Search

Dette notatet har undersøkt mulige virkninger av fire av tiltakene i Utdanningsløftet 2020 på deltakelsen i videregående opplæring. Notatet er basert på registerdata om utviklingen i antall elever over 20 år, med og uten rett, i videregående opplæring i 2020/21 og 2021/22. I tillegg bygger notatet på registerdata over antall elever i avgangskullet 2021/22 som ikke besto, men som fortsatte i opplæring høsten 2022, og til slutt tall for nye læreplasser i 2021 sammenlignet med tidligere år.

Rapporten presenterer den femte kandidatundersøkelsen for fagskoleutdanning, gjennomført av NIFU. Den omfatter en spørreskjemaundersøkelse til de som fullførte en utdanning i 2019 og 2020, og i tillegg har vi analysert registerdata for årskullene 2010–20 gjennom registerdata.

Dette er første delrapport fra evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag som NIFU, Fafo og OsloMet utfører i samarbeid. Oppdragsgiver for evaluereringen er Utdanningsdirektoratet. Evalueringen er organisert i form av ulike tematiske arbeidspakker. I denne delrapporten presenteres data, analyser og foreløpige resultater etter det første halvannet år av fagfornyelsen på yrkesfag.

Dette er hovedrapporten fra evalueringen av tiltakene rettet mot videregående opplæring i Utdanningsløftet 2020, som NIFU gjennomfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Dette er det andre arbeidsnotatet fra NIFUs evaluering av tiltakene i Utdanningsløftet 2020 rettet mot videregående opplæring. Notatet tar primært for seg tiltakene rettet mot læreplasser. Evalueringen gjøres på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

Dette arbeidsnotatet inneholder en første rapportering fra NIFUs evaluering av det statlige tiltaket Utdanningsløftet 2020 for videregående opplæring. Evalueringen gjøres på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

NIFU har gjennomført en undersøkelse av potensialet for lærlinger i staten. Hovedmetoden har vært en survey rettet mot personalledere i alle statlige virksomheter, det vil her si departementene med underliggende virksomheter. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med representanter for virksomheter innenfor ulike områder av staten. Vi har også analysert tilgjengelige registerdata. Nedenfor følger oppsummert de viktigste funnene fra undersøkelsen, og til slutt noen vurderinger av virkningen av statens lærlinginntak og styringskravet om lærlinger.

Siden 2018 har det eksistert en ordning som gjør det mulig for elever fra Vg1 studiespesialisering å søke seg direkte over til Vg2 yrkesfag. Denne rapporten er basert på en gjennomgang av de foreløpige erfaringer med ordningen.

På oppdrag av Kompetanse Norge har NIFU undersøkt hva som er kunnskapsbasen i fagskoleutdanningene. Undersøkelsen bygger på utvalgte utdanninger innenfor tre store fagområder, teknisk, helse og økonomisk-administrative utdanninger.

Rapporten tar for seg hvordan fylkeskommunene dimensjonerer videregående opplæring. Det omfatter hvilke aktører som deltar, hvordan dimensjoneringsprosessen organiseres, samt hvordan fylkeskommunene avveier ulike hensyn som eksisterende skolestruktur, søkning, arbeidslivets behov og økonomi. Rapporten er basert på kvalitative case-studier av tre fylkeskommuner; Telemark, Vestfold og Nordland – fylker som i ulik grad kan sies å være preget av fagopplæringstradisjon og skoletradisjon. I tillegg baserer rapporten seg på tidligere forskning som omfatter også andre fylkeskommuner. De kvalitative dataene er supplert med kvantitative data om fordeling av søkere, elever og lærlinger på ulike programmer og fag, både i de tre fylkene og på landsbasis.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU kartlagt hvordan universiteter og høgskoler dimensjonerer studietilbudet sitt. Prosjektet søker å belyse hvordan dimensjoneringen påvirkes av statens virkemidler, institusjonenes kapasitet og strategier, av arbeidslivets behov og søkertallene.

I denne sluttrapporten presenterer Fafo og NIFU en felles evaluering av forsøket med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. Vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen innebærer hyppigere pendling mellom skolebasert og bedriftsbasert opplæring sammenlignet med hovedmodellen (2+2-modellen). Det innebærer også at elevene går tidligere ut i bedrift og lære. Fra 2013 til 2018 har det pågått et todelt forsøksprosjekt med vekslingsmodell i flere fylker og innen ulike utdanningsprogram, det ene fra 2013–2017, og det andre fra 2014–2018. Fafo og NIFU har evaluert de prosjektene som har mottatt støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Norway and Switzerland have both introduced training agencies (TA), local intermediary organizations of employers, which attend to the needs of firms involved in apprentice training. The starting point for the formation of TA in the two countries was roughly similar: They were considered in terms of building new structures that enabled more firms to participate in apprentice training. However, TA have developed differently in the two countries. In Switzerland, only 2- 3 percent of apprenticeship contracts are concluded within a training agency, and the development has stagnated. In Norway, 80 percent of the apprenticeships are organized through training agencies. How can this difference in outcome be explained? The paper finds that the two national VET systems and their development paths provide different habitats for the development of TAs as intermediary institutions, and that the TA in Norway and Switzerland have developed different profiles. The Norwegian TA are low cost, they do not intervene in firm autonomy, and have succeeded in balancing the logic of membership with the logic of influence. The Swiss TAs are high cost and challenge firm autonomy in decisions on recruitment and rotation of apprentices. While the Norwegian TA have developed into general purpose tools, the Swiss have evolved into a niche for a small selection of firms with special requirements.

Tema for denne rapporten er studentenes gjennomføring i fagskoleutdanninger innenfor tre områder: Kreative utdanninger, helsefagutdanninger og tekniske fagskoleutdanninger. De sentrale problemstillingene i prosjektet har vært hvordan gjennomføringen i fagskolen er, hva ulikheter i gjennomføring kan skyldes, og hvilke tiltak fagskolene har satt i verk for å bedre gjennomføringen. Ved å kombinere data fra DBH fagskolestatistikk med tall fra et utvalg skoler, samt intervjuer med skoleledelse, lærere og studenter ved fem fagskoler, får vi fram et grovt bilde av gjennomføringsmønstrene, samt hvordan særtrekk ved de ulike utdanningene og deres studenter kan gi grunnlag for å forstå disse.

Dette er den tredje delrapporten i evalueringen av forsøk med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. Den samlede evalueringsperioden er 2014 til 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Fafo og NIFU. Denne delrapporten handler om vekslingsforsøkenes virkninger på det helhetlige fagopplæringssystemet.

Nasjonalt fagskoleråd ble i sin tid opprettet av Kunnskapsdepartementet for å bidra til å koordinere en løst sammensatt sektor. Fagskolerådet har tatt fatt på oppgaven og oppnådd tverrpolitisk støtte i Stortinget til målet om at fagskolesektoren skal anerkjennes som en høyere yrkesfaglig utdanning. På oppdrag fra Fagskolerådet har NIFU utarbeidet et diskusjonsnotat om råd og sekretariat for fagskolesektoren.

Rapporten undersøker betydningen av fagskoleutdanning i helse og sosial, gjennom å intervjue kandidater som har gjennomført slik utdanning. Hva betyr fagskoleutdanningen i forhold til videre karriere i arbeidsfeltet og i utdanningssystemet, og hva betyr den for den enkelte?

NIFU har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet gjennomført en evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. Evalueringen må ses i sammenheng med at fagskolesektoren har vært utredet i NOU 2014:14, og at det arbeides med en melding til Stortinget om fagskolene. Evalueringen har vurdert i hvilken grad og på hvilken måte rådet oppfyller sitt mandat, om sammensetningen er formålstjenlig, og hvorvidt rådet har legitimitet og oppleves representativt av fagskolene, arbeidslivet og arbeidslivets organiserte parter.

Fafo og NIFU samarbeider om å evaluere de pågående forsøkene med vekslingsmodeller i fagopplæringen. Evalueringen er finansiert av Utdanningsdirektoratet og varer fra 2014 til 2018. Denne delrapporten er den andre i en serie på fire rapporter. Rapporten handler om elevene/lærlingene som går i vekslingsløp, og deres faglige utvikling og motivasjon. Kvalitative intervjuer med elever, lærere, instruktører/faglige ledere i bedrift og andre utgjør det viktigste datagrunnlaget for rapporten.

Denne rapporten representerer andre del av prosjektet «Kunnskapsoversikt med utdypende analyser som grunnlag for gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen». Rapporten tar for seg Kontor- og administrasjonsfaget og IKT Servicefaget, vinklet særlig mot disse fagenes forankring i arbeidslivet.

Rapporten inneholder en kunnskapsoppsummering basert på forskningsbasert og annen dokumentert kunnskap om fire videregående yrkesfagprogrammers problemer og utfordringer med forankringen i arbeidslivet, Helse og oppvekst, Service og samferdsel, Design og håndverk, og Restaurant- og matfag.

Dette er sluttrapporten fra et prosjekt om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som har pågått fra 2012 til 2015. Den har vært gjennomført av forskere fra et konsortium ledet av NIFU, men ellers bestående av Fafo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet har tatt for seg det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, arbeid med kvalitet, samt et vidt spekter av temaer knyttet til kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det har underveis vært gitt ut tre delrapporter, en litteratur- og kunnskapsgjennomgang (2012), en rapport med fokus på skoleopplæringen (2013) og en rapport med fokus på bedriftsopplæringen (2014). Alle rapporter har inneholdt studier av læringsmiljø og gjennomføring, innhold og vurdering, overgang til arbeidsmarkedet – i tillegg til analyser av kvalitetsvurderingssystemet og kvalitetsarbeidet. Sluttrapporten inneholder ny empiri omkring blant annet kvalitetssystemer og kvalitet i bedriftsopplæringen, vurdering av fagprøver og, samt av fagarbeidernes syn på relevansen av opplæringen de har fått. I tillegg inneholder den oppsummerende analyser.

Rapporten er finansiert av KS og tar for seg problematikken med ufaglærte, eller ansatte uten relevant fagutdanning, i pleie- og omsorgssektoren og barnehagesektoren i kommunene.

Forord Dette er første delrapport i evalueringen av forsøk med vekslingsmodell som alternativ til 2+2 modellen i fag- og yrkesopplæringen. Temaet for denne delrapporten er organisering og implementering av forsøk med veksling i ulike fylkeskommuner og innen ulike fag. Denne første fasen av evalueringen skal bidra til å belyse avveininger som er gjort lokalt, hvilke aktører som er involvert i planleggingen og implementeringen, hvilke mål de ønsker å nå, variasjoner i organisering, og ulike interesser og prosesser.

Prosjektet, som har vært finansiert av KS, undersøker særegenhetene ved lærlingordningen og fagopplæring i kommunesektoren. I tillegg til data fra tre fylkeskommuner, kommuner, samt opplæringskontor og tjenestesteder i disse, baseres rapporten også på en landsomfattende undersøkelse av opplæringskontor NIFU utfører på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Rapporten tar for seg hvordan tre fylkeskommuner, Østfold, Rogaland og Nord-Trøndelag, arbeider med å formidle søkere til læreplass. Prosjektet har hatt tre sentrale problemstillinger: 1. Hva karakteriserer ulike faser i formidlingen, og hvilke aktører er involvert i de ulike fasene? 2. Hva kjennetegner systemene for formidling? 3. Hva kan forklare ulik resultatoppnåelse? Problemstillingene blir belyst både kvalitativt gjennom intervjuer, først og fremst med de som arbeider med formidlingen, men i noen grad også aktører rundt.

De høye sysselsettingstallene kan tolkes som et uttrykk for at faglærte generelt har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Som vi påpekte i den forrige rapporten fra prosjektet, må vi likevel være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av dette materialet. Selv om det har vært konjunktursvingninger i løpet av den tidsperioden vi har analysert, må likevel den generelle konjunktursituasjonen i det norske arbeidsmarkedet i den aktuelle tidsperioden kunne karakteriseres som svært god. Dette kommer også til uttrykk ved en lav ungdomsarbeidsledighet i hele tiårsperioden, sammenlignet med mange andre land.

Prosjektet, som har vært finansiert av Utdanningsdirektoratet, tar for seg opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen, deres organisering, deres økonomi og deres rolle i fagopplæringssystemet. Rapporten er et ledd i kunnskapsinnhentingen i arbeidet med samfunnskontrakten for flere læreplasser, inngått mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivsorganisasjonene for perioden 2010-2015.

Tema for denne rapporten er rekruttering av lærlinger til helsefagarbeideryrket. Hovedformålet har vært å undersøke hvorfor så mange elever i helsefagarbeiderutdanningen velger å ta påbygging til studiespesialisering i stedet for å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider. Studien bygger på 126 intervju gjennomført på skoler, i kommunale pleievirksomheter og sjukehus i seks ulike kommuner i tre fylker.

Rapport 2 fra prosjektet Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har opplæringen i skole som sitt hovedtema. Dette er utgangspunktet for både kapittel 1 og 2. Kapittel 3 tar også for seg det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og lokalt kvalitetsarbeid, mens kapittel 4 ser på nyutdannede fagarbeideres plass i arbeidsmarkedet. Under følger en oppsummering av hovedpunktene i de fire ulike kapitlene.

Dette er den andre av to rapporter fra det såkalte Lekkasjeprosjektet. Dette har vært rettet inn mot å forstå hvorfor så mange av elevene som starter i yrkesfag, avbryter sin fagutdanning. Mens tidligere undersøkelser har lagt stor vekt på å undersøke betydningen av individuelle bakgrunnsvariabler for gjennomføring av videregående opplæring, har vi i dette prosjektet ønsket å undersøke hvorfor elever i ulike yrkesutdanningsprogrammer med en relativt lik elevgruppe hva gjelder skoleprestasjoner, i så ulik grad gjennomfører yrkesutdanningen de starter på.

Formålet med dette prosjektet er å belyse om det er samsvar mellom den kompetansen elevene får i videregående opplæring og de kompetansekravene de møter i henholdsvis arbeidsliv og høyere utdanning. Resultatene viser blant annet at studiekompetanse - selv med svake karakterer - synes å være godt nok grunnlag for å gjennomføre enkelte studier som sykepleier og førskolelærer. I andre studier, som lærer, ingeniør og de store bachelorstudiene ved universitetene, indikerer våre analyser at studiekompetanse med svake karakterer ikke utgjør et godt grunnlag for å lykkes i studiene. Også i den yrkesfaglige opplæringen er bildet nyansert.

Rapporten er basert på en undersøkelse av norske bedrifters vurdering av lærlingordningens anvendelighet. Et utvalg på 800 bedrifter ble i september 2012 telefonintervjuet om deres syn på lærlingordningen og interessen for å ta inn lærlinger. Rapporten må leses med utgangspunkt i at prosjektets begrensede ressurser i stor grad har blitt prioritert til arbeidet med å finne fram et hensiktsmessig utvalg og til å få inn brukbare data, og i langt mindre grad på analyse. Det gjør at analysene har et tentativt preg, og vi rapporterer derfor i form av et arbeidsnotat. Utdanningsdirektoratet

NIFU har gjennomført en undersøkelse av elever og lærlinger innenfor helse- og sosialfag i videregående opplæring med det mål å bedre kunne forklare de mønstre vi ser på dette feltet, og som resulterer i at svært få av de som starter på yrkesutdanningen ender opp i yrkene programmet retter seg mot.

Dette er første rapport fra prosjektet "Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen". Rapporten er ikke basert på ny forskning eller nye data, men er tenkt som en introduksjon til forskningsfeltet og prosjektet. Den inneholder fire tematiske kapitler hvor forskerne presenterer litteraturgjennomgang, kunnskapsgrunnlag og faglige perspektiver på en studie av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen.

Evalueringen har fulgt forsøket med gjennomgående dokumentasjon av opplæringen i fire ulike programområder i videregående opplæring gjennom hele 2011. Det omfatter Teknikk og industriell produksjon, Helse- og sosialfag, Bygg- og anleggsteknikk og Elektrofag. Fem fylkeskommuner har deltatt i forsøket, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland og Troms.

I 2007 fikk NIBR og NIFU i oppdrag å evaluere Kompetanseløftet 2015. I denne rapporten sees det nærmere på hvordan Kompetanseløftet er blitt iverksatt, og da særlig i kommunene. I tillegg innholder rapporten oppdaterte data fra NIFUs tidligere underveisrapporter om oppnåelse av måltallene. Forskergruppen har også utarbeidet en kortere rapport der erfaringene fra evalueringen er oppsummert. Tilknyttet prosjekt Kompetanseløftet 2015

Dette er sluttrapporten fra NIFUs evaluering av forsøket med praksisbrev som tiltak mot frafall 2008-2011. Evalueringen har omfattet fylkene Akershus, Vestfold og Rogaland Oppdragsgiver for evalueringen av Rogaland og Vestfold (opprinnelig også Oslo) er Utdanningsdirektoratet, mens det for evalueringen av Akershus-forsøket er fylkeskommunen selv. Evalueringene har vært samkjørt som én, felles evaluering med felles rapportering. Foreløpige resultater har blitt publisert i NIFUs rapportserie i desember 2009 og februar 2011.

Rapporten, som utgjør andre delrapport i evalueringen av praksisbrevforsøket er konsentrert om gjennomføring, praksisbrevkandidatenes erfaringer med opplæring i skole og bedrift, samt lærernes og bedriftenes erfaringer med ordningen. Rapporten har i all hovedsak et empirisk fokus. Først i sluttkapitlet drøftes utviklingen og organiseringen av praksisbrevordningen som forsøk. En hovedkonklusjon er her at forsøket er vellykket så langt. Et sentralt funn som gjengis i kapittel 3 av rapporten er at gjennomføringen i praksisbrevforsøket er god. Utdanningsdirektoratet

Kompetanseløftet 2015 er en del av Omsorgsplan 2015 i Stortingsmelding nr. 25 (2005 – 2006), som er grunnlaget for den statlige satsningen på de kommunale omsorgstjenestene i de nærmeste årene framover. Kompetanseløftet har som mål å sikre den nødvendige rekruttering og kvalifisering for å dekke de krevende og økende oppgavene i den kommunale omsorgssektoren i årene framover. Oppgaven med å evaluere handlingsplanen ble gitt til NIBR og NIFU, som deler på arbeidsoppgavene i prosjektet. Denne tredje underveisrapporten fra prosjektet belyser vekst i sysselsetting og årsverk, samt økt kompetanse i forhold til målene i Omsorgsplanen. I denne delrapporten har vi lagt mer vekt på de regionale forskjellene. I tillegg belyses utdanningskapasiteten og kompetanseutvikling. Et fyldig tabellvedlegg er tatt med.

Denne rapporten omhandler søkning til, opptak i samt gjennomføring av videregående opplæring, med særlig vekt på overgangen fra det andre til det tredje året. Prosjektet er en del av evalueringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet har gitt Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) i oppdrag å foreta en evaluering av reformen. I denne rapporten presenteres resultater fra to delprosjekter, som omhandler tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring. Det er tidligere utgitt to rapporter innenfor disse delprosjektene og dette er den tredje.