This thesis investigates whether and how classed educational decisions occur in different contexts. Using international comparative survey and Norwegian register data, I examine the decision-making processes at different levels of the education system; I do so through a theoretical focus on the composition of capital and contextualized closure. Through four articles, I investigate the association between class and educational decisions within the contexts of the family, school, specific educational fields and nationally. An operationalization of class that distinguishes between levels of cultural and economic forms of capital but that also includes the more usual vertical distinction contributes additional knowledge. In the first article, co-authored with Håvard Helland, we investigate the association between cultural and economic resources in the family and two different forms of parental involvement in education. Using survey data from Ghent in Belgium, Barcelona in Spain, Reykjavik in Iceland and Bergen in Norway, we find that parental involvement in current schooling is associated with parents’ levels of economic resources, whereas future educational expectations are largely associated with the level of cultural resources in the family. The national differences did not suggest that school system characteristics played an important role in the correlations between resources and involvement; however, both Iceland and Spain stood out in that economic resources played a more important role in parental involvement. The aftermath of the financial crisis of 2008 may be an explanation for this. In the second article, I investigate the association between the classed compositions of lower secondary schools and whether academic or vocational tracks are chosen at upper secondary schools in Norway. By using Norwegian register data that encompass 11 cohorts of the population and by using multilevel and school fixed effects methods, I show that the proportion of upper-class pupils at lower secondary schools is associated with a greater likelihood of choosing academic tracks at upper secondary level; this is particularly true of students who themselves are not from upper-class backgrounds. Classed segregation patterns and classed socialisation at school seem to have an impact on individual decisions. This suggests that the ‘classed’ nature of educational decision-making is also embedded in contexts beyond familial ones. The third article is co-authored with Marianne Nordli Hansen; we investigate the extent to which the professions of medicine and law disproportionately recruit students with socioeconomically advantageous backgrounds over a timespan of 26 years in Norway. Using Norwegian register data on the Norwegian population, we show that parents’ income and selfrecruitment are relatively stable and important factors for recruitment to both fields, although these associations are somewhat higher for law than for medicine. Drawing on Turner’s (1960) ideal-typical concepts of contest and sponsor mobility, we pinpoint institutional differences between the two forms of education. We argue that while law to a greater degree resembles the ideal-type of contest mobility, medicine resembles that of sponsor mobility. In the fourth article, I investigate the association between class and educational decisions, aspirations and the mismatch between these in Barcelona, Spain and Bergen, Norway. By using survey data measured at two points in time, I find that a higher class background is associated with aspiring to occupations requiring higher education, enrolling in an academic track and a smaller likelihood of experiencing a mismatch between these, but that the mismatch is not as large as expected from previous research. Applying a categorization of class that distinguishes between cultural, balanced and economic fractions as well as vertical levels of class reveals that while cultural fractions are more oriented towards higher education in Norway, economic fractions are equally or to a larger extent oriented towards higher education in Spain. National specific aspects related to the school systems, the labour market and the economic situations in the two countries are suggested as explanations for these differences. In terms of theory, the thesis suggests viewing educational decisions as a relational process whereby young people’s embodied experiences constantly encounter more pragmatic considerations linked to future and present possibilities. Following the ideas of the theories of social closure (e.g. Murphy 1988), formal and informal practices can contribute to boundary drawing between groups, influenced for example by economic prospects and cultural capital in the family (Bourdieu 1996). Denne avhandlingen undersøker om og hvordan klassede utdanningsvalg foregår i ulike kontekster. Jeg bruker internasjonale surveydata og norske registerdata til å undersøke valgsituasjonen i ulike nivåer av utdanningssystemet ved hjelp av et teoretisk fokus på kontekstualisert lukning og kapitalsammensetning. I fire forskjellige artikler undersøker jeg sammenhengen mellom sosial klasse og utdanningsvalg i familiekonteksten, i skolekonteksten, i spesifikke utdanningsfelt og i ulike nasjonale kontekster. Jeg benytter meg til dels av en operasjonalisering av klasse som skiller mellom kulturell og økonomisk kapital i tillegg til de mer vanlige vertikale nivåene. I den første artikkelen, skrevet i samarbeid med Håvard Helland, undersøker vi sammenhengen mellom kulturelle og økonomiske ressurser i familien og to ulike former for involvering i skolen. Vi bruker surveydata fra Ghent i Belgia, Barcelona i Spania, Reykjavik på Island og Bergen i Norge, og viser at foreldres involvering i barnas nåværende skolegang i større grad er korrelert med foreldrenes nivå av økonomiske ressurser, mens fremtidige forventninger knyttet til utdanning i større grad er korrelert med foreldrenes kulturelle resurser. De nasjonale forskjellene tyder ikke på at de ulike skolesystemene påvirker disse sammenhengene. Både Island og Spania skiller seg imidlertid ut ved at økonomiske ressurser ser ut til å i større grad være korrelert med foreldres involvering. Etterdønningene etter finanskrisen i 2008 kan være en mulig forklaring på dette. I den andre artikkelen undersøker jeg sammenhengen mellom den klassede elevsammensetningen av ungdomsskoler og elevenes valg av yrkesfag eller studiespesialisering på videregående. Ved hjelp av norske registerdata som inneholder informasjon om 11 fødselskohorter av befolkningen og ved hjelp av flernivåanalyse og faste effekter på skoler viser jeg at andelen overklasseelever på en skole har en sammenheng med sannsynligheten for å velge studiespesialisering på videregående. Dette er i tillegg særlig uttalt for de som ikke selv har overklassebakgrunn. Klassede segregeringsmønstre og klasset sosialisering på skolene virker å ha en viss betydning for individuelle valg. Dette antyder at den ’klassede’ delen av utdanningsvalg også er situert i kontekster utenfor familien. Den tredje artikkelen er skrevet sammen med Marianne Nordli Hansen. Vi undersøker i hvilken grad medisin og juss disproporsjonalt rekrutterer studenter med privilegert bakgrunn over en tidsperiode på 26 år i Norge. Ved hjelp av norske registerdata som dekker hele befolkningen viser vi at foreldres inntekt og såkalt selvrekruttering er relativt stabile og tydelige faktorer for rekruttering til begge felt, selv om denne sammenhengen er noe sterkere for juss. Vi trekker på Turners (1960) idealtypiske begreper om sponsormobilitet og konkurransemobilitet, og bruker dette til å påpeke institusjonelle forskjeller mellom de to formene for utdanning. Vi foreslår at jussutdanningen, som i deler av perioden har vært åpen, i større grad har trekk fra det idealtypiske begrepet konkurransemobilitet, mens medisinutdanningen, med strenge opptakskrav men lite karakterer i utdanningsløpet, i større grad kan beskrives som sponsormobilitet. I den fjerde artikkelen undersøker jeg sammenhengen mellom klasse og utdanningsvalg, aspirasjoner, og graden av uoverensstemmelse mellom valg og aspirasjoner i Barcelona i Spania og Bergen i Norge. Ved hjelp av surveydata målt på to tidspunkter finner jeg at en høyere klassebakgrunn er positivt korrelert både med aspirasjoner til yrker som krever høyere utdanning, med å starte på en studiespesialiserende linje og negativt korrelert med å ha et misforhold mellom disse to. Misforholdet er imidlertid ikke så stort som forventet fra tidligere forskning. Ved å benytte meg av en kategorisering av klasse som skiller mellom kulturelle, balanserte og økonomiske fraksjoner i tillegg til vertikale nivåer viser jeg at mens kulturelle fraksjoner i større grad er orientert mot høyere utdanning i Norge, er økonomiske fraksjoner i større grad orientert mot høyere utdanning i Spania. Nasjonale aspekter knyttet til skolesystemer, arbeidsmarkedet og den økonomiske situasjonen i de ulike landene er foreslått som forklaring på disse forskjellene. Teoretisk foreslår denne avhandlingen å forstå utdanningsvalg som en relasjonell prosess der unge menneskers kroppsliggjorte erfaringer hele tiden møter mer pragmatiske vurderinger knyttet til fremtidige og tidligere muligheter. Ifølge teorier om sosial lukning (for eksempel Murphy 1988), kan formelle og uformelle praksiser bidra til grensedragning mellom grupper, påvirket av for eksempel økonomiske prospekter og kulturell kapital i familien (Bourdeu 1996). Funnene i denne avhandlingen bygger opp under en slik forståelse, og viser i tillegg at disse prosessene bedre kan forstås ved å undersøke de spesifikke kontekstene utdanningsvalg og rekruttering foregår i.