndet, er anbefalingene også relevante for andre tettsteder i Akershus og Norge for øvrig. Veilederens målgrupper er offentlige og private planleggere, utbyggere og politikere.

Prosjektet «Byvekstavtaler som redskap for bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling» har som formål å studere byvekstavtalenes potensial for å oppnå en bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling. CICERO Senter for klimaforskning (prosjektleder) har sammen med Transportøkonomisk Institutt, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, samt brukerpartnere og internasjonale forskningspartnere studert tre av de ni byområdene som omfattes av byvekstavtaleordningen; Trondheim, Oslo og Akershus og Nord- Jæren. Rapporten viser at byvekstavtalene er et fleksibelt verktøy med potensial til å øke koordinering mellom partene innen samferdsel og areal. Byvekstavtalekonseptet står imidlertid overfor flere utfordringer som må løses dersom avtalene skal fungere som et virkemiddel for helhetlig bo-, areal- og transportutvikling, hvor demokratisk forankring og legitimitet av avtalene, maktdimensjoner mellom partene og sektorer som er involvert, og muligheter for tilpasning til lokalt kontekst er noen av disse.

Rapporten belyser hvordan hensynet til barn og unge ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven (2008), basert på empiriske studier av kommuner og fylkesmannsembeter.

The article presents a study of how Norwegian mu nicipalities use new flood inundation maps with «climate factor» information in their local plans. Th ese maps show the area with a certain probability of flood occurrence (0,5%, i.e. area that will be fl ooded by a 200-year flood) both under the present cli- mate and at the end of the century under the high emission scenario (RCP8.5). Based on a nation- wide survey, I found that large municipalities integrate climate adaptation concerns in their local plans more than small municipalities. In-depth in terviews of the political and administrative lead- ership in eight of the approxim ately 20 municipalities having such maps, indicate that the maps function to translate natural science information into local planning-and decision-making. However, the same differences due to size of the municipality were found here. There is also a «decentralization of dilemmas» in that difficult decisions are taken at the lowest planning level (detailed zoning plans).

Mål: Denne rapporten gir praktiske retningslinjer for organisering og etablering av nettverk mellom kommuner for å lære klimatilpasning. Hvordan bør styringsnettverk med mål om at kommuner skal lære klimatilpasning etableres og drives, slik at dette fører til at ny kunnskap blir tatt i bruk? Rapporten gir også en litteraturgjennomgang (statsvitenskap og miljøpsykologi) som belyser fordeler ved å bruke nettverk for å lære om og påvirke holdninger til klima og miljø. Fokuset har vært på flernivånettverk for kommuner. "Flernivå" betyr at nettverkene inkluderer offentlige forvaltere på flere nivå. Likevel vil flere av rådene kunne gjelde også for nettverk der statlige eller private organisasjoner inngår, og nettverk som jobber med lignende tema. Rapporten handler om eksterne nettverk mellom ulike organisasjoner/ kommuner, ikke om interne nettverk innad i organisasjoner. Metode: Rådene vi gir bygger på erfaringer og evalueringer av tre ulike flernivå-nettverk for å lære kommuner klimatilpasning. Evalueringene er samlet inn gjennom 12 kvalitative intervju av enkeltdeltakere og arrangører i nettverkene, og et gruppeintervju med 15 deltakere. Hovedkonklusjoner: Nettverk er en viktig måte å skape holdningsendring og påvirke til konkrete tiltak og strategier for klimatilpasning. Mange små kommuner i Norge har aldri vært del av noe klimanettverk, og vil være en viktig gruppe å nå. Noen større bykommuner deltar i mange ulike nettverk, kanskje for mange nettverk for noen. Det vil være viktig at kommunene vurderer hvilke nettverk man skal delta i, og hvor mange, slik at det ikke går utover arbeidsoppgaver i organisasjonen. Målet er at de nettverkene som etableres skal være gjennomtenkte og spisset. For at fordelene ved nettverksarbeid skal kunne utnyttes til fulle, har det mye å si hvordan nettverket etableres, organiseres og driftes. Nettverket bør ha fokus på forankring og konkrete planer for hvordan kunnskapen skal implementeres i deltakernes organisasjoner. Hvorfor lære i nettverk? Litteraturgjennomgangen viser at: Samarbeid i nettverk bringer sammen aktører som hver for seg ville ha håndtert klimaendringene på en dårligere måte alene. Fellesskapet kan bidra til at deltakerne finner nye løsninger. Nettverk gir en arena for felles oversetting av vitenskapelig kunnskap til konkret klimatilpasning i kommuner og organisasjoner. Nettverk er viktig for utvikling av veiledningsmateriale for klimatilpasning, for at brukerne skal utvikle eierskap til det, for at det skal bli spredt og få betydning. Et klimanettverk eksponerer for sosiale normer og holdninger til klimasaken, og vil derfor i større grad enn læring og lesing alene føre til holdningsendringer. Læring er dypere når folk engasjerer seg i hverandre og deler perspektiver og erfaringer. Hva andre mennesker man ønsker å ligne gjør, er en av de sterkeste påvirkningene på atferd. I et nettverk utnytter man hvordan læring påvirkes av ønske om tilhørighet til en gruppe (sosial identitet). Hva man gjør for klima får oppmerksomhet, ros og annerkjennelse. Læring i nettverk utnytter også andre sosiale strategier som har vist seg effektive for holdningsendring: konkurranseaspektet – ønsket om å gjøre det bedre enn andre, ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, og inspirasjonen i historier om forbildeeksempler. Hvordan organisere og gjennomføre nettverk? Evalueringen av de tre nettverkene viser: Fokus/ omfang Et nettverk som har klimatilpasning som hovedfokus, gir tilstrekkelig tid til innføring i klimatilpasning med omtrent 4 samlinger (med lekser) over et år? Erfaringer viser at dette omfanget kan bidra til at klimatilpasning blir innlemmet i kommuneplaner og føre til konkrete tiltak. idsaspektet blir framholdt som viktig. Modningstid mellom samlingene, leksene som gis i nettverket, og arbeid med klimatilpasning mellom samlingene, har læringseffekt. I to av nettverkene som er evaluert, har følgende tema vært verdsatt som en første innføring hva klimatilpasning er, og hvordan planlegge for det: o Hvordan få klimatilpasning inn i ROS og kommuneplaner/ delplaner, med konkrete eksempler på tekster som kan deles. o Klimahistorikk (historiske klima/ naturhendelser i de deltakende kommunene) o Lovverk for klimatilpasning, kommunens ansvar. o Forsikring o Bruk av kart/ GIS for planlegging og visualisering av klimascenarioer. o Tverrfaglig/ tverretatlig arbeid: Hvordan jobbe m/ klimatilpasning i kommunen på tvers av avdelinger. o Gjennomgang av veiledere/ nettsider om klimatilpasning o Samfunnsvitenskapelige forklaringer på hvorfor det er utfordrende å bidra til klimatilpasning, og fordeler med læring i nettverk. o Hvordan ta kunnskapen videre i egen organisasjon: konkrete planer for implementering. o Eksempler på tekniske overvannsløsninger for klimatilpasning. Eksempler på lekser som er gitt og presentert i plenum på nettverkssamling: o Velg ut og presenter veiledere/ nettsider for klimatilpasning for andre ansatte som kan ha bruk for dem. o Gå gjennom klimahistorikken for din kommune, og presenter den for andre ansatte som kan ha bruk for den. o Undersøk om klimatilpasning er et tema i helhetlig ROS, kommuneplaner/ delplaner i din kommune, og del eventuelle tekster i nettverket. Påpek for ansvarlige i kommunen hvor klimatilpasning bør tas inn. Et forslag fra deltakere var å utføre nettverket i to trinn; et første år med overordnet planlegging, og et andre år med opplæring i ulike typer tekniske tiltak. Deltakerne pekte også på viktigheten av å være inkludert i detaljeringen av programmet. Deltakere Nettverket bør være et flernivå-nettverk, med medlemmer fra flere nivå av statlig styring (eks: kommuner, fylkeskommune, fylkesmann). Dette gir legitimitet til nettverket, og viktig læring både oppover og nedover i systemet. Ikke minst er dette viktig for god forankring av deltakelse, både politisk og administrativt. Det bør være (minst) 2 deltakere fra hver kommune/ organisasjon (men ikke for mange), og disse bør være fra ulike avdelinger. Mer enn en deltaker fra hver kommune gjør det lettere å ta kunnskapen videre i egen organisasjon. Det skaper også et felles fokus på klimatilpasning på tvers av avdelinger i kommunen, noe som kan danne grunnlag for en gruppe som jobber med klimatilpasning internt, på tvers i organisasjonen. Deltakerne bør være fra ulike fagfelt og avdelinger for å sikre tverrfaglighet, særlig relevant er etater for plan, byggesak, miljø og klima, eiendom, vann og avløp. Både forvaltere og folk fra driftsenhetene er viktige å få med. Å ha deltakere med ulike typer ansvar gir forståelse for kompleksitet og helhet i klimatilpasningsarbeidet. Deltakerne i nettverket må velges med omhu i kommunen. De må ha roller i organisasjonen som gjør at de kan påvirke og implementere kunnskap (leder eller koordinator). Deltakerne bør ha personlighet som gjør at de kan inspirere andre og bidra til spredning av kunnskap. Organisering Ledelsen av nettverksgruppa må skape trygghet for samarbeid og deling. Det er viktig at medlemmene likestilles, og at alle erfaringer, både suksesshistorier og utfordringer med klimatilpasning, verdsettes. Lekser mellom samlingene må gis prioritet og involvere andre i hjemorganisasjonen. Foredrag fra eksterne eksperter kan være nødvendig på noen felt, men å høre erfaringer om klimatilpasning og utfordringer med dette fra de andre kommunene er noe av det som verdsettes høyest. Dette bør gis fokus både i gruppearbeid og presentasjoner i plenum. Hvis det er praktisk mulig, kan møtested for nettverket gå på omgang. Fordelen med dette er at det likestiller medlemmene, og gir mulighet for andre fra kommunen til å delta på samlingene som holdes der de bor. Dette kan bidra til implementering av kunnskap. Parallelle sesjoner med ulike tema kan vurderes på deler av samlingene hvis medlemmene har svært forskjellige faglige interesser. Forankring Invitasjonen til å delta i nettverket må gå til politisk ledelse for signering og valg av deltakere fra kommunen. Dette sikrer at ledelsen vet om nettverket, og vet hvem som deltar. • Invitasjon bør inneholde informasjon om hvordan kommunen bør velge ut deltakere, og hva som er viktig for at deltakerne kan forankre kunnskapen innad. • Politisk ledelse bør inviteres til oppstartsmøte/ en del av første samling. Dette sikrer at de har fått innblikk i temaet, og øker sjansen for at deltakerne blir gitt arenaer for å lære videre. Kommunen må oppmuntres til å gi deltakerne arenaer hvor de kan lære bort det de har lært i hjemkommunen, også til politikerne. Tid til lekser fra nettverket må prioriteres og involvere flere ansatte i kommunen. Det øker implementeringen av kunnskapen. Planer for videre forskning og oppfølging I Klima 2050 blir resultatene av denne studien videreført i klimatilpasningsnettverket " Nettverk Klimatilpasning Trøndelag". Når veiledningsmateriell blir utviklet i Klima 2050, vil det bli fokusert på hvordan å legge opp til læring i nettverk for å få veiledere og nettsider til å bli brukt og implementert.

The report present the institutional framework around local climate change adaptation in Norway, Sweden and Germany, and how they have organised the tasks and responsibilities related to the policy field.

Denne rapporten bygger på FoU-prosjektet Glomma & Lågen United: Innovative grep for bære- og handlekraftig planlegging og håndtering av vannressursutfordringer i vannregion Glomma. Prosjektet er finansiert av Regionale Forskningsfond Oslofjorden, på vegne av de Regionale Forskningsfondenes Fellesutlysning. Prosjektet gjennomføres med deltagelse av ulike offentlige aktører, med utgangspunkt i vannregion Glomma og de tilhørende vannområdene Mjøsa, Øyeren og Glomma Sør. Vannregion Glomma ved Østfold fylkeskommune er prosjekteier, og forskningsdelene i prosjektet utføres av NIBR og prosjektleder Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Dette er en revidert versjon. Se corrigendum i rapporten. Denne rapporten er en del-leveranse på prosjektet Glomma & Lågen United: Innovative grep for bære- og handlekraftig planlegging og håndtering av vannressursutfordringer i vannregion Glomma; et prosjekt som søker å bidra til forbedret forvaltning og samarbeid knyttet til vannressursene og vannforvaltningen i vannregion Glomma. Prosjektet, som har særlig fokus på vannområdene Mjøsa, Øyeren og Glomma Sør, gjennomføres av NIVA og NIBR i samarbeid med et knippe offentlige aktører i vannregionen representert ved fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner. Formålet med denne rapporten er å oppsummere funn av våre undersøkelser knyttet til erfaringer fra forrige planrunde og gi noen anbefalinger for hvordan vannregion Glomma kan videreutvikle arbeidet i neste planperiode medvirkning, deltagelse, formidling, kunnskapstilfang, nettverksarenaer og kryssende mål. Prosjektet er finansiert av Regionale Forskningsfond Oslofjorden (RFFOFJOR) og utført i samarbeid med Østfold Fylkeskommune (ØFK) og andre offentlige aktører i vannregion Glomma.

Denne rapporten presenterer funn fra forskningsprosjektet « Water Pollution Abatement in a system of Multi Level Governance. A Study of Norway's Implementation of EUs Water Framework Directive» (WAPABAT), som har vært finansiert av Norges forskningsråd gjennom programmet MILJØ2015. Prosjektet er gjennomført av NIBRHiOA, NMBU og Miljødirektoratet i samarbeid. I 2015 ble en oppfølgingsstudie finansiert av tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Rapporten presenterer funn fra begge prosjektene, basert på flere landsomfattende spørreundersøkelser fra 2013 og 2015 og kvalitative casestudier.

Målene om reduksjon i klimautslipp og om at vekst i persontransport skal tas gjennom kollektiv, sykkel og gange, krever en bedre og mer samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Rapporten ser på hvilke roller statlige virksomheter har i den arealpolitiske forvaltningen, og i hvilken grad lokalisering av statlig virksomhet bidrar til å realisere målsetningene i klimaforliket og i nasjonale planretningslinjer. Rapporten er finansiert av KS' Program for storbyrettet forskning.