Search

I løpet av det siste tiåret har det oppstått en interessant, tverrpolitisk diskusjon i de nordiske landene om velferdsstatens «bærekraft», og det har skapt stort engasjement blant fagfolk. På den ene siden skal velferdsstaten sørge for kjærlighet og forhindre ensomhet. På den andre siden skal den styrkes ved konkurranseutsetting, digitalisering og en mer systematisk målstyring. I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt dagens «offentlige samtale» om barnevernet i Norge kan betraktes som et interessant eksempel på slike sentrale kontradiktoriske utviklingstendenser i velferdsstaten. Vi har latt oss inspirere av antropolog David Graebers bok Reglenes utopi: Om tek- nologi, dumhet og byråkratiets hemmelige gleder, men børster heller støvet av byråkratiets hemme- ligheter fremfor å finne flere vinkler hvorfra byråkratiet kan kritiseres. Vi spør om kjærlighet fratar brukeren dens viktigste rettighet - utover å få tjenesten - at den skal være uten noen som helst form for forpliktelse. Sennett advarer sterkt mot personliggjøring av det offentlige og bruker et så kraftig begrep på dette som intimitetstyranni. Den personlige relasjonens vesen, bygger på de uuttalte forpliktelsers logikk. Det er fraværet av denne «giftige gaven» som gjør offentlige tjenester frihetsskapende. Vi spør også om konkurranseutsetting av barnevernet faktisk effektiviserer, eller om byråkratiet er den mest effektive og samtidig humane ordningen, slik Max Weber hevdet? En viktig ambisjon med denne artikkelen er å synliggjøre den sterke spenningen barnevernet står i, mellom de store løfter om omsorg og hjelp og behovet for mere effektivitet Over the past decade there has been an interesting discussion in the Nordic countries regarding the “sustainability” of the welfare state, a discussion which has caused great engagement among professionals. On one hand the welfare state should provide love and prevent loneliness. On the other hand, it should be strengthened by means of competition, digitalisation and a more systematic goal management. In this article we examine whether the current “public conversation” about child welfare in Norway can be regarded as an interesting example of such central adversarial development trends in the welfare state. We have been inspired by the anthropologist David Graeber’s book The Utopia of Rules: On Technology, Stupidity and the Secret Joys of Bureaucracy, but rather than finding more angles from which bureaucracy can be criticized we brush the dust off the secrets of bureaucracy. We ask if love deprives the user of his or her most important right, namely, to receive the service without any kind of obligation. Sennett strongly warns against personalisation of the public sector and uses a powerful term to describe it: intimacy tyranny. The nature of the personal relationship is based on the logic of the unspoken obligations. It is the absence of this “toxic gift” that makes public services freedom-creating. We also ask whether competitive tendering of child welfare actually makes it more efficient, or whether bureaucracy is the most effective and at the same time humane system, as claimed by Max Weber. An important ambition with this article is to highlight the strong tension the child welfare service is exposed to, consisting of the great promises of care and help on one side and the need for more efficiency on the other.

Nærværsteknologi muliggjør virtuelle møter gjennom strømming av lyd og bilde i sanntid, og har raskt blitt en del av hverdagen. I artikkelen viser vi hvordan nærværsteknologi setter i spill motsetningsfylte idealer i den europeiske rettstradisjonen for medborgerskap og personvern. Teknologien gjør den enes deltakelse til en utfordring for den andres verdighet, og omvendt, og skaper slik en spenning mellom ulike rettslige hensyn. Denne spenningen må håndteres ved i større grad å anerkjenne den sosiale og demokratiske funksjonen slik teknologi kan ha, og derigjennom ivareta sentrale hensyn i den europeiske rettstradisjonen.

Artikkelen undersøker hvordan ensomhet blant eldre er forsøkt motvirket ved bruk av digital teknologi: Kommunikasjonsløsningen Komp er en skjerm med kun én knapp og en tilhørende app man kan bruke til å sende bilder, meldinger og opprette videosamtaler med skjermen. Den er utviklet spesielt for eldre brukere uten digital kompetanse og skal motvirke ensomhet gjennom økt digital sosial kontakt. Utviklerne kaller den en «varm teknologi» fordi de mener den knytter folk sammen. Vi bruker skriptteori til å undersøke samspillet mellom teknologiens utforming, brukernes erfaringer og sentrale normer i demokratiske samfunn. Analysen viser at Komp kommer med «innskrevne» forventninger om velfungerende familier med digitalt inkompetente eldre og kompetente pårørende. Når brukerne godtok forventningene, uten videre eller gjennom tilpasning, fikk Komp være en varm teknologi og skape digitalt mediert familienærvær. Men det kunne også oppstå friksjon, enten fordi brukerne avviste forventningene, eller fordi teknologien aktualiserte motsetningsfylte normer knyttet til medborgerskap og selvbestemmelse på den ene siden, og omsorg og myndighetsoverføring på den andre. Artikkelen bidrar til å forstå de sosiomaterielle forutsetningene for at digitale teknologier kan bringe folk sammen og derigjennom redusere ensomhet.

Welfare technology is technology with the purpose of giving people the opportunity to better manage their health and improve their lives though innovation and implementation of new technologies. The goal is to make the welfare system better equipped to meet the future challenges in our society such as demographic and life expectancy changes. KOMP pro is one of the technologies with the purpose to help home care professionals find new and innovative ways of communicating with users of home care services through video calls and pictures. There is often scepticism about new technology in home care since it is viewed as a major change for many health care providers. Thus, making the implementation process potentially challenging. This is why I have chosen to focus on the implementation research and change management in my thesis. Based on this information, the following research questions are formulated. 1. How do the nurses experience the implementation of KOMP? 2. What experience do the nurses have with implementing welfare technology previously and how do they experience this implementation process? I have chosen qualitative interview, field notes and field work as an effective way to acquire knowledge about how the nurses experience the implementation of KOMP and their previous experiences with welfare technology implementation in their organization. This master thesis is also inspired by an interpretive view of qualitative methods. The data is analysed using thematic analysis. Here, the essence of the informants’ statements is extracted and discussed in light of implementation theory and the change management theory; ADKAR – Awareness, Desire, Knowledge, Ability and Reinforcement. The findings in this study show that the department was able to implement KOMP. However, my study reveals the pitfall of not rooting such an implementation process throughout all levels of the organization. In addition, I found that there is a need for involving the home care employees more throughout the entire implementation process in order to achieve adequate training and a sense of ownership to the technology and to the process.

Masteroppgaven undersøker og drøfter omkring ansatte på barnevernsinstitusjon sine erfaringer med kommunikasjon via mobil og sosiale medier som kan medføre risiko for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon. Oppgaven legger fokus på hvordan de ansatte håndterer situasjoner som innebærer risiko på sosiale medier. Videre analyserer jeg hvordan makt og omsorg fremkommer i de ansattes fortellinger, og hva de selv anser som risiko for ungdommene. Oppgavens problemstilling er: Hvordan håndterer ansatte på barnevernsinstitusjon ungdommenes bruk av sosiale medier og mobil som de oppfatter kan medføre risiko? Med følgende analytiske spørsmål: o Hvordan viser makt seg i de ansattes fortellinger om ungdommenes bruk av sosiale medier som de oppfatter medføre risiko? o Hvordan viser omsorg seg i de ansattes fortellinger ungdommenes bruk av sosiale medier som de oppfatter kan medføre risiko? o Hva anser de ansatte som risiko på sosiale medier for ungdommene? Hovedmålet med undersøkelsen er å utforske potensiell risiko på sosiale medier og mobil for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon, samt hvordan ansatte kan håndtere dette, innenfor de rammene arbeidet foregår i. Hva er deres muligheter og begrensninger her? Som teorigrunnlag har jeg utforsket og anvendt perspektiver på begrepene: omsorg, makt og risiko. Jeg har anvendt en kvalitativ metode med semi-strukturerte intervjuer. Det empiriske materialet består av individuelle intervjuer med seks informanter, som er ansatt i ulike barnevernsinstitusjoner i Norge. Analysen av datamaterialet viser at det de ansatte opplever risiko på sosiale medier som vanskelig å håndtere, og at det digitale rommet byr på utfordringer når det gjelder innsikt og innhold. Det viser seg også at spenningsforholdet mellom makt og omsorg, og rollen den ansatte innehar er tvetydig. Dette byr på utfordrende vurderinger og avgjørelser. Jeg opplever dog at de ansatte er bevisste og reflekterte i sin rolle og er opptatt av å gi god omsorg til ungdommene. The focal unit of the thesis concerns social workers in child welfare institutions experiences with digital communication and social media that may pose a risk to adolescents living in the institutions. I explore how the social workers handle situations where risk on social media occurs. Furthermore, I analyze how power and care appear in the social workers narratives, and what they consider as social media risks to adolescents. The main research- question is: How do employees at child welfare institutions handle young people's use of social media and mobile that they perceive to pose a risk? With the following analytical questions: o How does power manifest itself in social workers' stories about young people's use of social media that they perceive to pose a risk? o How does care show up in the social workers´ stories of the young people's use of social media that they perceive may entail risk? o What do social workers consider to be the risk on social media for young people? The main goal of the study is to explore what may be risks on social media and in digital communication, and how the social workers can handle this, within the framework of their work. What are their opportunities and limitations? As theoretical framework, I have explored perspectives on the concepts: care, power and risk. My approach is a qualitative and based on semi-structured interviews. The empirical material consists of individual interviews with six informants. All informants work in child welfare institutions in Norway. The analysis of the data material communicates that the employees perceive risk on social media as difficult to handle. In addition that the digital space offers challenges in terms of insight and content. My findings communicate a tension between power and care. The role of the social workers, is ambiguous, offering challenging assessments and decisions. However, the social workers are conscious and reflective in their role and are concerned with providing good care for the adolescents.

Prosjektet setter søkelyset på foreldre som har barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. I politiske styringsdokumenter legges det vekt på helhet som løsning for denne gruppen. Oppgavens hensikt er å få tak i hva som skjuler seg i denne løsningen om helhet. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan blir problemene til foreldre som har barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse, forstått i disse dokumentene når helhetlige løsninger synes å være svaret? Og hvem eller hva gis ansvaret for at løsningen innfris? Som metode er det gjort en dokumentanalyse av lovforarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven fra 2010-2011, lovforarbeidene til lovendring om styrket pårørendestøtte fra 2016-2017 og Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan fra 2020. Datamaterialet er analysert med bruk av diskursanalyse, nærmere bestemt «what’s the ‘problem’ represented to be»-tilnærmingen. Sentrale funn er at problemet i stor grad gjøres til manglende oversikt og fragmenterte tjenester, der kommunene spiller den viktigste rollen for å sikre løsningen om helhet. Kommunene opererer i et spenningsfelt mellom for mye styring fra staten og for lite. De pårørende forstås som sårbare, med selvstendige behov som ‘brukere’, men samtidig forventes det mye av dem som foreldre og pårørende, og de gis mye ansvar for at løsningen om helhet skal kunne innfris. I den grad det kan konkluderes med noe, gir analysen innsikt i hvordan helhet forstås som en god, overgripende løsning på et komplekst problem som også kan gi innsikt i utfordringene det offentlige har med å løse problemet. De pårørende gjøres, hovedsakelig sammen med kommunene, til sentrale i sin egen løsning, og de som skaffer sin egen helhet. Nøkkelen til gode tjenester handler her om nærhet til de som har behov for tjenestene. Dermed blir kommunenes og de pårørendes ansvar forstått som nødvendig for å få til det som anses som gode løsninger og tjenester. The project focuses on parents who have children with a serious illness or disability. In policy documents, holism is seen as a solution for this group. This thesis aims to analyse what lies behind the solution of holism. The problem formulation used is as follows: How are the problems of parents with children with serious illness or disability understood in these documents when holistic solutions seem to be the answer? And who or what is given the responsibility for the solution being fulfilled? This has been analysed through a document analysis of the draft legislation for the Health and Care Services Act from 2010-2011, the draft legislation for amended legislation on strengthened support for informal carers from 2016-2017 and the Government's informal carers strategy and action plan from 2020. The data material has been analysed using a form of discourse analysis called the “what’s the ‘problem’ represented to the be”-approach. One central finding is that the problem is largely made up of a lack of overview and fragmented services, where the municipalities play the most important role in ensuring the holistic solution. The municipalities operate in a field of tension between too much control from the state and too little. The parents as informal carers are understood as vulnerable, with independent needs as 'users'. At the same time, they are given a lot of expectations and responsibility for the holistic solution to be fulfilled. To the extent that conclusions can be drawn, the analysis provides insight into how the holistic perspective is understood as a good and overarching solution to a complex problem. It also provides insight into the challenges the public sector face in solving the problem for these families, precisely because the suggested solution is overarching. The parents as caregivers are, together with the municipalities, made crucial in their own solution, and are seen as vital in order to acquire their own holism. The key to good services is understood to be closeness to those in need of them. Because of this, both the municipalities and the parents as caregivers need to have responsibility in order to achieve what the politicians view as good services and the desired solution.

Master i familiebehandling De fleste opplever overgangen til foreldreskap som en stor og gledelig begivenhet i livet. Det pekes samtidig på at overgangen kan være utfordrende for mange, ettersom det innebærer en omfattende livsendring med nye roller, oppgaver, mer ansvar og tidspress. Mye av litteraturen, mediene og de kommunale tjenestetilbudene setter søkelys på mor, mors utfordringer og mor-barn relasjonen. Med dette som utgangspunkt ble jeg nysgjerrig på farsperspektivet. Problemstillingen for studien er: Hvilke utfordringer opplever førstegangsfedre i overgangen til farskap, og hvordan beskrives utfordringene? Formålet med studien er å øke kunnskap om fedres opplevde utfordringer. Studien har et kvalitativt design, med semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av seks førstegangsfedre med barn i alderen 0-1,5 år. Datamaterialet er hovedsakelig analysert i lys av senmodernitetsteori og modellmakt, samt tidligere forskning om farskap. Analysen viser at fedrene beskriver utfordringer som både noe vanskelig og krevende, men samtidig åpner det vanskelige opp for mestring, samt utvikling av evner og ferdigheter. Videre viser analysen at utfordringene fedrene opplever befinner seg på både individuelt-, relasjonelt- og systemplan. På individuelt plan handler det blant annet om at fedrene har fått nye bekymringer etter barnets fødsel, samt begrenset frihet og fleksibilitet. Fedrene anser overgangen til farskap som krevende og altoppslukende, men samtidig anses familielivet som det viktigste for disse fedrene. De omtaler familielivet som et meningsfullt prosjekt, noe som åpner opp for selvrealisering og mestring. På relasjonelt plan handler utfordringene om at flertallet av fedrene opplever at parforholdet har dreid seg i retningen fra romantikk til et arbeidsteam. De opplever en større fysisk tilstedeværelse med partneren, men samtidig større emosjonell avstand. Beskrivelsene viser til lengsel og savn av intimitet og nærhet. Samtidig viser beskrivelsene til en innstilling om å aktivt jobbe for å bevare følelsene og romantikken i parforholdet. På systemplan handler utfordringene om hva som formidles til fedrene av rådende farsideal, og hvilken forventning de opplever at de selv og samfunnet har til dem som far – versus hvordan de faktisk blir møtt på ulike arenaer i virkeligheten. Fedrene ønsker å være nære, involverte og engasjere seg i svangerskapet, familielivet og barnets liv, men møter på ulike hindringer. Dette er hindringer som stort sett handler om dypt etablerte kjønnsnormer og kan forstås i lys av makten i «det biologiske moderskap». Most people experience the transition to parenthood as a major and joyous event in life. At the same time, it is pointed out that the transition can be challenging for many as it involves a comprehensive life change with new roles, tasks, more responsibility and time pressure. Much of the literature, media and municipal services focus on the mother, her challenges and the mother-child relationship. With this as a starting point, I became curious about the father's perspective. The thesis is as following: What challenges do first-time fathers experience in the transition to fatherhood, and how are these challenges described? The purpose of this study is to enhance knowledge about fathers' perceived challenges. The study has a qualitative design with a semi-structured interview as data collection method. Six first-time fathers with children aged 0-1.5 years were interviewed. The data is mainly analyzed in the light of late modernity theory and “model monopoly”, as well as previous paternity research. The analysis presents that the fathers describe challenges as both rather difficult and demanding, but at the same time these challenges opens up for mastered, as well as developing personal abilities and skills. Furthermore, the analysis shows that the challenges that fathers encounter are at an individual, relational and system level. On an individual level the fathers describe new concerns after their child’s birth, as well as limited freedom and flexibility. Fathers consider the transition to paternity as demanding and exhausting, but at the same time family life is considered as the most important for these fathers. They describe family life as a meaningful project, which opens up for self-realization and mastery. The challenges at the relational level consist of the majority of the fathers feeling that the relationship has turned from romance to a work-team. They experience greater physical presence with their partner in daily life, but at the same time a greater emotional distance. The descriptions refer to the longing of intimacy and closeness. At the same time the descriptions show an attitude to actively working to preserve the feelings and romance of the couple relationship. At the system level the challenges are about what is communicated to the fathers of the prevailing ideal of a father, and what expectation themselves and the society has for them as a father - versus how they actually are met in different arenas in real life. These fathers want to be close and involved during pregnancy, family life and the child's life, but they encounter various obstacles and challenges. These obstacles are largely about deeply established gender norms and can be understood in light of the "biological motherhood".

Master i familiebehandling The goal with this master thesis is to explore and put in to focus one of the fields in which family therapists perform their work, mental health. A new form of standardization called “pakkeforløp” is recently implemented within mental health care for adolescents and children, thus it affects the family therapists work. The debate concerning “pakkeforløp” has been rather antagonistic: The cause of this seem to stem from different views on what is thought to be good patient care between politicians on one hand, and clinicians on the other. This thesis seeks to shine a light on these perceptions and perspectives. Timmermans and Epsteins theory of standards form the theoretical framework in this thesis, as well as theory of discourse. With the use of discourse analytical terms, the thesis asks questions regarding what kind of perceptions of good patient care is promoted in the debate, and also what is naturalized to us, and what is hidden. The perception of this is linked to Timmermans and Epsteins theory of standards, and also linked to family therapy and its relevance within healthcare. The analysis is based on two texts, that can be defined as “welfare texts”. The first text is a written speech of Bent Høie, the minister of healthcare services, about the introduction of “pakkeforløp” in mental healthcare. The text was published some six months before the first “pakkeforløp” was implemented. The second text is written by psychologist Sondre Risholm Liverød, as a counterpart to Høie´s statements. The text was published some six months after the first “pakkeforløp” was implemented. The choice of texts was made because I wanted to study the opposite perceptions about good patient care, both from a political point of view, and from the perspective of a professional with firsthand experience working with patients within mental health. The analysis shows that the supposedly antagonistic texts both have different definitions of what is a standard for good patient care, but they also seem to base their view on elements that can be seen in accordance to each other. The debate seems antagonistic. However, standard theory shows that precisely that resistance, and the attempts to adapt the standards, makes the standard of good patient care functional. Målet med denne masteroppgaven er å undersøke et av feltene hvor familieterapeuter utfører sitt arbeid, psykisk helsevern. Pakkeforløp er nylig innførte retningslinjer innen psykisk helsevern for barn og unge, og er med det en del av rammeverket som noen familieterapeuter arbeider under. Debatten om pakkeforløp har inntatt en tidvis antagonistisk form, grunnlaget for utformingen av retningslinjene og arbeidet som gjøres, ser ut til å hvile på forskjellige oppfatninger om hva som er god pasientbehandling innen psykisk helsevern. Oppgaven søker å belyse disse oppfatningene og perspektivene. Som teoretisk rammeverk brukes Timmermans og Epsteins teori om standarder, samt diskursteori. Ved hjelp av diskursanalytiske begreper stiller oppgaven spørsmål ved hva slags oppfatninger av god pasientbehandling som fremmes i debatten, hva som naturaliseres og hva som blir usynliggjort. Forståelsen av dette knyttes til Timmermans og Epsteins teori om standarder, og familieterapiens plass innen psykisk helsevern. Analysen tar utgangspunkt i to tekster som i vid definisjon kan betegnes som «velferdstekster», da de inngår i en debatt om velferdsgoder og dermed kan sies å ha en virkning i feltet. Den første teksten er en nedskrevet høringstale av Bent Høie om innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern. Den andre teksten er skrevet av psykolog Sondre Risholm Liverød, som et motsvar til innføringen av pakkeforløpene, et halvt års tid etter at de første pakkeforløpene tredde i kraft. Disse er valgt for å se på to motsatte poler av oppfatning om god pasientbehandling, fra henholdsvis et politisk perspektiv og et perspektiv fra en ansatt i psykisk helsevern. Samt om pakkeforløp innfrir kravene om god pasientbehandling slik de to forskjellige tekstene forstår det. Analysen viser hvordan de to tekstene med antagonistisk innhold har forskjellig definisjon på standarden for god pasientbehandling, men også har noen elementer som samsvarer. Debatten fremstår antagonistisk, men ved hjelp av standardteori kommer det fram at denne motsetningen også er et forsøk på tilpasning som kan gjøre pakkeforløp til funksjonell og god pasientbehandling.