Search

The suomilide and the banyasides are highly modified and functionalized non-ribosomal peptides produced by cyanobacteria of the order Nostocales. These compound classes share several substructures, including a complex azabicyclononane core, which was previously assumed to be derived from the amino acid tyrosine. In our study we were able to isolate and determine the structures of four suomilides, named suomilide B – E (1–4). The compounds differ from the previously isolated suomilide A by the functionalization of the glycosyl group. Compounds 1–4 were assayed for anti-proliferative, anti-biofilm and anti-bacterial activities, but no significant activity was detected. The sequenced genome of the producer organism Nostoc sp. KVJ20 enabled us to propose a biosynthetic gene cluster for suomilides. Our findings indicated that the azabicyclononane core of the suomilides is derived from prephenate and is most likely incorporated by a proline specific non-ribosomal peptide synthetase-unit.

This is the peer reviewed version of the following article: Mølmann, Hansen, Johansen. Effects of supplemental LED light quality and reduced growth temperature on swede (Brassica napus L. ssp. rapifera Metzg.) root vegetable development and contents of glucosinolates and sugars . Journal of the Science of Food and Agriculture. 2020, which has been published in final form at https://doi.org/10.1002/jsfa.10866. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions. This article may not be enhanced, enriched or otherwise transformed into a derivative work, without express permission from Wiley or by statutory rights under applicable legislation. Copyright notices must not be removed, obscured or modified. The article must be linked to Wiley’s version of record on Wiley Online Library and any embedding, framing or otherwise making available the article or pages thereof by third parties from platforms, services and websites other than Wiley Online Library must be prohibited. Background - Low growth temperatures and the special light qualities of midnight sun in northern Scandinavia, have both been shown to improve eating quality of swede root bulbs. To study the combined effect of these factors on root development and sensory-related compounds, plants were grown in phytotron under different 24 h supplemental light-emitting diode (LED) light colours, at constant 15 °C, or reduced end-of-season temperature at 9 °C. Results - Far-red LED (740 nm) light induced longer leaves and produced more roundly shaped bulbs, than the other light quality treatments. At constant 15 °C, supplemental light of far-red LED also produced a stronger purple crown skin colour than the other LED treatments. This difference between light quality treatments disappeared at 9 °C, as all bulb crowns developed a purple colour. There were no significant effects of LED-supplements on sugar concentrations, while the reduced temperature on average did increase concentrations of d-fructose and d-glucose. Total glucosinolate concentrations were not different among treatments, although the most abundant glucosinolate, progoitrin, on average was present in highest concentration under LEDs containing far-red light, and in lower concentration at 9 °C compared to 15 °C. Conclusion - The light quality of 24 h photoperiods in combination with temperature appears primarily important for growth and morphological traits in swede root bulbs. Influence of light quality and low temperature on appearance and sensory-related compounds may be utilized in marketing of root vegetables with special quality related to growth conditions of high latitude origin.

Source at https://nofima.no/en/publication/1812682-2/. I dette prosjektet har vi testet ut en hypotese om at ved å erstatte vegetabilske oljer i fôr til oppdrettslaks med marine oljer, vil man kunne redusere lusepåslag hos laks. Vi har fôret laks med fire ulike fôr, der proteininnholdet er det samme, men oljen er variert. De ulike fôrene vi brukte var kontrollfôr som var standardfôr med vegetabilsk olje, og tre ulike testfôr der vegetabilsk olje ble erstattet med henholdsvis fiskeolje, calanusolje og olje fra fototrofe mikroalger. Laks ble foret med fire ulike fôr med ulik olje, deretter ble laksen utsatt for lusesmitte. Laksen som var fôret med fôr som inneholdt komponenter fra mikroalger resulterte i lik tilvekst, men med signifikant mindre lusepåslag enn laks som ble fôret med kontollfôr. Det ble også observert at laks fôret med de to andre prøvefôrene hadde noe lavere tilvekst enn kontrollfôr, men laks fôret med fôr som inneholdt calanus-olje hadde mindre lusesmitte enn kontrollfôret, men i lavere grad enn algefôr. Det ble også undersøkt om det var forskjeller i oxylipinnivået i skinn på laks fôret med ulikt fôr, det ble ikke registrert forskjeller mellom oxylipinnivå i skinn med den metoden som ble benyttet. Videre undersøkelser for bruk av denne typen fôr vil være å gjenta fôringsforsøkene i dette prosjektet for å reprodusere og bekrefte de oppnådde resultater, samt følge opp med undersøkelser som kan avdekke årsaker til redusert smitte. I opp-følgende prosjekt vil man se videre på effekter på skinn, tarmhelse, lever, hjerte og innvollsfett i tillegg til vekstparameter. Vi har i dette prosjektet demonstrert redusert lusesmitte og normal vekst i laks som er fôret med fôr tilsatt fototrofe mikroalger. In this project different salmon diets where vegetable oil replaced by fish oil, calanus oil and microalgae was given to groups of salmon smolts for a period of 60 days prior to infection with salmon lice copepodites. Results show that the salmon fed algae diet had a growth rate similar to the fish fed control feed, with significantly lower salmon lice infection levels. In order to verify conclusions in this project we will perform follow-up studies repeating the feeding trials and connected analysis in order to reproduce and confirm the results. In con sequetive studies we will also aim to determine the cause of reduction in lice infection, as well as investigate skin, liver, intestines, heart, abdominal fat and growth.

The diatoms make up the largest and most important group of marine microalgae. They are responsible for a quarter of all inorganic carbon fixation in the ocean and are thus of immense importance for global CO2 sequestration. This makes them good candidates for biological carbon capture and utilization (CCU) by mass cultivation using CO2 emissions from industrial point sources. Large scale cultivation of marine diatoms will produce valuable biomass containing marine lipids and proteins with possible commercial application. Commercial production of biomass requires extensive knowledge on the species to be cultivated in terms of optimal cultivation conditions, but also on the bioactivity, cytotoxicity and how the species responds to changing cultivation conditions. Most studies on the bioactivity and biochemistry of marine diatoms have been performed on species cultivated in the laboratory. Cultivation conditions are known to affect the biochemistry of diatoms, and large-scale cultivation will inevitably lead to a change in the environmental conditions. The present study was therefore designed to investigate how Porosira glacialis cultivated in large scale responds to changes in abiotic and biotic cultivation conditions. The first study was designed to investigate whether the direct addition of factory smoke as a source of CO2 would trigger production of bioactive or cytotoxic compounds in P. glacialis. Bioactivity testing revealed activity in anticancer, antibacterial and antibiofilm assays, in addition to cytotoxicity against human lung fibroblasts and effect on the development of sea urchin larvae. Nonetheless, the addition of factory smoke did not increase the cytotoxicity of P. glacialis, nor did it change the beneficial antibacterial and antibiofilm activity. These results are favourable for further development of large-scale production of diatom biomass. P. glacialis was co-cultivated with zooplankton to investigate whether the bioactivity and metabolic expression of the diatom would change when exposed to grazing pressure. The bioactivity testing revealed that the presence of zooplankton increased the cytotoxicity of P. glacialis towards human normal lung fibroblasts. Investigation of active compounds and metabolomic analysis showed that the grazing pressure possibly influence the carotenoid concentration in P. glacialis. It was also found that the bioactivity might be traced to primary metabolites such as chlorophyll derived compounds. The study also showed that the use of OSMAC (one strain many compounds) could be a useful method for further investigation of the bioactivity of diatoms. Investigation of the antibiofilm activity of P. glacialis resulted in isolation of two compounds showing inhibition of biofilm formation by Staphylococcus epidermidis. The compounds isolated were methyl 3-hydroxyoctadecanoate and a pheophorbide-like compound. This is the first time compounds with antibiofilm activity have been isolated from P. glacialis as well as the first evidence of such activity from both the isolated compounds. Kiselalgene utgjør den største og viktigste gruppen av marine mikroalger. De er ansvarlige for en fjerdedel av all uorganisk karbonfiksering i havet og er dermed av enorm betydning for det globale CO2 opptaket. Dette gjør dem til gode kandidater for biologisk karbonfangst og -utnyttelse (CCU) i massedyrking ved bruk av CO2 fra industrielle punktutslipp. Storskala dyrking av marine kiselalger vil produsere verdifull biomasse som inneholder marine lipider og proteiner med mulig kommersiell anvendelse. Kommersiell produksjon av biomasse krever stor kunnskap om arten som skal dyrkes med tanke på best mulige dyrkingsforhold, men også om bioaktivitet, toksisitet og hvordan arten reagerer på endrede dyrkingsforhold. De fleste studier på bioaktivitet og biokjemi av marine kiselalger er utført på arter dyrket i laboratoriet. Det er kjent at dyrkingsforhold påvirker biokjemien til kiselalger, og dyrking i stor skala vil uunngåelig føre til en endring i miljøforholdene. Denne studien ble derfor designet for å undersøke hvordan Porosira glacialis dyrket i stor skala reagerer på endringer i abiotiske og biotiske dyrkingsforhold. Den første studien undersøkte om direkte tilsetning av fabrikkrøyk som kilde til CO2 ville endre produksjon av bioaktive eller toksiske forbindelser i P. glacialis. Bioaktivitetstesting avdekket aktivitet i alle tester: anticancer, antibakteriell og anti-biofilm. I tillegg viste resultatene toksisitet som hemmet utvikling av kråkebolle-larver og humane lungefibroblaster. Likevel økte ikke tilsetting av fabrikkrøyk toksisiteten til P. glacialis, og den hemmet heller ikke den gunstige antibakterielle og anti-biofilm-aktiviteten til algene. Disse resultatene er svært positive for videre utvikling av storskala produksjon av kiselalger. P. glacialis ble dyrket sammen med dyreplankton for å undersøke om bioaktiviteten og utrykket av metabolitter ville endre seg når de ble utsatt for stress i form av beitetrykk. Testing av bioaktivitet avslørte at tilstedeværelsen av zooplankton økte toksisiteten til P. glacialis mot humane normale lungefibroblaster. Undersøkelse av aktive forbindelser og metabolittprofiler viste at beitetrykket muligens påvirker konsentrasjonen av karotenoider i P. glacialis, og at bioaktiviteten muligens kan spores til primære metabolitter som klorofyllderivater. Studien viste også at bruk av OSMAC (one strain many compounds) kunne være en nyttig metode for videre undersøkelse av bioaktiviteten til kiselalger. Undersøkelse av anti-biofilm-aktiviteten til P. glacialis resulterte i isolasjon av to forbindelser som viser inhibering av biofilmdannelse av bakterien Staphylococcus epidermidis. De isolerte forbindelsene var metyl-3-hydroksyoktadekanoat og en pheophorbid-lignende struktur. Dette er første gang en forbindelse med anti-biofilm-aktivitet er blitt isolert fra P. glacialis, og det første beviset på slik aktivitet fra begge de isolerte forbindelsene.