Search

Denne artikkelen er eit bidrag til debatten om litteraturundervisningas legitimering og status i den rådande utdannings- og fagpolitiske konteksten. Innleiingsvis presenterer artikkelen nokre av dei viktigaste utfordringane for litteraturundervisninga i skulen: ei tilnærming til litteraturundervisninga som er for dårleg fagleg forankra, og ei tilnærming som rett nok har ei fagleg forankring, men som likevel ikkje kan klare å hente ut litteraturundervisninga sitt fulle potensial. Artikkelen presenterer til slutt nokre litteraturdidaktiske posisjonar som kan peike mot moglege løysingar.

Denne artikkelen gjev ei økokritisk lesing av Birger Jåstads forfattarskap for barn. Dei seks romanane som eg tek føre meg i denne artikkelen (utgjevne mellom 1974 og 1983), tematiserer alle forholdet mellom kultur og natur. I romanane kan vi identifisere ulike økologiske posisjonar, og i fleire passasjar finn vi tydeleg djupøkologisk tankegods. Det er likevel ein meir antroposentrisk posisjon som dominerer i romanane, og den eigentlege helten i romanane er det tradisjonelle samfunnet, heilt konkret den nordnorske fiskarbondekulturen og den samiske reindriftskulturen. Desse tradisjonelle levemåtane er under press frå ein andletslaus modernisering, til dømes i form av kraftutbyggingar og urbanisering. Det er likevel karakteristisk for romanane at desse kreftene aldri kjem i forgrunnen.

Denne artikkelen tek føre seg forholdet mellom fag og grunnleggjande ferdigheiter. Gjennom ein analyse av Kunnskapsløftets fagplanar for norsk og musikk freistar eg å vise korleis dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i faga på ulike måtar. Norskfaget er konstruert som eit literacyfag der det faglege innhaldet i nokon grad kan synast å vere underordna oppøvinga av grunnleggjande ferdigheiter. I musikkfaget er dei grunnleggjande ferdigheitene betre integrert i det musikkfaglege, og faget står tydelegare fram. Det er dermed grunn til å hevde at dei grunnleggjande ferdigheitene ikkje berre inngår i faga på fagas premiss slik rammeverket legg opp til. Det er òg slik at fagkonstruksjonane i varierande grad er tilpassa dei grunnleggjande ferdigheitene. Nøkkelord: læreplanar, norskfaget, musikkfaget, grunnleggjande ferdigheiter, literacy, fagspesifikke ferdigheiter Abstract This article discusses the relationship between subjects and basic skills. Through an analysis of The Knowledge Promotion’s curricula for Norwegian language arts and music, I show how the five basic skills identified in the Knowledge Promotion are integrated into the subjects in different ways. Norwegian is designed as a literacy subject, where the subject content to some extent appears to be subordinated to the development of basic skills. In music, the basic skills are better integrated into the subject, and the subject stands out more clearly against the background. One may thus reasonably claim that the basic skills are not only included in the subjects on the subject’s terms, which is the aim of the framework. The subjects are to varying degrees adapted to the basic skills. Keywords: curriculum, basic skills, literacy, subject-spesific literacy, language arts, music

Artikkelen drøfter eit sentralt problemfelt innom litteraturdidaktikken, nemleg tilhøvet mellom litterær lesing som fagleg kompetanse og litterær lesing som oppleving. Problemfeltet er særleg knytt til Louise Rosenblatts arbeid. Ho viser ved hjelp av omgrepa efferent og estetisk lesing korleis det er ei utfordring for litteraturlæraren å utvikle ei litteraturundervisning som i tilstrekkeleg grad tek omsyn til kjensler og røynsler. I ein litteraturteoretisk kontekst er subjektive responsar på litterære tekstar irrelevante, men i ein litteraturdidaktisk kontekst er subjektive responsar høgst relevante. Denne artikkelen bidrar inn i diskusjon-en mellom anna ved å trekkje inn meir empirisk basert litteraturteori som referanseramme. Artikkelen presenterer tre lesarars litterære responsar, og viser korleis kunnskap om individuelle lesarresponsar kan vere utgangspunkt for ei litteraturundervisning som balanserer ei fagleg tilnærming til litteratur opp mot ei meir opplevingsbasert tilnærming. Emneord: Litteraturundervisning, litterær kompetanse, empirisk litteraturteori, lesarrespons Abstract The article discusses a key issue in literature didactics, namely the relation between literary reading as an academic competence, and literary reading as an experience. The discussion draws heavily on Louise Rosenblatt’s work. By using the concepts efferent and aesthetic reading, she shows how it is a challenge for the teacher of literature to develop literature teaching that adequately takes emotions and experience into account. In a literature-theoretical context, subjective responses to literary texts are irrelevant; but in a didactics context, the subjective responses are highly relevant. This article contributes to the discussion by bringing in a more empirically based literature theory as a frame of reference. The article presents three readers’ literary responses, and shows how knowledge of individual reader responses can be the basis for literature teaching which balances an academic approach to literature with a more experience-based approach. Key word: Teaching literature, literary competence, empirical literary theory, reader-response