Search

Formålet med denne studien er å undersøke hva fylkeskommune og opplæringskontor anser som barrierer for å skape koherens i fag- og yrkesopplæring, og hvordan de tilrettelegger for et tolkningsfellesskap som kan fremme et helhetlig opplæringsløp ved implementering av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Begrepet koherens benyttes i faglitteratur til å belyse sammenheng på ulike nivå. I denne studien kobles koherens til sammenheng i opplæringens innhold og struktur gjennom å belyse programdesignperspektivet på koherens. Den teoretiske forståelsesrammen hentes fra skole- og organisasjonsteori der begrepet tolkningsfellesskap har en sentral plass. Tolkningsfellesskap handler blant annet om å forstå resonneringene bak andres prioriteringer og valg. Dette gir et bedre grunnlag for å skape en felles forståelse for oppdraget om å utdanne fagarbeidere på tvers av opplæringsarenaene, skole og bedrift. En kvalitativ intervjustudie av ansatte, med sentrale oppgaver i fylkeskommune og opplæringskontor, legger grunnlaget for det empiriske datamaterialet som er analysert ved hjelp av konstant komparativ analysemetode. Studien viser tre sentrale barrierer for å oppnå koherens i et programdesignperspektiv: for få fruktbare arenaer for samarbeid mellom skole og bedrift, ulik forståelse av læreplanverket samt begrenset med autentiske arbeidsoppgaver i skoledelen av opplæringen. For å fremme et helhetlig opplæringsløp jobber deltakerne med å systematisere og målrette et mer forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift. De koordinerer og tydeliggjør ansvarsområder gjennom utarbeidelse av retningslinjer, partnerskapsavtaler og årshjul. De tilbyr lærere og bedriftsansatte kurs og hospitering hvor målet er kompetanseheving på tvers av opplæringsarenaene. Studien konkluderer med at nettverksbygging må videreutvikles gjennom samhandling og dialog og at dette viktige arbeidet må bringes inn i tolkningsfellesskap. Dette er for å oppnå en felles forståelse av begrep, innhold, metoder og krav til sluttkompetanse når LK20 skal implementeres i perioden 2020-2022.

Masteroppgave i rådgivingsvitenskap Formålet med denne masterstudien har vært å få et innblikk i hva veiledere vektlegger i opplæringen av lærekandidater for at de skal oppleve mestring og ha mulighet for en jobb etter endt opplæring. Lærekandidater følger et planlagt differensiert utdanningsløp som i hovedsak består av 2 år på skole og 2 år i bedrift. Utdanningen ender med grunnkompetanse som blir formalisert med et kompetansebevis etter avlagt kompetanseprøve. Problemstillingen besvares med hjelp av Q- metodologi, som er en metode som kan undersøke deltakernes subjektive meninger på en systematisk måte. 24 veiledere utførte en sortering av 36 utsagn ut i fra hva de vektla som mest viktig med tanke på opplæringen og framtidsutsiktene for lærekandidatene. Veilederne kom fra industri- og entreprenør bransjen, omsorgssektoren og salg og service. Faktoranalysen resulterte i 3 faktorsyn. Faktorsyn 1, Roma ble ikke bygget på en dag, var spesielt opptatt av det menneskelige aspektet og det å veilede ut i fra lærekandidatens kompetansenivå. Veilederne var opptatt av mestring og hadde fokus på å bestå kompetanseprøven. Faktorsyn 2, Den som intet våger, intet vinner, hadde større fokus på å utfordre lærekandidaten og la stor vekt på de praktiske ferdighetene. Veilederne i dette faktorsynet hadde større fokus på at lærekandidaten skulle skoleres til en jobb i fremtiden, fremfor å fokusere på kompetansemålene og kompetanseprøven. Faktor 3, Øvelse gjør mester, var opptatt av innsats og indre motivasjon. Lærekandidaten får tildelt ansvar og kan påvirke sin egen arbeidshverdag. Med innsats og engasjement ser ikke veilederen bort i fra at lærekandidaten kan fortsette i bedriften etter endt opplæring. Fellestrekket til alle 3 faktorsynene var at de så tilhørigheten og arbeidsmiljøet som det viktigste i opplæringen. De var i tillegg opptatt av gode relasjoner og det mellommenneskelige aspektet, og fokuserte mer på læreprosessen enn selve prestasjonen knyttet til arbeidsoppgavene. Jeg håper denne forskningen kan være med på å sette fokus på lærekandidatordningen, og bidra til at alle som jobber med yrkesfaglig utdanning, både i skole og bedrift, kan reflektere over opplæringen av lærekandidater, slik at de skal oppleve mestring og bli en ressurs i det fremtidige arbeidsmarkedet. Dette kan gi ungdom som av ulike grunner ikke mestrer å fullføre utdanning med fag- eller svennebrev, en sjanse til å vise hva de er gode for i arbeidslivet.